Presentasjonen er en del av et kursopplegg i læringsstrategier for videregående skoler i Vest-Agder

1. Teksten i bruk 28.3.11 Læringsstrategier i alle fag og for alle elever Foto: Jørgen Skaug Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

2. I dag Erfaringsutveksling Hvilke strategier har du jobbet med siden sist? Hvor langt er du kommet i arbeidet med læringsstrategier sammen med elevene dine? Strategier i alle fag Eksempler fra ulike fag Strategier og tilrettelegging for de svakest presterende ” enkle” strategier Muligheten til å velge Tilpassing og plassering i klasserommet Valg av tekster Vurdering for læring Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

3. I dag Arbeidsøkt Hvordan skal du jobbe med lese- og læringsstrategier neste skoleår med dine elever? Oppstart, halvårsplaner, undervisningsopplegg Veien videre? Hvordan jobber du videre? Kompetansespredning på egen skole Evaluering Undersøkelse legges ut på ”Teksten i bruk 2010/2011” i It’s learning Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

4. Mål for dagen Du har klart for deg hvor langt du er kommet i arbeidet med lese- og læringsstrategier Du skriver ned de strategiene du føler deg trygg på Du skriver ned de strategiene du må prøve ut mer Du vet hvordan strategiene kan brukes i ulike fag Du kan forklare til andre lærere hvordan de kan bruke lese- og læringsstrategiene i sine fag Du vet hvordan man kan tilrettelegge for de svakest presterende elevene Valg av tekster Valg av strategier Vurdering for læring Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

5. Hovedprinsippene Grunnmodellen Lese/læringsfasene Dette er de viktigste prinsippene som bør styre undervisningen. De ulike strategiene velges av lærer eller elev ut fra hva som skal læres og hvor man er i prosessen. Det er lov å endre og tilpasse strategiene slik at de passer til det du vil oppnå i timene, så lenge du følger hovedprinsippene. Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

6. Læringsstrategiene skal støtte elevenes læring De må ikke føre til et instrumentelt forhold til læring fra tekstene i fagene. De fungerer dårlig som læringsstøtte, hvis de bare blir skjemaer elevene fyller ut mekanisk. Den reflekterte samtalen du leder med dine elever om hvorfor og hvordan de ulike verktøyene/strategiene kan være hjelp til bedre læring, må alltid holdes levende. Strategier/verktøy fungerer bare godt når elevene er grundig trent i å anvende dem.

7. Anne Merete Hestad Svenningsen, Havlimyra skole

8. Husk! De tre lesefasene Førlesefasen: Hva forbinder dere med dette emnet? Felles tankekart eller kommode Hovedlesefasen: lese/lytte/se Bryt opp teksten Hva la dere merke til? Snakk i par Har dere spørsmål til det vi har lest? Snakk i par Etterlesefasen: Hva har vi lært? Snakk i par. Har dere nye punkter til tankekartet? Noe å putte i kommoden? Marthe Moe - Pedagogisk senter

9. Arbeidsøkt Skriv ned de strategiene du føler deg trygg på og bruker sammen med elevene Skriv ned de strategiene du må prøve ut mer Hvordan skal du jobbe med lese- og læringsstrategier neste skoleår med dine elever? Oppstart, halvårsplaner, undervisningsopplegg

10. Eksempler fra undervisningsopplegg Fag: Norsk på VG1 Emne: Kapittelet ”Sammensatte tekster” i læreboka Førlesefase: Tankekart – hva forbinder dere med begrepet ”sammensatte tekster”? Hovedlesefase: PP med hovedbegrep og eksempler (bilder, film) Stopper opp etter 3-4 slides – snakk sammen i par om hva dere la merke til i det jeg fortalte. Lese kapittelet i boka avsnitt for avsnitt – velg strategi selv Etterlesefase: Arbeidsoppgaver – praktiske oppgaver og analyse av sammensatt tekst Heldagsprøve med reklameanalyse

