Aarhus Mai08

1,337 views

Published on

Published in: Education, Travel, Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,337
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
307
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Aarhus Mai08

    1. 1. Kooperativ frihet i nettbasert utdanning: Eksempler og erfaringer fra NKI Fjernundervisning Presentasjonen er tilgjengelig via min hjemmeside: http:// home.nettskolen.com /~morten/ Et 2X45 minutters foredrag på seminaret "Viden og medier". Aarhus universitet, 05.05.2008 Oplægget tager udgangspunkt i en præsentation af teorien om kooperativ frihed og vil belyse, hvordan NKI Fjernundervisning tilrettelægger fleksible fjernundervisningsforløb. Oplægget vil diskutere, hvordan man kan anvende social software til at understøtte kooperativ frihed. Fokus vil blandt andet være på social sofwares potentialer til at skabe transparens og åbenhed i uddannelsen. Morten Flate Paulsen NKI Fjernundervisning
    2. 2. www.nki.no
    3. 3. Jubileumshilsen i forbindelse med NKIs 20-årsjubileum som nettunderviser <ul><li>Gratulerer med jubileet! Det er 20 år siden NKI startet nettbasert fjernundervisning. Dette var pionérvirksomhet, ikke bare i Norge, men også i Europa. </li></ul><ul><li>Det er ikke tilfeldig at en nordisk institusjon er langt fremme innen denne type utdanning. Fjernundervisning er et ektefødt barn av den demokratiske kunnskapstanken og den nordiske folkeopplysningstradisjonen. E-læring er en naturlig videreføring av det arbeidet NKI har drevet med i snart 50 år. </li></ul><ul><li>Utdanning er i seg selv frigjørende, men nettbaserte utdanningstilbud har særlige forutsetninger for å frigjøre den lærende fra stedet og tiden. NKI går langt i å sette den lærendes behov i sentrum; ordningen med å ta opp studenter når som helst på året er et eksempel på det. </li></ul><ul><li>NKI har bidratt til at andre utdanningsinstitusjoner i Norge får noe å strekke seg etter når det gjelder læringsmetoder og fleksibilitet. Jeg håper NKI fortsetter sin utvikling av den norske utdanningsallmenningen på Internett, og ønsker NKI til lykke med jubileet. </li></ul><ul><li>Øystein Djupedal </li></ul><ul><li>Kunnskapsminister </li></ul>Hentet fra Nettskoleavisens jubileumsnummer: www.nettskolen.com /pub/artikkel.xsql?artid=1557
    4. 4. <ul><li>Visjon, ledelse og profesjonaliteten til NKIs ansatte er den vesentligste årsaken til suksessen. Dere bør nyte denne feiringen. Mens Internett fortsetter å utvikle seg og tjenester som Web 2.0 gir nye muligheter, er det ikke tid til å hvile på sine laurbær. Men NKI har vist seg i stand til å møte slike utfordringer. Må de neste 20 årene bli like suksessfulle.” </li></ul>Dr. Tony Bates “ NKI var verdensledende da de startet å tilby nettbasert utdanning i 1987. Jeg var så heldig å få være med på lanseringen av dette historiske initiativet, og har med stor interesse fulgt NKIs vedvarende suksess på området.
