Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Undervisning og læringsmuligheter i 2030

3,564 views

Published on

.

Published in: Education
  • You can hardly find a student who enjoys writing a college papers. Among all the other tasks they get assigned in college, writing essays is one of the most difficult assignments. Fortunately for students, there are many offers nowadays which help to make this process easier. The best service which can help you is ⇒ www.HelpWriting.net ⇐
       Reply 
    Are you sure you want to  Yes  No
    Your message goes here

Undervisning og læringsmuligheter i 2030

  1. 1. Undervisning og læringsmuligheter i 2030 http://millennium- project.org/millennium/Education- 2030.html
  2. 2. Framtids- muligheter • Millennium-prosjektet har spurt framtidsforskere om hva slags muligheter de ser for seg i år 2030. Kan vi allerede i dag trekke fordeler av dette? Samtidig vet vi at det å implementere disse ideene kan slå ut både positivt og negativt – så man må tenke seg godt om. • Hvis vi ikke vet at noe er mulig, vil vi heller ikke prøve å få det til å skje
  3. 3. Hva forskerne ser for seg Nasjonale satsinger forå øke/ forbedre kollektiv intelligens Kunnskap og læring når du trenger det (just in time) Individualisert utdanning Bruk av simuleringer Kontinuerlig evaluering av den enkeltes læringsprosess, designet for å hinder mennesker fra å bli ustabile eller få psykiske problemer Forbedret individuell ernæring Genetisk forbedret intelligens Bruk av globale online simuleringer som primært forskningsverktøy Bruk av offentlig kommunikasjon til å forsterke jakten på kunnskap Bærbare enheter med kunstig intelligens Fullstendig kartlegging av menneskelige synapser for å oppdage hvordan læring foregår – for å utvikle strategier for forbedret læring Midler for å holde voksne hjerner sunnere for lengre perioder Kjemi for å forbedre hjernen Web 17.0 Integrerte systemer for livslang læring Programmer for å eliminere fordommer og hat E-læring Smartere enn menneskelige datamaskiner Kunstige mikrober forbedrer intelligens
  4. 4. Stortingsmelding 28 (2015/2016) Fag-Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet https://www.regjeringen.no/no/doku menter/meld.-st.-28- 20152016/id2483955/?q=&ch=10
  5. 5. Og hva sier den norske regjeringen? • Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon • Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn • Alle barn og unge skal gis gode muligheter til å utvikle seg og ta i bruk sine evner og anlegg i videre utdanning og arbeid som grunnlag for et godt liv • Utdanning er nøkkelen til utvikling av et inkluderende kunnskapssamfunn • Utdanning er det viktigste virkemidlet for sosial utjevning
  6. 6. Om kunnskap • Kunnskap, og evnen til å anvende kunnskap, er det norske samfunnets viktigste konkurransekraft • Avgjørende for arbeidslivet og for å håndtere de viktigste utfordringene samfunnet har • Utvikling i arbeidslivet vil i stor grad avhenge av evnen til å utnytte ny teknologi som skapes utenfor landets grenser
  7. 7. Om skolen • Barn og unge har rett til å bli møtt med tillit og respekt, og har rett til medvirkning • De skal delta i det sosiale fellesskapet som skolen er, preget av respekt for den enkelte, likeverd, likestilling, ytringsfrihet, solidaritet og toleranse • De skal få kunnskap om demokrati og trening i demokratiske prosesser i praksis • De skal anspores og støttes i utviklingen av sin identitet • De skal også møtes med tydelige krav og forventninger
  8. 8. Om fag • Elevenes grunnleggende ferdigheter er svært viktig, og det skal komme tydeligere fram hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av det faglige innholdet og en forutsetning for elevenes læring i faget • Vekselvirking mellom hva som vurderes som betydningsfull kunnskap i fagdisiplinenes perspektiv og hva som er betydningsfull kunnskap for elevene og for samfunnet • Læreplan i fag skal gi tydelig retning for skolens arbeid • Skolefag skal videreutvikles slik at det legges enda bedre til rette for elevenes dybdelæring og grunnleggende kompetanse i fagene • Læreplaner skal bli enklere gjennom at kompetansemål blir færre og tydeligere, og at det går klart frem hva som er fagets kjerneelementer.
