..

1. Dårlig praksis
Noen eksempler fra virkeligheten – dessverre…

2. Norske fylker
• På femte trinn skulle elevene, i
grupper, lage presentasjoner av de
norske fylkene.
• De skulle lage en presentasjon som
inneholdt en del forutbestemte
fakta, laget av lærer (hvor ligger
fylket, størrelse, befolkning, kjente
personer)
• Dette er en oppgave som man like
gjerne kunne laget med penn og
papir, gjennom å fylle ut et skjema
– dette er derfor ingen oppgave
som handler om integrasjon av
teknologi og pedagogikk
• Dette er en oppgave som bare
handler om å gjengi fakta, selv om
det riktignok er kompetansemål på
mellomtrinn (bruke atlas, hente ut
informasjon frå papirbaserte
temakart og digitale karttenester og
plassere nabokommunane, fylka i
Noreg, dei tradisjonelle samiske
områda og dei største landa i verda
på kart)

3. Norske fylker
• Elevene søkte opp
informasjon, og et av søkene
en gruppe gjorde var å finne
kjente personer. Eleven som
hadde fått ansvar for å søke
skrev inn «kjente personer»
og trykket enter. Etter å ha fått
opp bildene, som sees i
bakgrunnen på denne sliden,
var spørsmålet «er dette
kjente personer?» Svaret var
for så vidt ja….men kanskje
ikke helt det som var tenkt
som svar. Elevene hadde
tydeligvis dårlig digital
kompetanse.

4. Norske fylker
• Selv om man kan argumentere med
at oppgaven direkte adresserer
kompetansemålet, og at dette er
grunnleggende kunnskap man skal
ha - kan man likevel stille seg noen
spørsmål;
• Hvor viktig er det å huske
fakta når de så lett kan slåes
opp når det er nødvendig?
• Er tidsbruken i tråd med
læringsutbyttet?
• Hvordan skal
presentasjonene brukes
videre? Hvordan kunne man
satt krav til presentasjonene
for å tilegne seg ferdigheter
innenfor multimodale
presentasjoner med
målgruppebevissthet,
opphavsrett og kildekritikk?
• På hvilken måte støtter
oppgaven
kunnskapsbygging?
• Hvordan kunne man
integrert ferdigheter som
samarbeid, kommunikasjon
og metakognisjon?

5. Skrive engelsk
• På 10. trinn satt alle
elevene ved sin enhet og
skrev engelske setninger i
en tekstbehandler.
Besvarelsen skulle leveres
inn for retting av lærer.
• Dette er en oppgave som i
liten grad integrerer
teknologi og pedagogikk.
Oppgaven kunne like gjerne
vært gjort med penn og
papir.

6. Skrive engelsk
• Noen spørsmål å stille seg;
• Hvor motiverende var oppgaven?
• Hva skulle være læringsutbyttet?
• Hvordan kunne man integrert
teknologien og 21. århundrets
ferdigheter bedre, f.eks. gjennom at
teksten skulle bearbeides videre
(prosessorientert) basert på
tilbakemeldinger fra enten lærer,
medelever eller andre? Alternativt at
man skrev om et bestemt tema
(aktualitet) som skulle belyses –
f.eks. at man søkte etter informasjon
om og/eller tok kontakt med
mennesker utenfor klasserommet
ved bruk av kommunikasjonsverktøy
og/eller sosiale medier - og at
teksten evt. skulle publiseres for å få
en nytte også utenfor klasserommet?
• Kunne man unngått rettebunken?
• Et eksempel kan være å ta
utgangspunkt i USAs president sine
ytringer på Twitter – hvor man ser på
både sannhetsgehalt i det han sier og
hvordan han bruker retorikk. Dette
vil i så fall også handle om å gjøre
oppgaven tverrfaglig, hvor også
kompetansemål i samfunnsfag blir
aktualisert. Her kunne man også
brukt dette som utgangspunkt for å
diskutere ytringsfrihet og demokrati,
sensur og falske nyheter – og
hvordan dette påvirker oss.

