DøMa Lederseminar

811 views

Published on

Innlegg på sesjon om ledelse i informasjonssamfunnet, Dei Gode Døma 2010
Date: 09 Apr 2010
Venue: Clarion Airport Hotel, Flesland, Bergen

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
811
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
55
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

DøMa Lederseminar

  1. 1. Leiing i den digitale skolen og informasjonssamfunnet Dei Gode Døma 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet
  2. 2. Dagens tekst • IKT og læringsutbytte • Digitale læringsressurser o OECD-rapport o Kvalitetskriterier • Tidstyvdebatten • Framsyn • Dokumentasjon: www.slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com/ Kunnskapsdepartementet
  3. 3. EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper, Presentasjon , • Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret • Kvantitative studier: Søker å etablere kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst • Kvalitative studier: Opplevd effekt Kunnskapsdepartementet
  4. 4. Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte 1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006) 2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002) 3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004) Kunnskapsdepartementet
  5. 5. IKT og læringsutbytte 4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, 2006) 5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser. 6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006) Kunnskapsdepartementet
  6. 6. Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk) 7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16- åringer (Underwood, 2005) 8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005). Kunnskapsdepartementet
  7. 7. Læringsutbytte 9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006). 10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006). 11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005). 12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006). Kunnskapsdepartementet
  8. 8. Kunnskapsdepartementet
  9. 9. Kunnskapsdepartementet Rapporte
  10. 10. Kunnskapsdepartementet
  11. 11. Eksempelet Vahl skole Kunnskapsdepartementet
  12. 12. Det sentrale spørsmålet er… • It is the quality of ICT usage, rather than necessarily the quantity, that will determine the contribution that these technologies make to students outcome. (OECD/PISA) Kunnskapsdepartementet
  13. 13. Oppsummert: Becta Overall there is a strong body of evidence linking the use of technology to improvements in learning and outcomes for learners. The relationship is not a simple one. Time taken to embed the use of technology, school-level planning and learner competency and focus of use, and link to models of learning are all important in mediating the impact of technology on outcomes o Kilde: Becta, Evicence on the impact of technology on learning and educational outcomes, 2009 Kunnskapsdepartementet
  14. 14. Kunnskapsdepartementet
  15. 15. Om studien • Sammenlignende studie mellom de fem nordiske landene • Hvordan initieres digitale æringsressurser, hvordan skjer oppskalering og hvordan besømmes/evalueres de? Pådrivere og barrierer for o Myndigheter o Forlag o Grasrotinitiativ • Tradisjonelt OECD-opplegg med o En bakgrunnsrapport fra hvert land o Studiebesøk fra ekspertgruppe o Ekspertrapport fra hvert land o Sluttrapport Kunnskapsdepartementet
  16. 16. Definisjon av innovasjon • Innovasjon er forandring som introduseres i den hensikt å forbedre • De kan være radikale eller inkrementelle (stegvise) • Kan gjennomføres på ulike nivåer – her studeres systemnivået • 4 ulike faser er studert o Initiering o Implementering o Oppskalering o Oppfølging og evaluering Kunnskapsdepartementet
  17. 17. Resultater • Initeringsfasen o Liten involvering av interessenter o Svært begrenset bruk av forskning • Implementeringsfasen o Ingen anvendelse av piloter, i stedet inkrementell utvikling • Oppskalering o Marginalkostnadene for nye brukere er nær null o Langsiktig overlevelse/finansiering er et nøkkelspørsmål o Flere eksempler på grasrotinitiativ som har blitt foretak, none ganger mot sin vilje Kunnskapsdepartementet
  18. 18. Resultat • Oppfølging og evaluering o Oppfølging skjer gjennom webstatistikk, feedback fra brukere (usystematisk innsamlet) og markedsstatistikk o Formelle evalueringer er uvanlige • Bruk av formulert kunnskap o Svak kunnskapsbase o Minimale innsatser fra ulike aktører for å styrke kunnskapsbasen o Relativt liten bruk av formulert kunnskap i innovasjonsarbeidet Kunnskapsdepartementet
