.

1. Digitale
ferdigheter
som
grunnleggende
ferdighet
Kritisk refleksjon

2. Ferdighetsområdet bruke og
forstå
• Det er vanskelig å forstå hva dette
ferdighetsområdet egentlig skal dekke siden det er
en kombinasjon av informasjonskompetanse (finne
og behandle), produsere og bearbeide (digitale
formkrav, mottakerbevissthet) og dømmekraft
(sikkerhet og personvern) – i tillegg til ren
redskapskompetanse i form av å kunne lagre på
ulike plasseringer.
• Rent ironisk er det at det står at man skal kjenne til
noen digitale begreper – når jeg mener at
begrepene brukt i rammeverket faktisk er
misvisende.

3. Bruke og forstå – mine
kommentarer
• Nivå 1: Her må det handle om at man kan lage enkle oppsett i tekstbehandler og presentasjonsprogram – men
hvor enkelt skal det være for 6-7-åringene? Ferdige maler? Lagrer arbeider på digitale ressurser er en helt
meningsløs beskrivelse for meg – men skal det bety at elevene skal kunne trykke lagreknapp når de arbeider i
digitale læreverk? Eller betyr det at de skal kunne lagre innholdet på et passende sted, f.eks. harddisk, nettverk
eller i sky? Å beskytte egen digital informasjon er vel dømmekraftmål; følge regler for digital samhandling og
personvern på nett.
• Nivå 2 Kunne endre innstillinger for tekst og bilder; betyr det at de skal kunne endre tekststørrelse, farge,
justering, beskjæring, skalering? I så fall står det noe i konflikt med området produsere og bearbeide hvor en
del av dette ligger til nivå 1. Navigasjonskompetanse er også omtalt – noe som jeg synes er viktig å få på plass –
og er kanskje det eneste jeg mener er riktig plassert på dette ferdighetsområdet. Hva betyr det forresten at
man skal beskytte digitalt utstyr og informasjon – som også er annerledes enn å beskytte egen digital
informasjon (som er i nivå 1)
• Nivå 3 Her snakkes det om digitale formkrav, som jeg mener hører hjemme i produsere og bearbeide. Her er
også navigasjonskompetanse nevnt, denne gangen i nettverk – så hva er forskjellen her fra det å navigere ellers
– de er på nett med mindre man tror at de jobber med CD-rom eller programmer installert på harddisk, noe
som ikke er helt i takt med tiden? Her kommer man igjen inn på å beskytte eget digitalt utstyr og informasjon –
og jeg ser ikke hva som er progresjonen ut fra de andre nivåene i området.
• Nivå 4 Her skal digitale formkrav og mottakerbevissthet integreres. Det er for så vidt helt greit, men hører
fortsatt hjemme i produksjonsområdet. Elevene skal også velge «egnede digitale ressurser» – og jeg tenker at
det må forstås som at de både skal finne (fag)innhold, bruke verktøy og tjenester. Det er fint at elevene skal
kunne velge, men kan de i prinsippet det – eller er det kun et valg mellom hva skolene gjør tilgjengelig for dem,
noe som igjen fører til store forskjeller? Her er det i samme setning som «har strategier for å beskytte digitalt
utstyr og informasjon» – se mine kommentarer om dette punktet på de andre nivåene.
• Nivå 5 Å vurdere sin egen arbeidsprosess kritisk er kanskje noe jeg også kunne akseptere lå under et slikt
ferdighetsområde. Det er viktig å kunne evaluere om man har valgt rett strategi, verktøy, kanaler – det er en
del av dybdelæringen å arbeide med egenevaluering og selvregulering. Det første punktet derimot er mer en
blanding av informasjonskompetanse, produksjon og kommunikasjon.

4. Ferdighetsområdet finne og
behandle
• «Finne og behandle» het tidligere «tilegne og behandle» – og
ferdighetsområdet er beskrevet slik: «innebærer å tilegne seg,
behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve
kildekritikk og bruke kildehenvisning» – eller som jeg skrev i mitt
alternative rammeverk for flere år siden; søke, finne og gjenfinne
inkludert kildekritikk og kritisk refleksjon.
• Skal jeg virkelig legge godviljen til kan jeg drøfte om
informasjonskompetanse, som jeg mener området egentlig
omhandler, også skal inneholde å dele informasjon med andre –
og da er selvfølgelig også opphavsrett noe man må ta hensyn til.
• Imidlertid mener jeg opphavsrett skal ut, og så skal man ha inn
mer om navigeringskompetanse og organisering for
gjenbruk/gjenfinning – inkludert å bruke teknologien til å jobbe
for seg. Søk er ikke bare transaksjoner i form av at man skriver inn
søkeord, det er også å bruke kuratorer og aggregatorer for å
hente inn og presentere innhold automatisk. Å lese digitalt bør
inn som en del av dette området.

