Sitering, referering og plagiering
Sitering,
referering og
plagiering
Basert på “Developing good academic
practices” (The Open University)
God akademisk praksis
Alle som leser det du
skriver skal lett forstå
hva som er dine
tanker og ideer – og
hva som er andres
God akademisk praksis
Din forståelse – dine akademiske ferdigheter
…og hvordan du
klarer å bruke
det du har lært
Du skal kunne
vise hva og hvor
mye du har lært i
faget
Plagiering
…eller det kan
bety at du ikke er
flink til å sitere
og referereKan bety at du
bevisst jukser
gjennom å bruke
det andre har
skrevet
Å skrive med egne ord
Skrive med egne ord
Omskriving av hva andre har
skrevet, f.eks. argumentasjon
– hvor du bruker egne ord,
egen setningsbygging og
hvor du tolker innholdet på
din måte.
Å skrive med egne ord
1. Vise hva du forstår
2. Vise hvilke ferdigheter du
har
3. Gi deg mulighet til å skape
mening i det du leser
Hvorfor er det viktig?
1. Mulig å sette karakterer på
arbeidet du har levert hvis det
virkelig viser hva du kan og hva
du har lært – og du kan få gode
tilbakemeldinger som gjør at du
kan utvikle deg videre
2. Hvordan vil du føle deg
hvis andre får bedre
karakterer fordi de har
jukset?
3. Du kan måle din egen
progresjon – hvor mye du
har utviklet deg
sammenlignet med tidligere.
4. Lettere å bruke det du har lært
både i faget og i arbeidslivet
3. Lettere å forberede seg til prøver og
eksamener
2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at
det blir lettere å huske
1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og
eksempler
Andrefordeler
Plagiering
Plagiering
Når man bruker andres
arbeid og utgir det for å
være sitt eget for på den
måten få en fordel. Det
reflekterer derfor ikke ens
egen forståelse og/eller
refleksjoner.
4. Kopierer tekst fra Internett
3. Omformulerer en setning eller et
avsnitt, men slik at det er veldig likt
2. Kopierer direkte ord for ord
1. Bruker setninger og avsnitt som du
har funnet
Plagiering
8. Kopierer sitater fra tekster, videoer
eller undervisning – selv om du henter
dem fra dine egne notater
7. Kopierer notatene til en medelev
6. Kopierer digram, bilder, tegninger
uten å fortelle hvem kilden er
5. Låner statistikk eller fakta en annen
person eller kilde har samlet
Plagiering
1. Ikke nok tid til å besvare oppgaven
og “låner” fra andre (plagiering)
2. Føler seg ikke trygg på at man skriver
godt nok og kopierer andre (plagiering)
3. Får venner eller familiemedlemmer
til å svare fordi de har ekspertisen
(bevisst juks og en form for
plagiering)
4. Finner riktig svar på et nettside og
kopierer dette (bevisst plagiering)
5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer
derfor tekststykker fra pensum, selv om man
endrer noen ord og rekkefølger (plagiering)
Plagieringseksempler
Samarbeid eller
sammensvergelse?
Samarbeid (og ikke sammensvergelse)
1. Handler om å hjelpe
hverandre med å forstå konsept
– ikke at en elev gir andre et
ferdig svar
2. Handler om å hjelpe
hverandre med å finne
strategier for å løse et
bestemt problem – men ikke
at en elev skal gi bort hele
metoden eller svaret til
andre
3. Svar på oppgaven skal
besvares av hver enkelt elev
selv om man hjelper
hverandre med å forstå hva
det handler om og hva som
må gjøres
* Når man ikke tenker på
gruppeoppgaver/gruppearbeid
1. Forteller til eller spør andre om hva
som er riktig svar eller metode
2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven
på en slik måte at svaret er opplagt
3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene
er svært like (innhold, struktur og stil)
4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva
som må være med i den endelige besvarelsen
I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat
av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra
andre og representerer derfor en gruppe
Sammensvergelse
Allmenn kunnskap og
kilder
Du trenger ikke oppgi
kilder dersom det
handler om ting som
er allment kjent
Eksempler på allmenn kunnskap
1. Hovedstaden i
Norge er Oslo
2. Maleriet “Mona Lisa” er
malt av Leonardo Da Vinci
3. Norges
befolkning er på ca
fem millioner
mennesker
4. Summen av
vinklene i en
trekant er 180
grader
Allmenn kunnskap
• Er kjent av de fleste
• Er lett å slå opp
Er du i tvil om at noe er
allmenn kunnskap; sett inn
referanse
Allmenn kunnskap
Definisjoner på begrep kan
ha mange ulike betydninger
– så her må du kanskje gjøre
rede for hva slags definisjon
du vil bruke og hvem som
har kommet med den (f.eks.
