Several very learned writers have entertained a favourable opinion of these Epistles. They are undoubtedly of high antiquity. Salmeron cites them to prove that Seneca was one of Car's household, referred to by Paul, Philip. iv. 22, as saluting the brethren at Philippi. In Jerome's enumeration of illustrious men, he places Seneca, on account of these Epistles, amongst the ecclesiastical and holy writers of the Christian Church. Sixtus Senensis has published them in his Bibliotheque, pp. 89, 90; and it is from thence that the present translation is made. Baronius, Bellarmine, Dr. Cave, Spanheim, and others, contend that they are not genuine.

1. Apostelen Paulus'
brev til Seneca, med
Senecas til Paulus
KAPITTEL 1
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 Jeg antar, Paul, du har blitt informert om den samtalen, som
gikk i går mellom meg og min Lucilius, angående hykleri og
andre emner; for det var noen av dine disipler i selskap med
oss;
2 For da vi ble trukket tilbake til de sallustiske hagene, som de
også gikk gjennom, og ville ha gått en annen vei, sluttet de
seg etter vår overtalelse til oss.
3 Jeg vil at du skal tro at vi ønsker deg mye for din samtale:
4 Vi var veldig glade for din bok med mange brev, som du har
skrevet til noen byer og hovedbyer i provinser, og som
inneholder fantastiske instruksjoner for moralsk oppførsel:
5 Slike følelser, som jeg antar at du ikke var forfatteren til,
men bare redskapet for å formidle, men noen ganger både
forfatteren og instrumentet.
6 For slik er opphøyelsen av disse læresetningene, og deres
storhet, at jeg antar at en manns alder er knapt nok til å bli
undervist og fullkommen i kunnskapen om dem. Jeg ønsker
deg velferd, min bror. Farvel.
KAPITTEL 2
Paul til Seneca hilsen.
1 Jeg mottok brevet ditt i går med glede: som jeg umiddelbart
kunne ha skrevet et svar på, hadde den unge mannen vært
hjemme, som jeg hadde tenkt å ha sendt til deg:
2 For du vet når og av hvem, på hvilke tider og til hvem jeg
skal levere alt jeg sender.
3 Jeg ønsker derfor at du ikke skal anklage meg for
uaktsomhet, hvis jeg venter på en ordentlig person.
4 Jeg regner meg veldig glad for å ha dommen til en så
verdifull person, at du gleder deg over mine brev:
5 For du ville ikke bli aktet som en sensur, en filosof, eller
være lærer for en så stor fyrste, og en mester i alt, hvis du ikke
var oppriktig. Jeg ønsker deg en varig velstand.
KAPITTEL 3
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 Jeg har fullført noen bind og delt dem inn i sine egne deler.
2 Jeg er fast bestemt på å lese dem opp for Cæsar, og hvis en
gunstig anledning inntreffer, skal du også være til stede når de
blir lest;
3 Men hvis det ikke er mulig, vil jeg utnevne og gi deg
beskjed om en dag da vi sammen skal lese gjennom
forestillingen.
4 Jeg hadde bestemt meg for, hvis jeg kunne med sikkerhet,
først å ha din mening om det, før jeg publiserte det til Cæsar,
for at du kunne bli overbevist om min hengivenhet til deg.
Farvel, kjære Paul.
KAPITTEL 4
Paul til Seneca hilsen.
1 Så ofte jeg leser brevene dine, ser jeg for meg at du er
sammen med meg; jeg tror heller ikke noe annet enn at du
alltid er med oss.
2 Så snart dere begynner å komme, skal vi snart se hverandre.
Jeg ønsker dere all velstand.
KAPITTEL 5
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 Vi er svært bekymret over ditt for lange fravær fra oss.
2 Hva er det, eller hvilke saker er det som hindrer deg i å
komme?
3 Hvis du frykter Cæsars vrede, fordi du har forlatt din
tidligere religion og gjort proselytter også av andre, har du
dette å påberope, at din handling ikke er utgått fra ukonstans,
men dømmekraft. Farvel.
KAPITTEL 6
Paul til Seneca og Lucilius Hilsen.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg, er det ikke
riktig for meg å nevne noe skriftlig med penn og blekk: den
ene setter spor og den andre tydeligvis forkynner ting.
2 Spesielt siden jeg vet at det er nær deg, så vel som meg, de
som vil forstå meningen min.