5. Finne og behandle – mine
kommentarer
• Nivå 1 Elevene skal gjøre enkle søk for å finne informasjon, og jeg synes det er opplagt at de skal søke for å
finne informasjon som de bruker i egen læring – så hvorfor må dette presiseres? De skal også kjenne til enkel
digital kildebruk og opphavsrett – noe jeg synes er et noe pussig krav for 6-7-åringene. Hva menes egentlig
med å kjenne til enkel digital kildebruk? Opphavsrett bør begrenses til å snakke om at alt man finner har en
eier, og at man derfor ikke bare kan ta det uten videre. For øvrig mener jeg at opphavsrett hører hjemme i
produsere og bearbeide.
• Nivå 2 Her skal man både søke, lagre og gjenfinne informasjon – og kunne referere til kildene. Kan man ikke
bare skrive at man må ha søkestrategier, kunne organisere slik at man gjenfinner sidene (f.eks. bruk av
favoritter, enkle tjenester a la Symbaloo og at man kan bla seg framover og bakover i historikk med piltastene i
nettleseren). Referere til kilder tolker jeg til å kunne kopiere URL og lime inn med det man produserer av
innhold basert på kildene. Her er forresten ikke opphavsrett nevnt – regner man med at det fra nivå 1 er
tilfredsstillende også her?
• Nivå 3 Her skal man både finne informasjon, organisere og vurdere den kritisk på en hensiktsmessig måte – og
jeg lurer på om det egentlig betyr at man skal ha en strategi for å utøve kildekritikk (eks TONE). Her skal man
følge regler for opphavsrett – som jeg fortsatt mener hører inne under produsere, siden dette
ferdighetsområdet omhandler informasjonskompetansen – selv om man riktig nok skal kunne oppgi kilder,
men det er da noe annet enn opphavsrett som handler om hvordan man kan bruke innholdet i egen
produksjon.
• Nivå 4 Her skal man omforme og sammenstille informasjon og være kildekritisk. Å være kildekritisk er helt på
sin plass, men det må vel være det samme som i nivå 3 hvor man skal vurdere informasjonen hensiktsmessig?
Hva menes med omforming her; er det remix og mashup man mener – som jeg mener er en del av
produksjonsområdet- Opphavsrett er ikke nevnt her heller så det ser ut som det går igjen i annethvert nivå
(men fortsatt hører det ikke til her).
• Nivå 5 Jeg ser ikke at det er noen progresjon fra forrige nivå når det står «tolker og vurderer informasjon fra
ulike digitale kilder kritisk». Det er vel samme sak som å omforme, sammenstille og vurdere kritisk. Her skal
man også «forvalte opphavsrett på egne fremstillinger» – noe som fortsatt er produksjon og ikke
informasjonskompetanse.

6. Ferdighetsområdet produsere og
bearbeide
• Området er beskrevet som «innebærer å være kreativ
og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette
innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av
digitale ressurser, enten ved nyskaping eller
videreutvikling og gjenbruk».
• Jeg har tidligere kalt dette området «skape og
formidle» – og tenker fortsatt at dette er dekkende.
• Den største utfordringen for meg på dette området er
den manglende progresjonen gjennom nivåene – samt
at digitale formkrav, mottakerbevissthet og opphavsrett
– som alle er sentrale elementer - mangler helt. Jeg tror
man nesten bare har tenkt rent teknisk produksjon når
nivåene ble laget, og så har man forsøkt å putte de
elementene jeg savner på andre steder.

