Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
1. Inspirasjonsdag i samhandling utvikling av ei felles forståingsramme for førskulelærarstudentane si læring i praksis. Høgskulen i Sogn og Fjordane Aud Marie Stundal, studieleiar Kjersti Sandnes Haukedal høgskulelærar/praksisrettleiar
2. Prosjektet har to hovudfokus: Utvikling av enmodellfor samarbeid: både nye møteplasser og endring av eksisterende møteplasser Utvikling av eitinnholdmed fokus på fagområdene i uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen.
9. Konkrete konsekvenser Endring av praksisoppgaver Endring av fagfokus i undervisningen før praksis Endring i innholdet i praksisforberedelse Endring knyttet til didaktikkundervisning i alle fag Utvikling av felles fagbegrep som studentene møtte i alle fag med forankring i rammeplan for barnehagen
10. Å utvikle felles forståelsesramme For eksempel knyttet til Didaktisk fagkompetanse i uformelle læringssituasjoner, Hva innebærer det av av kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Hva skal vi ha fokus på i undervisninga og i praksis? Hvilke faguttrykk skal vi bruke? Å være pedagogisk leder, Hvordan forstår vi denne rolla, og hva skal studentene øve seg på i forhold til kompetanseutvikling slik NOKUT påpeker?
11. Barnehagen som læringsarena for studentene Å myndiggjøre praksisbarnehagen Den transparante praksislærer Støtte og utfordring Barnehagen som praksisfellesskap
12. Deltakelse i et praksisfellesskap beherskelse af viden og færdigheter forudsætter, at den nyankomne bevæger seg i retning av fuld deltakelse i de sociokulturelle praksiser (Lave og Wenger 2003 s. 1).
13. Snigelen Snigelen skrid yver vegen med augo på stett. Han gjev svarten i farten berre leidi er rett. (Olav H. Hauge)
14.
15. Å ta tak i de grunnleggendediskusjonene Noen av spørsmålene vi stilte oss: Hvilken kompetanse skal de utvikle i første- andre og tredje studieår for å kunne møte kravene i barnehagen, og ivareta samfunnsmandatet? Hva skal studentane sitt faglige repartoar inneholde, og hvilket fagspråk skal de utvikle? Hvordan kan vi ivareta studentene sin progresjon i læreprosesseneknyttet til praksis? Hvordan kan studentene oppnå allsidig kompetanse knyttet til ulike læringssituasjonar( formelle og uformelle)? Hvordan kan vi førebu studentane til å bli pedagogiske ledere? Hvordan kan studentane være deltakarere i praksisfellesskapet?
16. Arbeidsprosess Arbeidsgruppe som utarbeidet eit diskusjonssnotat knyttet til innhaldet i dei ulike praksisperiodane Arbeidsgruppe som utarbeidet er notat knyttet til bruk av IKT og kommunikasjon på nettet Siktemål: å styrke samarbeidet mellom høgskole og praksisbarnehagene
17. Didaktikk og undervisning er begrep som ser ut til å være lite brukt i forhold til sentrale dokumenter knyttet til barnehagesektoren.(om læring i barnehagen), og det gir ingen treff på søk etter ordene i Rammeplan for barnehagen (KD 2006). Heller ikke i Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er begrepet didaktikk brukt (i sammenheng med læring i barnehagen) (KD 2009). Dette kan tolkes på flere måter. Men, didaktikken ligger der som en indirekte kanskje underkommunisert faktor. Og en nærliggende tolkning er at begrepet didaktikk og undervisning ikke helt passer sammen med fagspråket i barnehagen, og at det blir brukt andre begrep for å beskrive barnehagen som læringsarena. Dette betyr ikke Didaktisk arbeid og tenking kan likevel stå sterkt i barnehagen selv om det ikke er tydelig i planene. Didaktikkbegrepet er imidlertid tydelig og gjennomgående i Rammeplan for førskolelærerutdanninga (UFD 2003). I planen for studiet blir det skissert fem ulike kompetanseområder, og didaktisk kompetanse er en av disse. En kan si at barnehagesektoren på mange måter har overtatt en didaktikkforståelse fra skolen, som senere har blitt omformet og utviklet i forhold til barnehagen som læringsarena. Det er viktig for sektoren at begrepet utvikles med utgangspunkt i barnehagekonteksten, og dette perspektivet hadde vi med inn i PIL- prosjektet. Men, en kontekst må og defineres og forståes. Det er i denne sammenheng interessant å lese Brennautvalget sin innstilling i NOU 2010:8, Lekelyst og forskertrang. Utvalget skriver at de ønsker å trekke fram begrepet didaktikk, og mener at det bør være sentralt i barnehagens pedagogiske arbeid. De kobler didaktikkbegrepet til at barnehagen skal være et systematisk pedagogisk tilbud, og mener at læringsbegrepet i barnehagen må utvikles i tråd med barnehagen som utdanningsinstitusjon. Utvalget peker på at det ikke lenger er nok med tilgjengelige voksne i et tilrettelagt miljø.