Den digitale allmenning II

1,042 views

Published on

Innlegg under konferanse om utdanningsvalg og yrkesveiledning via nett Tromso 17012007

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,042
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
50
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Den digitale allmenning II

    1. 1. Den digitale allmenning: Regjeringens satsing på innhold og tjenester på nett Tromsø, 17012007 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet [email_address]
    2. 2. Dagens tekst (JOH 17.01) <ul><li>Verden 2.0?: Mellom Web 2.0 og sosial utjevning </li></ul><ul><li>Den digitale allmenning </li></ul><ul><ul><li>Digitale ressurser for utdanningssektoren </li></ul></ul><ul><ul><li>IKT-politikk </li></ul></ul><ul><li>Veiledning på nett </li></ul><ul><li>http://slideshare.net/oysteinj/ </li></ul>
    3. 3. Hvor nå? Verden 2.0
    4. 4. En krevende fremtid…. Many young people today…are growing up surrounded by digital technologies and quite extraordinary rich media content. They take all this for granted because it’s part of their everyday lives. … . Today’s under-10s…have no memory of a world before mobile phones or broadband. …to engage them with content, including educational content, we will have to move well beyond fancy graphics, to the development of really imaginative and motivating environments for learning. (Lord David Putnam, London, 10 Jan 2005)
    5. 5. Kjennetegn ”New Millenium Learners” Kilde: OECD 2006
    6. 6. Web 2.0 <ul><li>Samlebetegnelse for ny generasjon av webbaserte tjenester som muliggjør samarbeid og informasjonsdelin g på nett </li></ul><ul><li>” Folksonomier” -> Brukerstyrt tagging av innhold, uklar overgang mellom privat og offentlig domene. Eksempel: Flickr </li></ul><ul><li>Web 2.0-applikasjoner åpner nye horisonter for barn og unges sosio-teknologiske praksis. Hvilke konsekvenser har det for deres forventninger som brukere av utdanningssystemet? </li></ul><ul><li>Vi må unngå det scenariet der skolen mister relevans som IKT-arena og marginaliseres </li></ul>
    7. 8. Situasjonsbeskrivelse: Sosiale forskjeller i læringsutbytte Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og læringsutbytte
    8. 9. Situasjonsbeskrivelse: Ulikhet i gjennomføring i videregående opplæring <ul><li>96% begynner i vgo </li></ul><ul><li>Sosial skjevrekruttering til ulike utdanningsprogrammer </li></ul><ul><li>En av fire har ikke gjennomført fem år etter start </li></ul><ul><li>Sosiale forskjeller i gjennomføring: </li></ul><ul><ul><li>78% av elever med foreldre med lang høyere utdanning </li></ul></ul><ul><ul><li>30% av elever med foreldre med grunnskoleutdanning </li></ul></ul><ul><li>Sosiale forskjeller har sammenheng med ulike karakterer fra grunnskolen </li></ul>
    9. 10. Situasjonsbeskrivelse: Den sosiale reproduksjonen forplanter seg i høyere utdanning <ul><li>Sannsynlighet for å delta i høyere utdanning har sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå </li></ul>
    10. 11. Situasjonsbeskrivelse Sosial ulikhet i utdanning skaper ulikhet i arbeid og levekår <ul><ul><li>Ikke fullført videregående opplæring øker sannsynlighet for marginalisering </li></ul></ul><ul><ul><li>Svake grunnleggende ferdigheter øker sannsynlighet for trygd </li></ul></ul>
    11. 12. Innsatsområder og tiltak Bedre gjennomføring i videregående opplæring <ul><li>Frafall kan forebygges i grunnskolen </li></ul><ul><li>Tiltak </li></ul><ul><ul><li>Sikre gode og bevisste utdanningsvalg </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Styrke rådgivningstjenesten </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Programfag til valg på ungdomstrinnet som et første møte med videregående </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Økte kompetansekrav til rådgivere </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Forsøk med praksisbasert toårig løp i vgo. </li></ul></ul><ul><ul><li>Arbeid for å opprette flere læreplasser </li></ul></ul>
    12. 13. Den digitale allmenningen <ul><li>” Den digitale allmenningen bør vere så stor som mogleg og innehalde informasjon og materiale av høg kvalitet. På allmenningen står brukaranes behov i fokus. Det bør vere høve til digital gjenbruk til ikkje-kommersielle føremål, og bruken bør vere gratis for den einskilde brukar” </li></ul><ul><li>(Stortingsmelding nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle ) </li></ul>
