And in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth, To a virgin espoused to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin's name was Mary. And the angel came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favoured, the Lord is with thee: blessed art thou among women. And when she saw him, she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of salutation this should be. And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favour with God. And, behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS. He shall be great, and shall be called the Son of the Highest: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David: And he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end. LUKE 1:26-33

1. Evangeliet om
Marias fødsel
KAPITTEL 1
1 Den velsignede og alltid herlige jomfru Maria, utspring
fra Davids kongelige rase og familie, ble født i byen
Nasaret og utdannet i Jerusalem, i Herrens tempel.
2 Hennes far het Joakim, og hennes mor het Anna.
Familien til hennes far var fra Galilea og byen Nasaret.
Familien til moren hennes var fra Betlehem.
3 Deres liv var enkelt og rett i Herrens øyne, fromme og
feilfrie for menneskene. For de delte alt sitt stoff i tre deler:
4 En av dem viet de til templet og templets tjenestemenn;
en annen delte de ut blant fremmede og personer i dårlige
kår; og den tredje reserverte de for seg selv og bruken av
sin egen familie.
5 På denne måten levde de i omkring tjue år kyskt, i Guds
gunst og i menneskenes aktelse, uten barn.
6 Men de sverget at hvis Gud skulle begunstige dem med
noe problem, ville de vie det til Herrens tjeneste; Derfor
dro de til Herrens tempel ved hver høytid i året.
7 Og det skjedde at da innvielsesfesten nærmet seg, dro
Joakim sammen med noen andre av sin stamme opp til
Jerusalem, og på den tid var Issaskar yppersteprest.
8 Da han så Joakim og de andre av hans naboer bringe sitt
offer, foraktet han både ham og hans offer og spurte ham:
9 Hvorfor skulle han, som ikke hadde barn, ana å dukke
opp blant dem som hadde? Han legger til at hans offer aldri
kunne være akseptable for Gud, som av ham ble dømt som
uverdig til å få barn; Skriften sier: Forbannet er hver den
som ikke skal avle en mann i Israel!
10 Han sa videre at han først burde være fri fra den
forbannelsen ved å avle en kilde, og så komme med sine
offer til Guds nærhet.
11 Men Joakim ble meget forvirret over den skamfulle
vanæret, og han trakk seg tilbake til gjeterne, som var
sammen med buskapen i beitemarkene deres.
12 For han var ikke tilbøyelig til å vende hjem, for at ikke
hans naboer, som var tilstede og hørte alt dette fra
ypperstepresten, offentlig skulle håne ham på samme måte.
KAPITTEL 2
1 Men da han hadde vært der en tid, en dag da han var
alene, stod Herrens engel ved ham med et vidunderlig lys.
2 Til hvem engelen som hadde vist seg for ham og prøvde
å gjøre ham forbannet, sa:
3 Frykt ikke, Joakim, og vær ikke redd for å se meg, for jeg
er en engel fra Herren som er sendt til deg av ham, for å
fortelle deg at dine bønner blir hørt, og at dine almisser
steg opp i Guds øyne. .
4 For han har visst sett din skam og hørt deg urettmessig
hånet fordi du ikke har barn; for Gud er syndens hevner og
ikke naturens;
5 Og når han lukker livmoren til en person, gjør han det av
denne grunn, for at han på en mer vidunderlig måte kan
åpne det igjen, og det som er født, synes ikke å være et
produkt av begjær, men Guds gave. .
6 For din nasjons første mor Sara, var hun ikke ufruktbar
engang til sitt åttiende år, og likevel fødte Isak, til og med
på slutten av sin alderdom, Isak, i hvem løftet ble gjort til
velsignelse for alle folkeslag.
7 Også Rakel, som var så i gunst hos Gud og elsket så høyt
av den hellige Jakob, forble ufruktbar i lang tid, men
etterpå var mor til Josef, som ikke bare var guvernør i
Egypt, men reddet mange nasjoner fra å gå til grunne med
sult.
8 Hvem av dommerne var tappere enn Samson, eller mer
hellig enn Samuel? Og likevel var begge mødrene deres
ufruktbare.
9 Men hvis fornuften ikke vil overbevise dere om
sannheten i mine ord, at det er hyppige unnfangelser i
fremskredne år, og at de som var ufruktbare har født til sin
store overraskelse; derfor skal Anna, din hustru, gi deg en
datter, og du skal gi henne navnet Maria;
10 Hun skal, i henhold til ditt løfte, være hengiven til
Herren fra sin spede barndom og bli fylt med Den Hellige
Ånd fra sin mors liv.
