Uddannelsesforum 2009 Odense, 03 Nov 2009 Venue: Odense Congress Centre

1. Organisation for Economic Co-operation and Development
1
1 (OECD)
ICT in Norwegian Education:
Strategies and Challenges
Øystein Johannessen
CERI, OECD

2. 2
2 Dagens tekst
r Norske IKT-strategier
r IKT-strategiske tiltak og prioriteringer
r Utfordringer for fremtiden
r Dokumentasjon:
r www.slideshare.net/oysteinj
r http://oysteinj.typepad.com

3. 3
3 Hvorfor IKT i utdanning?
Ì Støtte økonomisk utvikling
Ì IKT inngår i reformarbeid i
utdanningssektoren
Ì Støtte skoleutvikling, skoleledelse og
bedre administrasjon
Ì Kilde: Kozma, 2008

4. 4
4 IKT-strategiske byggeklosser
Ì Infrastruktur -> tekniske ressurser
Ì Lærerutdanning (grunnutdanning og
videreutdanning)
Ì Teknisk støtte
 Infrastruktur og programvare

Integrasjon av IKT i fagene
Ì Endringer i pedagogikk og læreplaner
Ì Innholdsutvikling
Ì (Kozma 2008)

5. 5
5 Norske IKT-planer
Ì Egne planer frem til slutten av 2008.
Nå integrert i overordnede planer og
styringsdokumenter
Ì Infrastruktur --> kompetanse og
innhold --> syntese og helhet
Ì Fra individ til system

6. 6
6 Kvalitet i norsk skole - mål
Ì Lære mer
Ì Fullføre
Ì Mestre og trives
Ì Viktigste satsinger
 Tidlig innsats
 Styrket lærerkompetanse

Oppfølging av resultater
 Ledelse og veiledning

7. 7
7 IKT er integrert i norske
læreplaner
• Grunnleggende ferdigheter i alle fag på alle nivå: Lese,
skrive, regne, muntlig språkferdighet, bruke digitale
verktøy
• Læreplanene for fag er organisert i kompetansemål for
ulike fag/trinn
• Lærerne har frihet i valg av metode
• Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy:
– Verktøy (simulering, beregning etc)
– Produksjon, eleven som medskaper
– Genreforståelse og kritisk bruk av IKT
– Digitale kunnskapskilder

8. 8
8 Digitale ferdigheter i naturfag
Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag
dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til
utforskning, måling, visualisering, simulering,
registreriag, dokumentasjon og publisering ved
forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet,
levendegjøre og visualisere naturfaglige
problemstillinger er digitale animasjoner,
simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk
vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon
styrker arbeidet med faget. De digitale
kommunikasjonssystemene gir muligheter for å
drøfte naturfaglige problemstillinger.

9. 9
9 Samfunnsfag - kompetansemål
• Digitale ferdigheter: ”…gjere berekningar, søkje etter
informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og
nettvett og velje ut relevantinformasjon om faglege
tema.”
• 4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle
om viktige landskap oglandskapsformer i Norge.
• 7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere
tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy
(Historie)
• 10. klasse: Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem
kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige
framstillinger av historie

10. 10
10 Kunst og håndverk -
kompetansemål

11. 11
11 Dagens IKT-strategiske
prioriteringer
• Senter for IKT i utdanningen fra 2010
• IKT er integrert i kompetanseløpene
• Vurderer nasjonale
prøver/kartleggingsprøver i digitale
ferdigheter
• Kvalitetsprinsipper for digitale
læringsressurser
• Feide (Felles elektronisk identitet)
rulles ut i skolen

12. 12
12 Senter for IKT i utdanningen
• Sammenslåing av ITU, Uninett ABC og utdanning.no
• Budsjett 2010: 85 mill NOK
• Mål (utvalg)
– Utvikle og spre forskningsbasert kunnskap
– Fremme digital dømmekraft og jobbe for universell
utforming av IKT
– Styrke digital kompetanse hos elever, lærlinger og
studenter uavhengig av bosted og sosial bakgrunn
– Styrke arbeidet med innføring og faglig bruk av IKT
– Bidra til at IKT blir en pådriver for pedagogisk
innovasjon
– Følge opp arbeidet med Feide
– Samle og tilgjengelig info om utdanning og yrker

13. 13
13 ITU Monitor 2009: Elevers tidsbruk

14. 14
14 ITU Monitor 2009: Læreres tidsbruk

15. 15
15 Regional undersøkelse om IKT i skolen

16. 16
16 Regional undersøkelse (cont.)

17. 17
17 Regional undersøkelse (cont.)

18. 18
18 IKT i skolen: Sentrale utfordringer
• What works: Om IKT og kvalitet
• Myte eller realitet: Om New Millenium
Learners
• Innovasjon og implementering

19. 19
19 IKT og kvalitet: Hva vet vi
• Ikke mulig å etablere statistisk signifikant mellom
IKT og bedre læringsutbytte --> mangel på metoder
og studier.
• Impact 2 (UK 2002): Positive sammenhenger i noen
fag
• Uventede sammenhenger som ikke lar seg forklare
(PISA 2003 og 2006)
• Studier av enkeltfaktorer (bredbånd, interaktive
tavler) viser som regel positive sammenhenger
• Elearning Nordic2006: Opplevde positive effekter

20. 20
20 Becta's oppsummering
• Overall, there is a strong body of evidence
linking the use of technology to improvements
in learning and outcomes for learners. The
relationship is not a simple one. Time taken to
embed the use of technology, school-level
planning and learner competency and focus of
use, and link to models of learning, are all
important in mediating the impact of technology
on outcomes.
• Kilde: Becta, Evidence in the impact of
technology on learning and educational
outcomes, 2009

21. 21
21

22. 22
22
Cognitive skills Social values and lifestyles
development
•Visual-spatial skills •Media competition
•Non verbal intelligence •Effects of video-games
•Collecting evidence in other areas •Socialisation in the third space:
•Growing importance of informal
learning
Educational achievement
•Unexpected new evidence
•The threshold phenomenon
22

23. 23
23

24. 24
24

25. 25
25

26. 26
26 Hva har vi lært?
– IKT er et virkemiddel for å støtte læringsstrategier
og læringsutbytte
– Kontinuitet og langsiktighet
– IKT-strategisk helhet: Læreplaner, leder- og
lærerkompetanse, vurdering/eksamen
– Praksis – FoU – Policy: Mediatører er viktige
– Kunnskapsdannelse, kunnskapsspredning og
veiledningsbehov
– Innovasjon fra innsiden
– Implementeringsstrategiene må være helhetlige og
robuste

27. 27
27 Innovasjon og implementering
Ì Innovasjon fra innsiden
 Drevet frem av engasjerte lærere i fagene
 Identifisere “innovasjonssoner” i fagene -->
hvilket deler av faget er godt egnet for IKT-drevet
innovasjon?
 Lærende Netttverk et mulig virkemiddel
Ì Robuste implementeringsstrategier
 Ta hensyn til kompleksitet i utvikling og
implementering av IKT-strategier
 Viktig å minimere teknologistøy på grunn av
utstyr som ikke virker
 Gi rom for lærere som vil prøve ut nye ting

28. 28
28 Organisation for Economic Co-operation and Development
(OECD)
Thank you
More info at
www.oecd.org/edu/nml