12. Personlig tilnærming til fagtekster Da jeg leste, la jeg merke til……… Jeg visste fra før at……. Jeg ble klar over at……. Dette var helt nytt for meg…… Jeg synes det var rart at…… Jeg lurer på………. Kan gjerne brukes i alle tre lesefaser

13. Personlig tilnærming til fagtekst. Et eksempel fra VG1 Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011 ILLUSTRASJON Da jeg leste om illustrasjon, la jeg merke til at det er mye jeg ikke vet om dette temaet. Jeg visste fra før at en illustrasjon er et bilde som er laget for å illustrere noe annet enn seg selv, og at illustrasjoner er ofte knyttet til en tekst, men den kan også stå til musikk, film og tv programmer. Illustrasjoner kan forholde seg til tekst på mange ulike måter. Bilder kan dramatisere eller forsterke elementer i teksten. Det var nytt for meg at illustrasjon kommer av ordet illustrare som betyr opplyse, belyse. At bildene kan fortelle noe annet i tillegg til det som står i teksten og at bilde og tekst avløser hverandre. Jeg er overrasket over at det finnes også bilder som først og fremst har til oppgave å gjenta og underbygge det teksten sier. Jeg syntes at kapitlet ga mye informasjon, og at det var interessant å lese.

14. Begrepskart Han er en uslepen diamant Ord som brukes med overført betydning Metafor استعاره وصف دقيق لما في الصوره " لا يستطيع المرء ادراكه من الصوره Detaljert beskrivelse av det som står i bildet ( tid, personer og sted) historia. Avløser وصف ما يوجد في الصوره Beskrivelse av det som vi ser på et bildet. Forankrer Og kan brukes slik.. Som betyr.. Nytt ord eller begrep

15. Erfaring Det er viktig å holde øye med hvordan de jobber med strategiene Sjekke i timen og samle inn med jevne mellomrom Snakke med elevene om de har valgt riktig strategi Man kan nesten ikke modellere for ofte Det er fort at noen skriver av boka, også ved personlig tilnærming Be elevene om å lukke boka når de skal skrive det de har lagt merke til, osv.

16. Personlig tilnærming til Folkeslag i verden , fagbok fra Damm 2006 Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til : At hvert femte menneske i verden er kinesisk At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar og der dyrkes det for det meste ris, men også hvete og hirse. Jeg lurer på om landet er selvforsynt med ris, siden det bor ca. 1.28 milliarder mennesker der? Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder. For det finnes jo mange store byer i Kina. Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har to! Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag. Elev 9.trinn i arbeid med fagbok, 2007

17. Personlig tilnærming til kapittel i læreboka Eureka Jeg leste alt. Jeg leste to ganger. Jeg likte det ikke. Jeg la merke til at menneskene alltid stiller spørsmål om åssen verden er blitt til. Det gjør ikke jeg! Hva betyr vakre og dramatiske skildringer? Teit! Jeg la merke til at det var noe om tro og noe om vitenskap. Slutt! Fornøyd? Tib 2007, Gutt 8.trinn

18. A personal approach to texts When I was reading the text , I noticed……that Garfield loves lasagna, that he is fat and lazy. I also noticed that a boy called Jon owns him. I thought ….he was funny and quite like a human being. I enjoyed …reading about him, especially the drawings are good. I was surprised that more than 2500 newspapers all over the world have a Garfield strip every day. I was disappointed that I didn`t understand the meaning of the first strip. I have to ask Sigurd, but it is a bit embarrassing….. Garfield/Crossroads 2006. TIB Bergen 2008

19. Personskjema – historisk eller fiktiv person Navn og nasjonalitet Posisjon Arbeider med/arbeidet med Mener/mente Er kjent for/var kjent for Tre karaktertrekk Liker/likte Samarbeidspartnere: Oppnådde/prøver å oppnå Mislykkes med/mislyktes med Opplever/opplevde Vil bli husket for

20. Enkelt personskjema Navn og nasjonalitet… Likte godt…. Arbeidet sammen med.. Er/var kjent for…. Bestemte seg for…. Mislyktes med….. Oppnådde/klarte…..

