Konferanse 31. 05.

1. Lærerutdanning i praksis, Oslo, 31. mai 2011 1 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Hvordan oppfattes studiekvalitetav de som er involvert i lærerutdanning? studiekvalitets- undersøkelse

2. Rapport tilgjengelig på gnistweb.no Håkon Finne Heidi Jensberg Bjørg Eva Aaslid Halvdan Haugsbakken Ida Holth Mathiesen Siri Mordal

3. Disposisjon 3 Om prosjektet Oppfatningeravselveutdanningenskvalitet Oppfatningeravresultatkvaliteten Prioriterteforbedringstiltak Konklusjon

5. Tidligereforskning

6. Begrepsfesting

7. Problemstillinger

8. Metode

10. Undervisningen ved utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen ved øvingsskolene går i to forskjellige kretsløp (NOKUT-utvalget 2006) Økende krav drar profesjonsutdanningen i begge retninger: mer praksisorientering, mer forskningsorientering ”Utdanninga skal vere profesjonsretta, praksisorientert, handverksorientert, fagorientert, globalisert, internasjonalisert, framtidsretta, dagsaktuell, og alt med høg kvalitet. Lærarutdanninga har vanskar med å leve opp til desse ideala” (Haug, 2006 s. 153) 6 Tidligere forskning og forventninger

11. 7 s tudiekvalitet≈ strukturkvalitet + prosesskvalitet + resultatkvalitet lærerutdannere Krav: forskningsbasert • Struktur: profesjonsrettet • ressurser • rammeverk • teoriundervisning Resultat: læringsutbytte • studenter nye studenter nyutdannede lærere andre resultater • rektorer praksisopplæring Prosess: veiledning • Krav: undervisningsmetoder • integrert • teori/praksis Ø øvingslærere fag/didaktikk Ø mellom fagene Ø

12. Hvilke kvaliteter står sterkt og svakt i lærerutdanningen? Er det systematiske forskjeller mellom oppfatningene … … til de fire målgruppene? … til de som er knyttet til ulike lærerutdanninger? (allmennlærer, PPU, lektor, faglærer) … til de som soner til ulike utdanningsregioner? (Oslofjord, Oslo Nord, Sør-Vest, Vest, Midt, Nord) Hvordan utvikler forholdet mellom de to kretsløpene (teoriundervisningen og praksisopplæringen) seg? Utvikling fra 2010 til 2013 i lys av endringene i lærerutdanningen for grunnskolen 8 Problemstillinger

14. Tromsø

15. Sogndal

17. Fokusgruppeintervjuene: Særdeles vidtfavnende, åpent og nyansert Mest interesse for praksisopplæringen og sammenhengen med undervisningen ved lærestedene Spørreskjemaet: Resultater som er viktige for utøvelse av læreryrket Undervisningen: fag, didaktikk, metoder, undervisningspersonalet, læringsmiljø, … Praksisopplæringen: innhold, organisering, øvingslærerne, veiledning, … Samspillet mellom undervisning og praksisopplæring Fem viktigste tiltak for å øke kvaliteten Bakgrunnsvariabler 10 Fokusområder i undersøkelsen

18. 11 Presentasjon og tolkning av spørreskjemaresultater uenigverken/ellerenig (eksempel)

20. Teoriundervisningen og lærerutdannerne

21. Praksisopplæringen og øvingslærerne

23. 14 Figur 23 ”Lærerutdanningen har god kvalitet”

24. 15 Figur 24 ”Lærerutdanningen fremstår som helhetlig og integrert”

25. Studentene vurderer kvaliteten på praksisopplæringen høyere enn kvaliteten på undervisningen som foregår ved institusjonen. Samtidig etterlyses mer praksis. Studentene skårer den pedagogiske kompetansen til de som underviser ved universitetet/​høgskolen relativt lavt, og de etterlyser mer oppdatert kjennskap til praksisfeltet. Det er noe variasjon mellom studentgruppene fra de ulike lærerutdanningene i vurderingen av undervisningen og praksisopplæringen, men forskjellene er ikke så store. Lærerutdannerne er for de fleste indikatorers tilfelle den mest positive målgruppen når det er snakk om innhold i undervisningen på institusjonen, samtidig som de er minst positive i vurderingen av øvingslærerne og praksisopplæringen. Øvingslærere og rektorer er minst positive til kvaliteter knyttet til lærerutdannerne og til kvaliteten på opplæringen ved institusjonen. Det er små forskjeller mellom målgruppene når de vurderer sammenhengen mellom innhold i undervisning og praksisopplæring, og vurderingene ligger rundt 3,5 i snitt, noe som antyder at sammenhengen ikke er særlig god med tanke på formålet om en helhetlig profesjonsutdanning. Dette gjelder også påstander om samarbeid mellom høgskolene/​universitetene og øvingsskolene. 16 Hvordan oppfattes kvaliteten i selve lærerutdanningen

