EB
Uploaded byEva Bratvold
PDF, PPTX1,727 views

Horizon2015 - sammendrag og kommentarer

Embed presentation

Download as PDF, PPTX
Utfordringer Trender Økt bruk av digitale tester Revurdere lærerens rolle Elever fra konsumenter til produsenter Eksplosiv vekst av digitalt innhold Revurdering av hvordan skolene fungerer Økt bruk av datadrevet læring og vurdering Andre bransjer inntar skolen Økt bruk av hybrid læringsdesign Gjenoppfinnelse av den personlige datamaskinen 1-2 år i hver retning 3-4 år i hver retning 5+ år i hver retning RASKT MIDDELS LANGSIKTIG Løsbare Skape autentiske læringsmuligheter Integrere teknologi i lærerutdanningen Digital kompetanse Vanskelige Sammensmelting av formell og uformell læring Implementere kunnskap og suksess fra andre deler av samfunnet Integrere pesonalisert læring Kompliserte Utforme strategi for systemiske endringer og synergier for å skape bedre læring Sørge for at utdanning er relevant Skalering av læringsinnovasjoner BYOD Skybasert Flipped classroom Spill og gamification Teknologier 1 år eller mindre 2-3 år 4-5 år Læringsanalyse Makerspaces Åpent innhold Sosiale nettverk Internet of things Roboter og programmering Tale-til-tale- oversettelse Bærbar teknologi
Digitale prøver • Vi har noen nasjonale prøver som er digitale, og det krever at skolene har teknologi tilgjengelig som gjør det mulig å gjennomføre disse. I tillegg har det kommet noen krav, f.eks. i eksamen i matematikk for våren 2015 hvor elevene må ha datamaskin med regneark og graftegner for å kunne avlegge eksamen • Jeg tror utfordringen ligger både på tilgang til utstyr og kvalitet på infrastruktur, kompetanse på bruk og det å utforme gode digitale tester (hva skal måles). På lengre sikt må vi få en endring av pensum – hva som skal læres – slik at hva man jobber med i skolen og som er viktig for å være en digital innbygger samsvarer med hvordan man blir testet. RASKT Trender
Revurdere lærerens rolle • Her trekkes det fram at læreren nå må forholde seg til og ta i bruk variert teknologi og teknologibaserte arbeidsmåter for å levere innhold, støtte læring og vurdere. Elevsentrert undervisning er et stikkord, og flipped classroom (omvendt undervisning) blir trukket fram som et svar på denne trenden. • Jeg tror at utfordringene ligger i å integrere pedagogikk og teknologi. De fleste klarer å håndtere redskapen, men klarer ikke utnytte potensialet pedagogisk. Det kreves systematisk opplæring, passende opplæring (hva man har bruk for) og det må skje kontinuerlig (lærerne må også oppdateres – på samme måte som programvare og apper) RASKT Trender
Fra konsumenter til produsenter • Dagens elever ikke bare konsumerer innhold, de produserer aktivt – f.eks. videoer, apper og ebøker. Kreativitet og entreprenørskap kan være to stikkord for denne trenden. • Jeg tror at dette godt kan kobles mot forrige trend, revurdering av lærerens rolle og elevsentrert undervisning. Det henger også sammen med utfordringen om at undervisningen skal være relevant. I skolen vil også tilgang til utstyr og kvalitet på infrastruktur ha stor betydning for i hvilken grad man jobber med teknologistøttet kunnskapsbygging – er det for tungt, tregt og ustabilt vil man ikke ta teknologi i bruk. RASKT Trender
Eksplosiv vekst i digitalt innhold • Det finnes en mengde læringsressurser gratis tilgjengelig allerede i dag, blant annet gjennom NDLA. Andre læringsressurser må man betale for. Skoleledere vurderer fordeler av åpent innhold mot lisensbasert innhold. Tekstbøker fortsatt mye brukt. • Det er ingen tvil om at mange satser i retning av digitalt læringsinnhold, og flere ser at dette har et potensiale – både læringsmessig og økonomisk. En stor utfordring er at det i grunnskolen er for lite teknologi til at man kan fullt ut dra nytte av slike ressurser – her må man nok ha en høyere tetthet skal dette bli funksjonelt. Den andre utfordringen ligger i å utnytte muligheter – både i forhold til design (audiovisuelt materiale, interaktivitet, personlig tilpassing, opplesing osv framfor å få diskusjoner om det er bedre å lese på papir enn skjerm) og i forhold til læringsanalyse for bedre å vite hva elevene har forstått og ikke forstått (personalisert opplæring). TrenderMIDDELS
Revurdering av skolene • Skolen må tilpasse seg dagens samfunn. Aktiviteter som prosjektbasert og utfordringsbasert (tidligere problembasert) læring krever at man tenker nytt – både i planlegging og gjennomføring av undervisning, innhold og struktur (på tvers av klasser, fysiske arealer) • En utfordring er at skolene allerede er bygget, og det er vanskelig (og dyrt) å endre den bygningsmessige strukturen – vi har ofte en korridor med klasserom, og i hvert rom er det en klasse og en lærer. Mange synes det er en utfordring å jobbe prosjekt/utfordringsbasert fordi det er vanskeligere å vurdere og fordi man ikke nødvendigvis følger en lineær progresjon (lærebok). Klassestørrelser/lærertetthet, timeplaner og arealer er alle elementer som skal sees i sammenheng – noe som kan vær en vanskelig kabal å legge. Skolen i dag er ikke tilpasset en slik arbeidsform. MIDDELS Trender
Datadrevet undervisning og vurdering • Det er økende interesse for å bruke data (læringsanalyse) for personalisering av læringen og for å måle resultater. • Noen utfordringer i forhold til dette er kompetanse på å tolke data, hva som faktisk måles og at man bruker analysen til å endre kurs for å få bedre læring (at man ikke rapporterer bare for å rapportere). Det kan ligge noen juridiske utfordringer i forhold til hva som blir samlet inn av data og hvordan de blir benyttet og lagret. MIDDELS Trender
Andre bransjer inntar skolen • Med økende fokus på å integrere teknologi og nettbasert læring har man tatt inn andre bransjer (IT, forretningseksperter) for å hjelpe til med design og implementering av effektive virtuelle omgivelser og teknologisk infrastruktur. Utvidet bruk av digitale verktøy har ført til med virkelig-verden-opplevelser og entreprenørskap for elevene. Man har også tatt inn eksperter fra industrien som kan hjelpe elevene med å forberede seg på høyere utdanning og arbeidsliv – en måte å bringe autentisk læring inn i klasserommene. • Jeg tror skolen kan lære mye av næringslivet, og omvendt. Noen skoler har startet samarbeid med lokalt næringsliv – både for å skape autentisk læring og for å tilpasse utdanningen mot kompetansebehov lokalt. LANGSIKTIG Trender
Hybrid læringsdesign • Lærere trenger å utnytte elevenes digitale kompetanse og integrere dette i læringsaktiviteter, framfor å forby bruk av mobiler og sosiale nettverk. God design og implementering kan føre til at elever bruker skoledagen til gruppearbeid og prosjektbaserte aktiviteter, og at de har tilgang til fagstoff, videoer og andre læringsressurser hjemme. • God design er helt klart en forutsetning, dårlig undervisning blir ikke bedre av å være på video. Dårlig design vil i først og fremst ramme svake elever. Læringsressursene må være av en slik kvalitet at eleven klarer å tilegne seg lærestoffet – og de må lære seg grunnleggende digitale ferdigheter som f.eks. søk, organisering, kildekritikk og dømmekraft. De er dårlige på disse områdene selv om de håndterer redskapen. LANGSIKTIG Trender
Gjenoppfinnelse av personlig datamaskin • Datamaskiner blir mindre og lettere, og gjør det enklere å koble seg mot Internett (og derigjennom samhandle med andre). Smarttelefoner har mye av funksjonaliteten som en tradisjonell datamaskin har hatt, og det blir kun mer spesifikke oppgaver som trenger tastatur, mus og stor skjerm. • Jeg er enige i at utstyret blir mindre, men samtidig tror jeg nok at skal man jobbe effektivt trenger man mer enn en smarttelefon – og kanskje også mer enn et nettbrett. For meg handler det f.eks. om hastighet og ergonomi. Smarttelefoner er fine til oppslag, lese og svare kort på eposter, lese nyheter, skrive korte statusoppdateringer, deling av lenker og bilder, se videoer o.l., men er ikke like funksjonelle til produksjon av lengre tekster og multimodale produkter. LANGSIKTIG Trender
Skape autentiske læringsmuligheter • Autentisk læring handler om å ta inn erfaringer fra den virkelige verden inn i klasserommet, og kan hjelpe elever med å skape sammenheng mellom det som skjer i klasserommet og det som skjer utenfor skolen – og forberede dem for denne verdenen utenfor. • Relevans er et stikkord i denne sammenhengen. Man kan tenke seg at det å løse ligninger av typen 2x-3y=45 ikke sees på som relevant og fører til at matematikk oppfattes som vanskelig. Det er ingen som får utlevert ark med slike ligninger på som arbeidsoppgaver i næringslivet. Selv om man skal forstå prinsippene må man koble denne læringen mot relevans, og arbeide mer problem/utfordringsorientert. Problemløsnings- strategier må læres, noe som også blir tatt opp av Ludvigsenutvalget. Samarbeid, kommunikasjon, bruk av teknologi, kunnskapsbygging og evne til egenregulering er andre stikkord. UtfordringerLøsbart
