Download as PDF, PPTX
K2 Klasseledelse Blanke Ark
- 1. Skoleforum 2010 Onsdag 17.februar KlasseledelseK2 Håvard Tjora Mette Bunting Lene Heibø Knudsen
- 2. Klasseledelse K2 • Kandu bruke noe av opplegget bak TV- serien Blanke ark i din klasse? • Hvilken mix av teori og praksis gir den gode klasseledelsen? • Hva kreves av skolen og den enkelte lærer?
- 3. HVEM SKAL UT? Kunnskapsministerneskal denne gangen ut. Våre to foredrag og våre tilnærminger vil være preget av våre bakgrunner og ståsted. ALU GLU
- 4. Hva er BlankeArk tuftet på? • Læringsteori • Ledelse av mangfold • Utgangspunkt i elevenes sterke sider • Elevenes skoler sentrale – kompetanseheving • Didaktikk og systematikk – pedagogisk team! Hvilken mix av teori og praksis gir den gode Klasseledelsen?
- 5.
- 6. Skoleeier og ledelsesperspektivet – Skoleeiers ansvar (§ 9a-1 og § 13-10) Ivareta føringer og Kompetanseheving ”Skolevandring” styringssignaler Oblig. veiledning av Skoleledere - lærere Ledernettverk og nyutdannede ledelsesdialog – Ledelsesutfordringer Tilstandsrapport • Lærerne må ønske å endre praksis • Lærerne må ha kunnskap om hva de ønskede endringene dreier seg om • Lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter Fra rapport om Kunnskapsløftet april-08 Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo
- 7. Nasjonale retningslinjer for gjennomføring av undervisning? • Felles oppstart og presentasjon felles – Mål - Forklaring (virke mest mulig motiverende) – Fremgangsmåte • Repetisjon/oversikt – Ved behov repetere tidligere innlært stoff - Sjekke ut elevenes faglige ståsted • Hovedinnhold – Husk at elevaktivitet utgjør selve hoveddelen – Oppgaver nå: Motivering, rettledning, styring og kontroll • Ferdighetstrening med demonstrasjon (modellering), øving med veiledning og vurdering • Kunnskapslæring med undervisning og spørsmål/svar, oppgaveløsing og vurdering • Sjekke ut – Er målet/målene nådd? • Vurdering – Tilbakemelding om resultat og veiledning videre • Sammendrag/Oppsummering – Kort gjennomgåelse av undervisningens hovedinnhold
- 8. Kilde(r)? • LK06 • Klasseromsforskning (Hattie, Haug, Klette, Nordahl…) • Div. foredragsholdere • St.meld. nr.11 (2008-2009) • St.meld. nr. 31 (2007 – 2008) • Inge Eidsvåg eller Alfred O. Thelhaug • Litteratur – artikler og div. materiell Er å betrakte som reglementariske bestemmelser og fastsettes til bruk i Hæren Skal tjene som huskeliste for instruktører Forsvarets overkommando/ Hærstaben Oslo 1.mai 1986
- 9. Oppsummering Spørsmålet var: Kan du bruke noe av opplegget bak TV-serien Blanke ark i din klasse? Svar: JA! Videre: – Hvilken mix av teori og praksis gir den gode klasseledelsen? – Hva kreves av skolen og den enkelte lærer? Svar: Mestring av mangfold!
- 10. Skoleforum 2010 Onsdag 17.februar KlasseledelseF2 Håvard Tjora Mette Bunting Lene Heibø Knudsen
- 11. Klasseledelse F2 Et kursmed utgangspunkt i anvendt teori og praksis fra TV-serien Blanke ark og MILL prosjektet i Skien. • Blanke ark-teamet hjelper deltakerne med å finne sine egne praktiske grep som funker i klasserommet og hva skoleledelsen kan gjøre for å forenkle lærernes lederrolle i klasserommet.