  19. 19. Hva fremmer innovasjon • Pollitisk interesse for IKT i skolen – nasjonal IKT- strategi og strategi for digitale læringsressurser • Digital kompetanse ses som en nøkkelferdighet • Offentlig finansiert informasjon er tilgjengelig for alle • “Myk infrastruktur” o Feide o Metadata Kunnskapsdepartementet
  20. 20. Hva hemmer innovasjon? • Mangel på penger hos regioner, kommuner, skoler • Manglende etterspørsel – påden annen side kan etterspørsel skapes • Sviktende kunnskaper hos lærere i bruk og evaluering av digitale lærinsressurser • Forlagene er redd for kannibalisering av lærebøker Kunnskapsdepartementet
  21. 21. Pådrivere for innovasjon • Effektiv etterspørsel fra skolen • Offentlig finansiering til utviklingsprosjekter og offentlige utlysninger • Nasjonal plattform for å kunne vise frem ressurser og kunne finne samarbeidspartnere • “intraprenører hos myndigheter og departementer • Lett tilgjengelig informasjon om eksisterende læringsressurser Kunnskapsdepartementet
  22. 22. Nye produksjonsmønstre vokser frem • NDLA-modellen: en gruppe skoleeiere finansierer egen produksjon og anskaffelse av digitale læringsressurser. Alt gjøres tilgjengelig under en CC-lisens (Norge) • Forlag selger Learning Objects. Abonnementsavgift. Samtidig selges hjelp til å sammenstille materiale, sammen med lærere. Forlagets kvalitetsstempel på alt materiale (Danmark) • Fri bytte av materiale mellom kolleger. Lektion.se har hatt stor framgang i med ca 200 000 medlemmer (Sverige) Kunnskapsdepartementet
  23. 23. Nye produksjonsmønstre.... • Kommersiell variant av Lektion.se. Lærere kan laste ned materiale mot en mindre avgift. Lærere som legger ut materiale får kompensasjon eller gratis læringsressurser (UK) • 2000 skoler samarbeider og deler læringsressurser som lærere har satt sammen. Medlemsavgift. En del amteriale er frie læringsressurser, annet er bare tilgjengelig for medlemmer (UK). Kunnskapsdepartementet
  24. 24. Kunnskapsdepartementet
  25. 25. Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser • Kvalitetskriteriene spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale læringsressurser (DLR) mht. kvalitet • Hensikten er å bidra til at DLR brukt i utdanningen er av riktig kvalitet • Kriteriene er tenkt brukt som veiledning for innkjøpere, underlag for kravspesifikasjon ved utlysning av utviklingsmidler og av utviklere av DLR • Kriteriene er utviklet for bruk i grunnopplæringen Kunnskapsdepartementet
  26. 26. Kvalitet • Egnethet til formålet • Kvalitet er ikke kun egenskaper ved læringsressursen • Kvalitet oppstår ved bruk Kunnskapsdepartementet
  27. 27. Kvalitetskriteriene Kunnskapsdepartementet
  28. 28. Metadatamerking Kunnskapsdepartementet
  29. 29. Universell utforming Kunnskapsdepartementet
  30. 30. Kunnskapsdepartementet
  31. 31. Senter for IKT i utdanningen Kunnskapsdepartementet
  32. 32. Resultatmål for senteret 1. Organisasjonsutvikling 2. Nettverk og samordning Kunnskapsdepartementet
  33. 33. Resultatmål for senteret (ii) 3. Kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling 4. Tjenesteprduksjon Kunnskapsdepartementet
  34. 34. Resultatmål for senteret (III) 5. Standarder og rammeverk Kunnskapsdepartementet
  35. 35. Studentprofiler Kunnskapsdepartementet
  36. 36. How are their expectations changing? • Still prefer face to face interaction • Technology works only if: o Real engagement (or entertainment?) o Convenience o Productivity gains • Will this alone make of NML mature 21st century citizens?
  37. 37. Skoleledere og IKT • Skoleledelse med IKT finner sted med komplekse omgivelser i endring teknologi(bruk) og kulturelle fenomener • IKT er relativt sett lite modent i norsk skole • IKT har et naturlig pedagogisk fokus, men skal heller ikke glemme de administrative sidene ved IKT Kunnskapsdepartementet
  38. 38. Rektorundersøkelsen i Hordaland Kunnskapsdepartementet
  39. 39. IKT som støyfaktor og tidstyv • Klasseledelse, klasseledelse, klasseledelse styrte undervisningsforløp med klare forventninger og grenser • Minimere teknologistøy pga utstyr som ikke virker Kunnskapsdepartementet
  40. 40. Kunnskapsdepartementet
  41. 41. Rektorundersøkelsen Kunnskapsdepartementet
  42. 42. Skoledelse med IKT…. • Infrastruktur som virker • Fagdidaktisk vaktbikkje? • Stimulere og kreve faglig trygghet hos lærerne • Skape rom for utprøving for lærere som vil noe • Lærende nettverk blant lærere og skoleledere • Kunnskapsdeling (”You are what you share”)  integrere i fredagskaffe, vinlotteri eller lignende Kunnskapsdepartementet
  43. 43. Sluttord Kunnskapsdepartementet

×