3 Det skal vises aktelse til alle mennesker, og så mye desto
mer, ettersom det er mer sannsynlig at de tar anledninger til å
krangle.
4 Og hvis vi viser et underdanig temperament, skal vi
overvinne effektivt på alle punkter, hvis det er de, som er i
stand til å se og erkjenne at de har begått feil. Farvel.
CHAPTER 7
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 Jeg erklærer meg svært fornøyd med å lese brevene dine til
galaterne, korinterne og folket i Achaia.
2 For Den Hellige Ånd har ved deg gitt dem de følelsene som
er svært høye, opphøyde, fortjener all respekt, og utenfor din
egen oppfinnelse.
3 Jeg kunne derfor ønske at når du skriver ting som er så
ekstraordinære, vil det kanskje ikke være behov for en elegant
tale som passer deres majestet.
4 Og jeg må eie min bror, for at jeg ikke umiddelbart skal
skjule noe for deg på uærlig vis og være utro mot min egen
samvittighet, at keiseren er svært fornøyd med følelsene i
brevene dine.
5 For da han hørte begynnelsen av dem lest opp, sa han: Han
var overrasket over å finne slike tanker hos en som ikke hadde
hatt en vanlig utdannelse.
6 Hvorpå jeg svarte: At gudene noen ganger brukte slemme
uskyldige personer å snakke med, og ga ham et eksempel på
dette i en ond landsmann ved navn Vatienus, som, da han var i
landet Reate, lot to menn dukke opp. til ham, kalt Castor og
Pollux, og mottok en åpenbaring fra gudene. Farvel.
KAPITTEL 8
Paul til Seneca hilsen.
1 Selv om jeg vet at keiseren er både en beundrer og tilhenger
av vår religion, gi meg likevel tillatelse til å fraråde deg å lide
enhver skade ved å vise oss gunst.
2 Jeg tror virkelig du våget deg på et meget farlig forsøk, da
du ville forkynne for keiseren det som er så veldig i strid med
hans religion og tilbedelsesmåte; siden han er en tilbeder av
de hedenske gudene.
3 Jeg vet ikke hva du hadde i tankene da du fortalte ham dette;
men jeg antar at du gjorde det av for stor respekt for meg.
4 Men jeg ønsker at dere ikke skal gjøre det for fremtiden; for
du trengte å være forsiktig, for at du ikke skulle fornærme din
herre ved å vise din kjærlighet til meg.
5 Sannelig vil hans vrede ikke gjøre oss noe ondt, hvis han
holder fast ved en hedning; heller ikke vil hans ikke være sint
være til noen tjeneste for oss:

2. 6 Og hvis keiserinnen handler verdig sin karakter, vil hun ikke
bli sint; men hvis hun opptrer som en kvinne, vil hun bli
fornærmet. Farvel.
KAPITTEL 9
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 Jeg vet at brevet mitt, hvori jeg gjorde deg kjent, som jeg
hadde lest brevene dine for keiseren, ikke har så mye
innvirkning på som innholdet i dem,
2 Som så sterkt avleder menneskers sinn fra deres tidligere
manerer og skikker, at jeg alltid har blitt overrasket, og har
vært fullt overbevist om det av mange argumenter hittil.
3 La oss derfor begynne på nytt; og hvis noe tidligere har vært
uaktsomt, tilgir du.
4 Jeg har sendt deg en bok de copia verborum. Farvel, kjære
Paul.
KAPITTEL 10
Paul til Seneca hilsen.
1 Så ofte jeg skriver til deg og setter mitt navn foran ditt, gjør
jeg en ting som er uenig med meg selv; og i strid med vår
religion:
2 For jeg burde, som jeg ofte har sagt, bli alt for alle
mennesker, og ta hensyn til din egenskap, som romerloven har
æret alle senatorer med; nemlig å sette mitt navn til sist i
brevets innskrift, for at jeg ikke til slutt med uro og skam skal
være forpliktet til å gjøre det som jeg alltid har lyst til å gjøre.
Farvel, mest respekterte mester. Datert den femte av
kalenderen for juli, i det fjerde konsulatet til Nero og Messala.
KAPITTEL 11
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 All lykke til deg, min kjære Paul.
2 Hvis en person så stor, og på alle måter behagelig som du er,
ikke bare blir en vanlig, men en meget intim venn for meg,
hvor lykkelig vil ikke tilfellet være med Seneca!