7. Produsere og bearbeide – mine
kommentarer
• Nivå 1 Her skal man lage enkle digitale produkter, men samtidig arbeide og eksperimentere med tekst,
illustrasjoner, bilder og lyd. Nå er for så vidt en illustrasjon og et bilde to sider av samme sak, men det er
flisespikkeri fra min side. Å arbeide med og eksperimentere handler vel omså om enkel formatering – slik at det
som står i «bruke og forstå» egentlig kommer til anvendelse her.
• Nivå 2 Her skal man lage digitale produkter med ulike medietyper – noe som vel egentlig ikke er noe særlig
annerledes enn det som står nevnt i nivå 1. Man skal også være i stand til å følge instruksjoner – litt pussig
innspill synes jeg. Betyr det at man skal følge en bruksanvisning fra lærer er det vel lite skapende og kreativ
aktivitet, eller betyr det at man skal lære seg hvordan man skal bruke tjenestene – i så fall burde dette ligget på
bruke og forstå (som jeg begynner å helle til skal hete redskapskompetanse)
• Nivå 3 Her skal man kombinere ulike medietyper, og er det annerledes enn nivå 1 og 2? Man skal også lage
modeller av produkter – betyr det å bruke tegneprogrammer som Sketchup og eventuelt skrive ut i 3D?
• Nivå 4 Her skal man ikke bare lage, men også vurdere digitale produkter som kombinerer ulike medietyper. Tja,
det å se hva andre har laget og så vurdere kvaliteten på disse er sikkert god læring – men bør jo i så fall brukes
som en form for dekonstruksjon hvor man vurderer hva som gjør et produkt bra, og så bruker disse kriteriene
til å skape noe eget. Elevene skal også kunne velge hva slags digitale ressurser de skal bruke (jeg gremmes over
bruken av ordet ressurser her, det bør stå tjenester – som også inkluderer begrepet verktøy) – og det er vel
egentlig ikke så mye valg for de fleste siden valgene ofte er begrenset i skolen, selv om det finnes mange gratis
tjenester man kan benytte. Det stiller også krav til at lærer kan vurdere helt ulike typer produkter - noe jeg for
så vidt mener er helt OK – de bør kunne vurdere faglig enten eleven leverer tegneserie, lydfil, video eller
tekstfil.
• Nivå 5 Det siste punktet forstår jeg for så vidt ikke. Elevene skal vurdere eget produkt, arbeidsprosess og foreslå
forbedringer. Dette mener jeg bør være gjennomgående for alle nivåene – at man faktisk tenker evaluering og
forbedring uansett. Det er ikke noe de trenger først i videregående opplæring. At dette var gjennomgående
ville også være i bedre samsvar med de innspill som har kommet om fagfornyelsen, spesielt i forhold til
dybdelæring.

8. Ferdighetsområdet kommunisere
og samhandle
• I den overordnede beskrivelsen peker man på at
man skal kunne ta i bruk digitale ressurser til
planlegging, organisering og gjennomføring av
læringsarbeid sammen med andre, f.eks. gjennom
samskriving og deling.
• Jeg har tidligere kalt dette området «samarbeid og
samhandling» og synes fortsatt det er dekkende.
• Jeg har problemer med å se noen progresjon
gjennom nivåene på dette området

9. Kommunisere og samhandle –
mine kommentarer
• Nivå 1 Jeg mener det bør hete bruke enkle digitale verktøy og tjenester – ikke digitale ressurser – i
kommunikasjon og samhandling. Det er litt vanskelig å se hva 6-7-åringene skal bruke her av teknologi så
kanskje det er mest hensiktsmessig å tenke seg at det er lærerstyrt og at samhandling bør byttes ut med
samarbeid.
• Nivå 2 Her skal man bruke og dele digitale produkter, og hva skal egentlig det bety i praksis? Et svært merkelig
nivå synes jeg. Det jeg kan se for meg som mest nærliggende er at man mener at samskrivingsdokumenter,
digitale oppslagstavler o.l. Hva betyr egentlig å dele – å sende noe til noen andre (vedlegg i epost), sende lenke
til en ressurs, samarbeide om et produkt som er delt osv. Komplisert nok å forstå og definere begrepet, og i alle
fall for aldersgruppen representert her.
• Nivå 3 Her skal man tilpasse kommunikasjonsform til ressurs – noe som er et svært pussig utsagn. Selvfølgelig
må man tilpasse kommunikasjonsform til type tjeneste eller verktøy man bruker. Det ville være rart å tenke noe
annet. Man skal også delta i ulike digitale samhandlingsprosesser. Jeg synes dette ikke gir noen spesielt god
støtte til de som skal prøve å integrere dette i fag uten at de har svært god kompetanse på hva som ligger i
begrepet samhandlingsprosesser og kjenner til flere slike, samt type tjenester og verktøy som da er naturlig.
• Nivå 4 Først nå tenker man at man skal velge ut type ressurs (eller tjeneste, verktøy som jeg ville sagt) ut fra
formål, mottaker og arbeidsform. Det ville være naturlig på alle nivåer. Er det f.eks. noe jeg vil kommunisere
raskt til en annen ville jeg selvfølgelig valgt å ringe, ikke sende brevpost – eller sende røyksignaler for den
delen. Også pussig å skrive at man skal vege samhandlingsressurs ut fra arbeidsform – samtidig som man skal
velge digital ressurs ut fra kommunikasjon. Betyr det f.eks. at man tenker man skal ringe (digital ressurs for
kommunikasjon ut fra formå og mottaker) og så velge mobil (digital samhandlingsressurs) ut fra arbeidsform
(synkron kommunikasjon)?
• Nivå 5 Som på noen andre områder er det først her faglig behov kommer til uttrykk – og jeg tenker at det er de
faglige behov det skal vurderes ut fra på alle nivåer. Det står for øvrig skrevet i overordnet del under «Hvordan
utvikles digitale ferdigheter» gjennom «å benytte digitale ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å
uttrykke egen kompetanse». Hva betyr det egentlig at man skal fylle ulike roller i en digital
samhandlingsprosess?

