Ndla futurelab 30 aug 2011
•
1 like•381 views
Innledning på seminar for NDLA Venue: Kristiansand Date: 30 Aug 2010
Recommended
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Similar to Ndla futurelab 30 aug 2011
Similar to Ndla futurelab 30 aug 2011 (20)
More from Oystein Johannessen
More from Oystein Johannessen (20)
Ndla futurelab 30 aug 2011
- 1. NDLA Future(Lab) - til evigheten og forbi Kristiansand, 30.8.2011 Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact oysteinj@cerpus.com 1 tirsdag 30. august 2011
- 2. Dagens tekst (JOH 30.08) Fremtidens skole - hvilken skole? Kunnskapsgrunnlag: Skola 2021 Digitale læremidler: fra stillstand til innovasjon Kunnskapsgrunnlag: OECD (ymist), Rambøll Teknologitrender - fra enfold til mangfold Digital kompetanse og teknologibasert innovasjon Slides: h*p://slideshare.net/oysteinj/ 2 tirsdag 30. august 2011
- 3. Tidsskjema • 10:15-‐11:15: Innledning .l tema 1-‐3 • 11:15-‐12:00 Gruppearbeid • 12:00-‐13:00 Lunsj • 13:00-‐13:30 Gruppearb forts. • 13:30-‐14:00 Tilbakemelding fra gruppene • 14:00-‐14:20 Innledning tema 4 • 14:20-‐15:00 Plenum og avslutning 3 tirsdag 30. august 2011
- 4. Egenpresentasjon • TromsøguE • Tyskfilolog • UH-‐sektoren fra 1989 • Fjernundervisning på 90-‐tallet • Den norske filmskole 1997 • Kunnskapsdepartementet 1999-‐2011 • OECD 2009 • Idag: Cerpus AS + Educa.on Impact 4 tirsdag 30. august 2011
- 5. Reiseglorie? 5 tirsdag 30. august 2011
- 6. Bakteppe: Digital kompetanse • IKT over alt, eEer hvert også i sta.s.kkene • Administra.ve og teknologiske gevinster («efficiency») • Pedagogiske gevinster («effec.veness») • Oppdatering av skolens samfunnsoppdrag 6 tirsdag 30. august 2011
- 7. Digital kompetanse 2003 7 tirsdag 30. august 2011
- 8. Digital kompetanse anno 2004-‐2005 • Digital kompetanse består både av IKT-‐ferdigheter, ;lsvarende det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en krea;v og kri;sk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-‐ferdigheter omfa@er det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder. Kri;sk og krea;v bruk fordrer også evnen ;l evaluering, kildekri;kk, fortolkning og analyse av digitale sjangre og medieformer.(PfDK, 2004) • Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, krea;vitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (ITU: Digital skole hver dag, 2005) 8 tirsdag 30. august 2011
- 9. Den digitale kompetansepyramide Kilde: Rolf Baltzersen, 2009 9 tirsdag 30. august 2011
- 10. Hva er innovasjon? 10 tirsdag 30. august 2011
- 11. Innovasjonsprosesser i dag • Sosiale prosesser • Offentlig og privat sektor • Systemisk innovasjon • Syklisk natur • Helhet og sammenheng • Utdanning og innovasjon -‐ gjensidig forhold • Kunnskap spiller en nøkkelrolle • Kilde: OECD Innova;on Strategy, 2010 11 tirsdag 30. august 2011
- 12. Teknologibasert innovasjon: Hva har vi lært? • Ubalanse mellom investeringer (infrastruktur, innhold, lærerkompetanse) og kunnskapsbasen • Spenning teknologi -‐ pedagogikk • Akse radikal -‐ inkrementell innovasjon • Komplekse tema som krever en bredspektret og flerfaglig .lnærming • Kilde: Inspired by Technology -‐ Driven by Pedagogy (OECD, 2010) 12 tirsdag 30. august 2011
- 13. Hva har vi lært? (ii) • «Nye» forskningsdisipliner må på banen • Pågående arbeid om vurdering er avgrenset .l digital kompetanse • Behov for sosial dialog med alle interessegrupper • Forskning må «overseEes» .l meningsfylt kunnskap for bedre praksis • I hvilken grad blir forskningsbasert kunnskap faset inn i lærernes utdanning og praksis? 13 tirsdag 30. august 2011
