IKT-konferansen for barnehage og skolefolk

1. Kunnskapsløftet med blikk på IKT IKT-konferansen for barnehage og skolefolk Alta 21022007 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet [email_address]

2. Dagens tekst (JOH 2102) Teknologi: Skjønnhet eller udyr? ”… og ingen stod igjen og hang…” Hva vet vi? IKT i skole og barnehage Barnehagen Kunnskapsløftet Den digitale allmenningen Verden 2.0 http:// slideshare.net / oysteinj /

3. IKT er en viktig faktor ift innovasjon og økonomisk utvikling ICT Source: (Richard Florida and Irene Tinagli, Europe in the Creative Age, 2004)

4. Kreativitet og fallgruver

5. Situasjonsbeskrivelse Barnehagedeltakelse Forskjeller i deltakelse i barnehage 76% av alle 1-5 åringer går i barnehage 54% av barn med minoritetsspråklig bakgrunn Ulikhet i kontantstøtte bruk for 1 og 2 åringer

6. Situasjonsbeskrivelse: Sosiale forskjeller i læringsutbytte Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og læringsutbytte

7. St mld 16 om videregående opplæring Triangel: Sosial bakgrunn, karakternivå fra grunnskolen og kjønnsstereotype utdanningsvalg 96 % begynner. En av fem ikke fullført etter fem år. Sosiale forskjeller i gjennomføring Arbeidsdeling og profesjonalisering mht rådgivning Forsøk med praksisbasert toårig løp Arbeide for å opprette flere læreplasser

9. eLearning Nordic 2006 Resultater – Elevernes præstationer Lærernes vurdering af effekten af it på elevernes præstationer Effekten af it er størst på de faglige præstationer Positiv effekt kan ses på grundlæggende færdigheder som læse og skrive Spørgsmål 11.1 til lærere ‘ I hvilken grad vurderer du, at brugen af it i din egen undervisning har påvirket elevernes præstationer? Elevgruppen generelt’ (N=1165)

10. IKT og differensiering

11. Effekter av lærernes kompetanseutvikling Hvilken effekt har lærernes deltagelse i kompetanseutvikling? Det er lagt ned mye ressurser i å utvikle lærernes IKT-kompetanse. Undersøkelsen viser imidlertid at til tross for at to av tre lærere har deltatt i kompetanseutvikling for IKT i løpet av de siste tre årene, så er det kun én av tre blant disse lærerne som føler seg sikre i forhold til IKT, og det kan ikke registreres noen særlig effekt på bruken av IKT.

12. ”Teaching with games” (Futurelab) Generasjonsskille mellom elever og lærere mht dataspill Dataspill kan virke motiverende i læringsarbeidet gitt kjennskap til spillet og autonomi i spillsituasjonen Studien peker på viktige faktorer for å utnytte dataspill (infrastruktur, org. faktorer, tilpasningsmuligheter)

13. IKT i barnehagen: De første steg Rammeplanen: ”Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.” Veiledningshefte er utarbeidet Kunnskapsgrunnlaget om IKT i barnehagen er tynt Dataspill: Kan brukes i barnehagen Personalets kompetanse: Alle må kunne det grunnleggende om digitale verktøy Ta små, men riktige steg

14. Samfunnsfag - kompetansemål Digitale ferdigheter: ”… gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.” 4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. 7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy (Historie) 10. klasse: Søke etter og velge ut kilder , vurdere dem kritisk , og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie

15. St mld 17 om ”Den digitale allmenningen” ” Den digitale allmenningen bør vere så stor som mogleg og innehalde informasjon og materiale av høg kvalitet. På allmenningen står brukaranes behov i fokus. Det bør vere høve til digital gjenbruk til ikkje-kommersielle føremål, og bruken bør vere gratis for den einskilde brukar” (Stortingsmelding nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle )

