Innlegg på avsluttende samling for Lærende Nettverk, Gardermoen, 1.4.2009

1. Fire år med Lærende nettverk
Avsluttende samling Lærende nettverk
Gardermoen, 01.04.2009
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet

2. Dagens tekst
• IKT i utdanningen anno 2009
• Neste steg
• Fra lærende nettverk til nettverk for
innovasjon?
• Dokumentasjon
– http://www.slideshare.net/oysteinj/
– http://oysteinj.typepad.com/
Kunnskapsdepartementet
2

3. Kvalitet i norsk skole: Høye mål
• Lære mer
• Fullføre
• Mestre og trives
• Viktigste satsinger:
– Tidlig innsats
– Styrket lærerkompetanse
– Oppfølging av resultater
– Ledelse og veiledning
Kunnskapsdepartementet
3

4. Hvor er vi nå?
• Læreplaner implementert
• God infrastruktur (PC, LMS, båndbredde) -
forskjeller i grunnskolen
• Bruk av IKT i fagene øker – primært i for- og
etterarbeid
• Bedre tilgang på digitale læringsressurser i
sentrale fag, ujevn dekning i mange små fag
• Feide er i rute
• Innkjøp og drift: Utfordringer
Kunnskapsdepartementet
4

5. Hva gjør vi nå?
• Fra nasjonale strategier til helhetlig rammeverk
• Prosesser innen vurdering, blant annet vurderes
nasjonale prøver i digitale ferdigheter
• Digitale læringsressurser
– Rapport fra OECD: ”Digital Learning Resources
as Systemic Innovation”
– Kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser
(Udir og ITU)
– Forskningsbasert evaluering av NDLA (Rambøll)
• Lærerkompetanse
– EVU: IKT skal integreres i fagenes EVU. IKT et
av fem prioriterte fag i etterutdanning
– Stortingsmelding om lærerutdanningen:
Grunnleggende ferdigheter integreres i fagene
Kunnskapsdepartementet
5

6. HÖGRE MOTIVATION I LÄNDER MED AKTIV
IT-POLITIK
Table 19: Teachers access, competence and motivation to use ICT
Access* Competence** Motivation***
Denmark 71.3 93.3 70.9
Finland 63.3 84.9 57.8
Iceland 58.8 88.2 29.4
Norway 68.1 90.9 72.8
Sweden 67.9 93.3 41.4
EU 25+2 60.7 82.0 68.4
Source: Benchmark Access and Use of ICT in European Schools 2006, Empirica (2006)
* A high value indicates that more teachers agree that their school is well equipped
** A high value indicates that more teachers believe they are skilled in using ICT
*** A high value indicates that more teachers are motivated to use ICT

7. Barn, unge og digitale medier:
Identitetsdannelse og læring
• Barn debuterer tidligere som brukere av digitale
medier. De er storbrukere av digitale medier.
Bruken øker med alderen.
• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har
bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt
PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)
• Nettsamfunn er svært populære. De fungerer også
som arenaer for nettverksbygging,
identitetsdannelse og læring.
• Sosial web tas i bruk i undervisningen. Det
pedagogiske potensial må utforskes
– Skriveopplæring, tekstgenre
– Barn og unge som produsenter av innhold
• Digital mobbing en utfordring vi må ta på alvor.
Kunnskapsdepartementet
7

8. Kunnskapsdepartementet
8

9. Digitale læringsressurser: Veien videre
• Marked – allmenning
• Kunnskapsbasen øker og feltet er i stadig
endring. Hvilke nye modeller og
aktørrelasjoner vokser frem?
• Innovasjon – fra toppen og fra innsiden!
• Elever synes å føle seg tryggere i lærebokas
analoge og linære format. Hva gjør vi med
det?
• Lærerkompetanse og lærerutdanning
Kunnskapsdepartementet
9

10. Teknologitrender (fra ”2009 Horizon
Report”)
• Mobiltelefoner: Mobiltelefoner har en rask utvikling.
Nye grensesnitt utvikles og nye applikasjoner kommer til.
Iphone er et eksempel på en nyvinning som også ventes
å få et nedslag i opplæringen.
• Dataskyen - Clud Computing - blir viktig gjennom
fremveksten av storskala datafarmer som tilgjengeliggjør
stor datakraft og lagringskapasitet.
• Geo-koding kan håndteres av stadig flere enheter.
• Den personlige webben brukes for å vise hvordan vi
som brukere nå selv kan administrere hvordan vi bruker
nettet ved hjelp av RSS og ulike sosiale medier
(Facebook, Twitter, MySpace etc).
• Semantisk web har lenge vært på tegnebrettet.
• Smarte objekter: Dette er et sett av teknologier som
knytter sammen objekter via nettet. Mest kjent er
kanskje RFID
Kunnskapsdepartementet
10