Integrere teknologi i lærerutdanning • Selv om man er enige om viktigheten av digital kompetanse synes ikke dette godt i lærerutdanningene. Etter hvert som lærerne begynner å se at de begrenser elevenes muligheter gjennom at elevene ikke får utviklet og brukt digital kompetanse ser man behovet for profesjonell utvikling eller uformell læring. • Man er enige om at lærerutdanningene må endres slik at de blir mer tilpasset et digitalt samfunn, med de muligheter dette gir for økt læringsutbytte for elevene og en mer relevant utdanning. Likevel er dette et tregt system, og det kreves nok sterke statlige føringer og krav før vi ser endringer i nær framtid. Enkelte lærerutdanninger er dog hederlige unntak. En skolereform vil nok også være nødvendig, krav om bruk av teknologi og innføring av digitale eksamener – hvor bruk av teknologi er essensielt for å løse oppgavene (ikke skrive tekst digitalt framfor analogt, men mer å bruke datasett, simuleringer, multimodale elementer osv) LØSBART Utfordringer
Digital kompetanse • Digital kompetanse er noe annet enn å bruke digitale verktøy i fagene. Sammenblanding av dette er et hinder for utforming av pensum og for forståelsen av grunnleggende ferdigheter. • Det er en stor utfordring å skape konsensus rundt hva digital kompetanse innebærer. Noen tror det handler om å bruke teknologi (vise video via prosjektor, skrive på interaktiv tavle som om det var en kritt-tavle). Min tolkning er; søke og organisere informasjon, kildekritikk og kritisk refleksjon, samarbeid og deltakelse – inkludert kommunikasjonskompetanse, kreativitet og utforsking, problemløsning, sikkerhet (økonomiske transaksjoner, virus, spam), sikkerhet og oppførsel på nett (nettvett og nettikette – inkludert hvordan man presenterer seg på en god måte og lærer seg å bygge nettverk). LØSBART Utfordringer
Formell og uformell læring • Tradisjonelle læringstilnærminger er fortsatt vanlige, men tilgangen til informasjon har gjort at det er økende interesse for ulike former for selvdirigerte, utforskende, nysgjerrighetsbaserte læringsaktiviteter og – opplevelser. Denne formen for læring er ofte tilfeldig og kalles uformell – og står i kontrast til tanken om at alle skal passe inn i samme størrelse. • Elevene kan lære mye på egenhånd, men de trenger å kunne mer enn å reprodusere det de ser/leser/hører og må utvikle gode ferdigheter som søk og kildekritikk for at dette skal være effektivt. Samtidig kan motivasjon øke fordi læring er koblet opp mot den enkeltes interesser. Mange er skeptiske til at elever selv skal styre mye av sin læring. VANSKELIGE Utfordringer
Implementere kunnskap og suksess fra andre deler av samfunnet • Skoler ser ikke så mye på hva slags kunnskap og hva som skaper suksess i andre sektorer i samfunnet. Skoleledere trenger å se og analysere hva som skjer på andre områder enn utdanning for å modernisere utdanningen, ikke minst lære av andres feil. • Jeg tror skolen har mye å lære av næringslivet, og omvendt. Det handler både om å skape gode arbeidsflyter (effektivitet), og se hvilke behov næringslivet har og hvilke krav samfunnet stiller til den enkelte innbygger. En utfordring er at man ikke vet hva slags yrker som kommer i framtiden, samtidig som elevene skal utdannes til disse. Dagens arbeidsgivere ser nok mer etter evne til livslang læring, samarbeids- og kommunikasjonsevner, evne til egenregulering og problemløsning – enn å sjekke faktakunnskap – og elevene skal forberedes på dette. VANSKELIGE Utfordringer
Integrere personalisert læring • Denne utfordringen handler om å bruke varierte metoder og tilnærminger for å støtte den enkeltes elev læring (egenregulert) og målsettinger (for og av eleven). På den andre siden har man skolens mål og interesser – oftest i form av adaptive læringsprogrammer – som tolker data om hvordan eleven lærer, slik at man kan tilpasse opplæringen og sikre at man oppfyller kravene i rammeplan. • Gjennom at dette vil føre til at elever f.eks. jobber i ulikt tempo vil det kreve strukturelle endringer på skolen. Man kan tenke seg at man f.eks. har undervisning på samme tidspunkt, men at de er på ulike steder i pensumet. Dette må løses gjennom at man f.eks. deler opp pensumet i bolker, og at de tar en test etter hver bolk før de kan gå videre. Man kan også tenke seg at lærer må hjelpe elev med å lage en plan for progresjon, ikke alle klarer dette selv. Blanding av individuelt arbeid, grupper, klasseromsundervisning osv. må kanskje planlegges annerledes – og man må kanskje i større grad ta i bruk digitale læringsressurser og metoder (f.eks. flipped classroom) når ikke alle skal følge samme progresjonsplan for å sikre at de kan tilegne seg fagstoff også hjemme. VANSKELIGE Utfordringer
Systemiske endringer • Selv om digitale ferdigheter er en basiskompetanse er det ikke godt nok gjenspeilt i kompetansemål for fag, og på den måten man vurderer og tester på. En systemisk endring, slik at man får bærekraftig endring, krever innsats, involvering og engasjement hos alle involverte (politikere, skoleledere, lærere, elever, foresatte, (lokal)samfunn). • Her vil det nok ikke skje endringer før det blir krav til bruk av teknologi, at dette måles - og at brudd på krav får konsekvenser. Man må også tilrettelegge for digital eksamen. Infrastruktur og båndbredde er for dårlig de fleste steder (ja, selv om vi skriver 2015) – penger er en utfordring, her må politikerne ta grep. Opplæring i pedagogisk bruk er påkrevd – både som etterutdanning og som en integrert del av lærerutdanningene – krever både tid og penger. Det må skapes bred forståelse av hvorfor digital kompetanse er viktig. KOMPLISERTE Utfordringer
Relevant utdanning • Skolene må vurdere hva de kan levere som ikke kan bli gjort av andre ressurser, f.eks. gjennom nettbaserte kurs eller åpne læringsressurser. Det er viktige ferdigheter som kun kan bli formidlet i skolesituasjoner. Kommunikasjon og samarbeid blir framhevet som to essensielle ferdigheter for å arbeide med problemløsning i en mer digitalisert og global verden. • Mange elever «kobler seg av» skolen hvis den er for ulik den verden de lever i ellers. Framfor å se begrensninger må man se muligheter – dersom man kan lære av å se en video bør man kanskje la elevene se denne framfor å lese høyt for dem fra en presentasjon, og heller ha fokus på interaktivitet i klasserom, diskusjoner osv som kan gi en ekstra verdi man ikke får om man ikke er tilstede. KOMPLISERTE Utfordringer
Skalering av teknologi-innovasjoner • Selv om enkelte bruker teknologi for å støtte læring på nye måter blir dette ofte enkeltprosjekter framfor helhetlig satsing på hele skolen/kommunen/fylket/nasjonalt. Innovasjoner skjer gjennom frihet til å sammenkoble ideer på nye måter, mens skolene oftest lar lærerne koble sammen ideer på bestemte måter som fører til kjernekompetanse. Deling av ideer skjer gjennom samarbeid rundt profesjonell digital-didaktisk kompetanse. • Mange anekdoter blir fortsatt mange anekdoter, ikke en historie. Mange er skeptiske fordi det er lite forskningsbasert materiale som kan si noe om bruk av teknologi gir økt læring. Men også her er utfordringene med tilgang, infrastruktur og båndbredde tilstede. Enkelte har også vært mer opptatt av teknologien enn læringen, og da blir kostnaden i forhold til effekt veldig skjev. KOMPLISERTE Utfordringer
BYOD – bring your own device • BYOD betyr at elevene tar med sitt eget utstyr framfor å bruke skolemaskiner, og gjør at skolen ikke trenger å investere i datamaskiner for å få 1:1- dekning for bedre å ta i bruk teknologi for å styrke læring. • Selv om BYOD, i praksis, er tatt i bruk på høyere utdanning og i videregående opplæring tror jeg man bommer på tidshorisonten her når det gjelder grunnskole. Det er for mange utfordringer knyttet til 1:1-implementering, og i særdeleshet ved BYOD til at dette kommer i løpet av det nærmeste året i grunnskolene – selv om fordelene er mange. RASKT Teknologier
