2. SMUL – kort presentasjon
• Prosjektets fokus er å studere:
– hvordan lærere forstår, fortolker og omsetter i praksis
læreplanens mål og intensjoner for fagene norsk, samfunnsfag
og naturfag,
– og hvilke utslag lærernes tenkning og fortolkning gir i forhold til
elevenes opplæringstilbud og deres læring
• Hvordan?
– Følge lærere og elevgrupper innenfor hvert hovedtrinn gjennom
tre år.
– Videoopptak av undervisningsøkter i naturfag, norsk og
samfunnsfag
– Intervju med lærer
– Intervju med elever etter undervisningsøkt
– Dokumentstudier – læreplan, veiledninger, lærebøker
– Deltakelse i felles spørreskjemaundersøkelse
3. Delrapport 1 – Analyse av læreplan
og læreverk
• Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring. Analyse
av læreplan og et utvalg læreverk i naturfag, norsk og
samfunnsfag
– Wenche Rønning (red.), Toril Fiva, Espen Henriksen,
Marit Krogtoft, Nils Ole Nilsen, Anne Sofie Skogvold og
Anne Grete Solstad
• Læreplananalyse – utvalgte fag - alle trinn
• Analyse av læreverk – utvalgte fag – 2., 5., 8. og vg1
• NB! Begrenset antall læreverk – kan ikke generalisere,
men reiser problemstillinger/spørsmål til drøfting på
grunnlag av funnene.
4. LK06 – nye utfordringer
• L97/R94: innholdsorienterte læreplaner; angivelse av
arbeidsmåter (temaarbeid, prosjektarbeid).
• LK06: fokus på utvikling av elevens kompetanse – hva elevene
skal kunne mestre på gitte stadier i opplæringen.
• Gjennomgående læreplaner – for å skape god sammenheng i
grunnopplæringen.
• Kompetansemål definert etter mer enn ett årstrinn for alle fag i
grunnskolen og for en del fag i videregående opplæring.
• Forutsetning i LK06: lokalt læreplanarbeid - valg av innhold,
organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter, læremidler
og vurderingsmåter skjer lokalt.
• Metodefrihet.
• Fokus på grunnleggende ferdigheter – i alle fag – integrert i
kompetansemålene.
• Fokus på ’lære-å-lære’ ferdigheter (metakognitiv bevissthet, bruk
av læringsstrategier).
5. LK06 – en utfordrende læreplan
• Eksempel: samfunnsfag (geografi)
– Etter 4. trinn:
• Setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket
og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar
• Samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei
til å samtale om stader, folk og språk
– Etter 7. trinn
• Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske
hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske
busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
• Komplekse målformuleringer - Lærer må fatte beslutninger om:
– Fordeling av arbeid på årstrinnene
– Innhold
– Ferdigheter – delferdigheter
– Progresjon i innhold og ferdigheter gjennom årene
– Arbeidsmåter
– Læremidler
– Vurderingsformer
6. Læremidler
• LK06: mål om et variert utvalg av læremidler (St. meld. Nr 30), men forskning viser
at Læreboka har en dominerende rolle, målt etter tidsbruk.
• Læreboka i sterk endring som følge av teknologisk utvikling; læreverk der store
deler presenteres elektronisk.
• Hva vet vi fra forskning om bruk av lærebøker?
– Brukes på ulike måter:
• Som kilde til det meste av innlæringen,
• Som utgangspunkt for øvelser og oppgaver, og
• Som referanse- og fortolkningsgrunnlag.
– Første bombepunkt mest vanlig.
– Viktig støtte, spesielt for uerfarne eller lærere med begrenset kompetanse i et
fag.
– Viktig planleggingsverktøy for lærerne.
– En ’stemme’ ved siden av læreren; gir anvisninger til eleven om hvordan det
skal jobbes.
– Oppgaver har en dominerende plass; i stor grad oppsummerende oppgaver til
kontroll – lite bruk av mer utdypende oppgaver. Der de finnes: lærerne tar
dem ikke i bruk i særlig grad – bruker boka mer tradisjonelt enn tenkt.