  9. 9. Tverrfaglighet • Noen temaer skal vektlegges i flere fag • Arbeid med tverrfaglighet skal bidra til læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene • Tema skal være knyttet til samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid, være overordnede og reflektere innholdet i formålsparagrafen • Følgende temaer vil bli prioritert; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap – samt bærekraftig utvikling
  10. 10. Education 2030 • Stortingsmeldingen viser til prosjektet Education 2030 • Prosjektet har som mål å utforske hvilke læreplanmodeller og undervisningsmetoder som vil fremme læring av de kompetansene som defineres i rammeverket (neste slide) • På lengre sikt vil rammeverket ha betydning for videreutvikling av PISA og PIAAC
  11. 11. Education 2030 • Hovedkomponenter som er lagt til grunn i pågående utviklingsarbeid • Kunnskaper (fag og fagovergripende kunnskap og begreper, innhold, metoder og fremgangsmåter) • Kognitive kompetanser (problemløsning, kreativitet og kritisk tenking) • Sosiale kompetanser (samarbeidsevner, kommunikasjon og flerkulturelle ferdigheter) • Fysisk og mentalt velvære • Emosjonelle kvaliteter (utholdenhet, nysgjerrighet, empati og lederskap) • Metakompetanser (selvrefleksjon og effektive læringsstrategier) • Skolen har også en rolle i å formidle verdier
  12. 12. Elevenes læring • Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger • Når undervisningen stimulerer elevenes refleksjon over egen læring, og elevene ser verdien av, og lærer å bruke relevante læringsstrategier, bidrar det til elevenes motivasjon og faglige læring • Flerdimensjonal tilnærming til læring (samspill mellom kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter som utholdenhet, målrettet arbeid, takle motstand, nysgjerrighet, kreativitet og samarbeidsevne). • Et godt læringsmiljø er viktig (de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel)
  13. 13. Vurdering av dagens K06 • Ingen store endringer i praksis i perioden 2007-2010 • Sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket er mangelfull, generell del og læreplan for fag reflekterer ikke formålsparagrafen på en systematisk måte • I lokalt arbeid med læreplaner blir ikke helheten tillagt nok vekt, mange skoler legger hovedvekt på kompetansemål i fag i planlegging og gjennomføring av opplæring • Dybdelæring kan føre til et behov for større fleksibilitet i fordeling av timeantall på den enkelte skole
  14. 14. Innhold i ny generell del • Ny generell del skal henge tettere sammen med læreplaner i fag og beskrive elementer fagene har felles (tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og forutsetninger for læring) • Sentrale forutsetninger for godt samarbeid mellom hjem og skole • Tematisk utgangspunkt for ivaretakelse av formålsparagrafens tre forhold • Samfunnets verdigrunnlag • Elevenes læring og utvikling som mennesker, samfunnsborgere og fremtidige yrkesutøvere • Skolens pedagogiske arbeid
  15. 15. Verdigrunnlaget • Felles verdier (Respekt for menneskeverdet og naturen, ytringsfrihet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet) • Åpne dører mot verden og gi historisk og kulturell innsikt • Kulturelt mangfold og gjensidig respekt • Demokrati og likestilling
  16. 16. Læring og utvikling • Kunnskaper, ferdigheter og holdninger • Kritisk tenking og vitenskapelig tenkemåte • Etisk handling • Ansvarlighet overfor klima- og miljøutfordringene • Medansvar og medvirkning • Sosial kompetanse og ansvarlighet