Skybasert • Fra å ha programvare, verktøy og tjenester installert på skolens datamaskiner eller på skolens/kommunens servere arbeider man nå mer skybasert. Det betyr blant annet at man har tilgang til sine filer, programmer, verktøy, tjenester og apps så lenge man har tilgang til Internett. Samarbeid og kommunikasjon både innenfor og med andre utenfor skolen har blitt enklere. • Slike løsninger gjør det enklere og ofte rimeligere å drifte enn tradisjonelle løsninger, og sikrer tilgang uavhengig av tid og fysisk plassering. På den andre siden er det noen utfordringer i forhold til f.eks. personvern (må opprette konti, bruk og lagring av persondata – selv om noe løses gjennom Feide). RASKT Teknologier
Flipped Classroom • Flipped classroom kalles ofte omvendt undervisning. I stedet for at lærer bruker verdifull tid i klassen på tavleundervisning gjør man denne type fagstoff tilgjengelig gjennom digitale ressurser (video, tekst, podcasts o.l.) – og bruker tiden på skolen til mer aktiv, prosjektbasert læring hvor elevene arbeider sammen om å løse utfordringer for å få en dypere forståelse av temaet. • Det er viktig at ressursene her er «brukbare» i den form at eleven på egenhånd kan tilegne seg innholdet, og at det ikke bare blir at man tar opp en hel undervisningsøkt på video (det blir som kongens nye klær). Mange videoer som brukes er for lange eller kompliserte, og det kreves derfor opplæring i å lage gode opplæringsressurser. Det handler om å tenke gjennom om det skal brukes før, under eller etter undervisning, hva slags virkemidler man skal bruke og hva slags verktøy som er best egnet. Dårlig undervisning blir ikke bedre av å bli sett flere ganger. Dersom mange lager videoer som elevene kan se i hjemmelekse kan det bli en belastning for eleven dersom videoene er lange. RASKT Teknologier
Spill og gamification • Spill brukes av veldig mange på verdensbasis, og enkelte lærere har tatt i bruk kommersielle spill i sin undervisning. Gamification handler om at man bruker spillmekanismer, -elementer og –rammeverk i sammenheng med læring og læringsdesign. Spill kan bidra til engasjement, produktivitet, kreativitet og autentisk læring. • Man vet at spillmekanismer fører til engasjement, men man må ikke glemme at spill må settes inn i en faglig kontekst dersom man skal bruke spill som læringsstøttende aktivitet – ikke spille for å spille, men spille for å lære. RASKT Teknologier
Læringsanalyse • Læringsanalyse handler i denne sammenhengen om å samle inn data om elevens interaksjon med nettbaserte læringsaktiviteter, og bruke disse dataene for tilpasset opplæring (inkludert å se hvem som har utfordringer, la elevene ta mer del i egen læringsprosess, vurderingsfaktorer) og kunne endre kurs (progresjon, type læringsressurser, undervisning) på bakgrunn av disse. • Det er noen utfordringer med læringsanalyse; de må brukes til noe (endre kurs, ikke bare rapportere), de må tolkes korrekt, hva de egentlig måler. Mange slike verktøy har blitt veldig gode, og kan ha stor betydning for å skape bedre vilkår for den enkelte elev. MIDDELS Teknologier
Makerspaces • Det er vanskelig å finne et godt norsk ord, men makerspaces handler om å lage områder (fysiske eller virtuelle) hvor man arbeider med kreativitet, design og entreprenørskap – f.eks. gjennom bruk av 3D-printere, roboter/droner, programmering, 3D- modellering ved bruk av webtjenester osv. Det handler om eksperimentere, skape (også bruke iterative prosesser), remixe og finne opp nye ting. Teknologi gjøres tilgjengelig for de som ønsker å delta, og er åpent for alle – uavhengig av alder, kjønn og yrke. • I Norge kan man nok si at «La kidsa kode» kan være en slik makerspace. MIDDELS Teknologier
Åpne læringsressurser • I dag finnes informasjon overalt, utfordringen er å bruke den effektivt. Noen fordeler er at dette kan oppdateres raskt og er mer kostnadseffektivt enn tradisjonelle, lisensbaserte eller analoge læremidler. • Jeg savner egentlig en distinksjon her mellom åpne og gratis læringsressurser – det er ikke slik at gratis automatisk betyr at det er bra. Mye innhold er bra, men det er også innhold som er mindre bra – og det krever tid å lete fram og evt tilpasse innhold for eget bruk, blant annet fordi mengden er så stor og fordi man må kvalitetssikre. Gode systemer for å finne ressurser er derfor noe som må på plass, og regjeringen har sagt at man skal ha en digital plattform for læringsressurser – så får vi se hva det resulterer i. MIDDELS Teknologier
Sosiale nettverk • Det er mye brukergenerert innhold på nett (bilder, video, audio osv.) som deles via sosiale nettverk (som Facebook, Twitter, Youtube, Instagram o.l). Slike nettverk kan brukes til å bygge personlige læringsnettverk (PLN) – slik at man kan bruke innhold, samarbeide og dele. • Det er noen utfordringer ved å bruke sosiale nettverk i grunnskolen fordi aldersgrensen er 13 år, og på grunn av personvern og innsynsrett for foresatte. Likevel er det essensielt at de lærer seg å bygge gode PLN – og å lære seg å utnytte mulighetene som ligger i samarbeid og finne ressurser de kan bruke for egen læring. Mange unge lærer seg f.eks. nye ting gjennom å se videoer på YouTube, eller lærer seg samarbeid gjennom å delta i MMORPG (massive multiplayer online roleplaying games – f.eks. World of Warcraft). Skal de delta på sosiale nettverk trenger de kompetanse i nettvett og nettikette. Mange lærere synes slike nettverk er en utfordring fordi elevene surfer på slike sider framfor å følge undervisningen. Klasseledelse og tydelige regler er derfor et must. MIDDELS Teknologier
Internet of Things • Internet of Things (IoT) handler om at ting (objekter) i den virkelige verden er knyttet til informasjon på nett – f.eks. at man kan følge en pakke med pakkesporing eller at man kan skru på varmen på hytta ved bruk av mobiltelefonen. Utviklingen på dette området skjer svært raskt. • Gjennom at man kan spore opp og samle data om oppførsel slik at man bedre kan forstå hvordan læring foregår, er det store personvernutfordringer knyttet til hvilke data som blir samlet og hvordan de blir brukt. LANGSIKTIG Teknologier
Roboter og programmering • Hensikten med å ta i bruk roboter er at de kan utføre enkelte oppgaver og automatisere dem slik at de blir mer effektivt utført enn om mennesker gjorde dem. Roboter kan være ment for praktiske oppgaver (løfte tungt, farlige oppgaver, rutine) og for å intellektuelle formål (søke, organisere, undersøke). Programmering handler ikke bare om å utvikle programmer og få utført prosesser, men kan også støtte kritisk tenking og kreativitet. • Også her må man tenke på at man må bruke dette i faglig kontekst. Det er argumenter både for og mot bruk av roboter og programmering – noen mener det skaper engasjement, utvikler logiske resonnementer og styrker kritisk tenking, kreativitet og gir autentiske læringsopplevelser. Andre mener dette ikke gir mer kompetanse og påpeker at man trenger ikke vite hvordan en motor fungerer for å kunne kjøre en bil. Personlig tenker jeg at det er en del andre ferdigheter og kompetanser som må på plass før man starter med utstrakt bruk av roboter, droner og programmering. LANGSIKTIG Teknologier
Tale-til-tale-oversettelse • Man er godt på vei med å lage teknologi som støtter tale-til-tale-oversettelse, hvor man kan lese inn på sitt eget språk og at dette automatisk blir oversatt til et fremmedspråk i sanntid. Det skaper gode muligheter for globalt samarbeid, og gir tilgang til en rekke læringsressurser. • Det sier seg selv at dette kan gi gode muligheter, og mange bruker oversettertjenester i dag også – selv om ikke alt blir oversatt like godt (selv om man holder på å få veldig gode oversettere som tar hensyn til semantikk etter hvert). På den andre siden kan man tenke seg at behov for å lære fremmedspråk kanskje blir mindre – og da kan den tiden eventuelt brukes på andre fagområder. Dette krever imidlertid en skolereform med store endringer av pensum. LANGSIKTIG Teknologier
Bærbar teknologi • Bærbar teknologi er enheter som brukeren tar på seg, f.eks. i form av armbånd, smykker, solbriller, i klesplagg osv. Disse enhetene kan gi tilbake- meldinger om hvor man befinner seg, hvor mange kalorier man har forbrent, hjerterytme, temperatur, hvor mye man har spist eller sovet osv. De kan derfor hjelpe en med å passe på helsa eller dokumentere situasjoner. I form av briller kan de gi ekstra informasjon om omgivelsene, såkalt augmented reality. • Med slikt utstyr kan man digitalisere sin hverdag og bruke dataene til å analysere situasjonen og bruke dataene til å gjøre ting annerledes. På den andre siden er mange skeptiske til å digitalisere livet sitt på denne måten. LANGSIKTIG Teknologier

