ståstadsanalyser 13 problemskoler EY veitvedt pdf

1. 1
Flerårig skoleutviklingsprosjekt
Fase 1
Ståstedsanalyse
Oppsummering fra ståstedsanalysen
på
Veitvet skole

2. 2
Innholdsfortegnelse
1. Innledning 3
2. Tilnærming 4
3. Bakgrunnsinformasjon 5
4. Resultater dagens situasjon 8
5. Rotårsaksanalyse 16
6. Tiltak 16

3. 3
1. Innledning
Utdanningsetaten i Oslo kommune har igangsatt et prosjekt for målrettet og strukturert skoleutvikling
i utsatte områder i Oslo. Prosjektet er flerårig og finansieres med statlige midler frem til 2016 som en
del av Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Prosjektet er utvidet med skoler utenfor
disse områdene og styrkes med kommunale midler.
Bakgrunnen for prosjektet er at til tross for ulike tiltak gjennom Groruddalssatsingen,
Handlingsprogram Oslo Sør og andre innsatser, samt solid daglig arbeid av lærere og skoleledere er
resultatutviklingen fortsatt variabel og ustabil. Det er store forskjeller mellom skoler i tilnærmet like
områder og mellom klasser på samme skole. Derfor er det ønskelig å undersøke nærmere hvilke
grep og tiltak som bør forsterkes, eventuelt vurdere nye tilnærminger for å sikre kontinuitet og
stabilitet i skoleutviklingen.
Prosjektet har til hensikt å skape endring underveis i prosjektperioden med varig virkning, og gi
skolene og Utdanningsadministrasjonen mer kunnskap og erfaringer som kan bidra positivt i
skoleutviklingen. Målet er stabil skoleutvikling som gir kontinuerlig og dokumentert forbedring på
læringsmiljø, elevresultater og elevenes skolehverdag.
Første fase i prosjektet er å gjennomføre en ståstedsanalyse på 13 skoler i utsatte områder i Oslo.
Dette er barneskoler, ungdomsskoler, 1-10 skoler og én videregående skole. Barneskolene inkludert
i analysen er Tøyen, Møllergata, Svarttjern, og Mortensrud. Ungdomsskolene er Bjøråsen (5-10),
Lofsrud, Jordal, Ellingsrud, Tokerud og 1-10 skolene er Gran, Rommen og Veitvet. Den
videregående skolen som er med i analysen er Stovner vgs.
Ståstedsanalysen skal gi et faktabasert grunnlag for å beskrive dagens situasjon på prosjektskolene
innenfor områdene ledelse, kvalitet i undervisningen, elevatferd og skole- hjem samarbeid. Analysen
vil identifisere hva som fungerer bra og hva som kan forbedres. Overordnet i analysen er
fokusområdene skoleledelse og klasseledelse. Analysen vil være grunnlag for iverksetting av tiltak
som har virkning også etter at prosjektperioden er over. Kjennetegn på god praksis innen
fokusområdene skal identifiseres.
Dette dokumentet er en oppsummering av ståstedsanalysen på Veitvet skole. Første del av
rapporten viser analysen av dagens situasjon på skolen. Denne er delt inn i skoleledelse og
klasseledelse med definerte punkter under hvert av disse. Andre del viser hvilke tiltak som er
identifisert på som følge av funnene fra analysen, samt et overordnet bilde på fremgangsmåten for å
komme frem til disse tiltakene.

