Fagdag IKT Aust-Agder FK	Arendal, 30. mars 2011		      Øystein Johannessen	      Chief Strategy Officer,      Cerpus AS	   ...
Tidsskjema	0900-0915 Velkomst	0915-0945 Kunnskapsgrunnlag om IKT	0945-1030 Teknologi- og kulturtrender	1030-1100 Kaffepaus...
Egenpresentasjon	  •  Tromsøgu3	  •  Verneverdig	  tyskfilolog	  •  I	  utdanningssektoren	  siden	  1989	  •  Den	  norske...
0% up to 75% of students             75% up to 90% of students    90% up to 95% of students                               ...
0                              10                                   20                                        30          ...
Hyppig	  bruk	  hjemme	                          Use computers frequently                                  PISA 2006      ...
Percentage of students frequently using a computer:                                        At school        At home       ...
k                             7. trinn     4                              85                        10 12009 (figur 1):    ...
Kvinne                              78                              17         5         mer enn 4 timer i uke 9. trinn   ...
Resultater fra ITUBruk	  av	  IKT	  i	  norsk	  skole	                    bruker datamaskin                               ...
EUNs metastudie  The ICT Impact Report (2006) (Paper,             Presentasjon 	  •  Ser på 17 effektstudier fra dette tiå...
Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte	  1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i   morsmålsundervisning, i mindre ...
Effekter av IKT: Læringsutbytte	  4. Skoler med høy grad av digital modenhetviser en raskere økning i prestasjoner enn sko...
Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk	  7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer isignifikant bedre elevresultater i...
Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk	  7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer isignifikant bedre elevresultater i...
Læringsutbytte	  9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har enpositiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).10. El...
300                                                                                                                       ...
Index of ICT Internet/entertainment use                          Index of ICT program/software use530520510500490480470   ...
Hva	  skal	  vi	  se	  e3er?	  •  Hvilke	  effekter	  har	  bruk	  av	  spesifikke	     teknologier	  på	  elever?	  •  Har	...
Cognitive skills development                                       Social values and lifestyles•    Visual-spatial skills•...
Fagdag Arendal	Teknologiske og kulturelle trender		      Øystein Johannessen	      Chief Strategy Officer,      Cerpus AS	 ...
Digitalt	  innfødte	                             22	  
24     Kunnskapsdepartementet
Horizon	  Report	  2010	  K-­‐12	    Edi9on:	  Nøkkeltrender	  •  Teknologi er i økende grad et middel for   kommunikasjon...
Horizon	  Report	  2010	  K-­‐12	  Edi9on:	  Kri9ske	  u?ordringer	  •  Digital	  kompetanse	  blir	  vikLgere	  •  Eleven...
Horizon	  Report	  2010	  K-­‐12	  Edi9on:	  Teknologier	  i	  emning	  •    Cloud computing (1 år)‫‏‬•    Collaborative E...
Cloud	  compu9ng	  •  Beskrivelse: Applikasjoner som bruker   lagringsplass og datakraft fra distribuerte   ressurser.•  K...
Collabora9ve	  Environments	   •  Beskrivelse: Nettbaserte miljøer for    samarbeid. Vidt spekter av    applikasjoner •  K...
Game-­‐based	  Learning	  •  Beskrivelse: Digitale og ikke-digitale   spill brukt for læringsøyemed.•  Kategorisering:  • ...
Mobiles	  •  Beskrivelse: Bruk av mobile   applikasjoner og mobile nettverk for   læring•  Kategorisering:  •  Mobiltelefo...
Augmented	  Reality	  •  Beskrivelse: Konvergens av GPS, video   og mønstergjenkjenning•  Kategorisering:  •  Markørbasert...
Flexible	  Displays	  •  Beskrivelse: Svært tynne skjermer   (“kredittkorttykkelse”)•  Kategorisering:  •  OLED-teknologi....
Sosiale	  medier	  på	  frammarsj	                                             34	  
Sosiale	  medier	  på	  frammarsj	                                             35	  
Unges	  hybride	  liv	  •  …Although there is much debate, it should   be considered that this virtual   communication and...
Ikke	  alle	  unge	  er	  digitalt	  innfødte	  
”The	  informaLon	  behaviour	  of	  the	       researcher	  of	  the	  future”	  (2008)	  •  Barn	  og	  unge	  utvikler	...
Digital	  mobbing	                           39	  
Trygg	  Bruk-­‐undersøkelsen	  2011	  •  65	  %	  mener	  de	  kan	  mer	  om	  Interne3	  enn	     læreren	  •  3	  av	  ...
