Yggdrasil 2016: 13 raske veier til bedre brukerinnsikt (workshop)Veronica Heltne
- Får brukerne løst oppgavene sine på nettstedet ditt?
- Hvor er det de gir opp og hvorfor gjør de det?
- Forstår de egentlig innholdet – og hvilke følelser skaper tonen din?
På denne workshopen lærer du metoder som hjelper deg med å forstå brukerne dine og deres behov, slik at du smidig og effektivt kan kvalitetssikre og forbedre nettstedet, intranettet eller appen din, uten at det koster skjorta.
Du lærer:
- å planlegge for systematisk brukerinnsikt
- hvordan du bør jobbe for å utnytte brukerinnsikten best mulig, uavhengig hvor du jobber
- 13 konkrete metoder du kan ta i bruk når du kommer hjem
En presentasjon for å ta opp forskjellige aspekter ved å lage gode forskningsspørsmål/problemstillinger. Introduksjon til valgfaget "Forskning i praksis" i ungdomsskolen.
17. Spørsmål og aktiviteter på
ulike nivåer
Blooms taksonomi
Kunnskap
Forståelse
Analyse
Syntese
Evaluering
Anvende
18. Kunnskap
Her starter elevene med egen tekstproduksjon.
Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til med å gi riktig svar
– og man finner gjerne svar direkte i teksten.
Beskrivende ord
• Beskrive
• Finne
• Liste opp
• Lokalisere
• Navngi
• Relatere
• Bekrefte
• Fortelle
• Skrive
Spørsmål
• Hva heter..
• Hvem gjorde…..
• Beskriv hva som skjedde da…..
• Hvilket navn ga …..til…….
• Hvor mange….
• Hva skjedde etter…..
• Hva er…….
• Hvilke er sanne og usanne
• Hvem snakket til……
• Når skjedde……..
• Når møtte de hverandre
Aktiviteter
• List opp alle… i historien
• Lag et diagram som viser
• Lag en fakta-oversikt
• Lag liste over hoved-hendelser
• Lag en tidslinje
• Skriv ned informasjonen du
husker fra….
• Fortell hva som skjedde
19. Forståelse
Dette nivået handler om man
forstod fakta og kan tolke dem.
Beskrivende ord
• Forklare
• Tolke
• Lage sammendrag
• Diskutere
• Forutsi
• Oversette
• Sammenligne
• Beskrive
• Se forskjeller
• Klassifisere
• Illustrere
Spørsmål
• Kan du definere…
• Hvorfor gjorde….dette
• Kan du gi et eksempel på hva
du mener med…..
• Kan du skrive et kort resyme…
• Kan du skrive……med egne ord
• Hva er forskjellen mellom ….
og ….
• Hva tror du kan skje etter dette
• Hvorfor tenker du….
• Hvorfor oppførte…..seg slik
mot…..
Aktiviteter
• Finn et bilde eller lag en
tegning som kan illustrere……
• Gjenfortell historien med egne
ord
• Skriv en oppsummering
• Sett hendelser i rekkefølge
20. Anvende
Dette handler om å bruke kunnskap man
(nylig) har fått til å løse problemer på ulike måter.
Beskrivende ord
• Løse
• Vise fram
• Bruke
• Illustrere
• Konstruere
• Fullføre
• Klassifisere
• Se gjennom
• Organisere
• Identifisere
Spørsmål
• Kan du finne et annet
eksempel på….
• Kunne dette skjedd hvis…
• Hvilke ville du endret
• Hvilke spørsmål ville du stilt
……hvis du fikk anledning
• Hvordan kunne dette vært
nyttig dersom du hadde…..
• Hvordan kan du overføre
dette til egne erfaringer
• Kan du finne kjennetegnene
på….
Aktiviteter
• Lag en quiz om…
• Lag en presentasjon av….
• Bruk bilder for å demonstrere
en ide
• Lag et (tanke)kart om….