3 Derfor, du, som er så fremtredende og så langt opphøyet
over alle, selv de største, mener ikke at du er uegnet til å bli
nevnt først i innskriften til et brev;
4 For at jeg ikke skal mistenke at du ikke har tenkt å prøve
meg, som å spotte meg; for du vet at du er en romersk
statsborger.
5 Og jeg kunne ønske å være i den omstendigheten eller
posisjonen som du er, og at du var i den samme som jeg er.
Farvel, kjære Paul. Datert den xth av kalenderne for april, i
konsulatet til Aprianus og Capito.
KAPITTEL 12
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 All lykke til deg, min kjære Paul. Tror du ikke jeg er
ekstremt bekymret og bedrøvet over at din uskyld skal bringe
deg ut i lidelser?
2 Og at hele folket skulle tro at dere kristne er så kriminelle,
og forestille dere alle de ulykkene som skjer med byen, er
forårsaket av dere?
3 Men la oss bære anklagen med et tålmodig sinn, og
appellere om vår uskyld til domstolen ovenfor, som er den
eneste som vår harde formue vil tillate oss å rette til, inntil
våre ulykker til slutt skal ende i uforanderlig lykke.
4 Tidligere tider har frembrakt tyranner Alexander, sønn av
Filip, og Dionysius; vår har også produsert Caius Cæsar; hvis
tilbøyeligheter var deres eneste lover.
5 Når det gjelder de hyppige brenningene av byen Roma, er
årsaken åpenbar; og hvis en person i mine dårlige
omstendigheter kunne få lov til å snakke, og man kunne
erklære disse mørke tingene uten fare, skulle enhver se hele
saken.
6 De kristne og jødene blir faktisk ofte straffet for forbrytelsen
å brenne byen; men den ugudelige ondsinnet, som fryder seg
over drap og slakterier, og skjuler sine skurker med løgner,
blir utnevnt til, eller reservert til, sin rette tid.
7 Og som livet til ethvert utmerket menneske nå blir ofret i
stedet for den ene personen som er opphavsmannen til
ulykken, slik skal denne ofres for mange, og han skal være
hengiven til å bli brent med ild i stedet for alle.
8 Ett hundre og trettito hus og fire hele plasser eller øyer ble
nedbrent på seks dager; det syvende gjorde slutt på
brenningen. Jeg ønsker dere all lykke.
9 Datert den femte av kalenderen for april, i konsulatet til
Frigius og Bassus.
KAPITTEL 13
Annæus Seneca til Paul Hilsen.
1 All lykke til deg, min kjære Paul.
2 Du har skrevet mange bind i en allegorisk og mystisk stil, og
derfor krever slike mektige saker og virksomhet som er
forpliktet til deg, ikke å bli satt i gang med noen retoriske
oppblomstringer av tale, men bare med en viss eleganse.
3 Jeg husker du ofte sier at mange ved å påvirke en slik stil
skader sine undersåtter, og mister kraften i sakene de
behandler.
4 Men i dette vil jeg at du skal se på meg, nemlig å ha respekt
for ekte latin og velge rettferdige ord, så du bedre kan forvalte
den edle tilliten som ligger til deg.
5 Farvel. Datert femte av navnene til juli, Leo og Savinus
konsuler.
KAPITTEL 14
Paul til Seneca hilsen.
1 Din seriøse overveielse besvarte disse oppdagelsene, som
det guddommelige vesen kun har gitt til få.
2 Jeg er dermed forsikret om at jeg sår det sterkeste frø i en
fruktbar jord, ikke noe materielt som er underlagt fordervelse,
men Guds varige ord, som skal øke og bære frukt til evigheten.
3 Det som du har oppnådd ved din visdom, skal bestå uten
forfall til evig tid.
4 Tro at du bør unngå jøder og hedningers overtro.
5 Det dere i en viss grad er kommet frem til, skal dere på en
klok måte gjøre kjent for keiseren, hans familie og trofaste
venner.
6 Og selv om dine følelser vil virke ubehagelige og ikke bli
oppfattet av dem, da de fleste av dem ikke vil ta hensyn til
dine diskurser, vil likevel Guds Ord en gang inngytt i dem, til
slutt få dem til å bli nye mennesker som streber mot Gud.
7 Farvel Seneca, som er oss høyest. Datert på kalenderne for
august, i konsulatet til Leo og Savinus.