Fagdag IKT Aust-Agder FK	Pedagogisk bruk av IKT	Arendal, 30. mars 2011		      Øystein Johannessen	      Chief Strategy Offi...
Dagens tekst (JOH 30.03)	 •  Digitale læremidler	 •  NDLA	 •  Synovate-undersøkelsen	 •  Motivasjon og frafall	 •  Case	 •...
Om læremidler	•  La oss sparke inn en åpen dør: læremidler     er viktige i læringsprosessen•  Trykte læremidler står fort...
Sammendrag•    3 av 4 lærere i videregående mener digitale læremidler har en sentral plass i     undervisningen på sin sko...
•    Som i 2010 mener 3 av 4 lærere i videregående at digitale læremidler aldri kan     erstatte trykte læremidler. Også p...
•    I videregående oppgir 7 av 10 at både lærere og elever kan benytte digitale læremidler i     alle fag. Bare 4 av 10 u...
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
Nasjonal	  digital	  læringsarena	     ndla.no	     Norwegian	  digital	  learning	  arena	  
NDLA	  •  Arena for frie digitale læremidler  –  Tilgjengelig for alle!  –  Arena for deltagelse, deling og samarbeid•  Ei...
57	  
58	  
59	  
NDLA Arena	                60	  
Kunnskapsdepartementet
Kvalitetskriterier for digitale      læringsressurser	       •  Kvalitetskriteriene	  spesifiserer	  retningslinjer	       ...
Kvalitetskriteriene	                         63	  
64	  
IKT for redusert frafall?	•  Internasjonale eksempler	     • Oneeighty	     • Notschool.net	•  Dette handler om tiltak ret...
67	  
Teknologibasert innovasjon	Fagdag IKT 30.3.2011	Arendal		      Øystein Johannessen	      Chief Strategy Officer,      Cerpu...
www.oecdbookshop.org	                             69	  
Hva	  er	  innovasjon?	  •  "An	  innovaLon	  is	  the	  implementaLon	  of	  a	     new	  or	  significantly	  improved	  ...
Hvorfor	  innovere?	  •  Nasjonalformuen:	  Humankapital	  er	  vår	  vikLgste	     ressurs	  •  Læreplanene	  inneholder	...
Hva	  kjennetegner	  innovasjon	  i	                    dag?	  •  I	  økende	  grad	  sosiale	  prosesser	  •  Både	  offen...
"Inspired	  by	  Technology,	  Driven	  by	         Pedagogy":	  Skalering?	  •  Varige	  endringer	  ser	  ut	  Ll	  å	  ...
"Inspired	  by	  Technology,	  driven	  by	               Pedagogy"	  -­‐	  Hva	  har	  vi	  lært?	  •  Ubalanse	  mellom	...
Hva	  har	  vi	  lært	  (ii)	  •  "Nye"	  forskningsdisipliner	  	  må	  på	  banen	  •  Pågående	  arbeid	  om	  vurderin...
Hva	  gjør	  vi?	  	  •  Helhetlig	  policy,	  endringsagenter,	     kunnskapsmeglere	  •  "Fiks"	  kunnskapsbasen	  -­‐	 ...
Policy	  for	  innovasjon	  •  VerLkal	  integrasjon:	  Sammenheng	  mellom	  invåer	  •  Medierende	  agenter,	  f	  eks	...
Innovasjonsakser	  •  Kunnskapsaksen:	  	       –  Dobbelt	  kunnskapsu`ordring	       –  Lærerkompetanse	       –  Tjenes...
Avslutning	  Fagdag	  IKT	  Arendal	    30.	  Mars	  2011	  
IKT	  og	  vurdering	  •  Fokus	  på	  aministrasjon	  og	  gjennomføring,	  jf	  PAS	  og	  PGS	  •  Nasjonale	  prøver	 ...
Slu3ord:	  sentrale	  u`ordringer	  •  Godt	  utgangspunkt!	  Men........	  •  Vurdering	  er	  en	  flaskehals	  for	  tek...
Aust-­‐Agder	  •  Hva	  gjør	  dere	  i	  dag,	  og	  hva	  kan	  dere	  gjøre	  mer	  av	  og	  bedre	  i	     framLda?	 ...