4. 4
2. Tilnærming
Utgangspunktet for ståstedsanalysen var utfordringer knyttet til variasjon og ustabilitet i
resultatutviklingen på skolene som er inkludert. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en rekke
hypoteser for teoretisk å forklare årsakene til disse utfordringene. Fokusområdene i hypotesene var:
► Skoleledelse dekker alle aspekter av virksomhetsstyring i skolene, som strategisk
fundament, organisering, styringsprosesser og styringsinformasjon på tvers av de utvalgte
skolene
► Klasseledelse
► Forberedelse: Hvordan lærerne forbereder undervisningen og fokus har vært
tidsbruk og arbeidsmetoder, bruk av læreplanen, samt hvilke pedagogiske strategier
man velger for de ulike elevtypene i klassen
► Undervisning: Hvordan undervisningen faktisk gjennomføres, i forhold til hvordan
klasseromsledelse fungerer, hvilke pedagogiske grep som gir effekt, hvordan
elevene aktiveres og hvordan ro og orden kontrolleres
► Oppfølging: Arbeidet etter at undervisningen er gjennomført, og fokus har vært
forholdet mellom lærer og elev, tilbakemelding til/fra elever, samhandling med
kontaktlærer, foresatt og andre aktører som PP-tjenesten, BUP og andre
På bakgrunn av hypotesene ble det utarbeidet en analyseplan for å sikre en standardisert tilnærming
på hver skole. For å ha en så faktabasert analyse som mulig inneholdt tilnærming ulike metoder for
datainnhenting. På hver skole ble det gjennomført kvantitative analyser av eksisterende statistikker,
dokumentanalyser av plan- og oppfølgingsstrukturer på skolen, intervju med skoleledelse,
observasjon av undervisning, observasjon av fagmøter, intervju med lærere og samtale med
foresatte.
Datainnhenting og analysen av denne resulterte i en beskrivelse av dagens situasjon på hver skole
innen hvert fokusområde.
Det ble opprettet en prosjektgruppe på hver skole, bestående av skolens ledelse og representanter
for lærerne, samt den erfarne læreren som deltok i observasjonene av undervisningen.
På bakgrunn av analysen ble ”rotårsakene” til dagens situasjon identifisert gjennom arbeidsmøter i
prosjektgruppen. Rotårsakene dannet igjen grunnlaget for utviklingen av forslag til tiltak.
Ståstedsanalysen har blitt gjennomført som et samarbeid mellom den enkelte skole,
Utdanningsadministrasjonen og Ernst & Young. Ernst & Young har fasilitert gjennomføringen av
datainnhenting og analyse. Tiltakene er utarbeidet av hver skole. Det har til en hver tid vært skolen
som organisasjon som har blitt analysert.
Ernst & Young, desember 2012

5. 5
3. Bakgrunnsinformasjon
Som overordnet bakgrunnsinformasjon legges det ved utvalgte statistikker. Første del av disse
statistikkene sammenligner skolene som er med i prosjektet og andre del viser den enkeltes skoles
resultater i forhold til nasjonale prøver. Tabellene under viser sammenligninger av samtlige skoler i
Bølge 2 av ståstedsanalysen. Den røde linjen viser Oslo gjennomsnittet mens den grønne linjen
viser det nasjonale gjennomsnittet. Alt tallmaterial er fra skoleåret 2011/2012 og er hentet fra
Utdanningsetatens dokumentsenter samt Utdanningsdirektoratet.
Utvalgte statistikker sammenlignet mellom skolene samt gjennomsnitt Oslo og nasjonalt:
0
200
400
600
800
Antall elever
0
5
10
15
Antall elever per pedagogiske årsverk
0%
5%
10%
15%
20%
25%
Andel elever med rett til
spesialundervisning 5-1
0%
10%
20%
30%
Andel årstimer til spesialundervisning
etter enkeltvedtak
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Andel med minoritetsbakgrunn
0%
50%
100%
Andel elever med vedtak om særskilt
norskopplæring jf. § 2-8
0%
10%
20%
30%
Andel årstimer til særskilt norskopplæring
for minoritetsspråklige elever
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
Gjennomsnittskostnad per elev
0%
2%
4%
6%
8%
10%
Elevfravær
0%
5%
10%
15%
20%
25%
2008 2009 2010 2011
Andel lærere som slutter i etaten
Veitvet
Gj. Oslo