11 Hun skal ikke ete eller drikke noe som er urent, og
hennes vandring skal heller ikke være utenfor folket, men i
Herrens tempel; så hun ikke kan falle under noen
baktalelse eller mistanke om det som er dårlig.
12 Så i løpet av sine år, som hun på en mirakuløs måte skal
bli født av en som var ufruktbar, slik skal hun, mens hun
ennå var jomfru, på en måte uten sidestykke, føde den
høyeste Guds Sønn, som skal , bli kalt Jesus og, i henhold
til betydningen av hans navn, være frelser for alle nasjoner.
13 Og dette skal være et tegn for deg på det jeg forkynner,
nemlig når du kommer til Jerusalems gyldne port, skal du
der møte din hustru Anna, som er svært bekymret over at
du ikke vendte tilbake så snart, hun skal glede seg. å se deg.
14 Da engelen hadde sagt dette, gikk han bort fra ham.
KAPITTEL 3
1 Etterpå viste engelen seg for sin kone Anna og sa: Frykt
ikke, og tro ikke at det du ser er en ånd.
2 For jeg er den engelen som har frembrakt dine bønner og
almisser for Gud, og nå er sendt til deg, så jeg kan fortelle
deg at det skal fødes en datter for deg, som skal hete Maria
og bli velsignet der oppe alle kvinner.
3 Straks etter sin fødsel skal hun være full av Herrens nåde,
og hun skal forbli i sin fars hus i de tre årene hun er
avvenning, og skal deretter, etter å være viet til tjeneste for
Herren, ikke vike fra tempel, til hun kommer til år med
skjønn.
4 Med et ord: der skal hun tjene Herren natt og dag i faste
og bønn, avholde seg fra alt urent og aldri kjenne noen;
5 Men fordi den er et enestående tilfelle uten urenheter
eller urenheter, og en jomfru som ikke kjenner noen, skal
hun føde en sønn, og en tjenestepike skal føde Herren, som
både ved hans nåde og navn og gjerninger skal være
Frelseren av verden.
6 Stå derfor opp og dra opp til Jerusalem, og når du
kommer til den som kalles den gyldne port fordi den er
forgylt med gull, som et tegn på det jeg har sagt deg, skal
du møte din mann, for hvis sikkerhet du har vært så mye
bekymret.
7 Når du derfor finner disse ting utført på denne måten, så
tro at alt det andre som jeg har fortalt deg, utvilsomt også
skal bli fullbyrdet.

2. 8 Etter engelens befaling forlot de derfor begge stedene der
de var, og da de kom til det stedet som var angitt i engelens
spådom, møtte de hverandre.
9 Da gledet de seg over hverandres syn og var fullt tilfredse
med løftet om et barn, takket de Herren, som opphøyer de
ydmyke.
10 Etter å ha lovprist Herren, vendte de hjem og levde i en
munter og trygg forventning om Guds løfte.
11 Så ble Anna gravid og fødte en datter, og etter engelens
befaling kalte foreldrene henne Maria.
KAPITTEL 4
1 Og da tre år var utløpt, og tiden for avvenningen var
fullført, førte de jomfruen til Herrens tempel med ofre.
2 Og det var omkring templet, ifølge de femten salmer med
grader, femten trapper å gå opp.
3 For templet ble bygget på et fjell, og brennofferalteret
som var utenfor, kunne ikke komme i nærheten av annet
enn ved trapper;
4 Foreldrene til den salige jomfru og spedbarnet Maria
satte henne på en av disse trappene;
5Men mens de tok av seg klærne som de hadde reist i, og
etter skikk tok de på seg noen som var penere og renere,
6 I mellomtiden gikk Herrens jomfru på en slik måte opp
alle trappene den ene etter den andre, uten hjelp fra noen til
å føre eller løfte henne, at noen derfra ville ha dømt at hun
var fullkommen alder.
7 Således utførte Herren, i sin jomfrus spede barndom,
dette ekstraordinære verk, og beviset ved dette miraklet
hvor stor hun var å være heretter.
8 Men da foreldrene hadde ofret sitt offer, etter lovens
sedvane, og fullbyrdet sitt løfte, etterlot de jomfruen
sammen med andre jomfruer i tempelleilighetene, som
skulle oppdras der, og de vendte hjem.
KAPITTEL 5
1 Men Herrens jomfru, ettersom hun gikk frem i frykt,
vokste også i fullkommenhet, og ifølge salmistens ord
forlot hennes far og mor henne, men Herren tok seg av
henne.