  17. 17. Kompetanse- begrepet • I retningslinjer for utforming av læreplaner for fag forstås kompetanse som «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.» • Alternativ definisjon; «kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner»
  18. 18. De grunnleggende ferdighetene • Det foreslås å endre ferdigheter til kompetanser • Spesielt behov for å videreutvikle regning og digitale ferdigheter • Lesing, skriving og muntlige ferdigheter bør sees i sammenheng med samhandlingskompetanse • Digitale og teknologisk utvikling skaper endringer i skolefagene, og det er viktig å vurdere hvordan denne utviklingen påvirker innholdet i hvert fag – framfor å legge vekt på fellestrekk ved digitale ferdigheter på tvers av fag • Det digitale bør integreres bedre i det faglige innholdet i læreplanene
  19. 19. Fagfornyelse • Mer vekt på dybdelæring • Problem med tydelige prioriteringer, blant annet grunnet stofftrengsel. Definering av kjerneelementer vil bli viktig. • Fagfornyelsen skal derfor ta utgangspunkt i fagenes «byggesteiner», f.eks. sentrale metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger i fag. Spesielt viktig å kunne tenke kritisk og løse praktiske og teoretiske problemer, faglige problemer og hverdagsproblemer – alene og sammen med andre • Styrking av praktiske og estetiske fag • Ikke innføring av obligatorisk fremmedspråk på barnetrinn
  20. 20. Fire fagområder • En mulig inndeling • Matematikk, naturfag og teknologi • Språkfag • Samfunnsfag og etikkfag • Praktiske og estetiske fag • Gir noen praktiske utfordringer, samtidig som det kan bidra til å skape større sammenheng
  21. 21. Læringsstrategier • Skolen har ansvar for å bidra til at elevene utvikler læringsstrategier • Det skal komme tydeligere fram at skolen har ansvar for at elevene utvikler relevante læringsstrategier i alle fag, og for at elevene får trening i å reflektere over eget arbeid og egen læring • At det i undervisning og vurdering legges til rette for at elevene er aktivt involvert og forstår egne læringsprosesser er viktig for å oppnå dybdelæring • Dette betyr ikke at arbeid for å fremme læringsstrategier, metakognisjon og selvregulert læring betyr at elevene skal ta ansvar for egen læring.
  22. 22. Skjematisk modell
  23. 23. Vurdering • Grunnopplæringen preges i større grad av læringsfremmende vurderingskultur • Lokalt utviklingsarbeid skal fortsette • Mål å bidra til mer lik vurderingspraksis. Klagesaker viser at flere skoler har mangelfulle vurderingssystemer, at vurderinger ofte er mangelfullt eller feilaktig begrunnet og at elevene ikke er kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen • Krav om mekanismer for å sikre kvalitet for en pålitelig og relevant standpunktvurdering. Kjennetegn på måloppnåelse i fag kan bidra til dette og samtidig støtte det øvrige vurderingsarbeidet. Kjennetegn skal utformes på et overordnet nivå for å opprettholde intensjoner om profesjonelt skjønn og lokalt handlingsrom. • En utfordring med kjennetegn er at de blir benyttet som vurderingsgrunnlag i stedet for kompetansemålene i læreplanen. Dette kan føre til at kun en avgrenset del av elevens kompetanse blir vurdert. • Elevene må få bedre veiledende progresjonsbeskrivelser for å synliggjøre elevens utvikling i faget og hva eleven må gjøre for å utvikle sin faglige forståelse • Elevundersøkelsen viser at elevene i relativt liten grad involveres i vurderingen
  24. 24. Eksamen • Eksamens- og standpunk- tkarakter er to ulike uttrykk for kompetanse, og kan derfor ikke uten videre sammenlignes. Normalt ligger eksamenskarakter under standpunktkarakter. • Gode argumenter for å erstatte trekkordning etter 10. trinn med obligatorisk sentralt gitt skriftlig eksamen for alle elever i engelsk, matematikk og norsk. • Skoleeier bør aktivt og systematisk bygge opp sensorkompetanse i sine skoler • Tilgang til bruk av Internett på eksamen skal knyttes til fagets eksamensordning og dermed besluttes nasjonalt

×