Book of Baruch, ancient text purportedly written by Baruch, secretary and friend of Jeremiah, the Old Testament prophet. The text is still extant in Greek and in several translations from Greek into Latin, Syriac, Coptic, Ethiopic, and other languages. The Book of Baruch is apocryphal to the Hebrew and Protestant canons but was incorporated in the Septuagint and was included in the Old Testament for Roman Catholics. The work is a compilation of several authors and is the only work among the apocrypha that was consciously modeled after the prophetic writings of the Old Testament.

2. KAPITTEL 1
1Og dette er ordene i boken som Baruk, sønn av
Nerias, sønn av Maasias, sønn av Sedekias, sønn
av Asadias, sønn av Chelcias, skrev i Babylon:
2 I det femte året og på den syvende dag i
måneden, den tid da kaldeerne tok Jerusalem og
brente det opp med ild.
3Og Baruk leste ordene i denne bok for Jekonjas,
sønn av Joakims konge av Juda, og for hele
folkets ører som kom for å høre boken,
4 Og i de stormennes og kongens sønners påhør
og for de eldstes og hele folkets påhør, fra de
laveste til de høyeste, ja, alle dem som bodde i
Babylon ved elven Sud.
5 Hvorpå de gråt, fastet og ba for Herrens åsyn.
6 De samlet også inn penger etter hver manns
makt.
7 Og de sendte det til Jerusalem til
ypperstepresten Joakim, sønn av Chelcias, sønn
av Salom, og til prestene og til alt folket som
fantes hos ham i Jerusalem.
8 På samme tid da han tok imot karene i Herrens
hus, som ble båret ut av templet, for å returnere
dem til Judas land, den tiende dagen i måneden
Sivan, nemlig sølvkar, som Sedekias den sønn av
Josias, kongen av Jada, hadde laget,
9 Etter at Nabukodonosor, kongen i Babylon,
hadde ført bort Jechonias og fyrstene og de
fangede og kjempene og landets folk fra
Jerusalem og førte dem til Babylon.
10 Og de sa: Se, vi har sendt dere penger for å
kjøpe dere brennoffer og syndoffer og røkelse, og
tilberede manna og ofre på Herren vår Guds alter.
11 Og be om livet til Nabukodonosors konge av
Babylon, og for hans sønn Baltasars liv, at deres
dager må være på jorden som himmelens dager.
12 Og Herren vil gi oss styrke og lette våre øyne,
og vi skal leve i skyggen av Nabukodonosors
konge av Babylon, og under skyggen av hans
sønn Baltasar, og vi skal tjene dem i mange dager
og finne nåde for deres øyne. .
13 Be også for oss til Herren vår Gud, for vi har
syndet mot Herren vår Gud! og inntil denne dag
har Herrens vrede og hans vrede ikke vendt seg
fra oss.
14 Og dere skal lese denne boken som vi har
sendt til dere for å bekjenne i Herrens hus på
høytidene og høytidsdagene.
15 Og dere skal si: Herren vår Gud tilhører
rettferdighet, men for oss er ansiktsforvirring,
som det har skjedd i dag, for dem fra Juda og for
Jerusalems innbyggere,
16 Og til våre konger og våre fyrster og våre
prester og våre profeter og våre fedre:
17 For vi har syndet for Herrens åsyn,
18 Og de var ulydige mot ham og hørte ikke på
Herren vår Guds røst for å vandre i de bud han
gav oss åpenlyst.
19 Helt fra den dag Herren førte våre fedre ut av
landet Egypt, og til denne dag, har vi vært ulydige
mot Herren vår Gud, og vi har vært uaktsomme
ved ikke å høre hans røst.
20 Derfor hang det onde ved oss, og forbannelsen
som Herren satte ved sin tjener Moses på den
tiden da han førte våre fedre ut av landet Egypt,
for å gi oss et land som flyter av melk og honning,
likesom det er å se denne dagen.