More Related Content

PDF
Kommunikasjon
byEva Bratvold
 
PPTX
Sesjon nkul2015
byEva Bratvold
 
PDF
Produksjon
byEva Bratvold
 
PDF
Aktivitet eller mål
byEva Bratvold
 
PDF
Teknologi muligheter
byEva Bratvold
 
PDF
Skjematisk oversikt implementering
byEva Bratvold
 
PPTX
Refleksjonsspørsmål vgo læringsprosess
byiktplan
 
PDF
Dårlig praksis
byEva Bratvold
 
Kommunikasjon
byEva Bratvold
 
Sesjon nkul2015
byEva Bratvold
 
Produksjon
byEva Bratvold
 
Aktivitet eller mål
byEva Bratvold
 
Teknologi muligheter
byEva Bratvold
 
Skjematisk oversikt implementering
byEva Bratvold
 
Refleksjonsspørsmål vgo læringsprosess
byiktplan
 
Dårlig praksis
byEva Bratvold
 

What's hot

PDF
Refleksjon læring
byEva Bratvold
 
PDF
Søk
byEva Bratvold
 
PPTX
Refleksjonsspørsmål vgo produksjon
byiktplan
 
PDF
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
byEva Bratvold
 
PDF
Dømmekraft
byEva Bratvold
 
PDF
Hva må en lærer kunne
byEva Bratvold
 
PPT
Foredrag220109
byRolf K. Baltzersen
 
PPTX
Søk 3
byEva Bratvold
 
PPTX
Refleksjonsspørsmål vgo hensiktmessig og uhensiktsmessig bruk
byiktplan
 
PDF
Presentasjon Lillehammer
byEva Bratvold
 
PPTX
Søk 4
byEva Bratvold
 
PPT
IKT i skolen
byThor Fredrik Eie
 
PPT
test
byThor Fredrik Eie
 
PPT
Teksten i bruk 14.12
bymajomo
 
PDF
Iktstrategi for grunnskolen innspill
byEva Bratvold
 
PPTX
Eksemplarisk bruk av PowerPoint - Trysil vgs april 2018
byMagnus Nohr
 
PDF
Implementering - hvordan prosjekter drives framover
byEva Bratvold
 
PPTX
Søk 5
byEva Bratvold
 
PPT
Kildekritikk
byjaoverla
 
PPT
Møte Gardermoen 08012007
byFrank Emil Moen
 
Refleksjon læring
byEva Bratvold
 
Søk
byEva Bratvold
 
Refleksjonsspørsmål vgo produksjon
byiktplan
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
byEva Bratvold
 
Dømmekraft
byEva Bratvold
 
Hva må en lærer kunne
byEva Bratvold
 
Foredrag220109
byRolf K. Baltzersen
 
Søk 3
byEva Bratvold
 
Refleksjonsspørsmål vgo hensiktmessig og uhensiktsmessig bruk
byiktplan
 
Presentasjon Lillehammer
byEva Bratvold
 
Søk 4
byEva Bratvold
 
IKT i skolen
byThor Fredrik Eie
 
test
byThor Fredrik Eie
 
Teksten i bruk 14.12
bymajomo
 
Iktstrategi for grunnskolen innspill
byEva Bratvold
 
Eksemplarisk bruk av PowerPoint - Trysil vgs april 2018
byMagnus Nohr
 
Implementering - hvordan prosjekter drives framover
byEva Bratvold
 
Søk 5
byEva Bratvold
 
Kildekritikk
byjaoverla
 
Møte Gardermoen 08012007
byFrank Emil Moen
 

Similar to Horizon2015 - sammendrag og kommentarer

PDF
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdf
byOystein Johannessen
 
PPT
Fronter brukerkonferanse 28092011
byOystein Johannessen
 
PDF
Sluttkonferanse Ln 01042009
byOystein Johannessen
 
PDF
Sandvikakonferansen 12102011
byOystein Johannessen
 
PPT
Kongsbergkonferansen
byOystein Johannessen
 
PDF
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes
byJørund Høie Skaug
 
PDF
IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter
byGeir Ottestad
 
PDF
Dgd2011 25 mar 2011
byOystein Johannessen
 
PPTX
Østlandssamarbeidet 5 mai 2010
bykirsle
 
PPT
Bygdeskolen videoforelesning 21042010
byOystein Johannessen
 
PPT
DøMa Lederseminar
byOystein Johannessen
 
PDF
Skoleforum 2010 Final
byOystein Johannessen
 
PDF
K3 Digital Skole øYstein Johannesen, Kd
byguest48a882
 
PPT
Dei%20gode%20d%C3%B8ma%20 %20 Final
byOystein Johannessen
 
PPT
Baardshaug 01022007
byOystein Johannessen
 
PDF
Dlr Norsk Politikk Og Norske Erfaringer
byOystein Johannessen
 
PPT
Dei Gode DøMa 2010 Final
byOystein Johannessen
 
PPTX
Class flow i kontekst NKUL 2014
byCassis10
 
PDF
NKUL 2015 - Vibeke Kløvstad og Morten Søby
bySenter for IKT i utdanningen, redaksjon
 