    5. 6. Om tyve år vil vi ha billig og enkel tilgang til Internett over alt <ul><li>I 1987 lå fremtiden vår på Internett </li></ul><ul><li>I 2007 tilbringer vi hverdagen vår på Internett </li></ul><ul><li>I 2027 vil historien vår også ligge på Internett </li></ul>
    6. 7. Nettbasert utdanning ved NKI <ul><li>Skandinavias største fjernundervisningsinstitusjon og en av Europas største nettskoler </li></ul><ul><li>Omsetning på fjernundervisning i 2007 var på 113,3 millioner. Av dette kom 77,8 millioner fra nettbasert utdanning. </li></ul><ul><li>Bærekraftig nettbasert utdanning siden 1987 </li></ul><ul><li>Ca 100 000 påmeldinger til nettkurs siden 1987 </li></ul><ul><li>Mange fagområder - fra videregående skole til Masterstudium </li></ul><ul><li>Ca 460 kurs på nettet </li></ul><ul><li>Mer enn 8 900 aktive nettstudenter i 35 land </li></ul><ul><li>Ca 70 % kvinner </li></ul><ul><li>Studiestart hver dag </li></ul><ul><li>Studentene har individuelle progresjonsplaner </li></ul><ul><li>Det er alltid ledige studieplasser </li></ul><ul><li>Eksamen på lokale skoler og ambassader </li></ul><ul><li>Studentene gjør det godt til eksamen </li></ul>April 2008
    7. 11. Nettbasert utdanning – Erfaringer og visjoner <ul><li>Bogen er skrevet for alle som er interesseret i uddannelse og internet, og bør være af speciel interesse for personer som udbyder eller overvejer at studere eller undervise via nettet. Bogen giver en god oversigt over virtuelle uddannelsesmuligheder. Forfatteren formidler refeksioner om, erfaringer fra og praktiske råd og gennemførelse af netkurser. Den danske redaktion giver en oversigt over typer af netbaserede uddannelser i DK. Endvidere har de suppleret med danske cases. </li></ul><ul><li>Gyldendal, 2001 </li></ul>www.nettskolen.dk
    8. 12. Mine synspunkter i danske medier <ul><li>Berlingske Tidende: Gør uddannelse til en eksportvare </li></ul><ul><li>Computerworld Danmark: Danmark misser oplagt eksport af e-læring . </li></ul><ul><li>Insights@CBS, forskningsbulletin ved Copenhagen Business School: Utfordringer i dansk nettbasert utdanning </li></ul>
    9. 13. www.nettskolen.com/forskning/kooperativ_frihet/ 1. Versjon for utskrift på papir der figurene har høy oppløsning. 2. Versjon for lesing på skjerm der både eksterne og interne linker er aktive. Foredraget tar for seg sentrale deler av min siste bok som kan lastes ned i to versjoner fra bokens nettsted :
    10. 14. NKI Fjernundervisnings filosofi for nettbasert læring <ul><li>NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom: </li></ul><ul><li>optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der nettstudentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre . </li></ul><ul><li>Vi baserer oss på voksenpedagogiske prinsipper der vi i størst mulig grad kombinerer fordelene med individuell læring og samarbeidslæring. </li></ul>
    11. 15. <ul><li>” In my view, the most interesting and challenging pedagogical challenge in our lifetime is how we can provide online education that combines individual freedom with meaningful cooperation. I have struggled with this challenge since I first introduced my Theory of Cooperative Freedom in 1992”. </li></ul><ul><li>www.ednews.org/articles/10626/1/An-Interview-with-Morten-Flate-Paulsen-Focusing-on-His-Theory-of-Cooperative-Freedom-in-Online-Education/Page1.html </li></ul>
    12. 16. Læring kan være individuell, kooperativ, eller kollaborativ <ul><li>Individuell læring gir stor individuell fleksibilitet, men svært begrenset tilgang til et læringsfellesskap </li></ul>Kollaborativ læring krever deltakelse i et forpliktende læringsfellesskap, men gir begrenset individuell fleksibilitet Kooperativ læring gir stor individuell fleksibilitet og gode muligheter til å delta i et læringsfellesskap
    13. 17. Man kan også si at: <ul><li>Individuell læring foregår alene </li></ul>Kollaborativ læring foregår i gruppe Kooperativ læring forgår i nettverk
    14. 18. Individuell fleksibilitet Nærhet til læringsfellesskap Individuelt læringsmiljø Kooperativt læringsmiljø Kollaborativt læringsmiljø
    15. 19. Kooperativ frihet bygger på tre hovedpilarer
    16. 20. Seks frihetsgrader
    17. 21. Individuell fremdrift gir stor frihet i progresjon Copyright Atle Løkken
    18. 22. Kollektiv eller individuell progresjon? <ul><li>Tradisjonelle skoler har kollektiv oppstart en gang i året. </li></ul><ul><li>Noen har kollektiv oppstart hver måned. </li></ul><ul><li>NKI har individuell oppstart hver dag . </li></ul>
    19. 23. Asynkron kommunikasjon gir stor individuell fleksibilitet i tid <ul><li>Stor fleksibilitet: </li></ul><ul><li>E-post </li></ul><ul><li>Forum </li></ul><ul><li>Liten fleksibilitet: </li></ul><ul><li>Chat </li></ul><ul><li>Videokonferanser </li></ul><ul><li>Telefonkonferanser </li></ul><ul><li>Klasseromundervisning </li></ul>Synkron kommunikasjon gjør studentene avhengige av hverandre