Let the hard work begin!!	Takk for oppmerksomheten	                               83	  
Fagdag arendal 30 mar 2011   masterdokument
Fagdag arendal 30 mar 2011   masterdokument
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Fagdag arendal 30 mar 2011 masterdokument

701 views

Published on

Fagdag om IKT for skoleledere i Aust-Agder fylkeskommune
Arendal
30 mars 2011

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
701
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Fagdag arendal 30 mar 2011 masterdokument

  1. 1. Fagdag IKT Aust-Agder FK Arendal, 30. mars 2011 Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact oysteinj@cerpus.com 1  
  2. 2. Tidsskjema 0900-0915 Velkomst 0915-0945 Kunnskapsgrunnlag om IKT 0945-1030 Teknologi- og kulturtrender 1030-1100 Kaffepause 1100-1200 Pedagogisk bruk av IKT 1200-1300 Lunsj 1300-1345 Pedagogisk bruk forts. 1345-1415 Teknologibasert innovasjon i utdanning 1415-1445 Diskusjon, vi samler trådene 1445-1500 Oppfølging og neste steg Dokumentasjon: http://slideshare.net/oysteinj 2  
  3. 3. Egenpresentasjon  •  Tromsøgu3  •  Verneverdig  tyskfilolog  •  I  utdanningssektoren  siden  1989  •  Den  norske  filmskolen  oppstart  1997  •  Kunnskapsdepartementet  1999-­‐2011.  Ni  år  som  avdelingsdirektør.  •  I  OECD  i  2009  (Centre  for  EducaLonal  Research  and  InnovaLon)  •  I  dag:  Cerpus  AS  og  EducaLon  Impact   3  
  4. 4. 0% up to 75% of students 75% up to 90% of students 90% up to 95% of students 95% up to 98% of students 98% or more studentsStudents have used computers Students have access to computers at school 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 4  
  5. 5. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Korea Ireland Turkey Greece Italy Spain Belgium Germany Japan Poland OECD Average Iceland Switzerland Never use a computer at school Slovak Republic countries) New Zealand Portugal Canada Austria Sweden Hungary Czech Republic Finland Netherlands Percentage of students that declare never using a computer at school (OECD Norway Australia Denmark Nesten  universell  Llgang  5  
  6. 6. Hyppig  bruk  hjemme   Use computers frequently PISA 2006 PISA 2003At homeAt school 0 20 40 60 80 100 6   Percentage of students that use computers frequently for the following activities (OECD Average):
  7. 7. Percentage of students frequently using a computer: At school At home In other places Netherlands Uruguay 100 Iceland Chile Norway Russian Federation Sweden Jordan 80 Denmark Bulgaria Canada 60 Latvia Australia Serbia 40 Finland Lithuania Korea 20 Qatar Belgium 0 Croatia SwitzerlandMacao-China GermanyLiechtenstein Austria Slovenia Portugal OECD New Zealand Japan Spain Turkey Czech Republic Greece Italy Ireland Hungary Slovak Republic Poland 7  
  8. 8. k 7. trinn 4 85 10 12009 (figur 1): 9. trinn 5 76 13 6 t de bruker datamaskin VG2 19 34 46 Bruk  av  IKT  i  norsk  skole   1 prosent (7. trinn og 9.imer eller mer. Aldri 0% 20 % < 3 timer 40 % 4-9 timer 60 % 80 % > 9 timer 100 %en tydelig økning i antallen mer enn 4 timer hver FIGUR 2 PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN at de bruker datamaski- OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE PÅ SKOLEN Utvikling i andel fra 2003 til 2009på 7. trinn og 19 prosent 80timer eller mer per uke. 70evgruppen i forhold til 60 e på 7. trinn og 9. trinnuken. 50 40 i tidsbruk mellom elever, 30tid elevene bruker på 20 10ende skole brukte mer 0 leuke enn elever på 7. og 2003 2005 2007 2009 ur 2 viser hvor stor andel 7. trinnmaskin, 4 timer eller mer 9. trinn 2009. Det har vært en VG2om bruker datamaskinen FIGUR 3003 til 76 prosent i 2009). PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTEREatamaskin mer enn 4 timer ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE TIL SKOLEARBEID UTENFOR SKOLEN Utvikling fra 2005 til 2009 8  1 prosent), men vi ser en
  9. 9. Kvinne 78 17 5 mer enn 4 timer i uke 9. trinn Mann 68 20 12 på 9. trinn (fra 7 pros Kvinne 23 prosent). For beggBruk  av  IKT  i  norsk  skole   41 41 18 VG2 Mann 28 44 28 fra 2007 til 2009, fra 1 prosent til 15 prosent 0 20 40 60 80 100 Lite: 0-3 t uke Middels: 4-9 t uken Mye: over 9 t uken En mulig forklaring k i 2009 ikke krever IKT FIGUR 5 BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL bakgrunn i at Kunnsk Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken med fagene. Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent Læreres bruk > Lærere på videregåen til undervisning sam > 12,5 prosent av lær enn 13 timer i uken > Lærere på 9. trinn r maskin i undervisn trinn har passert læ Resultater fra ITU Mo bruker datamaskin of bruker nesten hver tre lærer i VG2 datamask Videre finner vi på VG mer enn 13 timer i uk TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på utviklingen o 9   FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bruker datamask
