Basert på “Developing good academic
practices” (The Open University)

Sitering,
referering og
plagiering

evabra.no 2013 CC BY-NC-SA
God akademisk praksis

Alle som leser det du
skriver skal lett forstå
hva som er dine tanker
og ideer – og hva som
er andres
God akademisk praksis
Din forståelse – dine akademiske ferdigheter
Du skal kunne
vise hva og hvor
mye du har lært i
faget
…og hvordan du
klarer å bruke det
du har lært
Plagiering

Kan bety at du
bevisst jukser
gjennom å bruke
det andre har
skrevet

…eller det kan
bety at du ikke er
flink til å sitere og
referere
Å skrive med egne ord
Skrive med egne ord
Omskriving av hva andre har
skrevet, f.eks. argumentasjon
– hvor du bruker egne ord,
egen setningsbygging og hvor
du tolker innholdet på din
måte.
Å skrive med egne ord
3. Gi deg mulighet til å skape
mening i det du leser
1. Vise hva du forstår

2. Vise hvilke ferdigheter du
har
Hvorfor er det viktig?
1. Mulig å sette karakterer på
arbeidet du har levert hvis det
virkelig viser hva du kan og hva du
har lært – og du kan få gode
tilbakemeldinger som gjør at du
kan utvikle deg videre

3. Du kan måle din egen
progresjon – hvor mye du har
utviklet deg sammenlignet
med tidligere.

2. Hvordan vil du føle deg
hvis andre får bedre
karakterer fordi de har
jukset?
3. Lettere å forberede seg til prøver og
eksamener
2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at
det blir lettere å huske
1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og
eksempler

Andre fordeler

4. Lettere å bruke det du har lært både
i faget og i arbeidslivet
Plagiering
Plagiering
Når man bruker andres
arbeid og utgir det for å være
sitt eget for på den måten få
en fordel. Det reflekterer
derfor ikke ens egen
forståelse og/eller
refleksjoner.
3. Omformulerer en setning eller et
avsnitt, men slik at det er veldig likt
2. Kopierer direkte ord for ord

1. Bruker setninger og avsnitt som du
har funnet

Plagiering

4. Kopierer tekst fra Internett
7. Kopierer notatene til en medelev

6. Kopierer digram, bilder, tegninger
uten å fortelle hvem kilden er
5. Låner statistikk eller fakta en annen
person eller kilde har samlet

Plagiering

8. Kopierer sitater fra tekster, videoer
eller undervisning – selv om du henter
dem fra dine egne notater
1. Ikke nok tid til å besvare oppgaven
og “låner” fra andre (plagiering)

Plagieringseksempler

5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer
derfor tekststykker fra pensum, selv om man
endrer noen ord og rekkefølger (plagiering)
4. Finner riktig svar på et nettside og
kopierer dette (bevisst plagiering)
3. Får venner eller familiemedlemmer
til å svare fordi de har ekspertisen
(bevisst juks og en form for plagiering)
2. Føler seg ikke trygg på at man skriver
godt nok og kopierer andre (plagiering)
Samarbeid eller
sammensvergelse?
Samarbeid* (og ikke sammensvergelse)
* Når man ikke tenker på
gruppeoppgaver/gruppearbeid

1. Handler om å hjelpe hverandre
med å forstå konsept – ikke at en
elev gir andre et ferdig svar

3. Svar på oppgaven skal
besvares av hver enkelt elev
selv om man hjelper
hverandre med å forstå hva
det handler om og hva som
må gjøres

2. Handler om å hjelpe
hverandre med å finne
strategier for å løse et
bestemt problem – men ikke
at en elev skal gi bort hele
metoden eller svaret til andre
3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene
er svært like (innhold, struktur og stil)
2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven
på en slik måte at svaret er opplagt
1. Forteller til eller spør andre om hva
som er riktig svar eller metode

Sammensvergelse

I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat
av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra
andre og representerer derfor en gruppe
4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva
som må være med i den endelige besvarelsen
Allmenn kunnskap og
kilder
Du trenger ikke oppgi
kilder dersom det
handler om ting som
er allment kjent
Eksempler på allmenn kunnskap
3. Norges
befolkning er på ca
fem millioner
mennesker