7. Språkhistorie
• På en lærerutdanning sier læreren at
han forventer studentene forbereder
seg til timene; her blir det nemlig
lekseprøver. Han sier også at det er
viktig å kunne årstallene i
språkhistorien.
• Læreren bruker sin egen PC, men
klarer ikke å få opp visning på lerret
– og velger derfor å snu skjermen
mot elevene. De fleste ser ingenting.
• Det verste er kanskje at nesten alle
studentene ikke reagerer på denne
formen for undervisning, de
opplever en situasjon de kjenner
godt igjen fra tidligere skolegang.
Noen spørsmål å stille seg;
• Er lekseprøver noe vi skal holde på
med – også på høyere utdanning?
• Hvor viktig er det å kunne slike
årstall når de lett kan slåes opp ved
behov?
• Hva skal læringsutbyttet være –
huske årstall eller forstå hvordan
språket endrer seg over tid, og
basert på endringer i samfunn,
teknologi og kultur?
• Hvordan kunne man integrert andre
ferdigheter innenfor dybdelæring
når man underviser i temaet?

8. Elevsyn
• En lærer leverer ut den rettede
matteprøven og sier til elevene
«dere har gjort det dårligere enn
jeg forventet». Det er ikke første
gangen elevene har fått denne
beskjeden.
Noen spørsmål å stille seg;
• Hvor motiverende er dette for
elevene – vil det få dem til å
jobbe mer?
• Burde læreren se de dårlige
resultatene som en vurdering av
sin egen undervisning, og endre
kurs?
• Hva slags type tilbakemelding
ville fungert bedre?
• Hvem bør si fra til læreren om at
dette ikke er en akseptabel
praksis?

9. Foreldresamarbeid
• Noen foreldre ble innkalt til samtale
på skolen for å snakke om sin
førsteklassing
• Foreldrene får beskjed om at eleven
har store konsentrasjonsvansker.
Eleven klarer ikke sitte i ro, og tidvis
krabber han rundt på gulvet – som et
barn.
• Læreren sier at hun vurderer å gi en
bekymringsmelding til barnevernet.
• Foreldrene blir bekymret og vet at
læreren også har rapportert inn
andre tidligere på omtrent samme
grunnlag
Ett spørsmål å tenke over
• Dette er faktisk et barn, er det da
naturlig å forvente at han skal
oppføre seg som noe annet?

10. Tilrettelegging
• Foreldrene til en elev med
store motoriske
utfordringer ønsker at han
skal få bruke PC i
klasserommet, fordi det vil
hjelpe ham med å f.eks.
skrive notater.
• Læreren sier at det ikke er
ønskelig fordi han da vil bli
stigmatisert, siden ingen av
de andre elevene i klassen
bruker PC.
To spørsmål å tenke over;
• Er dette stigmatisering, tror
man ikke elevene selv ser at
de er forskjellige?
• Hvis man mener det er
stigmatisering – skal man ta
hensyn til dette eller til
elevens læringsmuligheter?

11. Verdensrommet
• Elever på mellomtrinn skal
arbeide med utforsking av
verdensrommet
• Læreren har funnet en app for
stop-motion-film
• Elevene har en skoletime til
rådighet, og ønsker de skal lage
en stop-motion-film med
faktaopplysninger (minst 5 fakta)
om månelandingen i 1969
• En av elevene, som ikke utmerker
seg ellers, har laget en fin stop-
motion-film etter å ha jobbet
med den hjemme i flere dager.
Lærerne skryter veldig, selv om
filmen inneholder grove faktafeil
(f.eks. sies det at månen er en gul
ost).

12. Verdensrommet
• Noen spørsmål å stille seg;
• Er tidsbruken i tråd med
potensielt læringsutbytte?
Å lage stop-motion-film
krever mange bilder og
mye tid.
• Når skal man se
elevproduktene – skal
man bruke 2 skoletimer
på å se gjennom alle?
Elever har lyst til å vise
fram sine produkter.
• Å si at månen er en gul ost
er ikke noe som ville fått
godkjent på en prøve i
faget. Hvordan kunne man
utnyttet den fine filmen
eleven hadde laget på en
god måte?