    20. 24. Sosial programvare kan støtte opp om kooperativ frihet i nettbasert utdanning <ul><li>Stor fokus på dette i andre generasjons web-tjenester (web 2.0) </li></ul><ul><li>Sosial programvare er verktøy som støtter interaksjon og relasjoner mellom mennesker (blog, wiki, RSS, social bookmarking). </li></ul><ul><li>Kooperative nettverk er faglige og sosiale fellesskap der deltakerne produserer, deler og raffinerer informasjon til felles glede og nytte. </li></ul>
    21. 25. Sosial programvare brukes til å bygge nettverk. <ul><li>Dagbladet etablerte Blink (blink.dagbladet.no) i 2002, og det har etter hvert blitt et svært stort sosialt nettverk. Der kan man legge ut en omfattende personlig profil, som igjen gir grunnlag for å søke etter interessante mennesker som man kan kommunisere med. VG har også satset mye på sine tjeneste Nettby (www.nettby.no). Etter hvert ble det etablert slike nettverkstjenester for mer spesielt interesserte. Gaysir (www.gaysir.no) er for eksempel et nettverk for homofile og bifile, mens Møteplassen (www.moteplassen.com) er et av flere eksempler på datingtjenester med svært mange brukere. </li></ul>
    22. 26. Journalist Per Kristian Bjørkeng skriver om kooperative nettverk i en artikkel i Aftenposten med overskriften: ny sosial økologi: <ul><li>Noen av de største nettsuksessene de siste årene er Wikipedia (dugnadsleksikon), MySpace, Flickr (fotodeling) og MSN (chat). </li></ul><ul><li>Suksessene skyldes at brukernes kollektive bidragslyst og sosiale drifter skaper mye mer arbeidskraft til innholdsbygging enn hva noe selskap har råd til å betale selv . </li></ul><ul><li>Vi er vitne til fremveksten av en ny sosial økologi, der brukerne selv bygger opp innholdet. De får stadig nye venner mens de jobber/hygger seg. Derfor fortsetter de, uten å kreve betaling. Resultatet er tjenester med eksploderende popularitet. ( www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1362086.ece ) </li></ul>
    23. 27. Et viktig kjennetegn ved kooperative nettverk er at deltakerne må yte for å nyte. <ul><li>I artikkelen IT-bransjens beste nettverksbyggere skriver Paal Leveraas (2006) at nettverksregel nummer én er: Gi så skal du få. Artikkelen handler om viktigheten av faglige nettverk, der han blant annet omtaler LinkedIn (www.linkedin.com) med nesten 40 000 norske medlemmer som Norges største nettverk for IT-bransjen. </li></ul>
    24. 28. Sosial programvare støtter kooperativ frihet <ul><li>Teorien om kooperativ frihet er preget av fremveksten av sosial programvare og kooperative nettverk (Web 2.0). </li></ul><ul><li>Eksempler på interessante tjenester: </li></ul><ul><ul><li>Wikipedia ( www.wikipedia.com ), </li></ul></ul><ul><ul><li>MySpace ( www.myspace.com ), </li></ul></ul><ul><ul><li>Friendster ( www.friendster.com ), </li></ul></ul><ul><ul><li>FaceBook ( www.facebook.com ), </li></ul></ul><ul><ul><li>YouTube ( www.youtube.com ) </li></ul></ul><ul><ul><li>LinkedIn ( www.linkedin.com ). </li></ul></ul>http://e24.no/it/article1737922.ece
    25. 29. http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1736526.ece
    26. 31. Transparens <ul><li>Med transparens menes gjennomskinnelighet eller gjennomsiktighet. Et annet ord for dette kan være åpenhet </li></ul><ul><li>Det vil si at alle skal se og alle skal bli sett. Informasjon, statistikker og resultater bør i størst mulig grad være åpen og allment tilgjengelig. </li></ul><ul><li>Utfordringen er å finne riktig nivå av transparens. Vi bør følge personvernloven. Ut over det bør det meste kunne diskuteres. </li></ul>
    27. 32. Transparens bedrer kvaliteten <ul><li>Preventiv kvalitetsforbedring </li></ul><ul><ul><li>Det er mindre sannsynlig at man leverer dårlig arbeid når man vet at andre kan se det </li></ul></ul><ul><li>Konstruktiv kvalitetsforbedring </li></ul><ul><ul><li>Man kan forbedre eget arbeid og praksis ved å se andres arbeid </li></ul></ul><ul><li>Reaktiv kvalitetsforbedring </li></ul><ul><ul><li>Man kan forbedre eget arbeid ved å få tilbakemeldinger fra andre som har sett det. </li></ul></ul><ul><ul><li>Feil oppdages raskere fordi mer informasjon er tilgjengelig for flere </li></ul></ul>
    28. 33. Transparens og kooperativ frihet <ul><li>Kooperativ frihet bygger på frivillig samvirke. For at dette skal bli vellykket bør man ha informasjon om potensielle partnere og hva de står for. </li></ul><ul><li>En stor grad av transparens vil med andre ord gjøre det lettere å finne frem til riktige partnere. </li></ul>
    29. 34. Transparensbarometer <ul><li>Lite transparens </li></ul><ul><ul><li>Lavere kvalitet på informasjon og tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Færre muligheter og dårligere tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Mindre utfordringer med personvern </li></ul></ul><ul><ul><li>Mindre opplevelse av overvåkning </li></ul></ul><ul><li>Mye transparens </li></ul><ul><ul><li>Høyere kvalitet på informasjon og tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Flere muligheter og bedre tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Større utfordringer med personvern </li></ul></ul><ul><ul><li>Mer opplevelse av overvåkning </li></ul></ul>Lukket system Åpent system Hvor mye transparens bør man velge?