    13. 14. Døgnåpen forvaltning <ul><li>” Brukarane skal i større grad møte ein brukarorientert og effektiv sektor gjennom elektroniske sjølvbeteningsløysingar. Der skal dei kunne utføre og motta elektroniske løysingar døgnet rundt.” </li></ul><ul><li>Hovedprinsipp: </li></ul><ul><ul><li>Elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggere og næringsliv </li></ul></ul><ul><ul><li>Etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig sektor </li></ul></ul>
    14. 15. Åpne standarder og åpen kildekode <ul><li>Det skal etableres forvaltningsstandarder som samles i en såkalt referansekatalog. Referansekatalogen skal bygges gradvis over tid, og vil i 2007 bli utvidet til flere nye områder. </li></ul><ul><li>Det skal opprettes et nasjonalt kompetansemiljø som skal fungere som nøkkelressurs for åpen kildekode </li></ul><ul><li>Regjeringen vil vurdere vilkårene for å kunne føre en preferansepolitikk for åpen kildekode. </li></ul>
    15. 16. Digitalt innhold i utdanningssektoren <ul><li>Digitale læremidler i videregående opplæring </li></ul><ul><li>Nrk.no/skole </li></ul><ul><li>Norge Digitalt </li></ul><ul><li>………………………………………………………… </li></ul><ul><li>Skolenettet og utdanning.no </li></ul><ul><li>Nasjonale sentra </li></ul><ul><li>SANU </li></ul>
    16. 17. Digitale læremidler i vg opplæring <ul><li>50 mill kr over RNB 2006 </li></ul><ul><li>Fellessøknad fra fylkeskommunene får midler til digitale læremidler i norsk og naturfag ferdig H-2007 forutsatt godkjent plan </li></ul><ul><li>Oslo kommune: Real Digital </li></ul><ul><li>Nord-Trøndelag FK: Helse- og sosialfag </li></ul><ul><li>Utdanningsdirektoratet utreder system for tilgang til digitale læremidler </li></ul>
    17. 18. Nrk.no/skole <ul><li>17,5 mill kr for hele 2007 </li></ul><ul><li>På lufta ca 1.9.07 med 1000 pedagogisk tilrettelagte klipp. Vokser til 10 000 klipp i 2009 </li></ul><ul><li>Prioritering av fag og fremtidig finansieringsmodell fastsettes av KD </li></ul>
    18. 20. Tjenesteorientert arkitektur – TOA <ul><li>” Omgrepet IKT-arkitektur kan beskrivast som «reguleringsplan» for bruk av IKT, der ein bl.a. beskriv IKT-strukturar og relasjonar i og mellom offentlege verksemder. Målsetjinga med samordna IKT-arkitektur er å få ulike elektroniske system til både å passe og å arbeide godt saman.” </li></ul><ul><li>(St mld nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle </li></ul>
    19. 21. Sagt på en annen måte
    20. 22. Lagene i en felles arkitektur for IKT i offentlig sektor <ul><li>Presentasjonslaget : Det laget som innbyggere og bedrifter møter, og som viser offentlige selvbetjeningsløsninger </li></ul><ul><li>Felleskomponentlaget : Et utvalg felles IKT-komponenter som offentlige virksomheter har behov for for å kunne tilby effektive selvbetjeningsløsninger </li></ul><ul><li>Virksomhetslaget inneholder virksomhetenes fagsystemer, register og administrative system (f eks saks- og arkivsystem, og økonomisystem) </li></ul>
    21. 23. Mot en TOA FEIDE CDM Stand. GREP Fra enkeltstående tjenester Via Sammenhengende tjenester FEIDE Dig vurd DLR
    22. 24. Utfordring for sektoren mht IKT-arkitektur <ul><li>Økende bruk av digitale tjenester i utdanningssektoren aktualiserer behovet for en arkitektur der ulike tjenestene fungerer sammen og deler felles ressurser samtidig som at funksjonaliteten ikke endres dersom enkeltmoduler endres/skiftes ut. </li></ul><ul><li>For sektoren handler TOA om å kunne beskrive hvilke tjenester som er spesifikke for utdanningsområdet og deretter utvikle disse som et felles offentlig gode innenfor en TOA for utdanningssektoren </li></ul>
    23. 25. Utdannings- og yrkesvalg på nett (i) <ul><li>” New Millenium Learners” (ref OECD) blir stadig mer krevende brukere </li></ul><ul><li>Regjeringen ønsker å styrke </li></ul><ul><ul><li>Digital forvaltning, jf St mld 17 </li></ul></ul><ul><ul><li>Yrkesveiledning, jf St mld 16 </li></ul></ul><ul><li>Interessant område ift TOA </li></ul><ul><li>Nettets muligheter er ikke tilstrekkelig utnyttet </li></ul>
    24. 26. Utdannings- og yrkesvalg på nett (ii) <ul><li>Kunnskapsdepartementets portalstrategi ”Kultur for deling” </li></ul><ul><ul><li>tar til orde for bedre teknologisk og semantisk interoperabilitet </li></ul></ul><ul><ul><li>Samordning av innhold styrer samordning av teknologiske løsninger </li></ul></ul><ul><ul><li>Unngå overlapping </li></ul></ul><ul><li>Ikke miste blikket for nivåovergripende dimensjon </li></ul><ul><li>Tverretatlig samarbeid? </li></ul><ul><li>Hvordan involvere målgruppen(e)? </li></ul>
    25. 27. Digital kompetanse – en kompetanse for framtida  Takk for oppmerksomheten [email_address] Slideshare.net/oysteinj/

    ×