21. Erfaring med læringsstrategier i matematikk ” Elevene er lite vant med å skulle bruke tid på en tenkefase og å dele med andre hva de har funnet ut. De fleste vil gå rett i løsningsfasen før de har lest hele oppgaven, for så å rekke opp hånda når de står fast og sier ” æ skjønner ikke oppgaven”. Det er tydelig at de trenger mer trening i personlig tilnærming og i å bruke hverandre. Det kan derfor være viktig å bruke mer tid på lese-tenkefasen, for dermed å oppnå mer forståelse og forhåpentligvis bedre læringsutbytte, enn å gå rett på løsningsfasen slik de fleste elevene kanskje er vant til. ”. Gaute Gabrielsen ved Karuss skole (Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte, s.4) Pedagogisk senter, Kristiansand. Elin Rekve

22. Matematikk: Etter å ha jobbet en del med arealoppgaver med sammensatte figurer, fant jeg ut at jeg ville gi elevene en ” Strategi for løsning av arealoppgaver”. Den bygger på grunnmodellen med pargruppene og p ersonlig tilnærming. Gaute Gabrielsen, lærer Karuss skole 2006

23. Strategi for løsning av arealoppgaver Studér oppgaven nøye. Let etter kjente figurer. T enk gjennom og snakk slik med deg selv: Jeg legger merke til at figuren består av….. Jeg vil begynne med…. Jeg trenger da formelen for areal av…. Jeg må da vite….. Jeg fortsetter med …..og trenger formelen for… Deretter regner jeg ut arealet av…. Til slutt må jeg summere de arealene jeg har funnet…. Diskuter med sidemannen det du har kommet fram til. Hjelp hverandre. Utfør selve utregningene. Ta hver del for seg og skriv opp formelen du bruker først. HUSK benevning i svaret. Kontrollèr om svaret ser rimelig ut i forhold til målene i oppgaven.

24. Personlig tilnærming En veiviser til hvordan elevene kan nærme seg en oppgave/en matte -tekst under tenkefasen i grunnmodellen. Spørsmålene kan være: Da jeg leste oppgaven, la jeg merke til… Jeg tror det spørres etter… Jeg vil begynne med… Jeg ble irritert over… Jeg lurer på om… Jeg vet ikke… Jeg er ganske sikker på… Dette minner meg om… Jeg må sjekke dette i regel… Jeg forstår ikke dette fordi… (Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte). Pedagogisk senter, Kristiansand. Elin Rekve

25. PROSESS-SKJEMA I MATEMATIKK (Jfr. Læringsstrategier, hefte nr 3 av 15, Pedagogisk senter, Britt Jensen)

26. PROSESS-SKJEMA I MATEMATIKK (Jfr. Læringsstrategier, hefte nr 3 av 15, Pedagogisk senter, Britt Jensen)

27. Personlig tilnærming som læringsstrategi i førlesefasen: Bakterier, kap 3 i Eureka, Gyldendal 2006, eksempel på del av elevarbeid TIB/ 2007 Jeg så på bildene, tegningene, leste overskrifter og mellomoverskrifter. Jeg visste fra før at vi kan bli syke av bakterier, få infeksjoner Jeg la merke til at det store bildet først hadde så flotte farger, at bakterier er veldig små og at de finnes overalt på jorda, at noen er til nytte for oss, at noen gjør oss syke Jeg la spesielt merke til borrelia – bildet fordi vi hører så mye om borrelia på tv og i avisene. At folk blir veldig syke av flåttbitt noen ganger. At noen bakterier har lange tråder som gjør at de kan bevege seg. Er det derfor de kan krype inn i oss på en måte? I halsen og sånn? Jeg lurer på det bildet fra bakterier på tunga vår, er alle de bakteriene nyttige? For hva da? Det der med penicillin som dreper bakterier. Jeg lurer på hvorfor det kan slutte å virke, sånn at det ikke hjelper mer? Jeg har hørt om det. Gutt, 8.trinn