16. Digitalt innhold i utdanningssektoren Digitale læremidler i videregående opplæring Nrk.no/skole Norge Digitalt

17. Digitale læremidler i vg opplæring 50 mill kr i RNB 2006 Fellessøknad fra fylkeskommunene får midler til digitale læremidler i norsk og naturfag ferdig H-2007 forutsatt godkjent plan (Frist 15.2.07) Oslo kommune: Real Digital (matematikk +) Nord-Trøndelag FK: Helse- og sosialfag Utdanningsdirektoratet har utredet et system for tilgang til digitale læremidler

18. 50 millioner til videregående opplæring: Mål Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som utvikler og/eller bestiller av digitale læremidler. Øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring. Over tid å redusere elevenes utgifter til læremidler

19. Gratis læremidler og PC som læremiddel? Om endringer i opplæringsloven Høringsutkast: Bærbar PC ”ingen nødvendig forutsetning for å nå kompetansemålene”. Ikke adgang til å kreve egenandel fra elevene Gratis læremidler: Trykte og digitale læremidler Utløser kjøpekraft -> Hvordan utøve ”forbrukermakt”? Gevinster ved digitale læremidler, se ITU ”Forskning viser”

20. Nrk.no/skole 17,5 mill kr for hele 2007 På lufta ca 1.9.07 med 1000 pedagogisk tilrettelagte klipp. Skal vokse til 10 000 klipp i 2009 Prioritering av fag og fremtidig finansieringsmodell fastsettes av KD Inspirert av en vellykket dansk satsing: http:// www.dr.dk /skole/

22. Veien til den digitale allmenningen Bredbånd: Økt satsing på Høykom FEIDE: Elektronisk identitetsforvaltning Forenkling for brukeren Muliggjørende for ressurser og tjenester Tjenesteorientert arkitektur for utdanningssektoren

23. Verden 2.0: LMS, Web 2.0 og skoleledelse Video: ”…zinking about?”

24. En krevende fremtid…. Many young people today…are growing up surrounded by digital technologies and quite extraordinary rich media content. They take all this for granted because it’s part of their everyday lives. … . Today’s under-10s…have no memory of a world before mobile phones or broadband. …to engage them with content, including educational content, we will have to move well beyond fancy graphics, to the development of really imaginative and motivating environments for learning. (Lord David Putnam, London, 10 Jan 2005)

25. Web 2.0 Samlebetegnelse for ny generasjon av webbaserte tjenester som muliggjør samarbeid og informasjonsdelin g på nett ” Folksonomier” -> Brukerstyrt tagging av innhold, uklar overgang mellom privat og offentlig domene. Eksempel: Flickr Web 2.0-applikasjoner åpner nye muligheter for barn og unges sosio-teknologiske praksis. Hvilke konsekvenser har det for deres forventninger som brukere av utdanningssystemet?

26. LMS og forbi ..... Web 2.0 og sosial programvare åpner opp for flere muligheter og økt mangfold Men: Skoleeierne har investert i og ønsker gevinst fra LMSene. Veien videre forutsetter samspill og sameksistens mellom ulike typer teknologi Funksjonelle krav til læringsplattformer og utstyr? Kan sementere utvikling. Mangfold, bestillerkompetanse og pedagogisk funderte veivalg

27. Teknologiledelse i skolen Teknologiledelse har to dimensjoner: Pedagogisk ledelse Teknologisk ledelse Innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte IKT brukt for å styrke administrativ forenkling og styrking av f eks hjem-skole-samarbeid Tilgang på bestillerkompetanse - infrastruktur

28. Utfordringer på veien mot Verden 2.0 Web 2.0 and sosial programvare gir elever og studenter nye muligheter for produksjon, samhandling og deling på nett. Dette er en utfordring for utdanningssystemet. Dataspill : Engages children in complex learning situations requiring the ability to master different set of modalities (J P Gee 2005) Utdanningssystemets og spillindustriens utfordringer OECD 2006 (”New Millelium Learners”) og andre: Hvordan vil skillet mellom IKT-bruk hjemme og på skolen påvirke utdanning? Er elevene mer IKT-kyndige enn før – i yngre alder? Den utfordringen må skolen ta.

29. Vi skal være med på å skape den skole de trenger og fortjener!! [email_address] http://slideshare.net/oysteinj/