The seventh son of Jacob and Bilhah. The jealous one. He counsels against anger saying that "it giveth peculiar vision." This is a notable thesis on anger.

2. KAPITTEL 1
Jakobs og Bilhas syvende sønn. Den
sjalu. Han fraråder sinne og sier at "det
gir et særegent syn." Dette er en
bemerkelsesverdig avhandling om sinne.
1 Avskriften av Dans ord som han talte
til sine sønner i sine siste dager, i det
hundre og femogtyvende år av sitt liv.
2 For han kalte sammen sin familie og
sa: Hør på mine ord, I Dans sønner! og
gi akt på din fars ord.
3 Jeg har bevist denne sannheten i mitt
hjerte og i hele mitt liv
med rettferdighet er godt og
velbehagelig for Gud, og at løgn og
sinne er onde, fordi de lærer mennesket
all ondskap.
4 Jeg bekjenner derfor i dag for dere,
mine barn, at jeg i mitt hjerte har
bestemt meg for døden til min bror
Josef, den sanne og gode mannen. .
5 Og jeg gledet meg over at han ble
solgt, for hans far elsket ham mer enn
oss.
6 For nidkjærhetens og ærbødige ånd sa
til meg: Du er også hans sønn.
7 Og en av Beliars ånder hisset meg opp
og sa: Ta dette sverdet og drep Josef
med det; slik skal din far elske deg når
han er død.
8 Nå er dette vredens ånd som overtalte
meg til å knuse Josef som en leopard
knuser en kid.
9 Men mine fedres Gud tillot ham ikke
å falle i mine hender, så jeg skulle finne
ham alene og drepe ham og la en annen
stamme ødelegges i Israel.
10 Og nå, mine barn, se, jeg dør, og jeg
forteller dere sannheten at dersom dere
ikke holder dere borte fra løgnens og
vredens ånd og elsker sannhet og
langmodighet, skal dere gå fortapt.
11 For vrede er blindhet, og den lar ikke
en se ansiktet til noen med sannhet.
12 For om det er en far eller en mor,
oppfører han seg mot dem som fiender;
om det er en bror, kjenner han ham ikke;
om det er en Herrens profet, er han
ulydig mot ham; om en rettferdig mann
ser han ikke på ham; selv om han er en
venn, anerkjenner han ham ikke.
13 For vredens ånd omslutter ham med
svikets nett, og blinder hans øyne, og
ved løgn formørker hans sinn og gir
ham sitt eget syn.
14 Og hvormed omslutter hans øyne det?
Med hjertehat, for å være misunnelig på
sin bror.
15 For vrede er en ond ting, mine barn,
for den plager selv sjelen.
16 Og den vredes kropp gjør det til sitt
eget, og over hans sjel får det
herredømmet, og det gir kroppen kraft
til å gjøre all urett.
17 Og når legemet gjør alt dette,
rettferdiggjør sjelen det som er gjort,
siden det ikke ser rett.
18 Derfor har den som er vred, om han
er en veldig mann, tredobbelt kraft i sin
vrede: en ved hjelp av sine tjenere; og
en annen ved sin rikdom, hvorved han
overtaler og overvinner urettmessig; og
for det tredje, med sin egen naturlige
kraft, virker han derved det onde.
19 Og selv om det vredesfulle
menneske er svakt, har han likevel en
kraft todelt av det som er av naturen; for
vreden hjelper alltid slike i lovløshet.
20 Denne ånd følger alltid med å lyve
ved Satans høyre hånd, for at hans
gjerninger skal bli utført med grusomhet
og løgn.