- 14. d i 2009 (figur 1): 9. trinn 5 76 13 6 rer at de bruker datamaskin VG2 19 34 46 Rikets .lstand 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % t og 1 prosent (7. trinn og 9. 10 timer eller mer. Aldri < 3 timer 4-9 timer > 9 timer ært en tydelig økning i antall skinen mer enn 4 timer hver FIGUR 2 PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN arer at de bruker datamaski- OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE PÅ SKOLEN Utvikling i andel fra 2003 til 2009 ent på 7. trinn og 19 prosent 80 n 4 timer eller mer per uke. 70 e elevgruppen i forhold til 60 evene på 7. trinn og 9. trinn r i uken. 50 40 oner i tidsbruk mellom elever, 30 mye tid elevene bruker på 20 10 regående skole brukte mer 0 g skoleuke enn elever på 7. og 2003 2005 2007 2009 . Figur 2 viser hvor stor andel 7. trinn datamaskin, 4 timer eller mer 9. trinn 7 og 2009. Det har vært en VG2 ole som bruker datamaskinen FIGUR 3 t i 2003 til 76 prosent i 2009). PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTERE er datamaskin mer enn 4 timer ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE TIL SKOLEARBEID UTENFOR SKOLEN Utvikling fra 2005 til 2009 14 til 21 prosent), men vi ser en tirsdag 30. august 2011
- 15. Kvinne 41 41 18 23 prosent). For begge disse klass VG2 Mann 28 44 28 fra 2007 til 2009, fra 16 prosent ti prosent til 15 prosent på 7. trinn. Rikets .lstand Lite: 0-3 t uke 0 20 Middels: 4-9 t uken 40 60 Mye: over 9 t uken 80 100 En mulig forklaring kan være at s i 2009 ikke krever IKT i samme g FIGUR 5 BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL bakgrunn i at Kunnskapsløftet ve Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken med fagene. Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent Læreres bruk av data > Lærere på videregående rapporte til undervisning sammenlignet m > 12,5 prosent av lærere i videreg enn 13 timer i uken. > Lærere på 9. trinn rapporterer maskin i undervisningen i 200 trinn har passert lærere på 9. tr Resultater fra ITU Monitor 2009 bruker datamaskin oftere enn lær bruker nesten hver tredje mannli lærer i VG2 datamaskin i undervi Videre finner vi på VG2 at 12,5 % mer enn 13 timer i uken. TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på utviklingen over tid (figu FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bruker datamaskin i underv 15 Norsk 38,2 40,9 73,5 ser vi at lærere på 7. trinn har økt tirsdag 30. august 2011 Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7 ikke har økt bruken. Vi finner ogs
- 16. Resultat bruker d Rikets .lstand bruker n lærer i V Videre fi mer enn TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bru Norsk 38,2 40,9 73,5 ser vi at Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7 ikke har Engelsk 25,2 23,9 46,7 like kraf Naturfag 20 22,5 14,1 Matematikk 17,4 14,3 25,9 Hvis vi s mer diss 7. trinn r mens bå Vi må de ulikheter 16 tirsdag 30. august 2011 datamas
- 17. Monitor 2010 • IKT er mer utbredt i VGO enn grunnskolen • Forskjellen mellom aldersnivåene har økt fra 2003 .l i dag. • Store variasjoner mellom skoler, trinn og elever (gjelder både elever og lærere • IKT brukes hyppigst i norsk. Skriving er den hyppigst forekommende ak.vitet. • Tidligere monitor-‐undersøkelser tyder på store forskjeller mellom elever mht bruk av datamaskin 17 tirsdag 30. august 2011
- 18. Monitor 2010 • Forskjellene ser ut .l å samvariere med skoleprestasjoner og andre faktorer (SES) • Elevenes digitale kompetanse påvirkes av den enkelte skoles satsing på IKT. • Skoler med IKT-‐ansvarlig i full s.lling viser høyere bruk av IKT i fagene enn skoler uten IKT-‐ansvarlig i full s.lling. 18 tirsdag 30. august 2011
- 19. Digitalt innfødte 19 tirsdag 30. august 2011
- 20. Lex JOH (NKUL 2011) • «Vi er jo vante Tl å adressere pedagogisk kompleksitet....vi kan alle vår Vygotsky, Maslow.....» • «..men evner vi i samme grad å adressere den teknologiske kompleksiteten, dersom vi ønsker at utdanningssystemet Tl fulle skal klare å dra veksler på det pedagogiske potensial som ligger i digitale medier? 20 tirsdag 30. august 2011