1. Hovedstaden i
Norge er Oslo

4. Summen av
vinklene i en
trekant er 180
grader

2. Maleriet “Mona Lisa” er
malt av Leonardo Da Vinci
Allmenn kunnskap
• Er kjent av de fleste
• Er lett å slå opp
Er du i tvil om at noe er
allmenn kunnskap; sett inn
referanse
Allmenn kunnskap
Definisjoner på begrep kan
ha mange ulike betydninger –
så her må du kanskje gjøre
rede for hva slags definisjon
du vil bruke og hvem som har
kommet med den (f.eks. hva
mener du med begrepet
“overvekt”)
Sitering og referering
Steal with pride
Hvis du bruker andres arbeid
for å konstruere dine svar
uten å referere til dem – da
utgir du andres arbeid som
ditt eget og gjør deg skyldig i
plagiering
Sitering, referering og kildeliste
Sitering er en indikator på at du
bruker en annens arbeid f.eks.
gjennom å bruke en fotnote eller
sette forfatter i parantes i
utsagnet (forfatterens navn)

Kildeliste er en oversikt over
alt d har brukt av materiell
når du skrev oppgaven

Referering er en detaljert
beskrivelse av kilden du har
brukt
Hvorfor skal vi sitere?

Du viser at du har
lest ulikt stoff i faget
og argumentene
dine vil derfor bli
styrket som følge av
dette

Andre kan finne igjen
det du har brukt av
kilder, noe som gir dem
mulighet til å sjekke
validitet og autensitet
på ditt arbeid
Direkte sitater
Dersom sitatet er en setning kan du
bruke den direkte i teksten gjennom å
sette anførselstegn på begge sider av
setningen (eks. Under 2. verdenskrig
uttalte Churchill at «Storbritannia ……»,
noe som viser at Churchill mente……)

Dersom du vil utelate deler
av et lengre sitat kan du
markere med […] for å vise
hvor du har tatt bort noe i
sitatet.

Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det
vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne
innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om
du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at
det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du
har skrevet.
Sitere og referere
Dersom du viser til noen andres arbeid
uten at det er direkte sitat setter du
forfatterens navn og årstallet dette er i
fra i teksten (eks. Forsker NN (2012)
hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN,
2012).

Du må i kildelista vise til
forfatter, årstall, publikasjon
(bok, blad, Internett,
samtale, TV-program osv) og
hvem som er utgiver (evt
hvilken utgivelse av
bok/blad).

Du kan også bruke footnote hvor du setter inn et
unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i
parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver
forfatter og årstall som du henviser til med dette
unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og
side)
Digitale kilder

Finner du f.eks. noe på
Internett må du oppgi
nettadressen og dato for når
du så eller lastet ned
informasjonen (eks.
[nedlastet 20.10.2013]).
Dette er fordi digitale kilder
lett kan bli endret.
Det viktigste er at det er
tydelig hva som er ditt og
hva som er andres arbeid –
og at man kan finne tilbake
til kildene du har brukt