3. 21 Forstå derfor vredens kraft at den er
forgjeves.
22 For det gir først og fremst
provokasjon ved ord; da styrker den ved
gjerninger den som er sint, og med store
tap forstyrrer hans sinn og vekker hans
sjel med stor vrede.
23 Derfor, når noen. taler mot eder, bli
ikke vred på eder, og dersom noen
priser eder som hellige mennesker, så
vær ikke oppløftet!
24 For først behager det hørelsen, og så
gjør det sinnet ivrig etter å oppfatte
grunnen til provokasjon; og så blir han
sint og tror at han med rette er sint.
25 Hvis dere faller i tap eller
ødeleggelse, mine barn, vær ikke plaget!
For nettopp denne ånden får et
menneske til å begjære det
forgjengelige, for at det kan bli rasende
over lidelsen.
26 Og hvis dere lider tap frivillig eller
ufrivillig, så vær ikke irritert! for av
vrede oppstår vrede med løgn.
27 Dessuten er en todelt ugjerning
vrede ved løgn; og de hjelper hverandre
for å forstyrre hjertet; og når sjelen
stadig blir forstyrret, går Herren bort fra
den, og Beliar hersker over den.
KAPITTEL 2
En profeti om nasjonens synder,
fangenskap, plager og endelig
gjenreisning. De snakker fortsatt om
Eden (se vers 18). Vers 23 er
bemerkelsesverdig i lys av profetiene.
1 Følg derfor, mine barn, Herrens bud,
og hold hans lov. gå bort fra vreden og
hat løgnen, så Herren kan bo iblant dere,
og Beliar kan flykte fra dere.
2 Tal sannhet hver med sin neste. Så
skal dere ikke falle i vrede og forvirring;
men dere skal være i fred og ha fredens
Gud, så ingen krig skal vinne over dere.
3 Elsk Herren gjennom hele deres liv,
og hverandre av et sant hjerte.
4 Jeg vet at i de siste dager skal dere
vike fra Herren, og dere skal vekke Levi
til harme og kjempe mot Juda. men dere
skal ikke overvinne dem, for en Herrens
engel skal veilede dem begge. for ved
dem skal Israel stå.
5 Og hver gang dere går bort fra Herren,
skal dere vandre i all ondskap og gjøre
hedningenes vederstyggeligheter, og
hore etter kvinner av de lovløse, mens
med all ondskap virker ondskapens
ånder i dere.
6 For jeg har lest i Enoks bok, den
rettferdige, at din fyrste er Satan, og at
alle ondskapens og stolthetens ånder vil
sammenslå om å stadig gi akt på Levis
sønner for å få dem til å synde for
Herren.
7 Og mine sønner skal nærme seg Levi
og synde med dem i alle ting; og Judas
sønner skal være grådige og plyndre
andres gods som løver.
8 Derfor skal dere føres bort med dem i
fangenskap, og der skal dere ta imot alle
Egypts plager og alle hedningenes
ondskap.
9 Og når dere vender tilbake til Herren,
skal dere få barmhjertighet, og han skal
føre dere inn i sin helligdom, og han
skal gi dere fred.
10 Og Herrens frelse skal oppstå for
eder fra Judas stamme og Levi; og han
skal føre krig mot Beliar.
11 Og hev en evig hevn over våre
fiender! og fangenskapet skal han ta fra
Beliar de helliges sjeler og vende

4. ulydige hjerter til Herren og gi dem som
kaller på ham evig fred.
12 Og de hellige skal hvile i Eden, og i
det nye Jerusalem skal de rettferdige
glede seg, og det skal være til Guds ære
for alltid.
13 Og Jerusalem skal ikke lenger
utholdes øde, og Israel skal ikke føres
til fange; for Herren skal være midt i
den, og Israels Hellige skal være konge
over den i ydmykhet og fattigdom. og
den som tror på ham, skal herske blant
mennesker i sannhet.
14 Og nå, frykt Herren, mine barn, og
vokt dere for Satan og hans ånder.
15 Kom nær til Gud og engelen som går
i forbønn for dere, for han er en
mellommann mellom Gud og
mennesker, og for Israels fred skal han
stå opp mot fiendens rike.
16 Derfor er fienden ivrig etter å
utrydde alle som påkaller Herren.
17 For han vet at på den dag Israel skal
omvende seg, skal fiendens rike bli
gjort til ende.
18 For selve fredens engel skal styrke
Israel, så det ikke faller i det ondes
ytterste.
19 Og det skal være i Israels
lovløshetstid, at Herren ikke skal vike
fra dem, men forvandle dem til et folk
som gjør hans vilje, for ingen av
englene skal være ham like.
20 Og hans navn skal være på hvert sted
i Israel og blant hedningene.
21 Hold derfor dere selv, mine barn, fra
all ond gjerning, og kast bort vrede og
all løgn, og elsk sannhet og
langmodighet.
22 Og det dere har hørt fra deres far, del
også dere til deres barn, så hedningenes
Frelser kan ta imot dere. for han er sann
og langmodig, saktmodig og ydmyk, og
han lærer ved sine gjerninger Guds lov.
23 Vik derfor bort fra all urettferdighet
og hold deg til Guds rettferdighet, så
skal deres slekt bli frelst for alltid.
24 Og begrav meg nær mine fedre.
25 Og da han hadde sagt dette, kysset
han dem og sovnet i god alderdom.
26 Og sønnene hans begravde ham, og
deretter bar de hans ben opp og satte
dem nær Abraham og Isak og Jakob.
27 Likevel profeterte Dan for dem at de
skulle glemme sin Gud og bli
fremmedgjort fra deres arveland og fra
Israels slekt og fra deres ætt.