  10. 10. Resultater fra ITUBruk  av  IKT  i  norsk  skole   bruker datamaskin bruker nesten hver lærer i VG2 datam Videre finner vi på mer enn 13 timer i TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på utviklinge FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bruker datam Norsk 38,2 40,9 73,5 ser vi at lærere på 7 Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7 ikke har økt bruke Engelsk 25,2 23,9 46,7 like kraftig som vi Naturfag 20 22,5 14,1 Matematikk 17,4 14,3 25,9 Hvis vi sammenlign mer disse overens. D 7. trinn rapporterer mens både elever og Vi må derfor anta at ulikheter mellom tr datamaskin til skole 10   skolelederne i ITU M
  11. 11. EUNs metastudie The ICT Impact Report (2006) (Paper, Presentasjon  •  Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret•  Kvantitative studier: Søker å etablere kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst•  Kvalitative studier: Opplevd effekt 11  
  12. 12. Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte  1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006)‫‏‬2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)‫‏‬3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004) 12  
  13. 13. Effekter av IKT: Læringsutbytte  4. Skoler med høy grad av digital modenhetviser en raskere økning i prestasjoner enn skolermed lavere grad av slik modenhet (Underwood,2006)‫‏‬5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedreresultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser.6. IKT-investeringer gir best uttelling dergrunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)‫‏‬ 13  
  14. 14. Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk  7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer isignifikant bedre elevresultater i nasjonale prøverfor 16-åringer (Underwood, 2005)‫‏‬8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i atelevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her:morsmål, særlig for svake elever og for skriving),matematikk og naturfag forbedres mer enn forelever i skoler uten interaktive tavler (Higgins,2005). 14  
  15. 15. Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk  7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer isignifikant bedre elevresultater i nasjonale prøverfor 16-åringer (Underwood, 2005)‫‏‬8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i atelevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her:morsmål, særlig for svake elever og for skriving),matematikk og naturfag forbedres mer enn forelever i skoler uten interaktive tavler (Higgins,2005). 15  
  16. 16. Læringsutbytte  9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har enpositiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggendeferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følgelærere bedre (Rambøll 2006).11. Lærere blir mer og mer overbevist om atelevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT(Kessel, 2005).12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk avIKT, men IKT har betjener også svake elever(Rambøll, 2006). 16  
  17. 17. 300 350 400 450 500 550 600 Finland Japan Korea Sweden Canada Ireland New Zealand Netherlands Poland Germany Switzerland HungaryFrequent use Australia Frequent use Austria Czech Republic Belgium Greece Slovak Republic Denmark Spain Iceland PISA science scale Norway on PISA science scaleModerate use Moderate use Italy Portugal Turkey OECD Macao-China Frequency of use of computers at school and student performance on Liechtenstein Frequency of use of computers at home and student performance Slovenia Russian Latvia Croatia Rare or no useRare or no use Lithuania Chile Uruguay Jordan Serbia Bulgaria Thailand Colombia 17  
  18. 18. Index of ICT Internet/entertainment use Index of ICT program/software use530520510500490480470 Bottom quarter Second quarter Third quarter Top quarter Students use of ICT and OECD average performance in reading by quarter of the indices 18  
  19. 19. Hva  skal  vi  se  e3er?  •  Hvilke  effekter  har  bruk  av  spesifikke   teknologier  på  elever?  •  Har  måten  IKT  blir  implementert  på  større  eller   mindre  effekter  på  elevers  læring?  •  Effekter  av  IKT:  Påvirker  det  elevenes  refleksjon   og  a`erd  på  overflaten  eller  i  dybden?   19  