PPT
Nsl2010
byOystein Johannessen
 
Fronter brukerkonferanse 28092011 pdf
byOystein Johannessen
 
Fronter brukerkonferanse 28092011
byOystein Johannessen
 
Sluttkonferanse Ln 01042009
byOystein Johannessen
 
Sandvikakonferansen 12102011
byOystein Johannessen
 
Kongsbergkonferansen
byOystein Johannessen
 
Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes
byJørund Høie Skaug
 
IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenter
byGeir Ottestad
 
Dgd2011 25 mar 2011
byOystein Johannessen
 
Østlandssamarbeidet 5 mai 2010
bykirsle
 
Bygdeskolen videoforelesning 21042010
byOystein Johannessen
 
DøMa Lederseminar
byOystein Johannessen
 
Skoleforum 2010 Final
byOystein Johannessen
 
K3 Digital Skole øYstein Johannesen, Kd
byguest48a882
 
Dei%20gode%20d%C3%B8ma%20 %20 Final
byOystein Johannessen
 
Baardshaug 01022007
byOystein Johannessen
 
Dlr Norsk Politikk Og Norske Erfaringer
byOystein Johannessen
 
Dei Gode DøMa 2010 Final
byOystein Johannessen
 
Class flow i kontekst NKUL 2014
byCassis10
 
NKUL 2015 - Vibeke Kløvstad og Morten Søby
bySenter for IKT i utdanningen, redaksjon
 
