The Epistle to Titus is one of the three pastoral epistles in the New Testament, historically attributed to Paul the Apostle. It is addressed to Saint Titus and describes the requirements and duties of presbyters/bishops.

1. Titus
KAPITTEL 1
1 Paulus, en Guds tjener og en Jesu Kristi apostel, etter
Guds utvalgtes tro og erkjennelse av sannheten som er etter
gudsfrykt;
2 I håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovet før
verden begynte;
3 Men har i sin tid åpenbart sitt ord ved forkynnelse, som
er overlatt til meg i henhold til befaling fra Gud, vår Frelser;
4 Til Titus, min egen sønn etter allmenn tro: Nåde,
barmhjertighet og fred fra Gud Faderen og Herren Jesus
Kristus, vår Frelser.
5 Derfor forlot jeg deg på Kreta, at du skulle ordne det som
mangler, og innsette eldste i hver by, slik jeg hadde gitt deg.
6 Hvis noen er ulastelig, mann til én hustru, som har
trofaste barn, ikke anklaget for opprør eller uregjerlig.
7 For en biskop må være ulastelig som Guds forvalter; ikke
egenrådig, ikke snart sint, ikke gitt til vin, ingen angriper,
ikke gitt til skitten vinning;
8 Men en som elsker gjestfrihet, en som elsker gode
mennesker, edru, rettferdig, hellig, måteholden;
9 Hold fast ved det trofaste ord slik han har blitt lært, for at
han ved sunn lære kan være i stand til både å formane og
overbevise motsigerne.
10 For det er mange uregjerlige og forfengelige talere og
bedragere, særlig de som er omskjærende.
11 hvis munn skal stoppes, som undergraver hele hus og
lærer ting som de ikke burde, for skitten vinnings skyld.
12 En av dem selv, en selv en profet, sa: Kreterne er alltid
løgnere, onde dyr, langsomme mager.
13 Dette vitnet er sant. Derfor irettesett dem skarpt, så de
kan være sunne i troen.
14 Ikke gi akt på jødiske fabler og menneskebud som
vender seg bort fra sannheten.
15 For de rene er alt rent, men for dem som er urene og
vantro, er intet rent; men selv deres sinn og samvittighet er
uren.
16 De bekjenner at de kjenner Gud; men i gjerninger
fornekter de ham, idet de er avskyelige og ulydige og
forkastelige til all god gjerning.
KAPITTEL 2
1 Men si det som blir til sunn lære:
2 At de gamle skal være edru, alvorlige, måteholdne, sunne
i tro, i nestekjærlighet, i tålmodighet.
3 Likeså de gamle kvinner, for at de skal oppføre seg som
det er hellig, ikke falske anklagere, ikke gitt til mye vin,
lærere i gode ting;
4 For at de kan lære de unge kvinnene å være edru, å elske
sine menn, å elske sine barn,
5 For å være kloke, kyske, voktere hjemme, gode, lydige
mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet.
6 Unge menn formaner likeledes til å være edru.
7 Vis deg selv et forbilde av gode gjerninger i alle ting: i
læren som viser uforgjengelighet, alvor, oppriktighet,
8 Sund tale, som ikke kan fordømmes; for at den som er av
motsatt side, skal skamme seg uten å ha noe ondt å si om
dere.
9 Forman tjenere til å være lydige mot sine egne herrer og
behage dem vel i alle ting; svarer ikke igjen;
10 Ikke bøyd, men viser all god troskap; at de kan pryde
læren om Gud, vår Frelser, i alle ting.
11 For Guds nåde som bringer frelse, har åpenbart seg for
alle mennesker,
12 Han lærer oss at vi, fornekter ugudelighet og verdslige
lyster, skal leve nøkternt, rettferdig og gudfryktig i denne
nåværende verden;
13 Vi venter på det velsignede håp og den store Guds og
vår Frelsers Jesu Kristi herlige åpenbaring;
14 Han gav seg selv for oss for å forløse oss fra all
misgjerning og rense seg et eiendomsfolk, nidkjært for
gode gjerninger.
15 Tal og forman og irettesett dette med all myndighet. La
ingen forakte deg.
KAPITTEL 3
1 Tenk dem på å være underlagt fyrstedømmer og makter,
å adlyde dommere, å være rede til all god gjerning,
2 Å ikke tale ondt om ingen, å være ingen slagsmål, men
mild, og vise all saktmodighet for alle mennesker.
3 For også vi selv var noen ganger dåre, ulydige, forførte,
tjente forskjellige lyster og fornøyelser, levde i ondskap og
misunnelse, hatefulle og hatet hverandre.
4 Men etter at Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til
menneskene, viste seg,
5 Ikke ved rettferdighets gjerninger som vi har gjort, men
etter sin barmhjertighet frelste han oss ved gjenfødelsens
bad og Den Hellige Ånds fornyelse.
6 som han utøste over oss i rikelig grad ved Jesus Kristus,
vår Frelser;
7 For at vi, rettferdiggjort av hans nåde, skulle bli arvinger
etter håpet om evig liv.
8 Dette er et trofast ord, og dette vil jeg at du stadig skal
bekrefte, for at de som har trodd på Gud, skal passe på å
holde gode gjerninger. Disse tingene er gode og nyttige for
mennesker.
9 Men unngå tåpelige spørsmål og slektsregister og
stridigheter og strid om loven; for de er unyttige og
forfengelige.
10 En mann som er en kjetter etter den første og andre
formaningen forkaste;
11 vel vitende om at den som er slik, er undergravd og
synder, idet han blir fordømt av seg selv.
12 Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikus, så vær
flittig å komme til meg til Nikopolis; for der har jeg
bestemt meg for å overvintre.
13 Bring advokaten Zenas og Apollos med på deres reise
flittig, så de ikke mangler noe.
14 Og la også våre lære å holde gode gjerninger til
nødvendig bruk, for at de ikke skal være ufruktbare.
15 Alle som er med meg, hilser deg. Hils dem som elsker
oss i troen. Nåde være med dere alle. Amen. (Den ble
skrevet til Titus, ordinert til den første biskopen av
kreternes kirke, fra Nicopolis i Makedonia.)