  20. 20. Cognitive skills development Social values and lifestyles•  Visual-spatial skills•  Non verbal intelligence •  Media competition•  Lack of evidence in other areas •  Socialisation in the third space •  Importance of videogames as threshold lowerers: o  Stereotypes o  Violence/agression/authority? Educational achievement •  No conclusive evidence •  Lack of appropriate methodologies: o  Large longitudinal studies o  Large-scale experiments •  Unexplained phenomena
  21. 21. Fagdag Arendal Teknologiske og kulturelle trender Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact 21  
  22. 22. Digitalt  innfødte   22  
  23. 23. 24 Kunnskapsdepartementet
  24. 24. Horizon  Report  2010  K-­‐12   Edi9on:  Nøkkeltrender  •  Teknologi er i økende grad et middel for kommunikasjon og sosialisering og er allestedsnærværende i unges liv.•  Teknologi påvirker arbeid, samarbeid, kommunikasjon og lykkes•  Den opplevde verdien av innovasjon og kreativitet øker•  Økt interesse for alternative veier til læring•  Tenkingen rundt læringsmiljøer er i endring 25  
  25. 25. Horizon  Report  2010  K-­‐12  Edi9on:  Kri9ske  u?ordringer  •  Digital  kompetanse  blir  vikLgere  •  Elevene  er  ulike,  men  praksis  og  ressurser  endrer   seg  sakte  •  Enighet  om  behov  for  dype  reformer,  men  ikke   konsensus  om  hvordan  nye  modeller  for   utdanning  ser  ut  •  Skolens  grunnleggende  struktur  er  en  u`ordring  •  Mange  akLviteter  for  læring  og  utdanning  skjer   utenfor  klasserommet,  men  de  Lllegges  liten   verdi.   26  
  26. 26. Horizon  Report  2010  K-­‐12  Edi9on:  Teknologier  i  emning  •  Cloud computing (1 år)‫‏‬•  Collaborative Environments (1 år)‫‏‬•  Game-based learning (2-3 år)‫‏‬•  Mobiles (2-3 år)‫‏‬•  Augmented reality (4-5 år)‫‏‬•  Flexible displays (4-5 år)‫‏‬ 27  
  27. 27. Cloud  compu9ng  •  Beskrivelse: Applikasjoner som bruker lagringsplass og datakraft fra distribuerte ressurser.•  Kategorisering: •  Applikasjoner konstruert for ulike oppgaver •  Utviklingsplattformer for å lage cloud-baserte applikasjoner •  Tunge dataressurser for lagring og prosessering•  Relevans: •  Administrative anvendelser •  Unngå tunge investeringer •  Avanserte, distribuerte dataressurser 28  
  28. 28. Collabora9ve  Environments   •  Beskrivelse: Nettbaserte miljøer for samarbeid. Vidt spekter av applikasjoner •  Kategorisering: •  Kollaborativ utvikling av innhold •  Deling •  Relevans: •  Gruppebasert oppgaveløsning •  Opprettelse av communities •  Utvikle samarbeidsferdigheter 29  
  29. 29. Game-­‐based  Learning  •  Beskrivelse: Digitale og ikke-digitale spill brukt for læringsøyemed.•  Kategorisering: •  Ikke-digitale spill •  Digitale spill, men ikke kollaborative •  Kollaborative digitale spill•  Relevans: •  Ferdighetstrening •  Problemløsning •  Mestre komplekse omgivelser og oppgaver •  MMO for utdanning kommer 30  
  30. 30. Mobiles  •  Beskrivelse: Bruk av mobile applikasjoner og mobile nettverk for læring•  Kategorisering: •  Mobiltelefoner •  Mobile håndholdte applikasjoner•  Relevans: •  Feltarbeid •  Kommunikasjon •  Dokumentasjon •  Grunnleggende lese- og skriveopplæring 31  
  31. 31. Augmented  Reality  •  Beskrivelse: Konvergens av GPS, video og mønstergjenkjenning•  Kategorisering: •  Markørbasert. •  Basert på geodata/stedsbestemmelse•  Relevans: •  Feltarbeid •  Stedbasert utforsking •  Oppdagelsesbasert læring •  Berikede bøker 32  
  32. 32. Flexible  Displays  •  Beskrivelse: Svært tynne skjermer (“kredittkorttykkelse”)•  Kategorisering: •  OLED-teknologi. •  Flexible organic flash memory•  Relevans: •  Nye fremvisnings-/ demonstrasjonsmuligheter 33  
  33. 33. Sosiale  medier  på  frammarsj   34  
  34. 34. Sosiale  medier  på  frammarsj   35  
  35. 35. Unges  hybride  liv  •  …Although there is much debate, it should be considered that this virtual communication and connecitivity is not necessary to the detriment of more established physical behaviours. Rather, it represents the degree, to which particularly this group, lives what we today might term hybrid lives – lives that combine digital access and virtual communication into their physical lives•  (Kilde: Life support: Young people s needs in a digital age, 2009)‫‏‬ 36  
  36. 36. Ikke  alle  unge  er  digitalt  innfødte  
  37. 37. ”The  informaLon  behaviour  of  the   researcher  of  the  future”  (2008)  •  Barn  og  unge  utvikler  gode,  overfladiske   navigasjonsferdigheter  i  informasjonsrike   omgivelser  på  ne3.  •  Utviklingen  av  evnen  Ll  å  kriLsk  vurdere  og   sortere  store  menger  informasjon  holder  ikke   tri3  •  SLlt  overfor  informasjonsrike  og  komplekse   informasjonsrike  omgivelser  anvender  barn  og   unge  uLlstrekkelige  strategier  for  bearbeiding  av   informasjon.  