• Lag en modell for å vise…
• Skriv en ny slutt på historien
21. Analyse
Her handler det om å se likheter og
forskjeller og se prosessene som ligger under.
Beskrivende ord
• Analysere
• Kategorisere
• Sammenligne
• Kontrastere
• Forklare
• Identifisere
• Undersøke
• Dele opp
• Sette i rekkefølge
Spørsmål
• Kan du sammenligne ditt med
det som ble presentert i…
• Kan du skille mellom …. og…..
• Kan du forklare hva som må ha
skjedd da…
• Hvordan er ….lik …..
• Hva hvis ……skjer
• Hva er problemet med…
• Hva var vendepunktet for….
• Hva kan være motiv for …..
• Hvilke hendelser kunne ha
skjedd hvis…
• Hva kan være mulige
forklaringer på…..
Aktiviteter
• Lag en spørreundersøkelse
• Lag et flytskjema
• Lag en infographic
• Lag et diagram
• Bruk informasjonen til å
planlegge…..
• Lag en årsak-effekt-oversikt
• Lag et kolonneskjema for å
organisere informasjon, f.eks
hvilke ord som beskriver hvem
• Skriv ned hvilke endringer som
skjedde med følelsene til
…..gjennom historien og
forklar hvorfor endringene
skjedde
22. Syntese
Dette handler om å sette sammen på nye måter
gjennom å kombinere nye mønstre eller foreslå
alternative løsninger.
Beskrivende ord
• Komponere
• Lage
• Løse
• Designe
• Gi råd om
• Formulere
• Forestille seg
• Finne opp
• Planlegge
• Forutse
• Foreslå
• Endre
Spørsmål
• Kan du lage en ny og uvanlig
ide om…
• Kan du lage en….for å ….
• Hvordan ville du løst dette
problemet
• På hvor mange måter kan
du…..
• Hva ville skje hvis…
• Kan du utvikle et forslag
som…..
• Hvorfor tenker ikke du ut en
måte å løse ….
Aktiviteter
• Skriv om dine følelser i forhold
til….
• Lag eller design noe basert
på…..
• Gi råd om hvordan….
• Skriv et rollespill, sang,
videomanus osv om…..
23. Evaluere
Dette handler om lære å ta avgjørelser,
bedømme handlinger og evaluere eget arbeid.
Beskrivende ord
•Vurdere
•Bestemme
•Debattere
•Diskutere
•Bedømme
•Prioritere
•Verifisere
•Argumentere
•Anbefale
•Velge ut
Spørsmål
•Finne det en bedre løsning på…..
•Bedøm verdien av….
•Kan du forsvare hvorfor du mener….
•Tror du ….er en god eller dårlig ting
•Hvordan ville du ha reagert hvis ……
•Hvilke endringer vil du anbefale
•Hvordan ville du føle hvis…..
•Hvor effektivt er…..
•Hva tror du om…..
•Er måten du løste det på den beste
•Hvorfor bestemte ….. Seg for å……
•Tror du at …..var et godt menneske
– hvorfor/hvorfor ikke
Aktiviteter
•Lag en liste over vurderingskriterier
•Lag en debatt om….
•Overbevis andre om at…..
•Lag et panel for å diskutere ulike
synspunkter på……
•Skriv et brev hvor du gir
anbefalinger om hvilke endringer
som er nødvendige
•Forbered et case for å presentere
ditt standpunkt
24. • Hensikten er å vurdere elevens faglige, ikke tekniske ferdigheter. Det kan
være en utfordring å jobbe digitalt, og kan være mer krevende enn å jobbe
analogt, hvis man ikke har erfaring i bruk av digitale verktøy.
• De som lager oppgavene må tenke på lesbarhet, og elevene må kunne
navigere, lese, skrive, bruke verktøy, dra-og-slipp og utheve.
