The Epistle of Ignatius to Polycarp is an epistle attributed to Ignatius of Antioch, a second-century bishop of Antioch, and addressed to Polycarp, the bishop of Smyrna. It was written during Ignatius' transport from Antioch to his execution in Rome.

1. Ignatius-brevet til
Polycarp
KAPITTEL 1
1 Ignatius, som også kalles Theophorus, til Polycarp, biskop av
menigheten som er i Smyrna; deres tilsynsmann, men seg selv
oversett av Gud Faderen og Herren Jesus Kristus: all lykke.
2 Etter å ha skjønt at ditt sinn til Gud er festet som det var på en
urokkelig klippe; Jeg takker overmåte for at jeg har blitt ansett
verdig til å se ditt velsignede ansikt, som jeg alltid kan glede meg
over i Gud.
3 Derfor ber jeg deg ved Guds nåde som du er kledd i, om å gå
frem i din kurs og formane alle andre til at de kan bli frelst.
4 Bevar din plass med all omsorg både av kjød og ånd: Gjør det
til din bestrebelse å bevare enheten, som ingenting er bedre. Bær
med alle mennesker, likesom Herren med deg.
5 Støtt alle i kjærlighet, slik også du gjør. Be uten opphør: be om
mer forståelse enn det du allerede har. Vær på vakt, ha din ånd
alltid våken.
6 Tal til hver og en slik Gud gir deg mulighet. Bær alle
skrøpeligheter, som en fullkommen stridsmann; der
arbeidskraften er stor, er gevinsten desto mer.
7 Hvis du elsker de gode disiplene, hvilken takk er det? Men
underlegg deg heller dem som er rampete, i saktmodighet.
8 Hvert sår blir ikke leget med samme plaster: hvis sykdommens
tiltredelser er voldsomme, endre dem med myke midler: vær i
alle ting vis som en slange, men ufarlig som en due.
9 Derfor er du sammensatt av kjød og ånd; at du kan forandre de
ting som vises foran ditt ansikt.
10 Og når det gjelder dem som ikke blir sett, be til Gud om at han
vil åpenbare dem for deg, for at du ikke skal mangle noe, men få
overflod av enhver gave.
11 Tidene krever deg, som flyvere vindene; og den som blir
kastet i en storm, den havn hvor han ville være; for at du kan
komme til Gud.
12 Vær edru som Guds stridsmann: kronen som foreslås deg er
udødelighet og evig liv; som du også er fullt overbevist om. Jeg
vil være din sikkerhet i alle ting, og mine lenker som du har
elsket.
13 La ikke de som synes å være verdt ære, men som lærer andre
læresetninger, forstyrre deg. Stå fast og urokkelig, som en ambolt
når den blir slått på.
14 Det er en del av en modig stridende å bli såret, og likevel
overvinne. Men særlig er vi skyldige å tåle alt for Guds skyld, for
at han kan bære med oss.
15 Vær hver dag bedre enn andre: tenk på tidene; og forvent ham,
som er over all tid, evig, usynlig, om enn for vår skyld gjort
synlig: uhåndgripelig og ufremkommelig, men for oss utsatt for
lidelser; å holde ut på alle måter for vår frelse.
KAPITTEL 2
1 La ikke enkene bli forsømt! Vær etter Gud, deres vokter!
2 La intet gjøres uten din viten og samtykke! heller ikke gjør du
annet enn etter Guds vilje; som du også gjør, med all utholdenhet.
3 La eders menigheter bli mer fulle; spør alle ved navn!
4 Overse ikke mennene og tjenestepikene; la dem heller ikke bli
oppblåst, men la dem heller være mer underlagt Guds ære, så de
kan få en bedre frihet fra ham.
5 La dem ikke ønske å bli satt fri for det offentliges pris, for at de
ikke skal være slaver under sine egne lyster.
6 Fly fra onde kunster; eller rettere sagt, ikke nevne dem.
7 Si til mine søstre at de elsker Herren; og bli mette med sine
egne menn, både i kjød og ånd.
8 På samme måte, forman mine brødre, i Jesu Kristi navn, at de
elsker sine hustruer, likesom Herren Kirken.
9 Hvis noen kan forbli i en jomfrutilstand, til ære for Kristi kjød,
la ham forbli uten å skryte; men hvis han skryter, er han ugjort.
Og hvis han ønsker å bli lagt mer merke til enn biskopen, er han
fordervet.
10 Men det blir alle som er gift, enten menn eller kvinner, å
komme sammen med biskopens samtykke, for at deres ekteskap
skal være etter gudsfrykt og ikke i begjær.
11 La alt skje til ære for Gud.
12 Hør på biskopen, så også Gud kan høre på dere. Min sjel vær
trygghet for dem som underordner seg deres biskop, med deres
prester og diakoner. Og må min del være sammen med deres i
Gud.
13 Arbeid med hverandre; kjempe sammen, løpe sammen, lide
sammen; sov sammen og reis deg sammen; som forvaltere og
vurderingsmenn og Guds tjenere.
14 Vær den som I kriger under, og som I får lønn fra. La ingen av
dere bli funnet som desertør; men la din dåp forbli, som dine
armer; din tro, som din hjelm; din nestekjærlighet, som ditt spyd;
din tålmodighet, som hele din rustning.
15 La dine gjerninger være ditt ansvar, så du kan få en passende
lønn. Vær derfor langmodige mot hverandre i saktmodighet, slik
Gud er mot dere.
16 La meg glede meg over deg i alle ting.
KAPITTEL 3
1 Fordi Antiokia-menigheten i Syria er, som jeg er blitt fortalt,
gjennom deres bønner; Jeg har også blitt mer trøstet og uten
omsorg i Gud; hvis det er slik at jeg ved lidelse skal komme til
Gud; at jeg ved dine bønner kan bli funnet en Kristi disippel.
2 Det vil være veldig passende, o mest verdige Polycarp, å kalle
inn et utvalgt råd og velge en som du elsker spesielt, og som er
tålmodig i arbeidet. at han kan være Guds sendebud; og for at han
skal gå til Syria og prise din uopphørlige kjærlighet til Kristi pris.
3 En kristen har ikke makten i seg selv, men må alltid være til ro
for Guds tjeneste. Nå er dette verk både Guds og deres: når dere
har fullført det.
4 For jeg setter min lit til ved Guds nåde at dere er rede til all god
gjerning som passer dere i Herren.
5 Da jeg derfor kjenner din oppriktige hengivenhet for sannheten,
har jeg formanet deg med disse korte brevene.
6 Men fordi jeg ikke har kunnet skrive til alle menighetene, fordi
jeg plutselig må seile fra Troas til Neapolis; for slik er befalingen
til dem hvis behag jeg er underlagt; skriver du til menighetene
som er nær deg, etter å ha blitt opplært i Guds vilje, for at også de
kan gjøre på samme måte.
7 La de som er i stand, sende bud; og la de andre sende sine brev
av dem som skal bli sendt av deg, så du kan bli herliggjort i all
evighet, som du er verdig.
8 Jeg hilser alle ved navn, spesielt kona til Epitropus, med hele
hennes hus og barn. Jeg hilser Attalus min elskede.
9 Jeg hilser den som skal anses verdig til å bli sendt av deg til
Syria. La nåden alltid være med ham, og med Polycarp som
sender ham.
10 Jeg ønsker dere all lykke i vår Gud, Jesus Kristus; i hvem
fortsetter, i Guds enhet og beskyttelse.
11 Jeg hilser Alce, min elskede. Farvel i Herren.