MATEMATIKK I UTEROMMET. 
Friluft og faglig 
utnyttelse av 
natur og aktivitet.
OPPDRAG 
 Utnytte uterommet i arbeid med undervisning i 
matematikk. 
 Fysisk aktivitet skal være framtredende. 
 Aktiviteter som fremmer tallforståelse. 
 Aktiviteter som omfatter begreper. 
 Aktiviteter som handler om sorteringer. 
 Aktiviteter som handler om klassifiseringer.
HVORFOR UTESKOLE. 
 Matematikkunnskap krever handling og 
utforskning. 
 Dette krever nytenking, nye metoder og nye 
læringsarenaer. 
 Resonnement, problemløsning og kommunikasjon 
er viktig og må vektlegges. 
 Uterommet er en slik læringsarena…
HUSK. 
 Når elevene skal arbeide ute er det elever 
som fristes til andre aktiviteter. 
 
 En god struktur med klare beskjeder om hva 
de skal gjøre er nødvendig. 
 For at elevene skal få fullt utbytte av 
uteskolematematikk må metoden brukes 
over tid.
UTEMATEMATIKK – EN METODE 
Uterommet er en ny læringsarena og en ny metode? 
Uterommet gir anledning til en overføring mellom teori 
og praksis . 
Uterommet er 
 gratis konkretisering- - 
 ”lydisolert” 
 Stort 
 barnets virkelige verden 
 En ”Sareptas krukke” for matematikklæring 
 gir anledning til anskueliggjøring og praktiske 
situasjoner 
 gir handlingsfrihet og bevegelsesmulighet
MATEMATIKK I UTEROMMET 
 Målstyring er viktig 
 forarbeid – aktivitet - etterarbeid/skriftliggjøring 
 Velg tema. 
 Hva er det barna skal lære? 
 Hva er utfordringen i fagstoffet? 
 Hva er målet? 
 Hvilken aktivitet kan gi et bilde på begrepet og støtte 
elevene i tankegangen som kreves for å løse 
problemet? 
 Ikke la oppgaven avsluttes ute, men fortsett refleksjoner 
inne…..
LEK, SPILL OG KONKURRANSER 
 All læring er omgitt av emosjoner. 
 Leken med sin åpne struktur og mangfold 
av opplevelsesmuligheter står i skarp 
motsetning til en mer tradisjonell 
undervisning som går ut på å isolere, 
kontrollere og manipulere.
SEKKEHOPP 
POENGBEREGNINGER: - STILKARAKTERER SAMMEN MED 
TID. IDEALTID.
FISKEKONKURRANSE 
 Ute kan barna søle 
med snø, sand og 
vann. 
 De trenger ikke sitte 
stille hele tiden. 
 De forstyrrer ikke andre 
selv om diskusjonene 
kan bli høylytte og de 
kan hoppe og sprette 
rundt.
LÆRERS KOMPETANSE ER AVGJØRENDE FOR 
ELEVENES UTBYTTE 
 Lærer må ha oversikt over kompetansemål i 
læreplanen for å se mulighetene 
 For at læring skal skje må læringsarbeidet være 
målrettet og prosessen styrt. 
 Startfase – gjennomføring - 
etterarbeid/etterprøving/overføring/vurdering 
 www.skoleipraksis.no bussen.
AKTIVITETER. 
 Samle kongler. 
Telling og tellestraegier. 
Viktig å la barna gjøre egne erfaringer. 
 Hvordan tenker barna? 
 Hvordan holder de orden på mengde? 
 Hvis været tillater det går vi ut.
ULIKE AKTIVITETER. 
 Løpe litt. Finne noe som er tungt, lett, langt, 
kort, spisst….. 
 Sortere i hauger. Relativitet: 
 Tungt i forhold til hva? 
 Langt i forhold til hva? 
Sortering: 
 Tyngre enn…., lettere enn…. 
Etterarbeid inne: Bomben med noe som er kort, 
kortere kortest. Tung, tyngre, tyngst.
AKTIVITETER FORTS. 
 Finne en pinne som er rett og jevn. 
 Stille på rekke etter størrelse. 
 Gå sammen tre og tre. Tror dere at dere kan lage en 
trekant av pinnene dere har samlet? 
 Gjør det. (kan være lurt å studere pinnene og styre 
gruppene for å få fram at det ikke alltid er mulig). 
 Lage firkanter….., femkanter…, 12-kanter….. 
 Lage figurer med minst mulig omkrets. 
 Minst mulig areal. Diskuter løsninger underveis.
 Hvor mange fant en pinne som er lengre enn 
30cm? Kortere enn 60cm? Fant noen en pinne 
som er lengre enn 1m? 
 Typetall, median og gjennomsnitt. 
 Sorter data. 
 Hva kan vi bruke dataene til? 
 Hvordan kan de framstilles?
AKTIVITETER; SYMMETRI. 
 Legge ut/tegne symmetrilinje. 
 Samle gjenstander som er tilnærmet like. 
 Den ene legger ut sin ting. Den andre skal 
legge den like langt fra streken, men på andre 
siden. 
 Øke vanskegraden ved å endre måten en 
legger dem på (skrå…)
FORMER 
 Kan dere finne noe som har form som en 
trekant? 
 Kan dere finne noe som har form som en 
firkant? 
 Hvilke andre former kan dere finne?
AKTIVITETER FORTS. 
 Samle steiner som er runde og noen som er 
glatte. 
 Sortere dem i ringer etter egenskaper. 
 Hva med de som er både runde og glatte? 
 Venndiagram.
 Port lætning: 
 Strategispill. 
 Spill og diskuter regler. 
 Forandre reglene underveis. Hvilke 
konsekvenser får dette for strategiene?