21 Likevel har vi ikke hørt på Herren vår Guds
røst, i samsvar med alle ordene til profetene som
han sendte til oss:
22 Men hver fulgte sitt eget onde hjertes fantasi,
til å tjene fremmede guder og gjøre det som er
ondt i Herren vår Guds øine.
KAPITTEL 2
1 Derfor har Herren fullført sitt ord som han har
uttalt mot oss og mot våre dommere som dømte
Israel, og mot våre konger og mot våre fyrster og
mot Israels menn og Juda,
2 for å bringe over oss store plager som aldri har
skjedd under hele himmelen, som det skjedde i
Jerusalem, efter det som er skrevet i Mose lov;
3 At en mann skal ete kjøttet av sin egen sønn og
kjøttet av sin egen datter.
4 Og han har gitt dem til å underordne seg alle de
riker som er rundt omkring oss, til å være til spott
og ødemark blant hele folket rundt omkring, hvor
Herren har spredt dem.
5 Således ble vi kastet ned og ikke opphøyet,
fordi vi har syndet mot Herren vår Gud og ikke
vært lydige mot hans røst.
6 For Herren vår Gud hører rettferdighet til, men
for oss og våre fedre åpenbar skam, som det ser ut
i dag.
7 For alle disse plagene har kommet over oss,
som Herren har forkynt over oss
8 Likevel har vi ikke bedt for Herrens åsyn, at vi
må vende enhver fra sitt onde hjertes innbilninger.
9 Derfor vokte Herren over oss for det onde, og
Herren har ført det over oss; for Herren er
rettferdig i alle sine gjerninger som han har befalt
oss.
10 Likevel har vi ikke lyttet til hans røst for å
vandre i Herrens bud som han har gitt oss.

3. 11 Og nå, Herre, Israels Gud, som har ført ditt
folk ut av landet Egypt med sterk hånd og høy
arm og med tegn og under og med stor kraft, og
har fått deg et navn, slik det ser ut denne dagen:
12 Herre vår Gud, vi har syndet, vi har gjort
ugudelige, vi har handlet urett i alle dine lover.
13 La din vrede vende seg fra oss! For vi er bare
noen få igjen blant hedningene, hvor du har
spredt oss.
14 Hør våre bønner, Herre, og våre bønner, og
utfri oss for din skyld, og gi oss nåde for dem
som har ført oss bort!
15 For at hele jorden skal vite at du er Herren vår
Gud, fordi Israel og hans etterkommere er kalt
ved ditt navn.
16 Herre, se ned fra ditt hellige hus og se på oss;
bøy ditt øre, Herre, for å høre oss!
17 Åpne dine øyne og se! for de døde som er i
gravene, hvis sjeler er tatt fra kroppen, skal gi
Herren verken lovprisning eller rettferdighet.
18 Men den sjel som er meget fortvilet, som går
nedbøyd og skrøpelig, og øynene som svikter, og
den hungrige sjel, skal gi deg pris og rettferdighet,
Herre.
19 Derfor ber vi ikke vår ydmyke bønn for ditt
åsyn, Herre vår Gud, for våre fedres og våre
kongers rettferdighet.
20 For du har sendt ut din vrede og din harme
over oss, slik du har talt ved dine tjenere
profetene og sagt:
21 Så sier Herren: Bøy eders skuldre ned for å
tjene Babels konge; så skal I bli i landet som jeg
ga eders fedre.
22Men hvis dere ikke hører Herrens røst for å
tjene Babylons konge,
23 Jeg vil gjøre ende ut av Judas byer og utenfor
Jerusalem, gledens røst og gledes røst,
brudgommens røst og brudens røst, og hele landet
skal bli øde for innbyggere.
24 Men vi ville ikke høre på din røst for å tjene
Babylons konge; derfor har du gjort ordene som
du talte ved dine tjenere profetene, nemlig at våre
kongers og våre fedres ben skulle bli tatt ut av sin
plass.