    30. 35. Transparensbarometer <ul><li>Lite transparens </li></ul><ul><ul><li>Lavere kvalitet på informasjon og tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Færre muligheter og dårligere tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Mindre utfordringer med personvern </li></ul></ul><ul><ul><li>Mindre opplevelse av overvåkning </li></ul></ul><ul><li>Mye transparens </li></ul><ul><ul><li>Høyere kvalitet på informasjon og tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Flere muligheter og bedre tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Større utfordringer med personvern </li></ul></ul><ul><ul><li>Mer opplevelse av overvåkning </li></ul></ul>Lukket system Åpent system Hvor mye transparens bør man velge?
    31. 36. Transparency matrix
    32. 37. Til ettertanke i pausen… <ul><li>Hvilken informasjon, som du ikke har tilgang til i dag, vil du helst at skal være transparent? </li></ul>
    33. 38. I kooperative læringsmiljøer må man produsere, dele og raffinere læringsressurser <ul><li>Produsere </li></ul><ul><li>Innlegg i forum </li></ul><ul><li>Personlige presentasjoner </li></ul><ul><li>Arbeidsbøker </li></ul><ul><li>Oppgavebesvarelser </li></ul><ul><li>Dele </li></ul><ul><li>Personvern </li></ul><ul><li>Tilgangskontroll </li></ul><ul><li>Raffinere </li></ul><ul><li>Rating </li></ul><ul><li>Metatagging </li></ul><ul><li>Videreutvikling </li></ul><ul><li>Kommentering </li></ul><ul><li>Varsling om upassende innhold </li></ul>
    34. 39. Boldic Award 2006 til NKIs Læringspartnere <ul><li>NKI Fjernundervisning fikk Boldic Award 2006 for beste utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske landene. </li></ul><ul><li>Juryen skriver at NKIs nye tjenester for Læringspartnere: ” Främjar och utvecklar den nordiska traditionen inom ODL (Open and Distance Learning). Læringspartnerekonceptet lägger en ny, innovativ dimension till studerandestödet i flexibel distansutbildning .” </li></ul>
    35. 40. Det er en demo på nettet som viser hvordan studentene går frem for å få en læringspartner <ul><li>www.nettskolen.com/multimedia/laringspartner1_viewlet_swf.html </li></ul><ul><li>Registrer din personlige presentasjon </li></ul><ul><li>Bestem hvem som skal få tilgang til den </li></ul><ul><li>Søk etter en potensielle læringspartnere </li></ul><ul><li>Inviter noen til å bli din læringspartner </li></ul>
    36. 41. NKIs forslag til innhold i personlig presentasjon Valgmuligheter for læringspartner og personvernnivå
    37. 42. Søket viste 229 studenter i postnummerregion 13 (Asker og Bærum) Eksempel på søk etter læringspartnere Oversikt over læringspartnere
    38. 43. Læringspartnertjenesten kan brukes til å: <ul><li>etablere uformell kontakt mellom studenter i et geografisk område eller har sammenfallende progresjonsplaner </li></ul><ul><li>etablere formelle kontakter for å bedre studieprogresjon: </li></ul><ul><ul><li>Læringspartnere </li></ul></ul><ul><ul><li>Faddere </li></ul></ul><ul><li>koble seniorstudenter med juniorstudenter i egnede læringssituasjoner (mentor/lærling) </li></ul>
    39. 44. Elin Ulven Refsdal (35) er student ved Regnskapsskolen. Hun bor i Trondheim og har to læringspartnere. De tre har allerede hatt mye kontakt på e-post og SMS, og de har også møttes. Samarbeidet fungerer som en sterk motivasjonsfaktor, og selv om utgangspunktet var litt forskjellig, ligger nå alle tre likt. <ul><li>- Jeg hadde hatt pause i studiene og trengte hjelp til å få opp motivasjonen og komme i gang igjen. Da leste jeg om læringspartner-tilbudet, og fant ut at det var akkurat hva jeg trengte. Jeg inviterte tre læringspartnere i mitt område og fikk napp på