28. Personlig tilnærming til det vi ser og opplever Ved øvelser og demonstrasjoner i naturfag og kjemi I kroppsøving På kunstutstilling På teater og kino Ved forfatterbesøk For å få fram hva elevene leger merke til, hva som er nytt for dem og hva de ikke forstår Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

29. Tilpasning Gi elevene flere strategier å velge mellom. De ”enkleste” strategiene er enkle tankekart, kommoden og personlig tilnærming Ved gruppearbeid, gi oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Legg til rette for ulike måter å gruppere elevene på. Gruppeveiledning i klasserommet Marthe Moe - Pedagogisk senter

30. Flere veier til målet Ha fokus på hva elevene skal lære, ikke hvilke sider de skal lese. Finn alternative tekster innenfor samme emne. På internett Avisartikler Faktabøker Andre lærebøker Tenk alternative læringsarenaer Vis mer Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

31. Tilrettelegging i klasserommet Marthe Moe - Pedagogisk senter Rader med ganske likt nivå Kolonner med blandet nivå Viktig! Elevene skal ikke kjenne til systemet 4 4 4 4 4 3 3 2 3 3 2 3 4 4 4 5 4 4 3 4 3 3 3 3 5 5 5 4 5 5

32. Veiledning i grupper Del inn etter hva du ønsker å oppnå Veilede på nivå – ensartede grupper Elevene lærer av hverandre – blandet nivå Gruppearbeid med oppgaver av ulik vanskelighetsnivå – blandet nivå Gruppene vil trenge ulik type veiledning Tips! Muntlig høring i nivågrupper Marthe Moe - Pedagogisk senter

33. Veiledet lesing Modeller strategiene sammen med elevene i små grupper for de som trenger det i forkant av nye emner for svakt presterende elever. Tips: bruk foiler til å markere vanskelige ord på Legg over sidene slik at elevene kan streke under Marthe Moe - Pedagogisk senter

34. De enkleste strategiene Personlig tilnærming Enkle tankekart Kommodeprinsippet Disse strategiene kan etter hvert bygges ut til sammensatte tankekart, flere startere og begrunnelser i personlig tilnærming, og med flere skuffer i kommoden

35. Kommodeprinsippet Marthe Moe - Pedagogisk senter Jeg visste fra før: Dette er nytt for meg: Dette forsto jeg ikke: Kilde: Vigvoll skole

36. VØL-skjema Utsnitt fra elevlogg 10.trinn 2009 1. At han tror på dialog, men at krig noen ganger er nødvendig 2. At han er ikke bare er mild 3. At han vil at alle amerikanere skal ha råd til medisiner og lege 1. Hvordan han vil løse krisa i Midt Østen…… 2. Hva han vil gjøre med Afghanistan…… 3. Hvorfor han snakker om en stor helsereform 1. Usa`s første svarte president 2. God til å holde taler 3. Har familie i Afrika … .. om Barack Obama ved å bruke flere kilder:bok i biblioteket, Internett, film,aviser om Barack Obama om Barack Obama L ært, har funnet ut Ø nsker å finne ut V et

37. Å mate i passende mengder Marthe Moe - Pedagogisk senter

38. Vurdering for læring Ros og råd (ikke ris) Tilbakemeldingene skal være konkrete Utvalgte og konkrete mål Å mate i passende porsjoner Ett steg av gangen Vygotskji Elevens nærmeste utviklingsområde Marthe Moe - Pedagogisk senter

39. Vurdering for læring Målformulering Hensikt/intensjon Hvordan lære Hvordan vite når målet er nådd Framovermelding Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

40. Ulike læringsfaser Hva skal jeg lære? Tydelige kompetansemål (og vurderingskriterier når det er aktuelt) For hver time? For hvert tema? Hva kan jeg fra før? Før-prøve Hurtigskriving Tankekart Hjelper eleven til å bli klar over sine forkunnskaper Hjelper eleven til å se hva som må læres Hvordan kan jeg lære meg dette? Læreren modellerer hensiktsmessige læringsstrategier Eleven velger læringsstrategier Hva har jeg lært? Hurtigskriving Utvide tankekartet/lage styrkenotat prøve Hva må jeg se mer på? Vurdere resultatet av læringsarbeidet Er det noe jeg må jobbe mer med? Eleven skal vurdere seg selv etter klare vurderingskriterier Eleven setter seg nye mål Ny prøve?

