English evolved from Old English spoken by Anglo-Saxons in Britain beginning in the 5th century AD. It was influenced by Latin during Roman occupation, Old Norse with Viking invasions, and Old French following the Norman Conquest in 1066. During the Middle English period from 1150-1450, English absorbed large amounts of French and Latin vocabulary. The spread of the British Empire in the 18th-19th centuries established English as a global language, adopting words from other languages. Today, English continues to diversify with many regional varieties while maintaining its role as an international lingua franca.
The poem provides advice to the poet's son on developing virtuous character traits. It counsels maintaining composure when facing criticism, trusting in oneself despite doubts, and responding to both praise and hardship with equanimity. If one can exemplify patience, honesty and perseverance through challenges, then one will achieve success and truly become a man. The poem uses paradoxes, personification and other devices to convey its didactic message.
English evolved from Old English spoken by Anglo-Saxons in Britain beginning in the 5th century AD. It was influenced by Latin during Roman occupation, Old Norse with Viking invasions, and Old French following the Norman Conquest in 1066. During the Middle English period from 1150-1450, English absorbed large amounts of French and Latin vocabulary. The spread of the British Empire in the 18th-19th centuries established English as a global language, adopting words from other languages. Today, English continues to diversify with many regional varieties while maintaining its role as an international lingua franca.
The poem provides advice to the poet's son on developing virtuous character traits. It counsels maintaining composure when facing criticism, trusting in oneself despite doubts, and responding to both praise and hardship with equanimity. If one can exemplify patience, honesty and perseverance through challenges, then one will achieve success and truly become a man. The poem uses paradoxes, personification and other devices to convey its didactic message.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
7. Skrive med egne ord
Omskriving av hva andre har
skrevet, f.eks. argumentasjon
– hvor du bruker egne ord,
egen setningsbygging og hvor
du tolker innholdet på din
måte.
8. Å skrive med egne ord
3. Gi deg mulighet til å skape
mening i det du leser
1. Vise hva du forstår
2. Vise hvilke ferdigheter du
har
9. Hvorfor er det viktig?
1. Mulig å sette karakterer på
arbeidet du har levert hvis det
virkelig viser hva du kan og hva du
har lært – og du kan få gode
tilbakemeldinger som gjør at du
kan utvikle deg videre
3. Du kan måle din egen
progresjon – hvor mye du har
utviklet deg sammenlignet
med tidligere.
2. Hvordan vil du føle deg
hvis andre får bedre
karakterer fordi de har
jukset?
10. 3. Lettere å forberede seg til prøver og
eksamener
2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at
det blir lettere å huske
1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og
eksempler
Andre fordeler
4. Lettere å bruke det du har lært både
i faget og i arbeidslivet
12. Plagiering
Når man bruker andres
arbeid og utgir det for å være
sitt eget for på den måten få
en fordel. Det reflekterer
derfor ikke ens egen
forståelse og/eller
refleksjoner.