25 Og se, de ble kastet ut til dagens hete og til
nattens frost, og de døde i stor elendighet av
hungersnød, av sverd og av pest.
26 Og det hus som er kalt ved ditt navn, har du
lagt øde, som det skal ses i dag, på grunn av
Israels hus og Judas hus.
27 Herre vår Gud, du har handlet med oss etter all
din godhet og etter all din store miskunnhet,
28 Som du talte ved din tjener Moses den dag du
befalte ham å skrive loven for Israels barn, og sa:
29 Hvis dere ikke hører min røst, skal denne store
folkemengden bli til et lite antall blant nasjonene,
hvor jeg vil spre dem.
30 For jeg visste at de ikke ville høre på meg, for
det er et hardnakket folk; men i sitt fangenskaps
land skal de huske seg selv.
31 Og jeg skal kjenne at jeg er Herren deres Gud;
for jeg vil gi dem et hjerte og ører til å høre.
32 Og de skal prise meg i sitt fangenskaps land
og tenke på mitt navn,
33 Og vend om fra sin stive nakke og fra sine
ugudelige gjerninger, for de skal komme sine
fedres vei i hu som syndet for Herrens åsyn.
34 Og jeg vil føre dem tilbake til det land som jeg
lovet deres fedre Abraham, Isak og Jakob med ed,
og de skal være herrer over det, og jeg vil gi dem
flere, og de skal ikke bli mindre..
35 Og jeg vil slutte en evig pakt med dem om å
være deres Gud, og de skal være mitt folk; og jeg
vil ikke mer drive mitt Israels folk ut av det land
jeg har gitt dem.
KAPITTEL 3
1 Herre, den allmektige, Israels Gud, sjelen i
angst, den urolige ånd, roper til deg.
2 Hør, Herre, og forbarm deg! for du er
barmhjertig, og forbarm dig over oss, for vi har
syndet for ditt åsyn.
3 For du holder ut til evig tid, og vi går til grunne.
4 Herre, allmektige, du Israels Gud, hør nå
bønnene til de døde israelittene og deres barn,
som har syndet for ditt åsyn og ikke hørt på din
Guds røst. .
5 Husk ikke våre fedres misgjerninger, men tenk
på din makt og ditt navn nå i denne tid.
6 For du er Herren vår Gud, og deg, Herre, vil vi
prise.
7 Og derfor har du lagt din frykt i våre hjerter, i
den hensikt at vi skulle påkalle ditt navn og prise
deg i vårt fangenskap; for vi har minnet alle våre
fedres misgjerning, som syndet for deg.
8 Se, vi er ennå i dag i vårt fangenskap, hvor du
spredte oss til spott og forbannelse og til å betale
for alle våre fedres misgjerninger, som vek fra
Herren vår Gud.
9 Hør, Israel, livets bud, lytt til å forstå visdom!
10 Hvordan går det til Israel at du er i dine
fienders land, at du er blitt gammel i et fremmed
land, at du er uren med de døde,
11 At du er regnet med dem som går ned i graven?

4. 12 Du har forlatt visdommens kilde.
13 For om du hadde vandret på Guds vei, skulle
du ha bodd i fred til evig tid.
14 Lær hvor er visdom, hvor er styrke, hvor er
forstand; for at du også skal vite hvor lengden på
dagene og livet er, hvor er øynenes lys og fred.
15 Hvem har funnet hennes sted? eller hvem er
kommet inn i hennes skatter?
16 Hvor er hedningenes fyrster blitt, og de som
hersket over dyrene på jorden?
17 De som hadde sin tidsfordriv med himmelens
fugler, og de som sanket sølv og gull, som folk
setter sin lit til og ikke har gjort slutt på?
18 For de som drev med sølv og var så aktsomme,
og hvis gjerninger er uransakelige,
19 De er forsvunnet og gått ned i graven, og
andre er kommet opp i deres sted.