Nsl2010
byOystein Johannessen
 

More from Eva Bratvold

PPTX
Framtidens jobber
byEva Bratvold
 
PPTX
Klasseledelse
byEva Bratvold
 
PPTX
Implementering (batteri)
byEva Bratvold
 
PPTX
Gerrymandering
byEva Bratvold
 
PPTX
Interesse og preferanseprofil
byEva Bratvold
 
DOCX
Survey utholdenhet og motgang
byEva Bratvold
 
PDF
Utdanningsvalg forslag til innhold i faget
byEva Bratvold
 
PDF
Digitale ferdigheter som redskap for læring i fag
byEva Bratvold
 
PPTX
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
byEva Bratvold
 
PDF
Munin julekalender
byEva Bratvold
 
PDF
Mottakerbevissthet
byEva Bratvold
 
PDF
Amerikareisen
byEva Bratvold
 
PDF
Taxi taxi
byEva Bratvold
 
PDF
Pilletriller
byEva Bratvold
 
PDF
Magisk sum
byEva Bratvold
 
PDF
Det er servert
byEva Bratvold
 
PDF
Sportsbagen
byEva Bratvold
 
PPTX
Fotballturneringen
byEva Bratvold
 
PDF
Smoothies
byEva Bratvold
 
PPTX
Pandemialarm
byEva Bratvold
 
Framtidens jobber
byEva Bratvold
 
Klasseledelse
byEva Bratvold
 
Implementering (batteri)
byEva Bratvold
 
Gerrymandering
byEva Bratvold
 
Interesse og preferanseprofil
byEva Bratvold
 
Survey utholdenhet og motgang
byEva Bratvold
 
Utdanningsvalg forslag til innhold i faget
byEva Bratvold
 
Digitale ferdigheter som redskap for læring i fag
byEva Bratvold
 
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
byEva Bratvold
 
Munin julekalender
byEva Bratvold
 
Mottakerbevissthet
byEva Bratvold
 
Amerikareisen
byEva Bratvold
 
Taxi taxi
byEva Bratvold
 
Pilletriller
byEva Bratvold
 
Magisk sum
byEva Bratvold
 
Det er servert
byEva Bratvold
 
Sportsbagen
byEva Bratvold
 
Fotballturneringen
byEva Bratvold
 
Smoothies
byEva Bratvold
 
Pandemialarm
byEva Bratvold
 

Horizon2015 - sammendrag og kommentarer

  • 1.
    Utfordringer Trender Økt brukav digitale tester Revurdere lærerens rolle Elever fra konsumenter til produsenter Eksplosiv vekst av digitalt innhold Revurdering av hvordan skolene fungerer Økt bruk av datadrevet læring og vurdering Andre bransjer inntar skolen Økt bruk av hybrid læringsdesign Gjenoppfinnelse av den personlige datamaskinen 1-2 år i hver retning 3-4 år i hver retning 5+ år i hver retning RASKT MIDDELS LANGSIKTIG Løsbare Skape autentiske læringsmuligheter Integrere teknologi i lærerutdanningen Digital kompetanse Vanskelige Sammensmelting av formell og uformell læring Implementere kunnskap og suksess fra andre deler av samfunnet Integrere pesonalisert læring Kompliserte Utforme strategi for systemiske endringer og synergier for å skape bedre læring Sørge for at utdanning er relevant Skalering av læringsinnovasjoner BYOD Skybasert Flipped classroom Spill og gamification Teknologier 1 år eller mindre 2-3 år 4-5 år Læringsanalyse Makerspaces Åpent innhold Sosiale nettverk Internet of things Roboter og programmering Tale-til-tale- oversettelse Bærbar teknologi
  • 2.
    Digitale prøver • Vihar noen nasjonale prøver som er digitale, og det krever at skolene har teknologi tilgjengelig som gjør det mulig å gjennomføre disse. I tillegg har det kommet noen krav, f.eks. i eksamen i matematikk for våren 2015 hvor elevene må ha datamaskin med regneark og graftegner for å kunne avlegge eksamen • Jeg tror utfordringen ligger både på tilgang til utstyr og kvalitet på infrastruktur, kompetanse på bruk og det å utforme gode digitale tester (hva skal måles). På lengre sikt må vi få en endring av pensum – hva som skal læres – slik at hva man jobber med i skolen og som er viktig for å være en digital innbygger samsvarer med hvordan man blir testet. RASKT Trender
  • 3.
    Revurdere lærerens rolle •Her trekkes det fram at læreren nå må forholde seg til og ta i bruk variert teknologi og teknologibaserte arbeidsmåter for å levere innhold, støtte læring og vurdere. Elevsentrert undervisning er et stikkord, og flipped classroom (omvendt undervisning) blir trukket fram som et svar på denne trenden. • Jeg tror at utfordringene ligger i å integrere pedagogikk og teknologi. De fleste klarer å håndtere redskapen, men klarer ikke utnytte potensialet pedagogisk. Det kreves systematisk opplæring, passende opplæring (hva man har bruk for) og det må skje kontinuerlig (lærerne må også oppdateres – på samme måte som programvare og apper) RASKT Trender
  • 4.
    Fra konsumenter tilprodusenter • Dagens elever ikke bare konsumerer innhold, de produserer aktivt – f.eks. videoer, apper og ebøker. Kreativitet og entreprenørskap kan være to stikkord for denne trenden. • Jeg tror at dette godt kan kobles mot forrige trend, revurdering av lærerens rolle og elevsentrert undervisning. Det henger også sammen med utfordringen om at undervisningen skal være relevant. I skolen vil også tilgang til utstyr og kvalitet på infrastruktur ha stor betydning for i hvilken grad man jobber med teknologistøttet kunnskapsbygging – er det for tungt, tregt og ustabilt vil man ikke ta teknologi i bruk. RASKT Trender
  • 5.
    Eksplosiv vekst idigitalt innhold • Det finnes en mengde læringsressurser gratis tilgjengelig allerede i dag, blant annet gjennom NDLA. Andre læringsressurser må man betale for. Skoleledere vurderer fordeler av åpent innhold mot lisensbasert innhold. Tekstbøker fortsatt mye brukt. • Det er ingen tvil om at mange satser i retning av digitalt læringsinnhold, og flere ser at dette har et potensiale – både læringsmessig og økonomisk. En stor utfordring er at det i grunnskolen er for lite teknologi til at man kan fullt ut dra nytte av slike ressurser – her må man nok ha en høyere tetthet skal dette bli funksjonelt. Den andre utfordringen ligger i å utnytte muligheter – både i forhold til design (audiovisuelt materiale, interaktivitet, personlig tilpassing, opplesing osv framfor å få diskusjoner om det er bedre å lese på papir enn skjerm) og i forhold til læringsanalyse for bedre å vite hva elevene har forstått og ikke forstått (personalisert opplæring). TrenderMIDDELS
  • 6.
    Revurdering av skolene •Skolen må tilpasse seg dagens samfunn. Aktiviteter som prosjektbasert og utfordringsbasert (tidligere problembasert) læring krever at man tenker nytt – både i planlegging og gjennomføring av undervisning, innhold og struktur (på tvers av klasser, fysiske arealer) • En utfordring er at skolene allerede er bygget, og det er vanskelig (og dyrt) å endre den bygningsmessige strukturen – vi har ofte en korridor med klasserom, og i hvert rom er det en klasse og en lærer. Mange synes det er en utfordring å jobbe prosjekt/utfordringsbasert fordi det er vanskeligere å vurdere og fordi man ikke nødvendigvis følger en lineær progresjon (lærebok). Klassestørrelser/lærertetthet, timeplaner og arealer er alle elementer som skal sees i sammenheng – noe som kan vær en vanskelig kabal å legge. Skolen i dag er ikke tilpasset en slik arbeidsform. MIDDELS Trender
  • 7.
    Datadrevet undervisning og vurdering •Det er økende interesse for å bruke data (læringsanalyse) for personalisering av læringen og for å måle resultater. • Noen utfordringer i forhold til dette er kompetanse på å tolke data, hva som faktisk måles og at man bruker analysen til å endre kurs for å få bedre læring (at man ikke rapporterer bare for å rapportere). Det kan ligge noen juridiske utfordringer i forhold til hva som blir samlet inn av data og hvordan de blir benyttet og lagret. MIDDELS Trender
  • 8.
    Andre bransjer inntarskolen • Med økende fokus på å integrere teknologi og nettbasert læring har man tatt inn andre bransjer (IT, forretningseksperter) for å hjelpe til med design og implementering av effektive virtuelle omgivelser og teknologisk infrastruktur. Utvidet bruk av digitale verktøy har ført til med virkelig-verden-opplevelser og entreprenørskap for elevene. Man har også tatt inn eksperter fra industrien som kan hjelpe elevene med å forberede seg på høyere utdanning og arbeidsliv – en måte å bringe autentisk læring inn i klasserommene. • Jeg tror skolen kan lære mye av næringslivet, og omvendt. Noen skoler har startet samarbeid med lokalt næringsliv – både for å skape autentisk læring og for å tilpasse utdanningen mot kompetansebehov lokalt. LANGSIKTIG Trender
  • 9.
    Hybrid læringsdesign • Læreretrenger å utnytte elevenes digitale kompetanse og integrere dette i læringsaktiviteter, framfor å forby bruk av mobiler og sosiale nettverk. God design og implementering kan føre til at elever bruker skoledagen til gruppearbeid og prosjektbaserte aktiviteter, og at de har tilgang til fagstoff, videoer og andre læringsressurser hjemme. • God design er helt klart en forutsetning, dårlig undervisning blir ikke bedre av å være på video. Dårlig design vil i først og fremst ramme svake elever. Læringsressursene må være av en slik kvalitet at eleven klarer å tilegne seg lærestoffet – og de må lære seg grunnleggende digitale ferdigheter som f.eks. søk, organisering, kildekritikk og dømmekraft. De er dårlige på disse områdene selv om de håndterer redskapen. LANGSIKTIG Trender
  • 10.