– Individuell oppgaveløsning mest hyppig.
– Lite støtte til bruk av mer elevaktive arbeidsmåter.
7. Fokus for analysen
• Forskningsspørsmål:
– I hvilken grad og på hvilken måte gir læreplan og
læreverk støtte til lærerne når det gjelder å ha
fokus på og tilrettelegge for:
• Elevenes interne prosesser og utvikling av
bevissthet om egen læring (metakognisjon)
• Læringsarbeidets innhold – kompetansemål og
grunnleggende ferdigheter
• Valg av arbeidsmåter
• Måloppnåelse og vurdering
8. Interne prosesser og metakognisjon
• Får lærer støtte i læreplan og lærebok når det gjelder:
– fokus på elevenes interne prosesser (den usynlige
aktiviteten),
– utvikling av elevenes bevissthet om egen læring
(metakognisjon) og
– deres ferdigheter i å kunne ivareta egen læring (lære-å-
lære ferdigheter)?
– LK06:
• Lite/ingen eksplitt støtte, men implisitt ser LK06
dette som viktig
• Lite praktisk støtte til lærer når det gjelder fokus på
og praktisk arbeid med utvikling av elevenes
metakognisjon og lære-å-lære ferdigheter
• Manglende fokus på progresjon - hvordan støtte og
utvikle dette over tid.
9. Interne prosesser og metakognisjon
– Læreverk:
• Lærer får noe støtte i lærerveiledning, spes. i
naturfagverk – om læring i naturfag.
• Men: varierer mye fra læreverk til læreverk.
• Elevene får lite støtte i enkelte læreverk; varierer i
hvor stor grad det skjer bevisstgjøring om mål.
• Varierer i hvor stor grad læreverkene tar
utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og benytter
konkretiseringer fra elevenes hverdag
• Tilpasset opplæring gjennom differensiering (tekster,
oppgaver) – men: fungerer differensieringen ift elever
med ulike behov?
• Varierende, men generelt sett lite direkte fokus på
utvikling av bevissthet om egen læring og progresjon i
utvikling av ferdigheter til å kunne ivareta eget
læringsarbeid; ligger implisitt i enkelte læreverk –
presentasjon av læringsstrategier – potensial for
utvikling av lære-å-lære ferdigheter.
10. Grunnleggende ferdigheter
• LK06:
– Midler for å nå kompetansemålene og en integrert del
av målene
– Med unntak av digitale ferdigheter har de andre et
’hjem’, dvs. et fag som har et særlig ansvar for
ferdigheten.
– Men: er definert for hvert enkelt fag; eksempel på
utfordring: hvordan er lesing forskjellig fra fag til fag?
Lesing i norsk og lesing i samfunnsfag?
– Kan implisitt si noe om arbeidsmåter i fagene
– Ferdighetene vektlegges ulikt i kompetansemålene.
– Uttrykke seg muntlig og skriftlig har mye fokus, mens
regne og bruke digitale verktøy er lite fokusert i enkelte
fag (Eks. samfunnsfag)
11. Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdighet i Antall målformuler-
Samfunnsfag inger av totalt 132
Å kunne uttrykke seg muntlig og 119
skriftlig
Å kunne lese 30
Å kunne regne 6
Å kunne bruke digitale verktøy 14
12. Grunnleggende ferdigheter
• Læreverk:
– Stor variasjon mellom læreverkene ift
vektlegging av grunnleggende ferdigheter
– Å kunne regne og bruke digitale verktøy
forholdsvis mindre vektlagt enn de andre
• Både LK06 og læreverk:
– Savner systematikk ift utvikling av og
progresjon i grunnleggende ferdigheter –
spesielt ift digitale ferdigheter, men også
mer generelt
13. Læring av ferdigheter
• Foregår i ulike faser; fra novise til ekspert – fra
avhengighet av handlingsregler til mer og mer
ubevisst og intuitiv handling.