11. En utfordring
• ”En studie av profesjonsutøvere …. viser at
lærere i mindre grad enn andre
profesjonsutøvere har tilgang til
kunnskapsressurser som er spesielt utviklet
for å hjelpe dem i jobben…… konsekvensene
av at lærere i liten grad bruker
forskningsbasert kunnskap, er at metoder og
arbeidsmåter som bidra til framgang og bedre
læring for elevene, for sjelden blir fanget opp
og tatt i bruk i utøvelsen av læreryrket”
• (St.mld 31 (2007-2008) Om kvalitet i skolen,
s 44)
Kunnskapsdepartementet
11

12. Sosial web og digital dannelse
• Sosial web som en vei for relevans og kvalitet
i opplæringen (gjenkjennelse, relevans)
• Kritisk refleksjon (Refleksjon over egen
mediebruk)
• Grunnleggende ferdigheter og sosial
kompetanse (skriveopplæring, samhandling)
• Lærerveien (Lærere som endringsagenter)
• (Ø Johannessen, Sosial web: En vei til digital
dannelse?, 2008)
Kunnskapsdepartementet
12

13. Lærende Nettverk: Hva ville vi?
• Et liv etter PILOT: Behovet for en bred satsing
som skulle favne vidt og nå mange aktører.
• Kobling skole – lærerutdanning
• Hovedmål: “Gjennom kunnskapsdeling og
kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal
skoler, skoleeiere, og lærerutdanninger
bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større
grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir
faglig og pedagogisk merverdi”.
Kunnskapsdepartementet
13

14. Satsingsområder Program for digital kompetanse
Aktørene i “Lærende nettverk”
Faggruppen - eksterne eksperter
Skoler: lærere og skoleledere
LU’ene (U og H)
Fylkesmannens utdanningadm.
Skoleeier
e
Medspillere:
( fk og k)
Fylkeskomm.
Næringsavd,
bedrifter,
InnovasjonNorge, KS,
NHO lokalt etc
Kunnskapsdepartementet forskningsdepartementet
Utdannings- og
14

15. Arven etter Lærende Nettverk
• Mangfold og variasjon
– Volum
– Tematisk bredde
– Lokale tilnærminger
• ”Læringstrykk og læringsutbytte”
• Profesjonsfortellinger
• Lærende Nettverk som underskog for
innovasjonsnettverk?
Kunnskapsdepartementet
15

16. Innovasjon: Hva er nå det?
• “innovation is change that is introduced with
the aim of improving the operation of
education systems, their performance, the
perceived satisfaction of the main
stakeholders, or all of them at the same time”
• (Kilde: OECD 2009)
Kunnskapsdepartementet
16

17. Brukerorientert, syklisk innovasjon
Initiering Hvem initierer?
• •
Implementering Feedback loops
• •
Oppskalering Kunnskapsbase
• •
Monitorering Støttestrukturer
• •
Evaluering Fra få til mange
• •
(alle)
Kilde: OECD, Digital Learning Resources as Systemic
Innovation in the Nordic Countries, 2009
Kunnskapsdepartementet
17

18. Noen mulige innovasjonsløp
• Lærercommunities, lærerwikis
• Innovasjon fra innsiden av fagene (”trojansk
hest”)
• Praksisskoler som testbed for innovasjon?
• Nå ut til elever og studenter
Kunnskapsdepartementet
18

19. Learners Voices
• Ønskelig å avdekke hva unge tenker om
teknologi og læring.
• Kartlegge nasjonale og individuelle forskjeller
• Se på implikasjoner for policy og
utdanningsinstitusjoner
• Mulige FoU-spm:
– Hvor viktig er teknologi for de unge?
– Hva mener de om omfang og bruksmønster
av teknologi på skolen?
– Forventninger til god undervisning med IKT
• Spørreundersøkelse og egendokumentasjon
Kunnskapsdepartementet
19

20. By the end of the day
• Takk for stor innsats gjennom fire år
• Få frem profesjonsfortellingene
• Gå ut og gjør alle folk til våre
• Arven etter Lærende Nettverk skal forvaltes
fornuftig
Kunnskapsdepartementet
20

21. Felles innsats!
Kunnskapsdepartementet
21