6. 6
Resultater fra nasjonale prøver per skole sammenlignet med gjennomsnitt Oslo:
Norskferdigheter:
1
2
3
4
5
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Eksamensresultater i norsk skriftlig 10. trinnEksamensresultater i norsk skriftlig 10. trinn
1
2
3
4
5
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Standpunktkarakterer i norsk skriftlig 10. trinn
0%
20%
40%
60%
80%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2
0%
10%
20%
30%
40%
50%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5
0%
20%
40%
60%
80%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1
0%
10%
20%
30%
40%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 5
0%
10%
20%
30%
40%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 7

7. 7
Matematikkferdigheter:
1
2
3
4
5
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Standpunktkarakter i matematikk, 10. trinn
1
2
3
4
5
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Eksamensresultater i matematikk, 10. trinn
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i regning 8. trinn, nivå 1 og 2
0%
10%
20%
30%
40%
50%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Nasjonal prøve i regning 8. trinn, nivå 4 og 5
0%
5%
10%
15%
20%
2008 2009 2010 2011
Veitvet
Oslo
Kartlegging av regneferdighet 2. trinn

8. 8

9. 9

10. 10

11. 11
Undervisning
Oversikt over observasjoner
Det er observert 10 undervisningsøkter på Veitvet skole. Figuren under viser hvordan disse er
vurdert i forhold til klasseledelse og læringstrykk. Begrepene klasseledelse og læringstrykk defineres
på følgende måte:
Klasseledelse
Klasseledelse omhandler lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Følgende kriterier
legges til grunn for god klasseledelse:
Læreren evner å administrere og lede de pedagogiske prosessene på en slik måte at elevene
trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger
Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet
Læreren formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø
Læreren har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger
Læreren gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt
Læreren bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen
Læreren skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene
Læreren utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent
Læreren bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid
Læreren involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning
Læringstrykk
Lærerens evne til å formidle forventninger og krav om at elevene kan og skal lære
Lærerens evne til å engasjere og motivere eleven til kompetanseutvikling og kompetansebruk
Lærerens evne til å øke elevens forståelse av temaet som opplæringen er knyttet til gjennom
nivå tilpasset pedagogisk opplegg og utviklende oppgaver

12. 12

13. 13

14. 14

15. 15

16. 16
5. Rotårsaksanalyse
Ståstedsanalysen dannet grunnlaget for å identifisere rotårsaker som kan forklare dagens situasjon.
Rotårsakene ble identifisert og strukturert av prosjektgruppen på skolen. Rotårsak benyttes som
begrep for å tydeliggjøre at det finnes en årsakssammenheng og for å sikre at symptomer på en
situasjon ikke forveksles med årsaken til det samme.
I tillegg til rotårsaksanalysen ble skolens ambisjon definert. Ambisjonen er retningsgivende for
tiltakene og overordnet det videre arbeidet. Følgende ambisjoner er definert for Veitvet skole:
• Læringstrykket og klasseledelsen bør være middels eller bedre i alle økter
• Vi skal eliminere de dårlige øktene
• Mer åpenhet mellom ansatte og ledelsen
• Vi skal heve alle økter et hakk
• Alle elever skal oppleve tilhørighet
• Alle elever skal kunne lese og skrive godt når de går ut fra Veitvet
(Grunnleggende ferdigheter)
• Alle elever skal føle mestring hver dag gjennom god klasseledelse og læringstrykk
• Score bedre på medarbeiderundersøkelsen
• Vi skal få struktur og systematikk på plass før overgangen til nytt skolebygg 2015
• Elevene skal oppleve læringsutbytte hver læringsøkt
6. Tiltaksområder
På grunnlag av rotårsaksanalyse og ambisjonsnivå identifiserte prosjektgruppen på Veitvet skole 2
områder som det er behov for å sette inn tiltak på.
Tiltak 1: Oppfølging av lærerne fra ledelsen
Tiltak 2: Felles praksis