2 For hver dag hadde hun englers samtaler, og hver dag
fikk hun besøk av Gud, som bevarte henne fra all slags
ondskap og gjorde henne rik på alt godt.
3 Da hun omsider kom til sitt fjortende år, da den
ugudelige ikke kunne pålegge henne noe som var verdig til
irettesettelse, beundret alle gode mennesker som var kjent
med henne, hennes liv og samtale.
4 På den tiden gjorde ypperstepresten en offentlig orden.
At alle jomfruer som hadde offentlige bosetninger i templet,
og som var kommet til denne tidsalderen, skulle vende
hjem, og ettersom de nå var av en skikkelig modenhet,
skulle de, etter sedvanen i sitt land, forsøke å gifte seg.
5 Til hvilken befaling, selv om alle de andre jomfruer villig
ga lydighet, svarte Maria, Herrens jomfru, alene at hun
ikke kunne etterkomme det.
6 Ved å tildele disse grunnene, at både hun og hennes
foreldre hadde viet henne til tjenesten for Herren; og
dessuten at hun hadde sverget jomfruelighet til Herren,
hvilket løfte hun var bestemt på aldri å bryte gjennom ved å
ligge med en mann.
7 Ypperstepresten blir herved bragt i vanskeligheter,
8 Da han heller ikke på den ene side torde oppløse løftet og
være ulydig mot Skriften, som sier: Løft og betal!
9 Heller ikke på den annen side innføre en skikk, som
folket var fremmede for, befalte,
10 At ved festen som nærmer seg, skulle alle
hovedmennene både i Jerusalem og de omkringliggende
stedene møtes, for at han kunne få råd om hvordan han best
hadde gått frem i en så vanskelig sak.
11 Da de ble møtt, ble de enstemmig enige om å søke
Herren og be ham om råd i denne saken.
12 Og da de alle var i gang med bønn, gikk ypperstepresten
på vanlig måte for å rådføre seg med Gud.
13 Og straks lød det en røst fra arken og nådestolen, som
alle tilstedeværende hørte, at det måtte bli forespurt eller
oppsøkt ved en profeti fra Jesaja, hvem Jomfruen skulle gis
og bli forlovet.
14 For Jesaja sier: Det skal komme en stav ut av Isais stilk,
og en blomst skal springe ut av dens rot,
15 Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdommens og
forståelsens Ånd, råds og kraftens Ånd, Kunnskapens og
fromhetens Ånd, og Herrens frykts Ånd skal fylle ham.
16 Så, i henhold til denne profetien, bestemte han at alle
mennene i Davids hus og ætt, som var gifte og ikke gifte,
skulle føre sine staver til alteret,
17 Og av enhver persons stav etter at den ble brakt, skulle
en blomst springe ut, og på toppen av den skulle Herrens
Ånd sitte i utseende som en due, han skulle være mannen
som jomfruen skulle gis til. og bli forlovet.
KAPITTEL 6
1Blant de andre var det en mann ved navn Josef, av Davids
hus og ætt, og en person som var langt fremme i årene, og
som trakk staven sin tilbake, da hver og en bar fram sin.
2 Så da ingenting syntes godt for den himmelske røst, fant
ypperstepresten det riktig å rådføre seg med Gud igjen,
3 Han svarte at han som jomfruen skulle være forlovet med,
var den eneste av dem som ble samlet, som ikke hadde tatt
med staven sin.
4 Derfor ble Josef forrådt.
5 For da han brakte staven sin, og en due som kom fra
himmelen slo seg opp på toppen av den, så alle tydelig at
jomfruen skulle forloves med ham.
6 Da de vanlige forlovelsesseremoniene var over, vendte
han derfor tilbake til sin egen by Betlehem for å sette i
stand huset sitt og gjøre det nødvendig for ekteskapet.
7 Men Herrens jomfru Maria vendte tilbake til hennes
foreldres hus i Galilea sammen med syv andre
jevnaldrende jomfruer, som var blitt avvent på samme tid,
og som var blitt satt til å hjelpe henne av presten.
KAPITTEL 7
1 På denne tiden da hun første gang kom til Galilea, ble
engelen Gabriel sendt til henne fra Gud for å forkynne for
henne unnfangelsen av vår Frelser, og måten og måten hun
ble unnfanget på.