• De fleste ferdigheter må øves om og om igjen –
en kompleks og langvarig oppgave.
• Muligheten for automatisering avhenger av
ferdighetens karakter; mer åpne ferdigheter vil
aldri bli helt automatisert.
• Overføring (transferability) begrenset –
kontekstavhengig.
– Eks. Long (1988); 11-12 åringers bruk av
reference skills (søk og bruk av informasjon,
notatskriving, skumlesning, bibliotekbruk…)
14. Arbeidsmåter
• LK06:
– I prinsippet metodefri, men det gis føringer gjennom
verbbruken i kompetansemålene + i generell
del/prinsippdel – gjelder alle de tre fagene
– Mye fokus på kunnskaps- og begrepsbygging
– Lite støtte ift bruk av frie arbeidsmåter og oppøving av
og progresjon i lære-å-lære ferdigheter
– Naturfag: flest målformuleringer rettet mot bruk av
erfaringer fra dagliglivet og gjennomføring av praktisk
arbeid/utforsking - forsøk
– Færre føringer ift utforskning/undersøkende
arbeidsmåter i samfunnsfag sammenlignet med
naturfag
– Forskerspiren kun i naturfag; Forskning =
naturvitenskapelig forskning?
15. Arbeidsmåter
• Læreverk:
– Følger opp læreplanens fokus på kunnskaps- og
begrepsbygging.
– Sosial læring gjennom diskusjon/debatt også sentralt.
– Mindre fokus på problemløsningsoppgaver, utforsking,
læring gjennom personlig erfaring osv., men variasjon fra fag
til fag.
– Generelt: Mest forslag til praktiske oppgaver på lavere trinn.
– Naturfag vs samfunnsfag:
• Naturfag: flest oppgaver som tar utgangspunkt i elevenes
ståsted (følger opp læreplanens fokus på erfaringer fra
dagliglivet og praktisk arbeid)
• Lite fokus på problemløsende metoder i samfunnsfag – mer i
naturfag.
16. Måloppnåelse og vurdering
• LK06:
– Sier lite eksplisitt om vurdering og gir få
føringer,
– Lite hjelp til progresjon i oppbygging av
grunnleggende ferdigheter generelt og
innenfor fagene spesielt.
– Kompetansemålenes konkretiseringsnivå
varierer – gir ulikt grunnlag for vurdering;
mye ansvar til læreren.
17. Måloppnåelse og vurdering
• Læreverk:
– Varierer ift hvor stor grad de synliggjør
kompetansemål og konkretiserer læringsmål.
– Lite hjelp til lærer mht vurdering generelt og valg
av vurderingsformer spesielt.
– Mye fokus på testing av faktakunnskap i
samfunnsfag; naturfag har noe fokus på elevenes
egenvurdering og oppøving av bevissthet om egen
læring.
– Det største forbedringspotensialet finnes her!
18. Oppsummering
• Både læreplan og læreverk gir lite eksplisitt
støtte til:
– Lærers fokus på elevenes interne prosesser.
– Progresjon i utvikling av grunnleggende
ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter.
– Valg og tilpasning av varierte arbeidsmåter.
– Tilnærming til vurdering og valg av
vurderingsmåter.
• Mye ansvar til den enkelte skole og lærer
forutsetter et godt lokalt læreplanarbeid og
gode, kontinuerlige utviklingsprosesser
lokalt.
19. Videre arbeid
• Datainnsamling (dybdestudier) i tråd med
planen; avsluttes våren 2010.
• Ny delrapport høsten 2009 og vår/sommer
2010; sluttrapport vår 2011.
• Nye utviklingsprosesser i gang
– Bedre vurderingspraksis – konsekvenser av
nasjonalt prosjekt for praksis lokalt.
– Ny vurderingsforskrift fra høsten 2009.
– Veiledninger i lokalt læreplanarbeid og arbeid
med de enkelte fagene.
– Hvordan vil dette påvirke læreres fokus, og
deres begrunnelser for og praktiske
gjennomføring av undervisningen?