13. 3. Omformulerer en setning eller et
avsnitt, men slik at det er veldig likt
2. Kopierer direkte ord for ord
1. Bruker setninger og avsnitt som du
har funnet
Plagiering
4. Kopierer tekst fra Internett
14. 7. Kopierer notatene til en medelev
6. Kopierer digram, bilder, tegninger
uten å fortelle hvem kilden er
5. Låner statistikk eller fakta en annen
person eller kilde har samlet
Plagiering
8. Kopierer sitater fra tekster, videoer
eller undervisning – selv om du henter
dem fra dine egne notater
15. 1. Ikke nok tid til å besvare oppgaven
og “låner” fra andre (plagiering)
Plagieringseksempler
5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer
derfor tekststykker fra pensum, selv om man
endrer noen ord og rekkefølger (plagiering)
4. Finner riktig svar på et nettside og
kopierer dette (bevisst plagiering)
3. Får venner eller familiemedlemmer
til å svare fordi de har ekspertisen
(bevisst juks og en form for plagiering)
2. Føler seg ikke trygg på at man skriver
godt nok og kopierer andre (plagiering)
17. Samarbeid* (og ikke sammensvergelse)
* Når man ikke tenker på
gruppeoppgaver/gruppearbeid
1. Handler om å hjelpe hverandre
med å forstå konsept – ikke at en
elev gir andre et ferdig svar
3. Svar på oppgaven skal
besvares av hver enkelt elev
selv om man hjelper
hverandre med å forstå hva
det handler om og hva som
må gjøres
2. Handler om å hjelpe
hverandre med å finne
strategier for å løse et
bestemt problem – men ikke
at en elev skal gi bort hele
metoden eller svaret til andre
18. 3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene
er svært like (innhold, struktur og stil)
2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven
på en slik måte at svaret er opplagt
1. Forteller til eller spør andre om hva
som er riktig svar eller metode
Sammensvergelse
I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat
av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra
andre og representerer derfor en gruppe
4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva
som må være med i den endelige besvarelsen
20. Du trenger ikke oppgi
kilder dersom det
handler om ting som
er allment kjent
21. Eksempler på allmenn kunnskap
3. Norges
befolkning er på ca
fem millioner
mennesker
1. Hovedstaden i
Norge er Oslo
4. Summen av
vinklene i en
trekant er 180
grader
2. Maleriet “Mona Lisa” er
malt av Leonardo Da Vinci
22. Allmenn kunnskap
• Er kjent av de fleste
• Er lett å slå opp
Er du i tvil om at noe er
allmenn kunnskap; sett inn
referanse
23. Allmenn kunnskap
Definisjoner på begrep kan
ha mange ulike betydninger –
så her må du kanskje gjøre
rede for hva slags definisjon
du vil bruke og hvem som har
kommet med den (f.eks. hva
mener du med begrepet
“overvekt”)
25. Steal with pride
Hvis du bruker andres arbeid
for å konstruere dine svar
uten å referere til dem – da
utgir du andres arbeid som
ditt eget og gjør deg skyldig i
plagiering
26. Sitering, referering og kildeliste
Sitering er en indikator på at du
bruker en annens arbeid f.eks.
gjennom å bruke en fotnote eller
sette forfatter i parantes i
utsagnet (forfatterens navn)
Kildeliste er en oversikt over
alt d har brukt av materiell
når du skrev oppgaven
Referering er en detaljert
beskrivelse av kilden du har
brukt
27. Hvorfor skal vi sitere?
Du viser at du har
lest ulikt stoff i faget
og argumentene
dine vil derfor bli
styrket som følge av
dette
Andre kan finne igjen
det du har brukt av
kilder, noe som gir dem
mulighet til å sjekke
validitet og autensitet
på ditt arbeid
28. Direkte sitater
Dersom sitatet er en setning kan du
bruke den direkte i teksten gjennom å
sette anførselstegn på begge sider av
setningen (eks. Under 2. verdenskrig
uttalte Churchill at «Storbritannia ……»,
noe som viser at Churchill mente……)
Dersom du vil utelate deler
av et lengre sitat kan du
markere med […] for å vise
hvor du har tatt bort noe i
sitatet.
Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det
vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne
innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om
du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at
det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du
har skrevet.
29. Sitere og referere
Dersom du viser til noen andres arbeid
uten at det er direkte sitat setter du
forfatterens navn og årstallet dette er i
fra i teksten (eks. Forsker NN (2012)
hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN,
2012).
Du må i kildelista vise til
forfatter, årstall, publikasjon
(bok, blad, Internett,
samtale, TV-program osv) og
hvem som er utgiver (evt
hvilken utgivelse av
bok/blad).
Du kan også bruke footnote hvor du setter inn et
unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i
parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver
forfatter og årstall som du henviser til med dette
unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og
side)
30. Digitale kilder
Finner du f.eks. noe på
Internett må du oppgi
nettadressen og dato for når
du så eller lastet ned
informasjonen (eks.
[nedlastet 20.10.2013]).
Dette er fordi digitale kilder
lett kan bli endret.
31. Det viktigste er at det er
tydelig hva som er ditt og
hva som er andres arbeid –
og at man kan finne tilbake
til kildene du har brukt