to. </li></ul><ul><li>- Læringspartnerskapet virker nesten som en konkurranse om å vise progresjon. Det er veldig nyttig å drøfte oppgavetekster og vanskelige ord og uttrykk med andre. Før kunne jeg bli sittende lenge uten å komme videre. Læringspartnere fungerer mye bedre enn forum på nettet. Vi er bare tre, og vi holder på med det samme. I et forum er det mange personer og mange tema, og alt er ikke like matnyttig for meg, sier Elin Ulven Refsdal, som er selvstendig næringsdrivende. Hun har valgt fjernundervisning fordi det passer inn i hennes hverdag og arbeidsdag. Regnskapskompetansen skal brukes til å få enda et bein å stå på i virksomheten. Dessuten vil hun gjerne føre eget regnskap. </li></ul>Kilde: www.nade-nff.no /default.aspx?center=portal/article&art=61
    40. 45. Læringspartnerne er blitt en ressurs for Trude Nordbø. Hun studerer økonomi og ledelse, og er akkurat ferdig med alle eksamener i dette studiet. I løpet av sommeren begynner hun på bedriftsøkonomi, med eksamener ved juletider. <ul><li>Jeg stod fast i kostnads- og inntektsanalyse, og søkte på sidene til Nettskolen. Der leste jeg om læringspartnere, og fikk opp aktuelle personer. Jeg søkte på en som var kommet like langt som meg i studiet og en som var kommet noe lenger. Vi diskuterer mye på MSN på nettet og ellers på e-post. Trude Nordbø trives godt som fjernstudent og liker å studere alene, men læringspartnere har gitt en ny dimensjon i studiene. I enkelte fag har dette vært til enorm hjelp både fagmessig, og med tanke på progresjon. Hun er så begeistret for dette at hun anbefaler en utvidelse av tilbudet. </li></ul><ul><li>Jeg synes det bør være anledning til å stille som læringspartnere også etter at en er ferdig med faget. Det er morsomt å hjelpe andre, og det er en fin mulighet til å vedlikeholde kunnskapen, sier hun. </li></ul>Kilde: www.nade-nff.no /default.aspx?center=portal/article&art=61
    41. 46. d e Mora: spørreundersøkelse vinter 2007 <ul><li>E-post med 9 spørsmål til 440 studenter registrert med en eller flere læringspartnere </li></ul><ul><li>146 responderte på ett eller flere spørsmål </li></ul><ul><li>121 kvinner og 25 menn </li></ul>www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/nvu/documents/03-demora-nki.pdf www.nvu.no/nvukonferansen2007/NKI-laeringspartner.ppt?PHPSESSID=386664128f845b3a32245cb0fd6e6edb
    42. 47. 3b. Vil du anbefale andre studenter å få seg læringspartnere? <ul><li>77 JA  - 5 vet ikke - 3 nei  </li></ul><ul><li>De  bruker disse ordene/uttrykkene om LP: </li></ul><ul><li>Nyttig, motiverende, lærerikt, repetisjon, mindre ensomt, dele erfaringer, større forståelse av pensum, sosialt, annen input enn bare fra læreboken, fjernstudenter har behov for å snakke med noen, for fjernstudenter er det en genial måte å bygge nettverk på. </li></ul>
    43. 48. Status oktober 2007 Av NKIs 8900 nettstudenter har: <ul><li>3900 en personlig presentasjon og et økende antall legger inn et personlig bilde </li></ul><ul><li>3591 angitt sitt personvernnivå (lukket, faglig begrenset, åpen) og svart på om de ønsker læringspartner </li></ul><ul><li>Ca 700 studenter har en eller flere læringspartnere </li></ul>
    44. 49. NKIs planleggingssystem for individuell progresjon
    45. 50. Planleggingssystemet har mange fordeler
    46. 51. Berit Marie Nilsen er student og holder på med studiet Pedagogisk assistent. <ul><li>” Ved å sette meg inn i og bruke nettskolens planleggingssystem merker jeg at jeg har bedre kontroll over studiene mine og metodene jeg bruker, systemet gir en flott oversikt og lar meg til enhver tid følge progresjon i arbeidet jeg gjør med oppgaver og studiestoffet. Samtidig som det gir et lite push å ha et system som gir meg deadlines.” </li></ul><ul><li>(Sitat fra Nettskoleavisen, januar 2007) </li></ul>