Sitering referering og kildeliste

  • 1.
    Basert på “Developinggood academic practices” (The Open University) Sitering, referering og plagiering evabra.no 2013 CC BY-NC-SA
  • 2.
    God akademisk praksis Allesom leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer – og hva som er andres
  • 3.
  • 4.
    Din forståelse –dine akademiske ferdigheter Du skal kunne vise hva og hvor mye du har lært i faget …og hvordan du klarer å bruke det du har lært
  • 5.
    Plagiering Kan bety atdu bevisst jukser gjennom å bruke det andre har skrevet …eller det kan bety at du ikke er flink til å sitere og referere
  • 6.
    Å skrive medegne ord
  • 7.
    Skrive med egneord Omskriving av hva andre har skrevet, f.eks. argumentasjon – hvor du bruker egne ord, egen setningsbygging og hvor du tolker innholdet på din måte.
  • 8.
    Å skrive medegne ord 3. Gi deg mulighet til å skape mening i det du leser 1. Vise hva du forstår 2. Vise hvilke ferdigheter du har
  • 9.
    Hvorfor er detviktig? 1. Mulig å sette karakterer på arbeidet du har levert hvis det virkelig viser hva du kan og hva du har lært – og du kan få gode tilbakemeldinger som gjør at du kan utvikle deg videre 3. Du kan måle din egen progresjon – hvor mye du har utviklet deg sammenlignet med tidligere. 2. Hvordan vil du føle deg hvis andre får bedre karakterer fordi de har jukset?
  • 10.
    3. Lettere åforberede seg til prøver og eksamener 2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at det blir lettere å huske 1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og eksempler Andre fordeler 4. Lettere å bruke det du har lært både i faget og i arbeidslivet
  • 11.
  • 12.
    Plagiering Når man brukerandres arbeid og utgir det for å være sitt eget for på den måten få en fordel. Det reflekterer derfor ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner.
  • 13.
    3. Omformulerer ensetning eller et avsnitt, men slik at det er veldig likt 2. Kopierer direkte ord for ord 1. Bruker setninger og avsnitt som du har funnet Plagiering 4. Kopierer tekst fra Internett
  • 14.
    7. Kopierer notatenetil en medelev 6. Kopierer digram, bilder, tegninger uten å fortelle hvem kilden er 5. Låner statistikk eller fakta en annen person eller kilde har samlet Plagiering 8. Kopierer sitater fra tekster, videoer eller undervisning – selv om du henter dem fra dine egne notater
  • 15.
    1. Ikke noktid til å besvare oppgaven og “låner” fra andre (plagiering) Plagieringseksempler 5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer derfor tekststykker fra pensum, selv om man endrer noen ord og rekkefølger (plagiering) 4. Finner riktig svar på et nettside og kopierer dette (bevisst plagiering) 3. Får venner eller familiemedlemmer til å svare fordi de har ekspertisen (bevisst juks og en form for plagiering) 2. Føler seg ikke trygg på at man skriver godt nok og kopierer andre (plagiering)
  • 16.
  • 17.
    Samarbeid* (og ikkesammensvergelse) * Når man ikke tenker på gruppeoppgaver/gruppearbeid 1. Handler om å hjelpe hverandre med å forstå konsept – ikke at en elev gir andre et ferdig svar 3. Svar på oppgaven skal besvares av hver enkelt elev selv om man hjelper hverandre med å forstå hva det handler om og hva som må gjøres 2. Handler om å hjelpe hverandre med å finne strategier for å løse et bestemt problem – men ikke at en elev skal gi bort hele metoden eller svaret til andre
  • 18.
    3. Arbeider såtett sammen at besvarelsene er svært like (innhold, struktur og stil) 2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven på en slik måte at svaret er opplagt 1. Forteller til eller spør andre om hva som er riktig svar eller metode Sammensvergelse I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra andre og representerer derfor en gruppe 4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva som må være med i den endelige besvarelsen
  • 19.
  • 20.
    Du trenger ikkeoppgi kilder dersom det handler om ting som er allment kjent
  • 21.
    Eksempler på allmennkunnskap 3. Norges befolkning er på ca fem millioner mennesker 1. Hovedstaden i Norge er Oslo 4. Summen av vinklene i en trekant er 180 grader 2. Maleriet “Mona Lisa” er malt av Leonardo Da Vinci
  • 22.
    Allmenn kunnskap • Erkjent av de fleste • Er lett å slå opp Er du i tvil om at noe er allmenn kunnskap; sett inn referanse
  • 23.
    Allmenn kunnskap Definisjoner påbegrep kan ha mange ulike betydninger – så her må du kanskje gjøre rede for hva slags definisjon du vil bruke og hvem som har kommet med den (f.eks. hva mener du med begrepet “overvekt”)
  • 24.
  • 25.
    Steal with pride Hvisdu bruker andres arbeid for å konstruere dine svar uten å referere til dem – da utgir du andres arbeid som ditt eget og gjør deg skyldig i plagiering
  • 26.
    Sitering, referering ogkildeliste Sitering er en indikator på at du bruker en annens arbeid f.eks. gjennom å bruke en fotnote eller sette forfatter i parantes i utsagnet (forfatterens navn) Kildeliste er en oversikt over alt d har brukt av materiell når du skrev oppgaven Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt
  • 27.
    Hvorfor skal visitere? Du viser at du har lest ulikt stoff i faget og argumentene dine vil derfor bli styrket som følge av dette Andre kan finne igjen det du har brukt av kilder, noe som gir dem mulighet til å sjekke validitet og autensitet på ditt arbeid
  • 28.
    Direkte sitater Dersom sitateter en setning kan du bruke den direkte i teksten gjennom å sette anførselstegn på begge sider av setningen (eks. Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia ……», noe som viser at Churchill mente……) Dersom du vil utelate deler av et lengre sitat kan du markere med […] for å vise hvor du har tatt bort noe i sitatet. Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du har skrevet.
  • 29.
    Sitere og referere Dersomdu viser til noen andres arbeid uten at det er direkte sitat setter du forfatterens navn og årstallet dette er i fra i teksten (eks. Forsker NN (2012) hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN, 2012). Du må i kildelista vise til forfatter, årstall, publikasjon (bok, blad, Internett, samtale, TV-program osv) og hvem som er utgiver (evt hvilken utgivelse av bok/blad). Du kan også bruke footnote hvor du setter inn et unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver forfatter og årstall som du henviser til med dette unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og side)
  • 30.
    Digitale kilder Finner duf.eks. noe på Internett må du oppgi nettadressen og dato for når du så eller lastet ned informasjonen (eks. [nedlastet 20.10.2013]). Dette er fordi digitale kilder lett kan bli endret.
  • 31.
    Det viktigste erat det er tydelig hva som er ditt og hva som er andres arbeid – og at man kan finne tilbake til kildene du har brukt