26. 17 Figur 4 ”Det blir stilt store nok krav til studentenes innsats på studiet”

27. Når lærerstudiet krever for lite, mister det verdighet; det skal mye til for ikke å komme igjennom med dagens evalueringssystem”, lærerutdanner ”Dessverre er jeg av den oppfatning at det faglige personalet på min utdanningsinstitusjon har for få ambisjoner på studentenes vegne og setter for få krav. Dette er et tap for yrkesstoltheten og gjør at det er nærmest mulig å sove seg gjennom det fireårige allmennlærerstudiet”, student ”I første klasse så hadde jeg en praksis, nei en øvingslærer som stilte litt større krav da, og «pusha» kanskje knappen veldig mye og man ble utrolig sliten. Men i tillegg så følte man at man ga sitt, og at man gjorde virkelig sitt beste. Men nå i andreklasse så har det ikke blitt stilt like mye krav, og det merker jeg jo. Og da «pusher» jeg ikke meg selv så mye, for det er jo skikkelig slitsomt... Praksisperioden er en veldig intens periode, det er da du liksom skal lære alt om det som skjer i praksis. Så jeg er enig, det å stille krav, det er veldig viktig for kvaliteten”., student 18 Sitater fra fokusgruppene

28. 19 Figur 11 ”De vitenskapelig ansatte har oppdatert erfaring fra praksisfeltet”

29. ”Alt for mange høgskolelærere har aldri jobbet ute i skolen... dette burde bli obligatorisk... la de se hvordan hverdagen/virkeligheten er. Slik at de kan relatere noe av den teorien de kan, til den praktiske virkeligheten vi skal ut i,” sier en student. 20

30. 21 Figur 8 Oppfatninger om pedagogikkfaget, studenter og lærerutdannere

31. 22 Figur 9 ”De vitenskapelig ansatte er gode rollemodeller for studentene” Figur 15 ”Øvingslærerne er gode rollemodeller for studentene” Rollemodeller

32. 23 Figur 12 ”Alt i alt er jeg fornøyd med undervisningen ved studiet mitt” Figur 17 ”Alt i alt er jeg fornøyd med praksisopplæringen som tilbys ved studiet” Alt i alt fornøyd

33. 24 Figur 19 ”Det er god sammenheng mellom innholdet i undervisningen og praksisopplæringen”

34. 25 Figur 21 ”Rekkefølgen og progresjonen i undervisningen og praksisperiodene er godt tilpasset hverandre”

35. 26 Figur 22 ”Universitetet/høgskolen og øvingsskolene har et godt faglig samarbeid”

37. Sammenslåingtil 6 indekser

38. Kontrollvariabler

40. Profesjonsidentitet ... bygger opp under læreres yrkesstolthet ... formidler viktigheten av lærerutdanningen på en god måte ... fremmer studentenes yrkesetiske holdninger Jobbrelevans ... forbereder studenten godt til sin første jobb som lærer ... gir studentene nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å bli en god lærer ... gir studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av læreryrket ... skaper lærere som er trygge i lærerrollen 29 Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (1)

41. Utviklingskompetanse ... fremmer studentenes evne til refleksjon over egen og andres praksis ... vekker studentenes interesse for kontinuerlig faglig oppdatering ... vekker studentenes interesse for forskning og utviklingsarbeid ... gir studentene god endrings- og utviklingskompetanse Vurderingskompetanse ... utvikler studentenes evner til å kommunisere tydelige mål for elevenes opplæring ... utvikler studentenes evner til å vurdere elevenes læringsutbytte 30 Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (2)