    Gjenoppfinnelse av personlig datamaskin •Datamaskiner blir mindre og lettere, og gjør det enklere å koble seg mot Internett (og derigjennom samhandle med andre). Smarttelefoner har mye av funksjonaliteten som en tradisjonell datamaskin har hatt, og det blir kun mer spesifikke oppgaver som trenger tastatur, mus og stor skjerm. • Jeg er enige i at utstyret blir mindre, men samtidig tror jeg nok at skal man jobbe effektivt trenger man mer enn en smarttelefon – og kanskje også mer enn et nettbrett. For meg handler det f.eks. om hastighet og ergonomi. Smarttelefoner er fine til oppslag, lese og svare kort på eposter, lese nyheter, skrive korte statusoppdateringer, deling av lenker og bilder, se videoer o.l., men er ikke like funksjonelle til produksjon av lengre tekster og multimodale produkter. LANGSIKTIG Trender
  • 11.
    Skape autentiske læringsmuligheter •Autentisk læring handler om å ta inn erfaringer fra den virkelige verden inn i klasserommet, og kan hjelpe elever med å skape sammenheng mellom det som skjer i klasserommet og det som skjer utenfor skolen – og forberede dem for denne verdenen utenfor. • Relevans er et stikkord i denne sammenhengen. Man kan tenke seg at det å løse ligninger av typen 2x-3y=45 ikke sees på som relevant og fører til at matematikk oppfattes som vanskelig. Det er ingen som får utlevert ark med slike ligninger på som arbeidsoppgaver i næringslivet. Selv om man skal forstå prinsippene må man koble denne læringen mot relevans, og arbeide mer problem/utfordringsorientert. Problemløsnings- strategier må læres, noe som også blir tatt opp av Ludvigsenutvalget. Samarbeid, kommunikasjon, bruk av teknologi, kunnskapsbygging og evne til egenregulering er andre stikkord. UtfordringerLøsbart
  • 12.
    Integrere teknologi ilærerutdanning • Selv om man er enige om viktigheten av digital kompetanse synes ikke dette godt i lærerutdanningene. Etter hvert som lærerne begynner å se at de begrenser elevenes muligheter gjennom at elevene ikke får utviklet og brukt digital kompetanse ser man behovet for profesjonell utvikling eller uformell læring. • Man er enige om at lærerutdanningene må endres slik at de blir mer tilpasset et digitalt samfunn, med de muligheter dette gir for økt læringsutbytte for elevene og en mer relevant utdanning. Likevel er dette et tregt system, og det kreves nok sterke statlige føringer og krav før vi ser endringer i nær framtid. Enkelte lærerutdanninger er dog hederlige unntak. En skolereform vil nok også være nødvendig, krav om bruk av teknologi og innføring av digitale eksamener – hvor bruk av teknologi er essensielt for å løse oppgavene (ikke skrive tekst digitalt framfor analogt, men mer å bruke datasett, simuleringer, multimodale elementer osv) LØSBART Utfordringer
  • 13.
    Digital kompetanse • Digitalkompetanse er noe annet enn å bruke digitale verktøy i fagene. Sammenblanding av dette er et hinder for utforming av pensum og for forståelsen av grunnleggende ferdigheter. • Det er en stor utfordring å skape konsensus rundt hva digital kompetanse innebærer. Noen tror det handler om å bruke teknologi (vise video via prosjektor, skrive på interaktiv tavle som om det var en kritt-tavle). Min tolkning er; søke og organisere informasjon, kildekritikk og kritisk refleksjon, samarbeid og deltakelse – inkludert kommunikasjonskompetanse, kreativitet og utforsking, problemløsning, sikkerhet (økonomiske transaksjoner, virus, spam), sikkerhet og oppførsel på nett (nettvett og nettikette – inkludert hvordan man presenterer seg på en god måte og lærer seg å bygge nettverk). LØSBART Utfordringer
  • 14.
    Formell og uformelllæring • Tradisjonelle læringstilnærminger er fortsatt vanlige, men tilgangen til informasjon har gjort at det er økende interesse for ulike former for selvdirigerte, utforskende, nysgjerrighetsbaserte læringsaktiviteter og – opplevelser. Denne formen for læring er ofte tilfeldig og kalles uformell – og står i kontrast til tanken om at alle skal passe inn i samme størrelse. • Elevene kan lære mye på egenhånd, men de trenger å kunne mer enn å reprodusere det de ser/leser/hører og må utvikle gode ferdigheter som søk og kildekritikk for at dette skal være effektivt. Samtidig kan motivasjon øke fordi læring er koblet opp mot den enkeltes interesser. Mange er skeptiske til at elever selv skal styre mye av sin læring. VANSKELIGE Utfordringer
  • 15.
    Implementere kunnskap ogsuksess fra andre deler av samfunnet • Skoler ser ikke så mye på hva slags kunnskap og hva som skaper suksess i andre sektorer i samfunnet. Skoleledere trenger å se og analysere hva som skjer på andre områder enn utdanning for å modernisere utdanningen, ikke minst lære av andres feil. • Jeg tror skolen har mye å lære av næringslivet, og omvendt. Det handler både om å skape gode arbeidsflyter (effektivitet), og se hvilke behov næringslivet har og hvilke krav samfunnet stiller til den enkelte innbygger. En utfordring er at man ikke vet hva slags yrker som kommer i framtiden, samtidig som elevene skal utdannes til disse. Dagens arbeidsgivere ser nok mer etter evne til livslang læring, samarbeids- og kommunikasjonsevner, evne til egenregulering og problemløsning – enn å sjekke faktakunnskap – og elevene skal forberedes på dette. VANSKELIGE Utfordringer
  • 16.
    Integrere personalisert læring •Denne utfordringen handler om å bruke varierte metoder og tilnærminger for å støtte den enkeltes elev læring (egenregulert) og målsettinger (for og av eleven). På den andre siden har man skolens mål og interesser – oftest i form av adaptive læringsprogrammer – som tolker data om hvordan eleven lærer, slik at man kan tilpasse opplæringen og sikre at man oppfyller kravene i rammeplan. • Gjennom at dette vil føre til at elever f.eks. jobber i ulikt tempo vil det kreve strukturelle endringer på skolen. Man kan tenke seg at man f.eks. har undervisning på samme tidspunkt, men at de er på ulike steder i pensumet. Dette må løses gjennom at man f.eks. deler opp pensumet i bolker, og at de tar en test etter hver bolk før de kan gå videre. Man kan også tenke seg at lærer må hjelpe elev med å lage en plan for progresjon, ikke alle klarer dette selv. Blanding av individuelt arbeid, grupper, klasseromsundervisning osv. må kanskje planlegges annerledes – og man må kanskje i større grad ta i bruk digitale læringsressurser og metoder (f.eks. flipped classroom) når ikke alle skal følge samme progresjonsplan for å sikre at de kan tilegne seg fagstoff også hjemme. VANSKELIGE Utfordringer
  • 17.
    Systemiske endringer • Selvom digitale ferdigheter er en basiskompetanse er det ikke godt nok gjenspeilt i kompetansemål for fag, og på den måten man vurderer og tester på. En systemisk endring, slik at man får bærekraftig endring, krever innsats, involvering og engasjement hos alle involverte (politikere, skoleledere, lærere, elever, foresatte, (lokal)samfunn). • Her vil det nok ikke skje endringer før det blir krav til bruk av teknologi, at dette måles - og at brudd på krav får konsekvenser. Man må også tilrettelegge for digital eksamen. Infrastruktur og båndbredde er for dårlig de fleste steder (ja, selv om vi skriver 2015) – penger er en utfordring, her må politikerne ta grep. Opplæring i pedagogisk bruk er påkrevd – både som etterutdanning og som en integrert del av lærerutdanningene – krever både tid og penger. Det må skapes bred forståelse av hvorfor digital kompetanse er viktig. KOMPLISERTE Utfordringer
  • 18.
    Relevant utdanning • Skolenemå vurdere hva de kan levere som ikke kan bli gjort av andre ressurser, f.eks. gjennom nettbaserte kurs eller åpne læringsressurser. Det er viktige ferdigheter som kun kan bli formidlet i skolesituasjoner. Kommunikasjon og samarbeid blir framhevet som to essensielle ferdigheter for å arbeide med problemløsning i en mer digitalisert og global verden. • Mange elever «kobler seg av» skolen hvis den er for ulik den verden de lever i ellers. Framfor å se begrensninger må man se muligheter – dersom man kan lære av å se en video bør man kanskje la elevene se denne framfor å lese høyt for dem fra en presentasjon, og heller ha fokus på interaktivitet i klasserom, diskusjoner osv som kan gi en ekstra verdi man ikke får om man ikke er tilstede. KOMPLISERTE Utfordringer
  • 19.
    Skalering av teknologi-innovasjoner •Selv om enkelte bruker teknologi for å støtte læring på nye måter blir dette ofte enkeltprosjekter framfor helhetlig satsing på hele skolen/kommunen/fylket/nasjonalt. Innovasjoner skjer gjennom frihet til å sammenkoble ideer på nye måter, mens skolene oftest lar lærerne koble sammen ideer på bestemte måter som fører til kjernekompetanse. Deling av ideer skjer gjennom samarbeid rundt profesjonell digital-didaktisk kompetanse. • Mange anekdoter blir fortsatt mange anekdoter, ikke en historie. Mange er skeptiske fordi det er lite forskningsbasert materiale som kan si noe om bruk av teknologi gir økt læring. Men også her er utfordringene med tilgang, infrastruktur og båndbredde tilstede. Enkelte har også vært mer opptatt av teknologien enn læringen, og da blir kostnaden i forhold til effekt veldig skjev. KOMPLISERTE Utfordringer
  • 20.