41. Læringslogg Jfr. Trude Slemmen 2010.

42. Læringslogg Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011 Mål for timen/perioden Dette kan jeg Dette lurer jeg på

43. Kommentarer gitt over 6 måneder i ett fag for en 12 år gammel elev: (Jfr. Gordon Stobart -09.02.11) Les nøye Fargelegg ferdig Bra Les på baksiden av boka Ganske bra Hvorfor? Forklar Studer diagrammet Svært dårlig Prøv hardere Hvis du trenger hjelp, spør Konsentrer deg 100% - sjekk ord Kan du kikke på instruksjonene. Kan du prøve hardere å forbedre rettskriving og setningsoppbygging Blandet. Noe forståelse, grei rettskriving, men oppgaven var å forklare Hvilket fag er dette? Hvor informative er tilbakemeldingene om vi ikke engang kan fortelle hvilket fag er? Hva lærer eleven av dette? Tilbakemelding - skriftlige kommentarer

44. Framovermeldinger … skal bidra til å minske avstanden mellom elevens ståsted og målet/intensjonen – skal skape læring! Framovermeldinger vil ikke virke om eleven ikke vet hvor de skal – hva de skal lære! Vi tror vi gir tilbakemeldinger/framovermeldinger – i mange av tilfellene gjør vi ikke det – det har ingen effekt (mottaker beveger seg i motsatt retning) Alle vil si at de gir tilbakemelding – virker det? Hva kommer ut av det – hva er hensikten? Hvilken type tilbakemeldinger virker for å føre elevene i riktig retning?

45. Et eksempel Vi lærer å: Lage ”stemning" i skriftlige arbeider gjennom beskrivelser. OPPGAVE: skriv et innledningsavsnitt som ”setter” stemningen i en fortelling. Hvordan skal jeg vite at jeg har gjort/fått det til/kan det det? Når vi vil være i stand til å gjenkjenne stemningen du skapte. Klar læringsintensjon og suksesskriterier

46. The wind howled thrugh the stretes and the rain bownced of the pavements.The few people who were out huried head down from doorway to doorway. All escept one man who, coatless and upright carried a big wet bag .

47. Forholdet mellom oppgaven og tilbakemeldingen Elevene må få tilbakemelding når ”noe” er oppnådd (det som var intensjonen - vurderingskriteriet/ kriteriene) Hva bad jeg eleven gjøre – hva er suksesskriteriene her? En effektiv tilbakemelding/framovermelding må være: klar - hva var oppgaven målrettet - hjelp til å komme videre meningsfull - knyttet til lærings intensjon - til å jobbe videre med og kompatibel med elevens tidligere kunnskap.

48. En øvelse – jobb i pargruppe Hvordan kunne du gitt en hensiktsmessig tilbakemelding/framovermelding på dette arbeidet? Finn/drøft to områder der eleven synliggjør læringen sin/at han/hun har innfridd i forhold til intensjonen/oppgaven! Finn/drøft et område som eleven kan ta for seg for å forbedre produktet! Oppgaven var: skriv et innledningsavsnitt som ”setter” stemningen i en fortelling. The wind howled thrugh the stretes and the rain bownced of the pavements.The few people who were out huried head down from doorway to doorway. All escept one man who, coatless and upright carried a big wet bag. Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

49. Hvordan brukes tilbakemeldingene i undervisningen? Hvordan gir vi elevene muligheten til å gjøre noe med tilbakemeldingene? Hva med tid til å forbedre produktet/læringen? Ny prøve? Prosessorientert skriving i norskfaget, men hva med de andre fagene? Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011