hva mener du med begrepet
“overvekt”)
Sitering og referering
Steal with pride
Hvis du bruker andres arbeid
for å konstruere dine svar
uten å referere til dem – da
utgir du andres arbeid som
ditt eget og gjør deg skyldig i
plagiering
Sitering, referering og kildeliste
Sitering er en indikator på at du
bruker en annens arbeid f.eks.
gjennom å bruke en fotnote eller
sette forfatter i parantes i
utsagnet (forfatterens navn)
Referering er en detaljert
beskrivelse av kilden du har
brukt
Kildeliste er en oversikt over
alt d har brukt av materiell
når du skrev oppgaven
Hvorfor skal vi sitere?
Du viser at du har
lest ulikt stoff i
faget og
argumentene dine
vil derfor bli styrket
som følge av dette
Andre kan finne igjen
det du har brukt av
kilder, noe som gir
dem mulighet til å
sjekke validitet og
autensitet på ditt
arbeid
Direkte sitater
Dersom sitatet er en setning kan du
bruke den direkte i teksten gjennom å
sette anførselstegn på begge sider av
setningen (eks. Under 2. verdenskrig
uttalte Churchill at «Storbritannia ……»,
noe som viser at Churchill mente……)
Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det
vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne
innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om
du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er
at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som
du har skrevet.
Dersom du vil utelate deler
av et lengre sitat kan du
markere med […] for å vise
hvor du har tatt bort noe i
sitatet.
Sitere og referere
Dersom du viser til noen andres arbeid
uten at det er direkte sitat setter du
forfatterens navn og årstallet dette er i
fra i teksten (eks. Forsker NN (2012)
hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN,
2012).
Du kan også bruke fotnote hvor du setter inn et
unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i
parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver
forfatter og årstall som du henviser til med dette
unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og
side)
Du må i kildelista vise til
forfatter, årstall, publikasjon
(bok, blad, Internett,
samtale, TV-program osv) og
hvem som er utgiver (evt
hvilken utgivelse av
bok/blad).
Digitale kilder
Finner du f.eks. noe på
Internett må du oppgi
nettadressen og dato for når
du så eller lastet ned
informasjonen (eks.
[nedlastet 20.10.2013]).
Dette er fordi digitale kilder
lett kan bli endret.
Det viktigste er at det er
tydelig hva som er ditt og
hva som er andres arbeid –
og at man kan finne tilbake
til kildene du har brukt

Sitering referering og kildeliste

  • 1.
  • 2.
    Sitering, referering og plagiering Basert på“Developing good academic practices” (The Open University)
  • 3.
    God akademisk praksis Allesom leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer – og hva som er andres
  • 4.
  • 5.
    Din forståelse –dine akademiske ferdigheter …og hvordan du klarer å bruke det du har lært Du skal kunne vise hva og hvor mye du har lært i faget
  • 6.
    Plagiering …eller det kan betyat du ikke er flink til å sitere og referereKan bety at du bevisst jukser gjennom å bruke det andre har skrevet
  • 7.
    Å skrive medegne ord
  • 8.
    Skrive med egneord Omskriving av hva andre har skrevet, f.eks. argumentasjon – hvor du bruker egne ord, egen setningsbygging og hvor du tolker innholdet på din måte.
  • 9.
    Å skrive medegne ord 1. Vise hva du forstår 2. Vise hvilke ferdigheter du har 3. Gi deg mulighet til å skape mening i det du leser
  • 10.
    Hvorfor er detviktig? 1. Mulig å sette karakterer på arbeidet du har levert hvis det virkelig viser hva du kan og hva du har lært – og du kan få gode tilbakemeldinger som gjør at du kan utvikle deg videre 2. Hvordan vil du føle deg hvis andre får bedre karakterer fordi de har jukset? 3. Du kan måle din egen progresjon – hvor mye du har utviklet deg sammenlignet med tidligere.
  • 11.
    4. Lettere åbruke det du har lært både i faget og i arbeidslivet 3. Lettere å forberede seg til prøver og eksamener 2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at det blir lettere å huske 1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og eksempler Andrefordeler
  • 12.
  • 13.
    Plagiering Når man brukerandres arbeid og utgir det for å være sitt eget for på den måten få en fordel. Det reflekterer derfor ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner.
  • 14.
    4. Kopierer tekstfra Internett 3. Omformulerer en setning eller et avsnitt, men slik at det er veldig likt 2. Kopierer direkte ord for ord 1. Bruker setninger og avsnitt som du har funnet Plagiering
  • 15.