20 Unge menn har sett lys og bodd på jorden,
men kunnskapens vei kjenner de ikke,
21 De skjønte ikke dens stier og grep den ikke;
deres barn var langt borte fra den veien.
22 Det er ikke hørt om det i Kanaan, og det er
ikke sett i Theman.
23 Agarenerne som søker visdom på jorden,
kjøpmennene i Meran og Theman, forfatterne av
fabler og søkere av forstand; ingen av disse har
kjent visdommens vei eller husker hennes stier.
24O Israel, hvor stort er Guds hus! og hvor stort
er stedet for hans eiendom!
25 Stor og har ingen ende; høy og umålelig.
26 Der var kjempene kjent fra begynnelsen, som
var av så stor vekst og så dyktige i krig.
27 De utvalgte ikke Herren, og ga dem ikke
kunnskapens vei.
28 Men de ble ødelagt fordi de ikke hadde
visdom, og gikk til grunne ved sin egen dårskap.
29 Hvem har steget opp til himmelen og tatt
henne og ført henne ned fra skyene?
30 Hvem har gått over havet og funnet henne og
vil hente henne for rent gull?
31 Ingen kjenner hennes vei og tenker ikke på
hennes vei.
32 Men den som kjenner alt, kjenner henne og
har funnet henne med sin forstand; han som
beredte jorden for evig, har fylt den med firbeinte
dyr.
33 Den som sender ut lys, og det går, kaller på det
igjen, og det adlyder ham med frykt.
34 Stjernene lyste på sine vakter og gledet seg;
når han roper på dem, sier de: Her er vi! og med
glede viste de lys for ham som skapte dem.
35 Dette er vår Gud, og ingen annen skal regnes
for ham sammenlignet med ham
36 Han har funnet ut hele kunnskapens vei og gitt
den til sin tjener Jakob og sin elskede Israel.
37 Senere viste han seg på jorden og talte med
mennesker.
KAPITTEL 4
1 Dette er boken med Guds bud og loven som
varer til evig tid: alle som holder den, skal bli
levende. men de som forlater det, skal dø.
2 Vend om, Jakob, og grip det; vandre i lyset av
det, så du kan bli opplyst.
3 Gi ikke din ære til en annen, heller ikke det som
er nyttig for deg til et fremmed folk.
4 Israel, lykkelige er vi, for det som er til behag
for Gud, er gjort kjent for oss.
5 Vær ved godt mot, mitt folk, Israels minne!
6 Dere ble solgt til nasjonene, ikke for deres
ødeleggelse, men fordi dere gjorde Gud til vrede,
ble dere overgitt til fiendene.
7 For dere harmet ham som skapte dere ved å ofre
til djevler og ikke til Gud.
8 Dere har glemt den evige Gud, som førte dere
opp; og I har bedrøvet Jerusalem, som pleiet eder.
9 For da hun så Guds vrede komme over eder, sa
hun: Hør, I som bor i Sion! Gud har ført over meg
stor sorg!
10 For jeg så mine sønners og døtres fangenskap,
som den evige førte over dem.
11 Med glede næret jeg dem; men sendte dem
bort med gråt og sorg.
12 La ingen glede seg over meg, en enke og
forlatt av mange, som for mine barns synder er
lagt øde; fordi de vek fra Guds lov.
13 De kjente ikke hans forskrifter og vandret ikke
på hans buds veier og tråkket ikke på tuktens stier
i hans rettferdighet.
14 La dem som bor omkring Sion komme, og
kom i hu mine sønners og døtres fangenskap, som
den evige har ført over dem.
15 For han har ført et folk over dem fra det fjerne,
et skamløst folk og et fremmed språk, som verken
æret en gammel mann eller forbarmet seg over
barn.
16 Disse har ført bort enkens kjære og elskede
barn og etterlatt henne som var alene øde uten
døtre.