• Det handler om å komme tilbake til der man var hvis man får åpnet nye faner,
at filer åpnet seg eller at man fikk opp pop-up-bokser man måtte fjerne for å
komme videre
• Enkle teksteditorer har noen utfordringer gjennom begrenset funksjonalitet –
og når man da blir avhengig av å forstå symboler (f.eks. hvis man skal sette
inn lenke) eller alternativt klare å skrive html gjennom å bruke «kilde»
framfor «tekst» for å få gjort det man ønsker – da er det ikke like lett for alle.
Noen tanker om digitale tester
25. Basisfunksjonalitet for onlinetester handler oftest om;
•Klikke (dobbeltklikke)
•Velge objekt
•Markere tekst (bli uthevet, få annen farge)
•Velge tekst
•Navigere med rullefelt
•Dra og slipp, velg og dra på plass
•Skrive fritekst
•Velge område
•Velge punkter (plotte punkter)
•Bruke kalkulator
•Bruke virtuell linjal
•Bruke virtuell vinkelmåler
•Bruke cas-verktøy (eks geogebra)
•Bruke lyd- og videoavspiller
•Velge bort (fra et utvalg)
Noen tanker om digitale tester
26. Dra-og-slipp-funksjonalitet kan utvides slik at man ikke bare drar tekst fra en side av
skjermen til den andre (f.eks. gjennom å trekke inn ord som mangler eller koble to ting
sammen) f.eks. til å dra dem til spesielle områder for å identifisere detaljer i et bilde eller
en tekst, sette ting (f.eks. en historie eller en bruksanvisning) i riktig rekkefølge, fylle ut
tomrom i et tankekart, identifisere sentrale ideer, fylle ut kolonneskjema eller
venndiagram for å sortere i likheter og forskjeller, fylle ut tidslinjer og årsak-effekt-
diagrammer, rangere svar etter relevans/viktighet.
Flervalgfunksjonalitet trenger ikke ha ett rett svar, man kan sette at flere svar er korrekte –
og at alle må krysses av for å gi poeng. For å gjøre den svært vanskelig oppgir man ikke
hvor mange svar som skal krysses ut – det kan f.eks. være 1-4 riktige svar blant
alternativene. Man kan også tenke seg at man skal velge ut synonymer/antonymer eller
velge ut flere sentrale ideer i en tekst. For matematikk kan man tenke seg at man velger
flere brøker, regnestykker eller mål som er «like» (0,5 er både 30/60, 2/4 og 50/100 – 3+2
er det samme som 1+4 og 10-5 – og 10 km er det samme som 1 mil osv).
Tekstmarkering ved at de kan klikke på ord (ett eller flere), setninger eller avsnitt for å
besvare spørsmål. Her kan man måtte velge ut nøkkelord, sentral ide eller velge setninger
som gir sammenheng i forhold til spørsmålet.
Noen tanker om digitale tester
27. Editor for matematiske uttrykk. Her kan man bygge opp regnestykker for å gi svar på
tekstlige spørsmål. Dette er en større utfordring enn å bare løse regnestykker. Man kan
også tenke seg denne som en nedtrekksmeny hvor man velger f.eks. regneart. Elevene
kan også bli bedt om å beskrive hva som skjer (prosess) i forhold til et matematisk
uttrykk (hva viser denne utregningen oss).
Teksteditorer brukes for fritekstsvar, men man kan også stille spørsmål rundt en tekst og
be dem om å omskrive den, skrive konklusjoner, argumentere for og mot. I matematikk
kan de bli bedt om å forklare regnestykker (hvorfor dette svaret, hva er prosessen,
hvorfor ble denne regnearten eller prosedyren brukt, hvilke opplysninger mangler for å
fullføre utregningen).
Man kan også tenke seg kombinasjoner av oppgaver, f.eks. at man leser en tekst og blir
bedt om å svare på noen spørsmål. Deretter blir man bedt om å velge et utsagn hentet i
teksten (enten gjennom nedtrekksmeny eller tekstmarkering) for å støtte svaret man ga.