    8. Kopierer sitaterfra tekster, videoer eller undervisning – selv om du henter dem fra dine egne notater 7. Kopierer notatene til en medelev 6. Kopierer digram, bilder, tegninger uten å fortelle hvem kilden er 5. Låner statistikk eller fakta en annen person eller kilde har samlet Plagiering
  • 16.
    1. Ikke noktid til å besvare oppgaven og “låner” fra andre (plagiering) 2. Føler seg ikke trygg på at man skriver godt nok og kopierer andre (plagiering) 3. Får venner eller familiemedlemmer til å svare fordi de har ekspertisen (bevisst juks og en form for plagiering) 4. Finner riktig svar på et nettside og kopierer dette (bevisst plagiering) 5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer derfor tekststykker fra pensum, selv om man endrer noen ord og rekkefølger (plagiering) Plagieringseksempler
  • 17.
  • 18.
    Samarbeid (og ikkesammensvergelse) 1. Handler om å hjelpe hverandre med å forstå konsept – ikke at en elev gir andre et ferdig svar 2. Handler om å hjelpe hverandre med å finne strategier for å løse et bestemt problem – men ikke at en elev skal gi bort hele metoden eller svaret til andre 3. Svar på oppgaven skal besvares av hver enkelt elev selv om man hjelper hverandre med å forstå hva det handler om og hva som må gjøres * Når man ikke tenker på gruppeoppgaver/gruppearbeid
  • 19.
    1. Forteller tileller spør andre om hva som er riktig svar eller metode 2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven på en slik måte at svaret er opplagt 3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene er svært like (innhold, struktur og stil) 4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva som må være med i den endelige besvarelsen I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra andre og representerer derfor en gruppe Sammensvergelse
  • 20.
  • 21.
    Du trenger ikkeoppgi kilder dersom det handler om ting som er allment kjent
  • 22.
    Eksempler på allmennkunnskap 1. Hovedstaden i Norge er Oslo 2. Maleriet “Mona Lisa” er malt av Leonardo Da Vinci 3. Norges befolkning er på ca fem millioner mennesker 4. Summen av vinklene i en trekant er 180 grader
  • 23.
    Allmenn kunnskap • Erkjent av de fleste • Er lett å slå opp Er du i tvil om at noe er allmenn kunnskap; sett inn referanse
  • 24.
    Allmenn kunnskap Definisjoner påbegrep kan ha mange ulike betydninger – så her må du kanskje gjøre rede for hva slags definisjon du vil bruke og hvem som har kommet med den (f.eks. hva mener du med begrepet “overvekt”)
  • 25.
  • 26.
    Steal with pride Hvisdu bruker andres arbeid for å konstruere dine svar uten å referere til dem – da utgir du andres arbeid som ditt eget og gjør deg skyldig i plagiering
  • 27.
    Sitering, referering ogkildeliste Sitering er en indikator på at du bruker en annens arbeid f.eks. gjennom å bruke en fotnote eller sette forfatter i parantes i utsagnet (forfatterens navn) Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt Kildeliste er en oversikt over alt d har brukt av materiell når du skrev oppgaven
  • 28.
    Hvorfor skal visitere? Du viser at du har lest ulikt stoff i faget og argumentene dine vil derfor bli styrket som følge av dette Andre kan finne igjen det du har brukt av kilder, noe som gir dem mulighet til å sjekke validitet og autensitet på ditt arbeid
  • 29.
    Direkte sitater Dersom sitateter en setning kan du bruke den direkte i teksten gjennom å sette anførselstegn på begge sider av setningen (eks. Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia ……», noe som viser at Churchill mente……) Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du har skrevet. Dersom du vil utelate deler av et lengre sitat kan du markere med […] for å vise hvor du har tatt bort noe i sitatet.
  • 30.
    Sitere og referere Dersomdu viser til noen andres arbeid uten at det er direkte sitat setter du forfatterens navn og årstallet dette er i fra i teksten (eks. Forsker NN (2012) hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN, 2012). Du kan også bruke fotnote hvor du setter inn et unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver forfatter og årstall som du henviser til med dette unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og side) Du må i kildelista vise til forfatter, årstall, publikasjon (bok, blad, Internett, samtale, TV-program osv) og hvem som er utgiver (evt hvilken utgivelse av bok/blad).
  • 31.
    Digitale kilder Finner duf.eks. noe på Internett må du oppgi nettadressen og dato for når du så eller lastet ned informasjonen (eks. [nedlastet 20.10.2013]). Dette er fordi digitale kilder lett kan bli endret.
  • 32.
    Det viktigste erat det er tydelig hva som er ditt og hva som er andres arbeid – og at man kan finne tilbake til kildene du har brukt