1.
De unges medievaner – Lærernes utfordringer Norsk konferanse om utdanning og læring Trondheim 07052008 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet

2.
Dagens tekst <ul><li>De unges medievaner </li></ul><ul><ul><li>The New Millenium Learners Project (NML) - OECD </li></ul></ul><ul><ul><li>Nye nettfenomener (UiO/ITU) </li></ul></ul><ul><li>Kjønn og IKT </li></ul><ul><li>Lærerne </li></ul><ul><ul><li>SITES 2006 </li></ul></ul><ul><li>Dokumentasjon : </li></ul><ul><ul><li>www.slideshare.net/oysteinj / </li></ul></ul><ul><ul><li>http://oysteinj.typepad.com </li></ul></ul>

4.
Cognitive skills development Social values and lifestyles Educational achievement <ul><li>Visual-spatial skills </li></ul><ul><li>Non verbal intelligence </li></ul><ul><li>Lack of evidence in other areas </li></ul><ul><li>Media competition </li></ul><ul><li>Socialisation in the third space </li></ul><ul><li>Importance of videogames as threshold lowerers: </li></ul><ul><ul><li>Stereotypes </li></ul></ul><ul><ul><li>Violence/agression/authority? </li></ul></ul><ul><li>No conclusive evidence </li></ul><ul><li>Lack of appropriate methodologies: </li></ul><ul><ul><li>Large longitudinal studies </li></ul></ul><ul><ul><li>Large-scale experiments </li></ul></ul><ul><li>Unexplained phenomena </li></ul>

5.
New Millenium Learners: Kunnskapsbasen <ul><li>Tidligere debut . Andelen barn som begynner bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra 2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008) </li></ul><ul><li>15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006) </li></ul><ul><li>Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006) </li></ul><ul><li>Erting, mobbing og uønsket oppmerksomhet er fortsatt en utfordring (Trygg Bruk 2008) </li></ul><ul><li>Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke- og informasjonsbehandlingsstrategier (University College, London, 2008) </li></ul>

6.
Nye nettfenomener : Prosjektets fokus <ul><li>Nye nettfenomener </li></ul><ul><ul><li>Sosial web, web 2.0 </li></ul></ul><ul><ul><li>YouTube, Facebook, Nettby, Wikipedia </li></ul></ul><ul><li>Nettgenerasjonen </li></ul><ul><ul><li>Vokst opp med digitale teknologier </li></ul></ul><ul><ul><li>16-19-åringer (særlig 17-18) </li></ul></ul>

7.
Ungdom er storbrukere av Internett <ul><li>Internett er det største medium blant ungdom </li></ul><ul><ul><li>96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig </li></ul></ul><ul><li>Nesten alle har tilgang </li></ul><ul><ul><li>99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett </li></ul></ul><ul><li>Internett brukes gjennom hele dagen </li></ul><ul><ul><li>76% av 16-19-åringer bruker Internett flere ganger daglig. </li></ul></ul><ul><ul><li>De slår på datamaskina når de kommer hjem og lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby. </li></ul></ul>Når jeg er ved en data er jeg alltid pålogget, selv om jeg kan sitte å se på tv.

8.
Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk TNS Gallup 2008

9.
Bruk av nettsamfunn <ul><li>De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn </li></ul><ul><ul><li>Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn. </li></ul></ul><ul><ul><li>Men de må utfylle hverandre (Facebook + YouTube). </li></ul></ul><ul><li>Mange raske besøk </li></ul><ul><ul><li>De fleste bruker totalt under en halv time om dagen. </li></ul></ul><ul><li>Det er mest </li></ul><ul><li>å gå innom </li></ul><ul><li>og sjekke </li></ul><ul><li>og så gå ut igjen. </li></ul>

10.
Ungdom flytter i flokk TNS Gallup 2008

11.
Nettsamfunn er underholdende og sosiale TNS Gallup 2008

13.
Kjønn og IKT Lenke til video YouTube

14.
Bruksmønstre

15.
Bruk av animasjon i undervisningen Eksempler fra Våler ungdomsskole og Nord-Odal ungdomsskole <ul><li>Forfølgelse </li></ul><ul><li>Emo’n Bertil </li></ul><ul><li>Prosjekt Lego </li></ul>

16.
Resultater og videreføring <ul><li>Fått en gruppe elever til å engasjere seg, prestere noe og være stolte av det! </li></ul><ul><li>Skapt et alternativ tilbud ved skolen som blir timeplanlagt neste skoleår </li></ul><ul><li>Fått mange nyttige erfaringer og ideer til bruk av animasjon i undervisningen </li></ul>

17.
Konklusjon: <ul><li>Animasjon er </li></ul><ul><li>arbeid med sammensatte tekster </li></ul><ul><li>tverrfaglig og prosjektorientert </li></ul><ul><li>Kunst & håndverk og norsk </li></ul><ul><li>har også læringselementer fra sam- </li></ul><ul><ul><li>funnsfag, engelsk og matte </li></ul></ul><ul><li>en utfordring i samarbeid </li></ul><ul><li>MOTIVERENDE OG ENGASJERENDE! </li></ul>