17 Men hva kan jeg hjelpe deg?
18 For han som brakte disse plagene over deg,
han skal fri deg fra dine fienders hender.
19 Gå din vei, mine barn, gå din vei! for jeg er
blitt øde igjen.

5. 20 Jeg har tatt av meg fredens klær og tatt på meg
min bønns sekk; jeg vil rope til evigheten i mine
dager.
21 Vær ved godt mot, mine barn, rop til Herren,
så skal han utfri dere fra fiendens makt og hånd.
22 For mitt håp er til evigheten, at han skal frelse
deg; og glede er kommet til meg fra Den Hellige,
på grunn av den barmhjertighet som snart skal
komme til dere fra den evige frelser.
23 For jeg har sendt dere ut med sorg og gråt,
men Gud vil gi dere til meg igjen med glede og
glede til evig tid.
24 Som nå Sions naboer har sett ditt fangenskap,
slik skal de snart se din frelse fra vår Gud, som
skal komme over deg med stor herlighet og evig
glans.
25 Mine barn, utsett tålmodig den vrede som
kommer over dere fra Gud! For din fiende har
forfulgt deg. men snart skal du se hans undergang,
og du skal trå ham på nakken.
26 Mine sarte har gått på tøffe veier og ble ført
bort som en hjord som ble fanget av fiender.
27 Vær ved god trøst, mine barn, og rop til Gud!
for dere skal komme i hu om ham som førte disse
ting over dere.
28 For likesom du har tenkt å gå vill fra Gud, så
søk ham ti ganger mer når du vender tilbake.
29 For han som har ført disse plagene over deg,
skal bringe deg evig glede med din frelse.
30 Ha et godt hjerte, Jerusalem! for han som ga
deg det navnet, han skal trøste deg.
31 Elendige er de som plaget deg og gledet seg
over ditt fall.
32 Elendige er de byer som dine barn tjente;
elendig er hun som tok imot dine sønner.
33 For likesom hun gledet seg over din
undergang og gledet seg over ditt fall, således
skal hun sørge over sin egen ødeleggelse.
34 For jeg vil ta bort gleden for hennes store
skare, og hennes stolthet skal bli til sorg.
35 For ild skal komme over henne fra evighet,
lenge etter å holde ut; og hun skal være bebodd
av djevler til en stor tid.
36 Jerusalem, se deg omkring mot øst, og se
gleden som kommer til deg fra Gud.
37 Se, dine sønner kommer, som du har sendt
bort, de kommer samlet fra øst til vest ved Den
Helliges ord og gleder seg over Guds herlighet.
KAPITTEL 5
1 Ta av, Jerusalem, sorgens og nødens klær, og ta
på herlighetens herlighet som kommer fra Gud til
evig tid.
2 Kast om dig en dobbelt kappe av den
rettferdighet som kommer fra Gud! og sett et
diadem på ditt hode for den evige herlighet.
3 For Gud vil vise din glans for hvert land under
himmelen.
4 For ditt navn skal kalles av Gud til evig tid,
rettferdighetens fred og herligheten av Guds
tilbedelse.
5 Stå opp, Jerusalem, og stå i det høye og se deg
omkring mot øst, og se, dine barn er samlet fra
vest til øst ved Den Helliges ord, og gleder seg
over Guds minne.
6 For de vek fra deg til fots og ble ført bort av
sine fiender, men Gud fører dem til deg, opphøyet
med herlighet, som rikets barn.
7 For Gud har bestemt at hver høy bakke og
langvarige bredder skal kastes ned og daler fylles
for å gjøre jorden jevn, så Israel kan gå trygt i
Guds herlighet,
8 Dessuten skal skogen og hvert tre som lukter
godt overskygge Israel ved Guds befaling.
9 For Gud skal lede Israel med glede i lyset av
hans herlighet med den barmhjertighet og
rettferdighet som kommer fra ham.