- 21. Lex JOH • «E]er min vurdering er svaret nei, og det er en intellektuell og systemisk unnlatelse som skaper et glasstak som hindrer oss å ta IKT i norsk skole Tl neste nivå». 21 tirsdag 30. august 2011
- 22. Horizon-‐rapporten • Teknologier • Nøkkeltrender • KriTske u`ordringer • Metode 22 tirsdag 30. august 2011
- 23. 2011 Horizon Report K12 (2010): Teknologier • 1 år eller mindre – Cloud CompuTng (Cloud CompuTng) – Mobiles (CollaboraTve Environments) • 2-‐3 år – Game-‐Based Learning (Game-‐Based Learning) – Open Content (Mobiles) • 4-‐5 år – Learning AnalyTcs (Augmented Reality) – Personal Learning Environments (Flexible Displays) 23 tirsdag 30. august 2011
- 24. Teknologi: 1 år eller mindre • Cloud CompuTng – Distribuert datalagring og kapasitet – Lavterskel -‐ lavkost – Flere applikasjoner -‐ insTtusjonell effekTvitet – Nye Tlnærminger Tl "personlig bruk", ref 1-‐1 • Mobiles – Mobile telefoner, applikasjoner og ne]verk – Smartphones og iPads -‐-‐> mer avanserte applikasjoner – Lagring, dokumentasjon og feltarbeid 24 tirsdag 30. august 2011
- 25. Teknologi: 2-‐3 år • Spillbasert læring – Lang historikk, langsomt gjennombrudd – Mange subgenre, bl a MMO og Serious Games – Mestring, problemløsning, samarbeid, rollespill, simulering – Fagspesifikke spill på vei inn • Open Content – Konvergens av fri programvare, åpent innhold og re-‐mix-‐ kulturen – Deling og bearbeiding av innhold. Dele praksis 25 tirsdag 30. august 2011
- 26. Teknologi: 4-‐5 år • Learning AnalyTcs – Tolking av sammensa]e datase] om elevers fremdrim (progresjon) i læringsløp – Fra enkle Tl avaserte datase], datafangst – Tidlig innsats -‐ Tlpasset opplæring • Personal Learning Environments – Systemer som muliggjør individuell eller gruppebasert læring. – Stor fleksibilitet. Design basert på individuelle behov – Teknologibruk Tlpasses individets preferanser og behov 26 tirsdag 30. august 2011
- 27. Eksempler fra rapporten • Wikibooks • Mobil matemaTkk i Sør-‐Afrika • The Capstone Project • Videoer fra CoSN Toolkit 27 tirsdag 30. august 2011
- 28. Ser vi rikTg horisont? • Ikke rakeporskning. Ingen bibel • Amerikanisert teknologiopTmisme? • Treffsikkerhet: Rapporten treffer rimelig godt på kortere Tdshorisonter • Få teknologier velges ut innenfor et stort teknologisk mangfold • Vanskelig å treffe disrupTve teknologier • Eksempelbase og pedagogisk relevans er vikTge kvaliteter ved rapporten 28 tirsdag 30. august 2011
- 29. Digitale læremidler 29 tirsdag 30. august 2011
- 30. VikTg kilde: Jan Hylén 30 tirsdag 30. august 2011
- 31. Giving Knowledge for Free (OECD 2007) • Frie læremidler i UH -‐ utspring i åpenhetskultur i (deler av) sektoren. • Tema: IPR, Kost/ny]e, Drivere/barrierer, Tlgang og bruksvennlighet • Ome brukt som supplement i undervisning • U`ordringer • Kvalitet og relevans • IPR • Økonomisk bærekram (inntektsmodell m.v.) 31 tirsdag 30. august 2011
- 32. Beyond Textbooks (OECD 2009) • IniTering • Minimal involvering av interessenter • Svært begrenset anvending av forskning • Implementering • Lite bruk av piloter • Lite fokus på organisatoriske spørsmål • Oppskalering • Grensekostnadene for nye brukere er nær null • LangsikTg bærekram og finanisering er et nøkkelspm • Eksempler på grasroTniTaTv har bli] kommersialisert -‐ motvillig 32 tirsdag 30. august 2011
- 33. Beyond Textbooks (OECD 2009) • Oppfølging og evaluering • Oppfølging skjer gjennom webstaTsTkk, Tlbakemelding fra brukerne (usystemaTsk) og markedsstaTsTkk • Formaliserte evalueringer er lite vanlig • Bruk av formalisert kunnskap (explicit knowledge) • Kunnskapsbasen på 90-‐tallet var svak • Minimale innsatser for å styrke kunnskapsbasen • RelaTv liten anvendelse av formulert kunnskap i innovasjonsprosessen 33 tirsdag 30. august 2011