10. Ferdighetsområdet utøve digital
dømmekraft
• Området beskrives som å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Man skal bruke strategier
for å unngå uønskede hendelser og vise evne til etisk refleksjon, og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale
medier.
• Flisespikkeri fra en kverulant: nå er vel sosiale medier også «på nett», og det er vel helst i sosiale medier man
skal vurdere sin egen rolle. På hvilke andre områder på nett skal man vurdere egen rolle annet enn sosiale
medier? Det eneste som jeg kan tenke meg ikke går inn under sosiale medier er hvordan man blir framstilt i
media, hvordan man blir framstilt i kataloger av ulikt slag o.l. Kan man ikke bare sammenfatte det til at man må
vurdere hvordan man framstår på nett og at man er kurator for egen profil?
• Jeg har tidligere omtalt området som nettvett og nettikette (nett-etikette) og synes det faktisk er dekkende
• Jeg synes nivåene er svært vage i sin beskrivelse, og det er vanskelig å vite hva slags regler man skal følge når
man skal opptre etisk og forsvarlig. Hva er kjennetegnene på dette? Jeg synes også punktet unngå uønskede
hendelser er noe pussig, fokus bør være på at alle skal oppføre seg skikkelig og at man må lære å håndtere
uønskede hendelser. Det må være vanskelig for læreplangruppene å integrere disse i fagene ut fra hvordan
nivåene er beskrevet – også fordi gjeldende kompetansemål i fag bare tilnærmer seg temaet gjennom en mer
teknisk synsvinkel, f.eks. «hvordan språk kan virke trakasserende», «hvordan ting blir framstilt i media»,
«beskrive roller i hverdagen» osv. Her bør man ha fokus mot det fagovergripende temaet Folkehelse og
livsmestring, samt Demokrati og medborgerskap, når man skal integrere dømmekraft.
• Jeg savner et fokus her på noen problemstillinger knyttet til sikkerhet (økonomiske transaksjoner, spam, virus)
– med mindre det er det man har tenkt på i området «bruke og forstå»
• Jeg savner også noen refleksjoner om hvordan bruk påvirker helsa (stresset av alltid å være online),
spillavhengighet o.l. med mindre man har tenkt dette inn i «etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett
og i sosiale medier». Jeg tenker også at det å se på hvordan teknologien påvirker oss og samfunnet bør ha en
plass et sted – kanskje under dømmekraft (hvor man f.eks. kan diskutere hvordan personvernet skal ivaretas
når så mange opplysninger om oss blir lagret – også med tanke på nyere teknologier innenfor f.eks.
eldreomsorg og helse) eller hvilke etiske valg førerløse bilder bør følge. Kanskje dette hører hjemme i området
«bruke og forstå» framfor de punktene som ligger der i dag som hører til andre plasser?

11. Utøve digital dømmekraft – mine
kommentarer
• Nivå 1 Her skal man følge regler for digital samhandling og personvern på nett. Tja – som hva da?
Lese personvernerklæringer og brukervilkår – kanskje litt avansert for målgruppen?
• Nivå 2 Her skal man følge regler for personvern og ta hensyn til andre – og er dette egentlig noe
annet enn nivå 1?
• Nivå 3 Man skal opptre etisk og forsvarlig – men hva innebærer egentlig dette, og passer det for
målgruppen? Dette punktet bør på den ene siden være gjennomgående, men skulle jeg plassert
det noe sted ville det være i nivå 5 hvor de har en mulighet for å forstå dette fullt ut. Man skal
også ha strategier for å unngå uønskede hendelser – og jeg mener at det er bedre å ha strategier
for å håndtere uønskede hendelser for slike vil man alltid komme borti i en eller annen
sammenheng. Det er strategiene for å håndtere de mangler – enten det gjelder hets og
mobbing, eller å se at framstillinger ikke alltid viser alle sider av en sak, enten det handler om å
være kildekritisk til informasjon (som også er i området «finne og behandle») slik at man ikke
blir radikalisert eller syk fordi man følger helsekost- og treningsråd blindt eller at man blir
stresset av å ikke oppnå de kravene man føler samfunnet stiller (flotte framstillinger av hva som
er et lykkelig liv og hva man må prestere for å være verdt noe i samfunnet).
• Nivå 4 Her skal man vise evne til etisk refleksjon og vurdere egen rolle på nett og i sosiale
medier, men kan man opptre etisk og forsvarlig (nivå 3) uten å ha evne til etisk refleksjon?
• Nivå 5 Her skal man forvalte egen digital identitet, og det er greit at man er kurator for egen
profil – rent bortsett fra at dette burde man lært tidligere. Kanskje burde man byttet om nivåene
slik at dette er nivå 3, og at man så får nivå 3 som nivå 5? Man skal også respektere andre i tråd
med gjeldende regelverk – men er ikke det samme sak som å ta hensyn til andre som ligger i
nivå 2?