- 12. Hvor vi begyntei Blanke Ark • Relasjonsbygging • Tillit • Kartlegge faglig • Selvtillit – Oppgaver på riktig nivå – Rose – Nye mestringsopplevelser, mer ros! • Grunnleggende ferdigheter 12
- 13. Hvordan anerkjenne og samtidig sette krav? Ærlighet: •Krever relasjoner •”To the point” •Se an hvordan problemene fremlegges (humor/seriøs/forståelse) •Vennlighet •Løsning(!) – den kan godt innebære krav og mål 13
- 14. Krav • Vis engasjement,glede og forventninger – Det er lettere å forholde seg til at det stilles krav fra en som også viser at han er glad i deg. – Jo høyere krav som stilles, jo mer kjærlighet må vises. (Osloskolens kampanje…) 14
- 15. ”Dette er vanskelig” •Gi elevene medhold i at det de skal gjennom er vanskelig – Sitte stille, følge med, oppgavene, temaene osv. • Ufarliggjør at det er vanskelig 15
- 16. Klasseledelse Hva har vilært fra MILL-programmet? Mette Bunting Høgskolen i Telemark MB Høgskolen i Telemark
- 17. Å mestre mangfoldet ”Åutvikle evnen til å gi tilpasset opplæring består nettopp i å utvikle evnen til å oppdage, tåle og møte væremåter en ikke kjenner, forstår eller behersker umiddelbart.” Håstein og Werner, 2003 MB Høgskolen i Telemark
- 18. Klassekart MB Høgskolen i Telemark
- 19. Klassekart 2 MB Høgskolen i Telemark
- 20. For å mestremangfoldet • ..må vi vite noe om mangfoldet – hvordan folk er forskjellige • ..må vi ha et felles språk • … må vi ha veier til å møte elevene og bevisstgjøre dem i læringsprosessen MB Høgskolen i Telemark
- 21. Fokus på mangfold • Prinsipper for læring • Utgangspunkt i sterke sider • Alle elever kan utvikle seg • Viktig å kjenne sine elever Mange Intelligenser - Læringsstiler MB Høgskolen i Telemark
- 22. Dette krever : • Klasseledelse • Struktur og forutsigbarhet • Systematikk • Opplæring av den enkelte elev • Modellering • Vite hvorfor • ….. MB Høgskolen i Telemark
- 23. For eksempel • Sepå lesing – ordforråd • Struktur, systematikk , gjennomtenkt • Teori – og praksis, erfaring MB Høgskolen i Telemark
- 24. Utvikling av ordforrådet.. ..er en av de faktorene som er av størst betydning for leseforståelse. Det er en god ide å sjekke ordforståelsen hos elevene forhold til de tekstene de skal lese. Lesesenteret, Lesing er i Telemark MB Høgskolen
- 25. Fagspråk Må kjenne begrepenei fagområdet for å forstå og kunne tilegne seg kunnskap i faget. førfaglige begrep – faglige begrep Molekyler – forutsetter kunnskap om atomer, elektroner, protoner, nøytroner, periodiske system MB Høgskolen i Telemark
- 26. Suppe Slik gjør du: Ingredienser 1. Del kjøttet i små terninger eller kjøp 250 g biffkjøtt i ferdigstrimlet grytekjøtt. Del potetene i terninger terninger og eventuelt løk i båter. 1 ½ l kjøttbuljong 2. Kok opp buljong/kraft og la kjøttet trekke i (utblandet) ca. 30 minutter. Tilsett poteter og løk og la 3 stk. potet suppen småputre til kjøttet er mørt. 1 stk. løk (kan sløyfes) 3. Ha i bønner, tomater og nudler. Suppen er klar når nudlene er myke 150 g brekkbønner 1 boks hermetiske Legg en klatt pistou i suppen like før tomater servering, og by gjerne på ferskt brød til 100 g nudler ½ ts salt ¼ ts pepper MB Høgskolen i Telemark
- 27. Sjekkliste for eleven Mens lesing er er det … Etter det lurt Før lesing du det lurt … lurt å… er leser oo ta en liten pause etter hvert(jeg har lest … , å vurdere hva du har lært avsnitt, og o å tenke overjeg ….) skal lest og det du skal lære tenke påhva du har lære nå kan det du o å snakke med noen om det du har lest o å få vurdere om teksten handler om det du o oversikt over teksten du skal lese o å skrive logg eller ”jeg har lest” – tenkte/trodde før lesing (gjettet du rett?) o o å skumme opp ved ord og utrykkslange, linje) stoppe – (diagonal, loddrett, du ikke setninger o å lage spørsmål til teksten o å se forstår på bilder og overskrifter oo lese med blyant i hånd (notere det du å sjekke om teksten handlet om og/eller o å prøve å finne ut (gjette på) hva trodde tegne) • o teksten kan fra teksten (eller synliggjøre o å tegne stille spørsmål tilom selv handle deg forståelse på andre måter) o o å tenke over hva du kan fra før teksten å oppsummere (”krympe”) (skrive 2- 3 setninger om innholdet) o å se etter ord du ikke kjenner (være oppmerksom, bevisst og målrettet) MB Høgskolen i Telemark