18.
Kjønn og IKT – utfordringer for skolen <ul><li>Digitale ferdigheter og skriving ( Pew 2008 ): Elever skriver mye, men de regner ikke ”digital skrift” som å skrive. Viktig å utvikle bevissthet om genre og stiler utviklet gjennom digitale medier. </li></ul><ul><li>Spill </li></ul><ul><ul><li>Gutter spiller mer. Men bildet er mer komplekst og nyansert (jf Dagbladet 28.4) </li></ul></ul><ul><ul><li>” Serious Games ”: Når de guttene? </li></ul></ul><ul><ul><li>En del spill vektlegger tekstproduksjon </li></ul></ul><ul><li>Positiv link PC-bruk hjemme – skoleprestasjoner. Viktig å unngå kjønnsbaserte digitale skiller pga forskjell i tilgang hjemme </li></ul><ul><li>Kjønnsstereotypier og objektifisering av jenter (Dill, 2005 og 2007) </li></ul>

19.
Hva gjør vi? <ul><li>Vertskap for ekspertmøtet ”R2G” (Return to Gender) i The New Millenium Learner Project (OECD) </li></ul><ul><li>Testbedstudie om kjønnskiller ifm bruk av digitale verktøy ved eksamen </li></ul>

20.
Lærernes digitale kompetanse <ul><li>Dette har vi ikke målt siden 2002. </li></ul><ul><li>eLearning Nordic 2006 : </li></ul><ul><ul><li>To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år. </li></ul></ul><ul><ul><li>En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT. </li></ul></ul><ul><li>Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og samfunnsfag dominerer ( ITU Monitor 2007 ) </li></ul><ul><li>SITES 2006 : 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag, 8. trinn) ønsker kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT. </li></ul><ul><li>Bør bruk av digitale verktøy integreres i fagenes EVU? </li></ul>

21.
SITES 2006 <ul><li>Internasjonal studie av bruk av IKT </li></ul><ul><li>22 regionale og nasjonale utdanningssystemer deltok </li></ul><ul><li>Hovedmålgruppe: Matematikk- og naturfagslærere på 8. trinn </li></ul><ul><li>Data fra lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige ved skolene </li></ul><ul><li>Norsk sammendrag </li></ul><ul><li>Norsk rapport kan lastes ned fra </li></ul><ul><ul><li>Udir.no </li></ul></ul>

22.
SITES 2006: Ferdighetsmangel <ul><li>Lærernes mangel på IKT-ferdigheter er trukket fram som en av de store hindringene for å oppnå skolens pedagogiske målsetninger. </li></ul><ul><li>(Skoleledere) </li></ul>

23.
Sammenlignbart selvsikre… <ul><li>Lærerne rapporterer om god nok oversikt over både faglige, didaktiske og tekniske aspekter ved bruk av IKT til å kunne planlegge og gjennomføre undervisning med IKT. </li></ul><ul><li>De norske lærerne oppfatter sitt tekniske IKT-ferdighetsnivå som høyere enn de finske lærerne </li></ul>

24.
SITES 2006: IKT i praksis <ul><li>IKT brukes i alle målte praksisformer i undervisningen av de norske lærerne, og av forholdsmessig flere enn i de danske og finske lærergruppene. </li></ul><ul><li>IKT hyppigst i bruk (pedagogisk sett) til å hjelpe elevene i utforskende og undersøkende aktiviteter samt til å gi elevene prøver og tester </li></ul>

25.
SITES 2006: Positiv evaluering av IKT <ul><li>Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at </li></ul><ul><ul><li>deres ferdigheter har økt noe </li></ul></ul><ul><ul><li>det er blitt enklere å utføre administrative oppgaver. </li></ul></ul><ul><ul><li>de påvirkes til bruk av nye metoder for å organisere elevenes egenlæring </li></ul></ul><ul><ul><li>de får adgang til flere forskjellige og / eller bedre læringsressurser. </li></ul></ul><ul><li>Få lærere mener de har blitt mindre effektive som en følge av IKT i skolen. </li></ul>

26.
SITES 2006: Holdninger og handlinger <ul><li>De norske lærerne setter visjoner mot livslang læringsorientering høyest (elevaktive arbeidsformer, refleksjon over egen læring), men gjennomfører i størst grad tradisjonelt orientert praksis </li></ul><ul><li>Gjelder både praksis med og uten IKT </li></ul>

27.
Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet? <ul><li>Samfunnsoppdraget : Forberede elevene på deltakelse i samfunnslivet </li></ul><ul><li>Læreplanene må tas på alvor </li></ul><ul><li>Sosio-økonomiske faktorer spiller en rolle . Skolen får derfor en viktig rolle som arena for å sikre alle elever digitale ferdigheter og digital dannelse </li></ul><ul><li>Skolen bør ikke kopiere barn og unges digitale kultur. NML-fenomenet må møtes på den profesjonelle, omverdensorienterte og ambisiøse skolens grunn </li></ul><ul><li>Styrke arbeidet med å dyrke frem og spre/dele kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes i opplæringen </li></ul>

28.
Samfunnsmandatet <ul><li>Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad. </li></ul>

29.
Ta mulighetene i bruk  Lenke til video

30.
Kronjuvelen i nasjonalformuen…. Vår menneskelige kapital…. Må pleies og dyrkes gjennom hardt arbeid

32.
Takk for oppmerksomheten <ul><li>http:// slideshare.net / oysteinj / </li></ul><ul><li>http://oysteinj.typepad.com </li></ul><ul><li>[email_address] </li></ul>