  38. 38. Digital  mobbing   39  
  39. 39. Trygg  Bruk-­‐undersøkelsen  2011  •  65  %  mener  de  kan  mer  om  Interne3  enn   læreren  •  3  av  4  har  regler  om  bruk  av  interne3,  stort   se3  fra  foreldrene  •  Lærere  og  foreldre  har  snakket  med  barna  om   farer  på  ne3et  •  17  %  oppgir  å  ha  bli3  mobbet  på  ne3  en  eller   flere  ganger  
  40. 40. Fagdag IKT Aust-Agder FK Pedagogisk bruk av IKT Arendal, 30. mars 2011 Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact 41  
  41. 41. Dagens tekst (JOH 30.03) •  Digitale læremidler •  NDLA •  Synovate-undersøkelsen •  Motivasjon og frafall •  Case •  Dokumentasjon: • http://slideshare.net/oysteinj 42  
  42. 42. Om læremidler •  La oss sparke inn en åpen dør: læremidler er viktige i læringsprosessen•  Trykte læremidler står fortsatt sterkt.•  Vet vi nok om læremidler og læringsprosesser?•  Innovasjonspause (?)   43  
  43. 43. Sammendrag•  3 av 4 lærere i videregående mener digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole. Halvparten sier det samme på ungdomstrinnet.•  I videregående kjenner de fleste lærere til Forlagenes sider, NDLA og Skolenettet som kilder for digitale læremidler. På ungdomstrinnet dominerer Skolenettet og forlagenes sider som kilder•  Forlagssidene, NDLA og Skolenettet benyttes mest som digitale kilder i videregående. På ungdomstrinnet dominerer Forlagenes sider og Skolenettet.•  I videregående kan vi spore en liten økning i bruk av digitale læremidler fra 2010-2011. På ungdomstrinnet oppgir 3 av 4 at de bruker digitale læremidler flere ganger i måneden eller oftere•  I den videregående skolen er bruken av digitale læremidler fra forlagene omtrent på fjorårets nivå. På ungdomstrinnet er frekvensen noe lavere enn for videregående.•  I den videregående skolen har lærernes bruk av læremidler fra NDLA hatt en økning sammenlignet med bruksfrekvensen i 2010.•  Interessen for å bruke digitale læremidler i videregående er på samme høye nivå som i 2010, - og interessen er like stor på ungdomstrinnet.•  Dårlig kvalitet, liten tilgang på relevant stoff, manglende teknisk utstyr og manglende egenkompetanse synes å være hovedårsakene for hvorfor noen sjelden eller aldri benytter digitale læremidler.•  9 av 10 benytter digitale læremidler oftest som et supplement til en lærebok•  I videregående er andelen som er skeptisk til læringsutbytte av digitale læremidler svakt økende fra 2010. På ungdomstrinnet er de mindre skeptiske.