- 28. Ordforråd Sammenheng mellom å forstå ordog forstå tekst. Det å slå opp i ordbøker og pugge er ikke effektivt. Forståelsen av et ord må utvides. Undervisning må inneholde forklaringer, diskusjoner og skriftliggjøring. MB Høgskolen i Telemark
- 29. Naturalistisk intelligens Romlig/Visuell intelligens Ut i naturen, liker dyr, studerer Tegne – skape – se bilder – løse gåter vind og vær, ordne og sette ting i system Personlig intelligens Språklig intelligens Arbeide alene, Lese, skrive, høre historier, tenker over tingene, fortelle, huske navn og steder være seg selv Sosial intelligens Snakker med folk, Logisk/matematisk intelligens forstår andre, like å lede, Regne, eksperimentere, jobber i gruppe undersøke, løse oppgaver Kroppslig / Kinestetisk intelligens Musikalsk intelligens Bruker kroppen, spiller skuespill Synge, lytte, spille flink med hendene, tar på ting oppfatte lyder, har rytme MB Høgskolen i Telemark
- 30. MB Høgskolen iTelemark
- 31. MB Høgskolen iTelemark
- 32. Klasseledelse • krever god forberedelse • fører til variasjon • gir bevissthet rundt læring • fører til læring i fag • er struktur og forutsigbarhet MB Høgskolen i Telemark
- 33. I læringsprosessen, alltid •Introduksjon • Modellering • Veiledet arbeid • Selvstendig arbeid MB Høgskolen i Telemark
- 34. Nøkkel-elementer • Bakgrunnskunnskap • Klare mål/hensikt • Forfatterens håndverk • Aktive elever – Lese – Skrive – Tenke – Snakke – mm • Organisere/reorganisere • Metakognisjon MB Høgskolen i Telemark
- 35. MB Høgskolen iTelemark
- 36. Pedagogisk handlingskompetanse • Anvendt teori og praksis To tyngdepunkter: 1. Faglig kompetanse 2. Evne og engasjement til å lede andre til stadig mer kunnskap – Forenkle lærernes lederrolle i klasserommet • Kompetanse • Utviklingsarbeid på en skole Lærere må finne sine egne praktiske grep som funker i klasserommet
- 37. Læringssyn Fag, didaktikk, metodikk Formell og Læringskomp. uformell kompetanse Lærings- miljø Sosial komp. Personlig komp. Livskomp. Basert på modellen ”Kompetansehanda” i boka Coaching, utvikling og ledelse. (Angeltveit, Evjen og Haugen)
- 38. Historisk perspektiv. Det modernemennesket oppstod for rundt 200 000 år siden. Jeger – jordbruk – byer 1455 – Gutenbergs første bibel Boklæring er med velvilje maks 500 år gammel. 0,25% av det moderne menneskets levealder… 38
- 39. Læringsstiler Bevisst/ ubevisst Vi gjør mange bevisste/ubevisste valg når vi skal lære/jobb Læringsstiler prøver å sette dette i system 39
- 40. VAKT Visuell – se Auditiv- høre Kinestetisk – bevege seg Taktil - ta på
- 41. Målet helliger middelet… Konkretemål for eleven. ”Denne timen skal du lære om forskjellen på substantiv og verb” ”Denne timen skal du ha skrivetrening – motorisk trening.” Verb Substantiv 41
- 42. Forskjellige veier inn… • Loop (taktil/kinestetisk) • Rutsjebanen (taktil) • Stjerneorientering (kinestetisk) • Forskjellige diagrammer/kart (visuell) • Bildenotater (visuell) • Straffekort (taktil/kinestetisk) • Snorkort (taktil) • Veggspill (kinestetisk) • Memory (visuell/taktil) • Samtale (auditiv) • Klask! (kinestetisk) • Gulvspill (kinestetisk) • MP3 (auditiv) – (audacity) • Kategoriseringskart (taktil) 42
- 43. Lene • Avslutning –oppsummering