- 34. Beyond Textbooks: Pådrivere for innovasjon • EffekTv e]erspørsel fra skolen • Offentlig finansiering Tl utviklingsprosjekt og offentlige utlysninger • Nasjonal plaporm for å vise frem ressurser og finne partnere • «Intraprenører» hos myndigheter og eiere • Le] Tlgjengelig informasjon om eksisterende digitale læringsressurser 34 tirsdag 30. august 2011
- 35. Rambøll-‐evalueringen av NDLA (2009) • Som prosjekt er dessuten NDLA unikt; ingen andre steder har man hatt tilsvarende ambisjon om innkjøp og utvikling av frie læremidler fra bunnen av. Dette innebærer at mulighetene til å feile er tilstede på lik linje med muligheten for læring. Slik vi vurderer NDLA har prosjektet vært innom begge disse dimensjonene, men det ser ut til at negative erfaringer enten har resultert i endret praksis, eller justeringer av organisasjonen, noe som i sin tur reduserer muligheten for å gjenta feilen. Aktørene i NDLA virker slik sett i stand til å lære av egnes og andres erfaringer i prosjektet, noe som viser et samlet lærings- og forbedringspotensial som kjennetegner en lærende organisasjon.(s 9 i rapporten) 35 tirsdag 30. august 2011
- 36. Rambøll-‐evalueringen av NDLA (2009) • Trekker kvalitetstenkingen e] steg videre • Ressursene ikke godt nok utviklet Tl å skape interesse • Det pedagogiske personales kompetanse Tl å ta i bruk ressursene er avgjørende • Satsing på NDLA krever et tydelig brukerperspekTv • Kvalitetssikring bør oppre]holdes 36 tirsdag 30. august 2011
- 37. Rambøll-‐evalueringen av NDLA (2009) • Øke volumet av Tlgjengelige ressurser • Dekontekstualiserte eller kontekstualiserte ressurser? • Målgrupper for ulike ressurser bør klargjøres • Savner roadmapping («kart») over Tlgjengelige ressurser 37 tirsdag 30. august 2011
- 38. Oppsummert: Noen sentrale u`ordringer • Svak innovasjonskultur i skolen? • Teknologisk mangfold og kompleksitet • Forskjeller mellom fag, skoler og kohorter • Ujevnt kunnskapsgrunnlag mht digitale læremidler og læringsprosesser. • Hvem tar lederrollen/er garanTsten for innovasjon på NDLAs område? • Hvordan påvirker ny teknologi og innovasjonsbehov NDLAs rolle og oppdrag? 38 tirsdag 30. august 2011
- 39. Gruppearbeid • 5 grupper • Hver gruppe velger en leder og en skrivar. Skrivaren legger gruppens «produkt» inn på annotate.ndla.no • Spørsmål: • Hvordan kan nye teknologier berike ressursene i di] fag og for NDLA som helhet? • Hvordan kan fagene og NDLA jobbe mer systemaTsk med innovasjon? • Hva er DITT bidrag for et mer innovaTvt NDLA? • Hvordan kan innovasjon og ny teknologi styrke måloppnåelse mhp prioriteringene for 2012? 39 tirsdag 30. august 2011
- 40. Skolens u`ordringer 40 tirsdag 30. august 2011
- 41. Skolens u`ordringer 41 tirsdag 30. august 2011
- 42. Skolens u`ordringer 42 tirsdag 30. august 2011
- 43. Skolens u`ordringer 43 tirsdag 30. august 2011
- 44. Skolens u`ordringer 44 tirsdag 30. august 2011
- 45. Skolens u`ordringer 45 tirsdag 30. august 2011
- 46. Skolens u`ordringer 46 tirsdag 30. august 2011
- 47. Skolens u`ordringer 47 tirsdag 30. august 2011
- 48. Skolens u`ordringer 48 tirsdag 30. august 2011
- 49. Skolens u`ordringer 49 tirsdag 30. august 2011
- 50. Norske endringsbilder • Friskoler • Færre grendeskoler • Gra.s læremidler opphører • Strengere opptakskrav .l lærerutdanning • Økt fokus på «Ordnung muss sein» • FriE skolevalg som gjennomgående prinsipp • «De-‐schooling» (Ivan Illich: Deschooling Society, 1971) 50 tirsdag 30. august 2011
- 51. NDLA: Til evigheten og forbi 51 tirsdag 30. august 2011
- 52. NDLA: Til evigheten og forbi 51 tirsdag 30. august 2011