    47. 52. Planleggingssystemet gjør det lettere å finne noen å samarbeide med <ul><li>Tjenesten blir bedre, jo flere som legger inn en plan </li></ul><ul><li>NKI introduserte systemet som en frivillig tjeneste i mai 2004. </li></ul><ul><li>Halvparten av studentene en aktiv plan </li></ul><ul><li>En drøy fjerdedel av dem er mer enn 10 dager forsinket </li></ul>
    48. 53. Hvor fornøyd er du med Nettskolens nye planleggingssystem som oppfordrer deg til å legge inn dine egne datoer for når du planlegger å levere innsendingsoppgavene dine? Systemet omtales som enkelt og motiverende. Noen hevder at det hjelper i planleggingsarbeidet og bidrar til bedre progresjon. Et typisk svar var: ”Dette hjelper meg til å holde et jevnt tempo med lesingen slik at jeg rekker å bli ferdig til eksamen”. Truls Fagerberg (Masteroppgave 2005) intervjuet 15 psykologistudenter om deres synspunkter på å være nettstudenter ved NKI. Han konkluderte at ”Systemer og tjenester for planlegging og oppfølging anses som viktigere enn tjenester for samarbeid og sosial interaksjon”.
    49. 54. NKIs system for oppfølging av individuelle progresjonsplaner <ul><li>Hver gang studentene logger seg på får de vite hvor mange dager det er til (siden) de planla å levere en besvarelse. </li></ul><ul><li>Studentene får e-post fra NKI når de er forsinket i forhold til sine planer </li></ul><ul><li>Vi gir studentene noe kooperativ informasjon om hverandres progresjonsplaner </li></ul><ul><li>Lærerne blir oppfordret til å sende e-post når studentene er forsinket </li></ul><ul><li>Dersom elektronisk påminnelse ikke gir resultater, sendes brev i posten. </li></ul>
    50. 57. Hvor fornøyd er du med nettskolens oppfølgingssystem?
    51. 58. Kontaktliste med kooperativ informasjon om studentenes studieprogresjon
    52. 59. Tankedeling
    53. 60. Informasjon fra en lærers startside:
    54. 61. Måling av responstider <ul><li>Systemet ble introdusert i mai 2004 </li></ul><ul><li>Det resulterte i mye diskusjon i lærerforumet </li></ul><ul><li>Enkelte lærere var kritiske </li></ul><ul><li>Den gjennomsnittlige responstiden sank måned for måned høsten 2004. I oktober var den 3,97 dager, in november 3,06 dager og i desember 2,76 dager. </li></ul><ul><li>Siden har den gjennomsnittlige responstiden holdt seg under 3 dager, med unntak av sommerferiene. </li></ul>
    55. 62. Forumstruktur for kooperativ læring
    56. 63. Forum kan knyttes direkte til pensumteksten
    57. 64. Spørreskjemaer med dynamiske rapporter tilpasset brukerne Spørreskjemaer Database for spørsmål og svar Individuelle rapporter til 8000 studenter Individuelle rapporter til 150 lærere Diverse administrasjonsrapporter Per klasse/ lærer Per kurs Andre rapporter Min klasse Mitt kurs Alle klasser Min klasse Mitt kurs Alle klasser
    58. 65. Oppsummering av kvantitative data høsten 2007, sortert på fornøydhetsindeks
    59. 66. Grafisk fremstilling av svarfordelingen, sortert på fornøydhetsindeks NKIs mål
    60. 67. Utviklingen av de kvantitative dataene fra de fire store spørreundersøkelsene
    61. 68. Fordeling av antall kvalitative svar sortert på antall svar
    62. 69. Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen er tilgjengelig via: http:// home.nettskolen.com/~morten / Mer informasjon om kooperativ frihet i mine bøker: Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner ( www.nkiforlaget.no /forlaget/html/utdrag/ nettbasert.htm ) Online Education and Learning Management Systems: Global E-learning in a Scandinavian Perspective ( www.studymentor.com )

    ×