42. Sosial kompetanse ... gir studentene god sosial kompetanse ... utvikler studentenes samarbeidsevner Undervisningskompetanse ... gir studentene god kompetanse i tilpasset opplæring ... gir studentene god kompetanse om barn og unges læring og utvikling ... gir studentene god faglig kompetanse ... gir studentene god didaktisk kompetanse ... gir studentene god kompetanse i klasseledelse ... gir studentene kompetanse i hvordan man arbeider med grunnleggende ferdigheter 31 Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (3)

43. 32 Figur 26 Gjennomsnittskår på resultatindikatorer etter målgruppe i lærerutdanningen

44. Lærerutdannerne er den målgruppen som skårer resultatkvaliteten i lærerutdanningen høyest, mens rektorene skårer resultatkvaliteten relativt mye lavere enn noen av de andre målgruppene. Dette er et gjennomgående funn som er tydelig uansett hvilke resultatkvaliteter vi fokuserer på. Og selv om rektorer ved øvingsskoler er noe mer positive, er også de langt mindre positive i sine oppfatninger enn de andre målgruppene. Blant studentene slår region og type lærerutdanning ut, men utslagene varierer mellom hvilken resultatindikator det gjelder, og utslagene er små når vi kontrollerer for andre forhold. Studentenes vurdering av samlet kvalitet og relevans i den utdanningen de selv går gjennom, har stor betydning for deres vurdering av resultatkvalitetene generelt. Blant lærerutdannerne fant vi at type lærerutdanning og region ikke har særlig betydning for oppfatning av resultatkvalitet i lærerutdanningen. Det å være fornøyd med eget arbeid og det å ha erfaring med praksisopplæringen, har sterkest effekt i denne målgruppen. 33

45. 34 Tabell 20 Rektorenes fornøydhet med sist ansatte nyutdannede lærer

46. Blant øvingslærerne er de som er tilknyttet lektorutdanningen generelt mer positive, mens øvingslærerne tilknyttet allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen er generelt minst positive i sin vurdering av resultatkvalitet. Uavhengig av hvilken målgruppe man tilhører, fremstår de som er hjemmehørende i utdanningsregion Midt som mer positive til resultatkvaliteten enn noen av de andre utdanningsregionene. De resultatkvalitetene som målgruppene vurderer mest forskjellig, handler i stor grad om hvor godt lærerutdanningen evner å forberede studentene til å mestre jobb som lærer (jobbrelevans, undervisningskompetanse og vurderingskompetanse). 35

47. 4. Prioriterte forbedringstiltak eller: Hva er det viktigst å gjøre noe med? 36

48. Heve inntakskravene for lærerutdanningen Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.) Heve den faglige kompetansen til de vitenskapelig ansatte Heve den pedagogiske kompetansen til de vitenskapelig ansatte Heve den faglige kompetanse til øvingslærerne Heve den pedagogiske kompetansen til øvingslærerne Heve forsknings- og utviklingskompetansen til de vitenskapelig ansatte Heve statusen på læreryrket Mer praksis Samkjøre lærerutdanningen bedre på tvers av institusjoner Bedre arbeidsvilkårene for øvingslærere Forlenge studiet Styrke det faglige samarbeidet mellom lærerutdannerne Redusere frafallet underveis i studiet Øke de økonomiske ressursene til lærerutdanningen Bedre mulighet for å veilede studenter som ikke er skikket til lærerrollen ut av studiet Styrke relevansen av praksisopplæringen for yrkesutøvelsen Styrke relevansen av undervisningen for yrkesutøvelsen Klarere retningslinjer for kompetansemål i praksisperioden Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag 37 Tiltak for å heve kvaliteten i lærerutdanningen

49. 38 Tabell 25 De viktigste tiltakene for å øke kvaliteten i lærerutdanningen etter målgruppe

50. 5. Konklusjon eller: Lærerutdanning i praksis? 39

51. Svært mange spørsmål skårer midt på treet – verken bra eller dårlig Betydelige forskjeller i vurdering mellom gruppene: posisjon eller interesse? Praksisopplæringen får høyere skår enn teoriundervisningen Lavere interesse for mer forskningsorientering enn for mer praksisorientering? Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og øvingsskolene skårer heller ikke høyt Uventet høyt samsvar i målgruppenes vurdering av hva som vil være de viktigste tiltakene ”Styrke samarbeidet mellom aktørene” kan være en ryggrad i mange av de andre tiltakene 40 Teori og praksis