    BYOD – bringyour own device • BYOD betyr at elevene tar med sitt eget utstyr framfor å bruke skolemaskiner, og gjør at skolen ikke trenger å investere i datamaskiner for å få 1:1- dekning for bedre å ta i bruk teknologi for å styrke læring. • Selv om BYOD, i praksis, er tatt i bruk på høyere utdanning og i videregående opplæring tror jeg man bommer på tidshorisonten her når det gjelder grunnskole. Det er for mange utfordringer knyttet til 1:1-implementering, og i særdeleshet ved BYOD til at dette kommer i løpet av det nærmeste året i grunnskolene – selv om fordelene er mange. RASKT Teknologier
  • 21.
    Skybasert • Fra åha programvare, verktøy og tjenester installert på skolens datamaskiner eller på skolens/kommunens servere arbeider man nå mer skybasert. Det betyr blant annet at man har tilgang til sine filer, programmer, verktøy, tjenester og apps så lenge man har tilgang til Internett. Samarbeid og kommunikasjon både innenfor og med andre utenfor skolen har blitt enklere. • Slike løsninger gjør det enklere og ofte rimeligere å drifte enn tradisjonelle løsninger, og sikrer tilgang uavhengig av tid og fysisk plassering. På den andre siden er det noen utfordringer i forhold til f.eks. personvern (må opprette konti, bruk og lagring av persondata – selv om noe løses gjennom Feide). RASKT Teknologier
  • 22.
    Flipped Classroom • Flippedclassroom kalles ofte omvendt undervisning. I stedet for at lærer bruker verdifull tid i klassen på tavleundervisning gjør man denne type fagstoff tilgjengelig gjennom digitale ressurser (video, tekst, podcasts o.l.) – og bruker tiden på skolen til mer aktiv, prosjektbasert læring hvor elevene arbeider sammen om å løse utfordringer for å få en dypere forståelse av temaet. • Det er viktig at ressursene her er «brukbare» i den form at eleven på egenhånd kan tilegne seg innholdet, og at det ikke bare blir at man tar opp en hel undervisningsøkt på video (det blir som kongens nye klær). Mange videoer som brukes er for lange eller kompliserte, og det kreves derfor opplæring i å lage gode opplæringsressurser. Det handler om å tenke gjennom om det skal brukes før, under eller etter undervisning, hva slags virkemidler man skal bruke og hva slags verktøy som er best egnet. Dårlig undervisning blir ikke bedre av å bli sett flere ganger. Dersom mange lager videoer som elevene kan se i hjemmelekse kan det bli en belastning for eleven dersom videoene er lange. RASKT Teknologier
  • 23.
    Spill og gamification •Spill brukes av veldig mange på verdensbasis, og enkelte lærere har tatt i bruk kommersielle spill i sin undervisning. Gamification handler om at man bruker spillmekanismer, -elementer og –rammeverk i sammenheng med læring og læringsdesign. Spill kan bidra til engasjement, produktivitet, kreativitet og autentisk læring. • Man vet at spillmekanismer fører til engasjement, men man må ikke glemme at spill må settes inn i en faglig kontekst dersom man skal bruke spill som læringsstøttende aktivitet – ikke spille for å spille, men spille for å lære. RASKT Teknologier
  • 24.
    Læringsanalyse • Læringsanalyse handleri denne sammenhengen om å samle inn data om elevens interaksjon med nettbaserte læringsaktiviteter, og bruke disse dataene for tilpasset opplæring (inkludert å se hvem som har utfordringer, la elevene ta mer del i egen læringsprosess, vurderingsfaktorer) og kunne endre kurs (progresjon, type læringsressurser, undervisning) på bakgrunn av disse. • Det er noen utfordringer med læringsanalyse; de må brukes til noe (endre kurs, ikke bare rapportere), de må tolkes korrekt, hva de egentlig måler. Mange slike verktøy har blitt veldig gode, og kan ha stor betydning for å skape bedre vilkår for den enkelte elev. MIDDELS Teknologier
  • 25.
    Makerspaces • Det ervanskelig å finne et godt norsk ord, men makerspaces handler om å lage områder (fysiske eller virtuelle) hvor man arbeider med kreativitet, design og entreprenørskap – f.eks. gjennom bruk av 3D-printere, roboter/droner, programmering, 3D- modellering ved bruk av webtjenester osv. Det handler om eksperimentere, skape (også bruke iterative prosesser), remixe og finne opp nye ting. Teknologi gjøres tilgjengelig for de som ønsker å delta, og er åpent for alle – uavhengig av alder, kjønn og yrke. • I Norge kan man nok si at «La kidsa kode» kan være en slik makerspace. MIDDELS Teknologier
  • 26.
    Åpne læringsressurser • Idag finnes informasjon overalt, utfordringen er å bruke den effektivt. Noen fordeler er at dette kan oppdateres raskt og er mer kostnadseffektivt enn tradisjonelle, lisensbaserte eller analoge læremidler. • Jeg savner egentlig en distinksjon her mellom åpne og gratis læringsressurser – det er ikke slik at gratis automatisk betyr at det er bra. Mye innhold er bra, men det er også innhold som er mindre bra – og det krever tid å lete fram og evt tilpasse innhold for eget bruk, blant annet fordi mengden er så stor og fordi man må kvalitetssikre. Gode systemer for å finne ressurser er derfor noe som må på plass, og regjeringen har sagt at man skal ha en digital plattform for læringsressurser – så får vi se hva det resulterer i. MIDDELS Teknologier
  • 27.
    Sosiale nettverk • Deter mye brukergenerert innhold på nett (bilder, video, audio osv.) som deles via sosiale nettverk (som Facebook, Twitter, Youtube, Instagram o.l). Slike nettverk kan brukes til å bygge personlige læringsnettverk (PLN) – slik at man kan bruke innhold, samarbeide og dele. • Det er noen utfordringer ved å bruke sosiale nettverk i grunnskolen fordi aldersgrensen er 13 år, og på grunn av personvern og innsynsrett for foresatte. Likevel er det essensielt at de lærer seg å bygge gode PLN – og å lære seg å utnytte mulighetene som ligger i samarbeid og finne ressurser de kan bruke for egen læring. Mange unge lærer seg f.eks. nye ting gjennom å se videoer på YouTube, eller lærer seg samarbeid gjennom å delta i MMORPG (massive multiplayer online roleplaying games – f.eks. World of Warcraft). Skal de delta på sosiale nettverk trenger de kompetanse i nettvett og nettikette. Mange lærere synes slike nettverk er en utfordring fordi elevene surfer på slike sider framfor å følge undervisningen. Klasseledelse og tydelige regler er derfor et must. MIDDELS Teknologier
  • 28.
    Internet of Things •Internet of Things (IoT) handler om at ting (objekter) i den virkelige verden er knyttet til informasjon på nett – f.eks. at man kan følge en pakke med pakkesporing eller at man kan skru på varmen på hytta ved bruk av mobiltelefonen. Utviklingen på dette området skjer svært raskt. • Gjennom at man kan spore opp og samle data om oppførsel slik at man bedre kan forstå hvordan læring foregår, er det store personvernutfordringer knyttet til hvilke data som blir samlet og hvordan de blir brukt. LANGSIKTIG Teknologier
  • 29.
    Roboter og programmering •Hensikten med å ta i bruk roboter er at de kan utføre enkelte oppgaver og automatisere dem slik at de blir mer effektivt utført enn om mennesker gjorde dem. Roboter kan være ment for praktiske oppgaver (løfte tungt, farlige oppgaver, rutine) og for å intellektuelle formål (søke, organisere, undersøke). Programmering handler ikke bare om å utvikle programmer og få utført prosesser, men kan også støtte kritisk tenking og kreativitet. • Også her må man tenke på at man må bruke dette i faglig kontekst. Det er argumenter både for og mot bruk av roboter og programmering – noen mener det skaper engasjement, utvikler logiske resonnementer og styrker kritisk tenking, kreativitet og gir autentiske læringsopplevelser. Andre mener dette ikke gir mer kompetanse og påpeker at man trenger ikke vite hvordan en motor fungerer for å kunne kjøre en bil. Personlig tenker jeg at det er en del andre ferdigheter og kompetanser som må på plass før man starter med utstrakt bruk av roboter, droner og programmering. LANGSIKTIG Teknologier
  • 30.
    Tale-til-tale-oversettelse • Man ergodt på vei med å lage teknologi som støtter tale-til-tale-oversettelse, hvor man kan lese inn på sitt eget språk og at dette automatisk blir oversatt til et fremmedspråk i sanntid. Det skaper gode muligheter for globalt samarbeid, og gir tilgang til en rekke læringsressurser. • Det sier seg selv at dette kan gi gode muligheter, og mange bruker oversettertjenester i dag også – selv om ikke alt blir oversatt like godt (selv om man holder på å få veldig gode oversettere som tar hensyn til semantikk etter hvert). På den andre siden kan man tenke seg at behov for å lære fremmedspråk kanskje blir mindre – og da kan den tiden eventuelt brukes på andre fagområder. Dette krever imidlertid en skolereform med store endringer av pensum. LANGSIKTIG Teknologier
  • 31.
    Bærbar teknologi • Bærbarteknologi er enheter som brukeren tar på seg, f.eks. i form av armbånd, smykker, solbriller, i klesplagg osv. Disse enhetene kan gi tilbake- meldinger om hvor man befinner seg, hvor mange kalorier man har forbrent, hjerterytme, temperatur, hvor mye man har spist eller sovet osv. De kan derfor hjelpe en med å passe på helsa eller dokumentere situasjoner. I form av briller kan de gi ekstra informasjon om omgivelsene, såkalt augmented reality. • Med slikt utstyr kan man digitalisere sin hverdag og bruke dataene til å analysere situasjonen og bruke dataene til å gjøre ting annerledes. På den andre siden er mange skeptiske til å digitalisere livet sitt på denne måten. LANGSIKTIG Teknologier