  44. 44. •  Som i 2010 mener 3 av 4 lærere i videregående at digitale læremidler aldri kan erstatte trykte læremidler. Også på ungdomstrinnet mener 2 av 3 dette.•  Mange lærere er usikre på om elevene foretrekker trykte eller digitale læremidler. På ungdomstrinnet er lærerne delt på midten. I videregående øker andelen som tror elevene foretrekker trykte læremidler.•  Andelen som tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte er noe synkende i den videregående skolen. De fleste lærere på ungdomstrinnet tror heller ikke på en slik utvikling•  Både i videregående og i ungdomsskolen mener nå halvparten av lærerne at kvaliteten på digitale læremidler er ganske god.•  Forbedringsområder som angis i begge utvalgene er: å forbedre faglig innhold, gi gratis tilgang, bedre brukervennligheten og gi opplæring i bruk av digitale læremidler•  Lærerne i videregående skole synes å ha reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler. På ungdomstrinnet er valgmulighetene noe mer begrenset•  Lærerne på ungdomstrinnet tror mest på at digitale læremidler er mer motiverende enn trykte læremidler. Men nesten halvparten i begge utvalgene er usikre på hva de skal mene•  3 av 4 lærere i begge utvalg ser det ikke som en fordel med bare digitale læremidler i sine fag. I videregående er bildet det samme som i 2010.•  Både i den videregående skolen og på ungdomstrinnet synes det å råde usikkerhet blant lærerne omkring rektors frihet til å velge læremidler•  I videregående mener 4 av 5 lærere at de bør kunne få velge mellom alternative læreverk i hvert enkelt fag. Også på ungdomstrinnet er dette en utbredt oppfatning
  45. 45. •  I videregående oppgir 7 av 10 at både lærere og elever kan benytte digitale læremidler i alle fag. Bare 4 av 10 ungdomsskolelærere anser at det er slik.•  Både blant lærerne i videregående og på ungdomstrinnet er det svært ulike oppfatninger om økonomi er viktigste kriteriet for valg av læremidler.•  I begge utvalgene er det en utbredt oppfatning at det er Nasjonale sentre for fag, Forlagene og Utdanningsdirektorartet som bør ha et hovedansvar for utviklingen av digitale læremidler•  I begge utvalgene er lærerne også samstemte i at digitale læremidler har en rekke fordeler knyttet til; visualisering, avveksling og variasjon, interaktivitet, motivasjon og fleksibilitet.•  I videregående oppgir 6 av 10 at det er faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. På ungdomstrinnet er rektor mer med i prosessen.•  Blant lærerne med yrkesfag vurderes kvaliteten på de digitale læremidlene som verken god eller dårlig. Spørsmålet ble stilt på en annen måte i 2010, men bildet var da mye det samme
  46. 46. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  47. 47. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  48. 48. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  49. 49. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  50. 50. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  51. 51. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  52. 52. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  53. 53. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  54. 54. Nasjonal  digital  læringsarena   ndla.no   Norwegian  digital  learning  arena  
  55. 55. NDLA  •  Arena for frie digitale læremidler –  Tilgjengelig for alle! –  Arena for deltagelse, deling og samarbeid•  Eid av fylkeskommunene –  Alle fylkeskommuner utenom Oslo er med•  Lærere fra hele landet er med i NDLA•  Innkjøpssamarbeid 56  
  56. 56. 57  
  57. 57. 58  
  58. 58. 59  
  59. 59. NDLA Arena 60  
  60. 60. Kunnskapsdepartementet
  61. 61. Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser •  Kvalitetskriteriene  spesifiserer  retningslinjer   for  vurdering  av  digitale  læringsressurser  (DLR)   mht.  kvalitet   •  Hensikten  er  å  bidra  Ll  at  DLR  brukt  i   utdanningen  er  av  rikLg  kvalitet   •  Kriteriene  er  tenkt  brukt  som  veiledning  for   innkjøpere,  underlag  for  kravspesifikasjon  ved   utlysning  av  utviklingsmidler  og  av  utviklere  av   DLR   •  Kriteriene  er  utviklet  for  bruk  i   grunnopplæringen   62  
  62. 62. Kvalitetskriteriene 63  
  63. 63. 64  
  64. 64. IKT for redusert frafall? •  Internasjonale eksempler • Oneeighty • Notschool.net •  Dette handler om tiltak rettet mot svært marginalisert ungdom. •  Modellkarakter? 65  