Noen tanker om digitale tester
28. Tankekart
Tankekart er et verktøy som hjelper oss til å tenke og huske
bedre, til å være mer kreative i forhold til problemløsning –
tankekart hjelper deg til å tenke litt utenfor det vanlige.
Vanligvis tenker vi lineært, en ting følger naturlig etter en
annen – noe som virker hemmende på kreativiteten.
Konseptkart
Konseptkart ligner på tankekart, men her setter man inn verb
mellom nodene (stikkordene) for å se sammenhengene bedre.
Fokusspørsmål er viktige når man jobber med konseptkart, og
hva slags type konseptkart man skal lage. Statiske
fokusspørsmål spør om hvordan ting framstår eller man kan
bruke dem til å navngi deler av ting – og at disse leder videre til
beskrivelser. Statiske fokusspørsmål handler mest om
overfladisk tenking. Dynamiske fokusspørsmål stiller spørsmål
om hvorfor noe skjer eller hvordan noe virker. Dette krever ofte
dypere tenking.
Statiske fokusspørsmål Dynamiske fokusspørsmål
Navngi deler av en plante Hvordan hjelper de ulike delene av en
plante til med å produsere mat for planten
Hva er kvalitet i utdanningen Hvordan skal vi øke kvaliteten i utdanningen
29. Grafiske organisatorer
Tidslinjer er en form for å organisere og
systematisere informasjon kronologisk eller
sekvensiell (prosess).
Matriser, som et kolonneskjema, gjør det mulig
å sortere informasjon i emner, og kan brukes i
mange fag, og kan gi en rask og god oversikt.
Venndiagrammer er fine å bruke for å vise
likheter og forskjeller mellom ting.
Årsak-effekt-diagrammer er en måte å jobbe
med hendelser-konsekvenser på
30. Grafiske organisatorer
Flytskjemaer gir oversikt over gangen i en
prosess. Et flytskjema viser informasjon som er
seriell, men hvor hvert steg må fullføres i
rekkefølge.
Hierarki er en måte å strukturere i nivåer.
Vurderingslinje (kontinuum) Her handler det
om å ta standpunkt mellom to ytterpunkter, og
bør kunne gjøre rede for hvorfor man tar dette
standpunktet.
Fiskebensdiagram er en variant av tankekart,
men hvor man strukturerer på en litt annen
måte. Her er en lenke til en digital utgave av
fiskebensdiagram
Argumentasjonsrekker er en måte å skape
struktur for argumenter og konklusjon. Dette
kan fint brukes i forhold til å skrive
tekstoppgaver
31. Hvem har skylden for GLOBAL OPPVARMING?
http://environment.nationalgeographic.com/environment/energy/great-energy-challenge/global-footprints/
32. Dagens utslipp
• Dagens
utslipp i
million
tonn.
• Kina er den
økonomien
som
slipper ut
mest
drivhusgas
ser, fulgt av
USA.
• 4 måter å vurdere karbonavtrykk på
33. Utslipp pr innbygger
• Utslipp i tonn
pr innbygger
• Land med
høye
innbyggertall,
inkludert raskt-
voksende
nasjoner som
India, har lite
utslipp pr
person
sammenlignet
med mange
industrialiserte
land.
• 4 måter å vurdere karbonavtrykk på
34. Utslipp pr BNP
• Utslipp i tonn
pr million
dollar BNP
• Energi-
effektivisering
har hjulpet
mange
utviklede land
å redusere
“intentisitet”
på sine utslipp
– hvis man
måler i utslipp
målt mot BNP.
• 4 måter å vurdere karbonavtrykk på
35. Akkumulative utslipp
• Utslipp i
tonn
oppsamlet
siden den
industrielle
revolusjon
(1850)
• USA og
Europa har
sammenlagt
mer utslipp
enn noen
andre
nasjoner.
• 4 måter å vurdere karbonavtrykk på