Foredrag på Udirs regionale konferanse om vurdering for læring i Midt-Norge februar 2012

1. Hva skjer når
elever leser?
Feedback, selvregulering og læringsstrategier
Henning Fjørtoft (@hennif)
Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk
Program for lærerutdanning, NTNU

2. @hennif
www.bestpraksis.blogspot.com
Lese for å lære
Videoforelesninger

3. Noen innledende spørsmål
• Hvordan kan elever bli selvstendige lesere?
• Hvordan kan vi involvere elevene i læringen
hvis de ikke kan beskrive sine egne
leseprosesser?
• Kan vi vurdere en elevs leseforståelse hvis vi
ikke vet hva det vil å si å «forstå»?

4. Hva er lesing?

9. Tre former for leseforståelse
• Bokstavelig forståelse
• Inferenser
• Kritisk forståelse

10. Spørsmålstyper
• enfingerspørsmål
• tofingerspørsmål
• tenkespørsmål

11. (www.lesesenteret.uis.no)

12. (www.lesesenteret.uis.no)

13. (www.lesesenteret.uis.no)

14. (www.lesesenteret.uis.no)

15. (www.lesesenteret.uis.no)

16. (www.lesesenteret.uis.no)

17. (www.lesesenteret.uis.no)

18. (www.lesesenteret.uis.no)

20. En av disse regnes som overflatisk
læring. Hvilken?
1. Overvåking
2. Organisering
3. Hukommelse
4. Elaborering

21. Hva skjer når
elever leser
lærebøker?

22. Kompetente lesere
• blir forstyrret færre ganger enn svake lesere
• leser ofte hele tekster i en leseøkt, mens svake
lesere ofte leser deler av en tekst
• leser oftere stille, mens svake lesere oftere
leser høyt
• kommer gjennom mer lærestoff i løpet av et
skoleår enn svake lesere
(McKenna og Stahl 2009: 187-188).

23. Lærebøker skrives ikke for elever
• Før ble lærebøker skrevet for
godkjenningsnemnda.
• I dag skrives lærebøker skrives for innkjøpere.
Monica Reichenberg:
Lærebøker inneholder mer og mer informasjon,
mens den menneskelige stemmen har
forsvunnet.

24. Hva skjer når
elever leser
læringsmål?

26. Tapetmål:
Læreren skriver mål
på tavla, og glemmer
dem resten av timen

27. Hva skjer når
elever har prøver?

28. • læreren gir leselekser
• innholdet i leksene diskuteres i
klassen
• læreren lager en prøve i
kunnskapene
• elevene skriver svar på spørsmålene

29. Dette skjønte jeg
ikke da jeg leste
det, og nå er det
for sent.

30. Læreren tester
leseforståelse uten å
undervise i det.

31. Hva er forskjellen på
lesestrategier og
leseferdigheter?

32. Afflerbach,
Pearson og
Paris (2008)

33. Hovedforskjellen:
Leseferdigheter er
automatiserte.
Lesestrategier krever
bevisst kontroll over
lesingen.

34. Leseforståelsesstrategier
Ivar Bråten:
en mental aktivitet som leseren selv velger å
gjøre for å
• tilegne seg, organisere og utdype informasjon
fra tekst
• overvåke og styre sin egen tekstforståelse

35. Eksplisitt undervisning i strategier
kan ha flere positive effekter både for elever og lærere:
• automatisering av strategier = mer effektiv lesing i alle fag
• frigjør kognitive ressurser til andre aspekter av faget
• lettere å sette teksten inn i en større faglig sammenheng
• bevisstgjøring på navngitte lesestrategier = lettere å gi
instruksjoner i klassen
• frigjør tid til overvåking av elevenes arbeid, kommentarer og
veiledning underveis
Hvis en hel klasse har trening i å finne nøkkelord, kan
strategien anvendes uten lange instruksjoner fra
læreren. (McKenna og Stahl 2009: 188-189)

37. VØL-skjema
Hva vet jeg fra Hva ønsker jeg Hva har jeg
før? å vite? lært?
her skriver her skriver etter
eleven hva eleven hva timen/prosjekt
han/hun vet han/hun et skrive eleven
fra før om ønsker å vite hva han/hun
temaet om temaet har lært her

38. Fiskebeinsdiagram (Ishikawa)

39. Hva skjer når
elever leser
tilbakemeldinger?

40. Feedback
“information provided by an agent (e.g., teacher,
peer, book, parent, self, experience) regarding
aspects of one’s performance or understanding”
• støtte og oppmuntring
• korrigerende informasjon
• alternative strategier
• klargjøring av faglige ideer og begreper
• fasit eller løsningsforslag
http://rer.sagepub.com/content/77/1/81.short

41. Jeg fikk toppkarakter i norsk på
ungdomskolen, men bare femmere
nå. Hva skal jeg gjøre for å få seks?
Du skriver jo veldig bra. Du må
kanskje skrive bedre enn det man
forventer av en på din alder.

42. Råd fra to svenske leseforskere
rosende beskrivelser av mestringserfaringer
+
stillasbyggende og modellerende spørsmål:
• «Du stilte et godt spørsmål her. Det framgikk klart hvilken
informasjon du ville ha.»
• «Du gjorde en interessant forutsigelse her. La oss gå videre og se
om du hadde rett.»
• «Det var en detaljert sammenfatning. Kan du forsøke å finne det
viktigste i tekstpartiet?
»
• «Kan du identifisere den setningen som står først eller sist i det
leste tekstpartiet og sammenfatte den med egne ord?»
(Reichenberg og Lundberg 2011: 59-60)

43. Videoretting
http://www.youtube.com/watch?v=wjTZplZcQAo
http://www.frihet.org/Videoretting

45. En av disse regnes som overflatisk
læring. Hvilken?
1. Hukommelse
2. Organisering
3. Elaborering
4. Overvåking

46. Fire leseforståelsesstrategier
Hukommelse Organisering Elaborering Overvåking
Hukommelsesstrategier: overflatisk strategi
De dype strategiene:
• griper inn og endrer informasjonen i teksten
• integrerer informasjonen i leserens
førkunnskaper
• organiserer den på nye måter

47. Hva skjer når
elever mister
lesemotivasjonen?

48. Å utvikle
motivasjon
«Jeg har mange elever
som er svake lesere og
skrivere. Jeg synes det
er viktig å gi dem
pauser fra lesing og
skriving slik at de
beholder
motivasjonen.»

49. «Self-efficacy» – mestringstro
• metakognisjon (tenking om egen tenking)
• strategiske handlinger (planlegging, overvåking, bevisste
strategier, fremskritt mot et mål
• motivasjon for å lære
• bevissthet om egne akademiske styrker og svakheter
• repertoar av problemløsningsstrategier
• syn på intelligens: kan læres (ikke fiksert)
• begrunne mestring/manglende mestring med
kontrollerbare faktorer (innsats, valg av strategier)
• akademisk suksess bygger på utfordrende oppgaver,
muligheter for å praktisere, dyp faglig forståelse, innsats
(http://en.wikipedia.org/wiki/Self-
regulated_learning)

50. Elever med lav mestringstro
• kan tro at oppgaver er vanskeligere enn de
faktisk er
• velger uheldige løsningsstrategier
• økt stressnivå (som igjen reduserer evnen til
problemløsning)
• tar «underlige» eller uforutsigbare
beslutninger
• attribuerer nederlag til indre faktorer
(manglende talenter og kompetanse)