Download as PDF, PPTX
More Related Content
God læring
- 1.
- 2. Planlegge for godlæring STØTTE FOR LÆRING LÆRE Å LÆRE PROGRESJON Hvordan lære dem å lære slik at de har strategier for selvstendighet og livslang læring? Hva vil hjelpe elevene med å lære? Hvor mye framgang skal de ha i sin egen læring i timen?
- 3. Gode røtter 41 32 1. Lærerensfagkompetanse 2. Elevsentrert læring 3. Klasseromsmiljø 4. Lære å lære
- 4. Gode røtter 1 Lærerens fagkompetanse Lærerens fagkompetanse er viktigfor at han/hun skal kunne formidle pensum på en engasjerende måte og ikke bare lese fra boka. Fag må “selges” inn hos elevene – de må se relevans
- 5. Gode røtter 2 Elevsentrert læring Elevene eraktive i timen og kan lære av hverandre Elevene opplever klasserommet som et trygt sted for å spørre, dele og lære
- 6. Gode røtter 3 Klasseromsmiljø Positiv atmosfære, positive tilbakemeldinger Elevenetør svare og ta sjanser – det er lov å prøve og å feile. Elevene vet at feil også skaper læring
- 7. Gode røtter 4 Lære ålære Elevene er i stand til å jobbe selvstendig diskutere sine ideer Elevene har kriterier og/eller modeller som gjør at de gjenkjenner godt arbeid og vet hva som er forventet De har strategier for å løse problemer og finne informasjon
- 8. Vet du hvordan dineelever lærer best? Har du spurt dem om hva som hjelper? Og hva som ikke hjelper? Hvordan skal du sørge for riktig næring slik at alle vokser? Hva vet du om vekstforholdene til den enkelte?
- 9. Skap gode vekstvilkår Kjenntil vekstforholdene Lær elevenes navn raskt Snakk med dem også utenfor klasserom/time Verdsett dem som individer – ikke utstyr dem med merkelapper Vet du hvordan den enkelte elev ligger an? Er det noe som er til hinder for læringen – innenfor eller utenfor skolen? Ris og ros – vurdering for læring Hvilke elever husker du fra timen – og hvilke husker du ikke (de “usynlige”)? Hvilke interesser har den enkelte elev?
- 10. Undervise vs lære Ikke“hva skal jeg undervise i”, men “hva skal mine elever ha lært i dag”. Mange er opptatt av at elevene skal fullføre aktiviteter (gjøre) framfor å ha fokus på hva de skal lære. Dersom man ikke forstår teksten er det ikke hjelp i å lese den mange ganger.
- 11. Planlegge Lage engasjerende og utforskendeaktiviteter Sette milepæler for å sjekke at læringen går i riktig retning Hva skal elevene ha lært og hvordan gjenkjenner jeg at de har lært? Tydelige mål og kriterier 3 1 2 Hva kan de i dag? Hva trenger de å lære for å komme videre?
- 12. Resultat av dårlig planlegging Bortkastettid i begynnelse eller slutt fordi elevene ikke vet hva de skal gjøre Ikke fått gjennomgått alt pensum før tentamen/eksamen Elevene skjønner ikke hva de har lært i timen Elevene blir eller lar seg lett distrahere Ikke ha en plan B hvis ressurser ikke er tilgjengelig eller utstyr ikke virker Avvike fra tema pga spørsmål Elevene ser ikke “det store bildet” Elevene bruker for lang tid på oppgavene
- 13. Har du alt,har du nok, virker det? Virker ressursene motiverende? Hvordan støtter de læring? Kan alle se alt eller bør du ommøblere? Passer ressursene med læringsmål?
- 14. Riktig gjødsel Trygghet ogforutsigbarhet skaper gode vekstvilkår for læring
- 15. Blir jeg oppmuntret tilå gjøre mitt beste?Hvordan oppfatter jeg læreren? Hvordan er miljøet? Blir alle elevene sett og involvert i undervisningen? Får vi utviklet vårt potensiale?
- 16. Det handler omdem Det er eleven som skal lære Gi en mann en fisk, og han blir mett den dagen. Gi ham en fiskestang og han kan brødfø seg selv resten av livet. Det tar lengre tid å lære ferdigheter framfor å få svaret servert – men gjør at elevene husker og forstår bedre
- 17. Det handler omdem Aktivt klasserom Den som snakker er den som lærer; hvor mye har du snakket og hvor mye har elevene snakket? Vi må stoppe opp og reflektere skal vi lære; hvordan får du elevene til å tenke og tenke dypt? Hva slags forventninger har du til elevene – høye eller lave? Variasjon er viktig
- 18. Det handler omdem Samarbeid og støtte Diskusjoner og debatter Placemats Speed deling Summing i par Tilgjengelige ressurser for læringsstøtte og informasjonssøk Tankekart Kolonneskjema Notatverktøy Strategi; først leser du i boka, deretter egne notater, spør en medelev, (gjør oppslag), spør lærer
- 19. Det handler omdem Hjelp og støtte Sørg for gode relasjoner Ikke gi svar, men strategier for problemløsning Gode tilbake- meldinger på hva som var bra, hva som kan forbedres og hva som er neste steg (vurdering for læring) Fokus på oppgave- besvarelse, ikke elev
- 20. Det handler omdem Selvstendig læring Engasjement i debatter og diskusjoner Refleksjon over egen læring og læringsprosess De kan skape lenker mellom gammel og ny læring – også på tvers av fag Jobber individuelt og i grupper (samarbeid) Vite hvor de skal, og hvordan de skal komme dit Strategier for problemløsning og informasjonssøk
- 21. Hvor ofte skjerdette i dine timer? Elevene er aktive og engasjerte fordi jeg bruker min fagkunnskap til å motivere dem gjennom gode spørsmål og varierte ressurser Elevene forstår hva de har lært, og hvorfor – og de vet hvor de skal gå videre og hvordan de kommer dit Jeg har høye krav og forventninger til elevene – de lever opp/ned til mine forventninger Elevene oppfører seg ordentlig og det er lite utenomfaglig aktivitet fordi jeg har god klasseledelse Elevene har læringsutbytte og progresjon – både på kort og lang sikt Elevene blir ikke gitt svar, men strategier for å hjelpe dem med å lære hvordan de skal lære Elevene kan forklare hva de trenger å gjøre for å komme videre med egen læring - refleksjon Elevene vet hva slags karakter eller nivå de sikter seg inn på Vurder etter: Aldri, av og til, ofte, alltid