2 Da han gikk inn i henne, fylte han kammeret hvor hun
var med et fantastisk lys, og på en høflig måte hilste han
henne, sa han:
3 Hei, Maria! Jomfru av Herren mest akseptabelt! O jomfru
full av nåde! Herren er med deg, du er velsignet over alle

3. kvinner, du er velsignet over alle menn, det. har vært født
hittil.
4 Men jomfruen, som før hadde vært godt kjent med
englers åsyn, og for hvem et slikt lys fra himmelen ikke var
uvanlig,
5 Ble verken redd for engelens syn eller forbauset over
lysets storhet, men bare bekymret over engelens ord:
6 Og begynte å tenke på hva en så ekstraordinær hilsen
skulle bety, hva den var varsel om, eller hva slags ende den
ville ha.
7 Til denne tanken svarer engelen, guddommelig inspirert;
8 Frykt ikke, Maria, som om jeg hadde tenkt noe som var
uforenlig med din kyskhet i denne hilsen:
9 For du har funnet nåde hos Herren, fordi du har valgt
jomfruelighet til ditt valg.
10 Så mens du er jomfru, skal du bli med barn uten synd og
føde en sønn.
11 Han skal være stor, for han skal herske fra hav til hav og
fra elvene til jordens ender.
12 Og han skal kalles Den Høyestes Sønn; for den som er
født i en dårlig tilstand på jorden, hersker i en opphøyet i
himmelen.
13 Og Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han
skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal
ikke være noen ende på hans rike.
14 For han er Kongenes Konge og Herrenes Herre, og hans
trone er til evig tid.
15 På dette tale fra engelen svarte jomfruen ikke som om
hun var vantro, men villig til å vite hvordan det gikk.
16 Hun sa: Hvordan kan det være? For å se, i henhold til
mitt løfte, har jeg aldri kjent noen mann, hvordan kan jeg
føde et barn uten tilsetning av en manns ætt?
17 Til dette svarte engelen og sa: Tro ikke, Maria, at du
skal bli gravid på vanlig måte.
18 For uten å ligge med en mann, mens du er jomfru, skal
du bli gravid; mens du er jomfru, skal du føde; og mens en
jomfru skal gi die.
19 For Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den
Høyestes kraft skal overskygge deg uten noen av begjærets
heter.
20 Så det som skal fødes av dere, skal bare være hellig, vær!
fordi den bare er unnfanget uten synd, og blir født, skal
kalles Guds Sønn.
21 Da rakte Maria ut hendene og løftet øynene mot
himmelen og sa: Se, Herrens tjenerinne! La det skje for
meg etter ditt ord.
KAPITTEL 8
1 Josef dro derfor fra Judea til Galilea for å gifte seg med
jomfruen som var forlovet med ham.
2 For det var nå snart tre måneder siden hun ble forlovet
med ham.
3 Til slutt viste det seg tydelig at hun var med barn, og det
kunne ikke skjules for Josef:
4 For at han gikk til Jomfruen på en fri måte, som en var
forlovet med, og snakket godt med henne, så han at hun var
med barn.
5 Og da begynte det å bli urolig og tvilsomt, uten å vite
hvilken vei det ville være best å ta;
6 For å være en rettferdig mann var han ikke villig til å
avsløre henne, og heller ikke ærekrenke henne ved
mistanke om å være en hore, siden han var en from mann.
7 Han tenkte derfor privat å gjøre slutt på deres avtale, og
likesom privat å skille seg fra henne.
8 Men mens han grunnet på disse ting, se, Herrens engel
viste seg for ham i søvne og sa Josef, Davids sønn, frykt
ikke!
9 Vær ikke villig til å ha mistanke om at Jomfruen har gjort
seg skyldig i hor, eller å mene noe galt om henne, og vær
ikke redd for å ta henne til hustru.
10 For det som er født i henne og nå plager ditt sinn, er
ikke et menneskes verk, men Den Hellige Ånd.
11 For hun av alle kvinner er den eneste jomfruen som skal
føde Guds Sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, det vil si
Frelser, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
12 Josef giftet seg da etter engelens befaling med jomfruen
og kjente henne ikke, men holdt henne i kyskhet.
13 Og nå nærmet den niende måneden fra hennes
unnfangelse, da Josef tok sin hustru og andre ting som var
nødvendig til Betlehem, byen han kom fra.
14 Og det skjedde mens de var der, var dagene fylt for
hennes fødsel.
15 Og hun fødte sin førstefødte sønn, som de hellige
evangelistene har lært, ja, vår Herre Jesus Kristus, som
med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd lever og regjerer
til evig tid.