Matematikk i uterommet

  • 1.
    MATEMATIKK I UTEROMMET. Friluft og faglig utnyttelse av natur og aktivitet.
  • 2.
    OPPDRAG  Utnytteuterommet i arbeid med undervisning i matematikk.  Fysisk aktivitet skal være framtredende.  Aktiviteter som fremmer tallforståelse.  Aktiviteter som omfatter begreper.  Aktiviteter som handler om sorteringer.  Aktiviteter som handler om klassifiseringer.
  • 3.
    HVORFOR UTESKOLE. Matematikkunnskap krever handling og utforskning.  Dette krever nytenking, nye metoder og nye læringsarenaer.  Resonnement, problemløsning og kommunikasjon er viktig og må vektlegges.  Uterommet er en slik læringsarena…
  • 4.
    HUSK.  Nårelevene skal arbeide ute er det elever som fristes til andre aktiviteter.   En god struktur med klare beskjeder om hva de skal gjøre er nødvendig.  For at elevene skal få fullt utbytte av uteskolematematikk må metoden brukes over tid.
  • 5.
    UTEMATEMATIKK – ENMETODE Uterommet er en ny læringsarena og en ny metode? Uterommet gir anledning til en overføring mellom teori og praksis . Uterommet er  gratis konkretisering- -  ”lydisolert”  Stort  barnets virkelige verden  En ”Sareptas krukke” for matematikklæring  gir anledning til anskueliggjøring og praktiske situasjoner  gir handlingsfrihet og bevegelsesmulighet
  • 6.
    MATEMATIKK I UTEROMMET  Målstyring er viktig  forarbeid – aktivitet - etterarbeid/skriftliggjøring  Velg tema.  Hva er det barna skal lære?  Hva er utfordringen i fagstoffet?  Hva er målet?  Hvilken aktivitet kan gi et bilde på begrepet og støtte elevene i tankegangen som kreves for å løse problemet?  Ikke la oppgaven avsluttes ute, men fortsett refleksjoner inne…..
  • 7.
    LEK, SPILL OGKONKURRANSER  All læring er omgitt av emosjoner.  Leken med sin åpne struktur og mangfold av opplevelsesmuligheter står i skarp motsetning til en mer tradisjonell undervisning som går ut på å isolere, kontrollere og manipulere.
  • 8.
    SEKKEHOPP POENGBEREGNINGER: -STILKARAKTERER SAMMEN MED TID. IDEALTID.
  • 9.
    FISKEKONKURRANSE  Utekan barna søle med snø, sand og vann.  De trenger ikke sitte stille hele tiden.  De forstyrrer ikke andre selv om diskusjonene kan bli høylytte og de kan hoppe og sprette rundt.
  • 10.
    LÆRERS KOMPETANSE ERAVGJØRENDE FOR ELEVENES UTBYTTE  Lærer må ha oversikt over kompetansemål i læreplanen for å se mulighetene  For at læring skal skje må læringsarbeidet være målrettet og prosessen styrt.  Startfase – gjennomføring - etterarbeid/etterprøving/overføring/vurdering  www.skoleipraksis.no bussen.
  • 11.
    AKTIVITETER.  Samlekongler. Telling og tellestraegier. Viktig å la barna gjøre egne erfaringer.  Hvordan tenker barna?  Hvordan holder de orden på mengde?  Hvis været tillater det går vi ut.
  • 12.
    ULIKE AKTIVITETER. Løpe litt. Finne noe som er tungt, lett, langt, kort, spisst…..  Sortere i hauger. Relativitet:  Tungt i forhold til hva?  Langt i forhold til hva? Sortering:  Tyngre enn…., lettere enn…. Etterarbeid inne: Bomben med noe som er kort, kortere kortest. Tung, tyngre, tyngst.
  • 13.
    AKTIVITETER FORTS. Finne en pinne som er rett og jevn.  Stille på rekke etter størrelse.  Gå sammen tre og tre. Tror dere at dere kan lage en trekant av pinnene dere har samlet?  Gjør det. (kan være lurt å studere pinnene og styre gruppene for å få fram at det ikke alltid er mulig).  Lage firkanter….., femkanter…, 12-kanter…..  Lage figurer med minst mulig omkrets.  Minst mulig areal. Diskuter løsninger underveis.
  • 14.
     Hvor mangefant en pinne som er lengre enn 30cm? Kortere enn 60cm? Fant noen en pinne som er lengre enn 1m?  Typetall, median og gjennomsnitt.  Sorter data.  Hva kan vi bruke dataene til?  Hvordan kan de framstilles?
  • 15.
    AKTIVITETER; SYMMETRI. Legge ut/tegne symmetrilinje.  Samle gjenstander som er tilnærmet like.  Den ene legger ut sin ting. Den andre skal legge den like langt fra streken, men på andre siden.  Øke vanskegraden ved å endre måten en legger dem på (skrå…)
  • 16.
    FORMER  Kandere finne noe som har form som en trekant?  Kan dere finne noe som har form som en firkant?  Hvilke andre former kan dere finne?
  • 17.
    AKTIVITETER FORTS. Samle steiner som er runde og noen som er glatte.  Sortere dem i ringer etter egenskaper.  Hva med de som er både runde og glatte?  Venndiagram.
  • 18.
     Port lætning:  Strategispill.  Spill og diskuter regler.  Forandre reglene underveis. Hvilke konsekvenser får dette for strategiene?