  65. 65. 67  
  66. 66. Teknologibasert innovasjon Fagdag IKT 30.3.2011 Arendal Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact 68  
  67. 67. www.oecdbookshop.org   69  
  68. 68. Hva  er  innovasjon?  •  "An  innovaLon  is  the  implementaLon  of  a   new  or  significantly  improved  product  (good   or  service),  process,  a  new  markeLng  method,   or  a  new  organisaLonal  method  in  business   pracLces,  workplace  organisaLon  or  external   relaLons)  •  (OECD  Oslo  Manual,  2005)   70  
  69. 69. Hvorfor  innovere?  •  Nasjonalformuen:  Humankapital  er  vår  vikLgste   ressurs  •  Læreplanene  inneholder  digitale  ferdigheter  •  Store  investeringer  i  IKT  •  Endringer  i  teknologi  og  teknologibruk  •  Kunnskapsbegrep  i  endring:  21st  Century  Skills  •  Arbeidsmarked  i  endring   71  
  70. 70. Hva  kjennetegner  innovasjon  i   dag?  •  I  økende  grad  sosiale  prosesser  •  Både  offentlig  og  privat  sektor  •  Systemisk  innovasjon  •  Helhet  og  sammenheng  •  Utdanning  og  innovasjon  -­‐  gjensidig  forhold  •  Kunnskap  spiller  en  nøkkelrolle   72  
  71. 71. "Inspired  by  Technology,  Driven  by   Pedagogy":  Skalering?  •  Varige  endringer  ser  ut  Ll  å  utebli  •  Mulige  forklaringsvariable:   –  lærerutdanning     –  kunnskapsgrunnlag     –  insenLver   73  
  72. 72. "Inspired  by  Technology,  driven  by   Pedagogy"  -­‐  Hva  har  vi  lært?  •  Ubalanse  mellom  investeringer  i  (infrastruktur,  innhold  og   lærerkompetanse)  og  kunnskapsbasen.  •  Spenning  teknologi  -­‐  pedagogikk  •  Akse  inkrementell  -­‐  radikal  innovasjon  •  Balansere  forventninger  mot  gjennomførbarhet  •  Komplekse  tema  som  krever  en  bredspektret  og  flerfaglig   Llnærming   74  
  73. 73. Hva  har  vi  lært  (ii)  •  "Nye"  forskningsdisipliner    må  på  banen  •  Pågående  arbeid  om  vurdering  er  avgrenset  Ll  digital  kompetanse  •  Behov  for  sosial  dialog  med  alle  interessegrupper  •  Forskning  må  "overse3es"  Ll  meningsfylt  kunnskap  for  bedre   praksis  •  I  hvilken  grad  blir  forskningsbasert  kunnskap  faset  inn  i  lærernes   utdanning  og  praksis?   75  
  74. 74. Hva  gjør  vi?    •  Helhetlig  policy,  endringsagenter,   kunnskapsmeglere  •  "Fiks"  kunnskapsbasen  -­‐  "  lærervennlig"    •  Monitorering  og  evaluering  -­‐-­‐>  dokumentasjon  •  Lederskap,  lederskap,  lederskap  •  Innovasjon  fra  innsiden  •  Unngå  digitale  skiller   76  
  75. 75. Policy  for  innovasjon  •  VerLkal  integrasjon:  Sammenheng  mellom  invåer  •  Medierende  agenter,  f  eks  nasjonale  sentra  •  Horisontal  integrasjon:  Mellom  policyelementer    
  76. 76. Innovasjonsakser  •  Kunnskapsaksen:     –  Dobbelt  kunnskapsu`ordring   –  Lærerkompetanse   –  Tjenester  re3et  mot  lærere  og  ledere  •  Pedagogisk  akse:   –  Innovasjon  fra  innsiden  à  slippe  frem  innovatørene   –  Innovasjonssoner  i  fagenes  læreplaner   –  Delingskultur,  jf  Del&Bruk   –  IKT  i  den  fagdidakLske  deba3en  •  Teknologiaksen:   –  Unngå  teknologistøy   –  Profesjonaliseringsbehov   –  Økt  teknologimangfold   78  
  77. 77. Avslutning  Fagdag  IKT  Arendal   30.  Mars  2011  
  78. 78. IKT  og  vurdering  •  Fokus  på  aministrasjon  og  gjennomføring,  jf  PAS  og  PGS  •  Nasjonale  prøver  i  digitale  ferdigheter?  •  Internasjonalt   –  ICILS  2013   –  Australia:  NaLonal  assessment  in  ICT  Literacy   –  ATC21S   80  
  79. 79. Slu3ord:  sentrale  u`ordringer  •  Godt  utgangspunkt!  Men........  •  Vurdering  er  en  flaskehals  for  teknologibasert  innovasjon  •  Kunnskapsu`ordringen  blir  ikke  godt  nok  håndtert.   Tålmodigheten  er  liten.  Andre  lurer  i  kulissene  •  Økt  teknologisk  kompleksitet  kommer.  Hvem  viser  vei?  •  StorLngsmeldingen  om  ungdomstrinnet  prøve  på  evnen  Ll  å   tenke  ut  av  boksen  –  også  på  IKT-­‐området   81  
  80. 80. Aust-­‐Agder  •  Hva  gjør  dere  i  dag,  og  hva  kan  dere  gjøre  mer  av  og  bedre  i   framLda?  •  Bygge  kunnskapsbaserte,  lærende,  ne3verk  dere  i  mellom  •  FremLden  er  her,  det  er  ingen  Ld  å  miste   82  
  81. 81. Let the hard work begin!! Takk for oppmerksomheten 83  

×