3. 1. Innledning
Utdanningsetaten i Oslo kommune har igangsatt et prosjekt for målrettet og strukturert skoleutvikling
i utsatte områder i Oslo. Prosjektet er flerårig og finansieres med statlige midler frem til 2016 som en
del av Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Prosjektet er utvidet med skoler utenfor
disse områdene og styrkes med kommunale midler.
Bakgrunnen for prosjektet er at til tross for ulike tiltak gjennom Groruddalssatsingen,
Handlingsprogram Oslo Sør og andre innsatser, samt solid daglig arbeid av lærere og skoleledere,
er resultatutviklingen fortsatt variabel og ustabil. Det er store forskjeller mellom skoler i tilnærmet
like områder og mellom klasser på samme skole. Derfor er det ønskelig å undersøke nærmere
hvilke grep og tiltak som bør forsterkes, eventuelt vurdere nye tilnærminger for å sikre kontinuitet og
stabilitet i skoleutviklingen.
Prosjektet har til hensikt å skape endring underveis i prosjektperioden med varig virkning, og gi
skolene og Utdanningsadministrasjonen mer kunnskap og erfaringer som kan bidra positivt i
skoleutviklingen. Målet er stabil skoleutvikling som gir kontinuerlig og dokumentert forbedring på
læringsmiljø, elevresultater og elevenes skolehverdag.
Første fase i prosjektet er å gjennomføre en ståstedsanalyse på 13 skoler. Dette er barneskoler,
ungdomsskoler, 1-10 skoler og én videregående skole. Barneskolene inkludert i analysen er Tøyen,
Møllergata, Svarttjern, og Mortensrud. Ungdomsskolene er Bjøråsen (5-10), Lofsrud, Jordal,
Ellingsrud, Tokerud og 1-10 skolene er Gran, Rommen og Veitvet. Den videregående skolen som er
med i analysen er Stovner vgs.
Ståstedsanalysen skal gi et faktabasert grunnlag for å beskrive dagens situasjon på skolene
innenfor områdene ledelse, kvalitet i undervisningen, elevatferd og skole- hjem samarbeid. Analysen
vil identifisere hva som fungerer bra og hva som kan forbedres på skolene. Overordnet i analysen er
fokusområdene skoleledelse og klasseledelse. Analysen vil være grunnlag for iverksetting av tiltak
som har virkning også etter at prosjektperioden er over. Kjennetegn på god praksis innen
fokusområdene skal identifiseres.
Dette dokumentet er en oppsummering av ståstedsanalysen på Tøyen skole. Første del viser
analysen av dagens situasjon på skolen. Denne er delt inn i skoleledelse og klasseledelse med
definerte punkter under hvert av disse. Andre del viser hvilke tiltak som er identifisert som følge av
funnene fra analysen, samt en overordnet omtale av fremgangsmåten som er benyttet for å komme
frem til tiltakene
3
4. 2. Tilnærming
Utgangspunktet for ståstedsanalysen var utfordringer knyttet til variasjon og ustabilitet i
resultatutviklingen på skolene som er inkludert. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en rekke
hypoteser for teoretisk å forklare årsakene til disse utfordringene. Fokusområdene i hypotesene var:
► Skoleledelse dekker alle aspekter av virksomhetsstyring i skolene, som strategisk
fundament, organisering, styringsprosesser og styringsinformasjon på tvers av de utvalgte
skolene
► Klasseledelse
► Forberedelse: Hvordan lærerne forbereder undervisningen og fokus har vært
tidsbruk og arbeidsmetoder, bruk av læreplanen, samt hvilke pedagogiske strategier
man velger for de ulike elevtypene i klassen
► Undervisning: Hvordan undervisingen faktisk gjennomføres, i forhold til hvordan
klasseromsledelse fungerer, hvilke pedagogiske grep som gir effekt, hvordan
elevene aktiveres og hvordan ro og orden kontrolleres
► Oppfølging: Arbeidet etter at undervisningen er gjennomført, og fokus har vært
forholdet mellom lærer og elev, tilbakemelding til/fra elever, samhandling med
kontaktlærer, foresatt og andre aktører som PP-tjenesten, BUP og andre
På bakgrunn av hypotesene ble det utarbeidet en analyseplan for å sikre en standardisert tilnærming
på hver skole. For å ha en så faktabasert analyse som mulig inneholdt tilnærmingen ulike metoder
for datainnhenting. På hver skole ble det gjennomført kvantitative analyser av eksisterende
statistikker, dokumentanalyser av plan- og oppfølgingsstrukturer på skolen, intervju med
skoleledelse, observasjon av undervisning, observasjon av fagmøter, intervju med lærere og
samtale med foresatte.
Datainnhenting og analysen av denne resulterte i en beskrivelse av dagens situasjon på hver skole
innen hvert fokusområde.
Det ble opprettet en prosjektgruppe på hver skole, bestående av skolens ledelse og representanter
for lærerne, samt den erfarne læreren som deltok i observasjonene av undervisningen.
På bakgrunn av analysen ble ”rotårsakene” til dagens situasjon identifisert gjennom arbeidsmøter i
prosjektgruppen. Rotårsakene dannet igjen grunnlaget for utviklingen av forslag til tiltak.
Ståstedsanalysen har blitt gjennomført som et samarbeid mellom den enkelte skole,
Utdanningsadministrasjonen og Ernst & Young. Ernst & Young har fasilitert gjennomføringen av
datainnhenting og analyse. Tiltakene er utarbeidet av hver skole. Det har til en hver tid vært skolen
som organisasjon som har blitt analysert.
Ernst & Young, oktober 2012
4
5. 3. Bakgrunnsinformasjon
Som overordnet bakgrunnsinformasjon legges det ved utvalgte statistikker. Første del av disse
statistikkene sammenligner skolene som er med i prosjektet og andre del viser den enkeltes skoles
resultater i forhold til nasjonale prøver. Tabellene under viser sammenligninger av samtlige skoler i
Bølge 1 av ståstedsanalysen. Den gule linjen viser Oslo gjennomsnittet mens den røde linjen viser
det nasjonale gjennomsnittet.
Tallmaterialet er hentet fra Utdanningsetatens dokumentsenter samt Utdanningsdirektoratet.
Utvalgte statistikker sammenlignet mellom skolene samt gjennomsnitt Oslo og nasjonalt:
0
100
200
300
400
500
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Antall elever
0
2
4
6
8
10
12
14
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Antall elever per pedagogiske årsverk
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Andel elever med rett til spesialundervisning § 5-1
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Andel årstimer til spesialundervisning etter
enkeltvedtak
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Andel med minoritetsbakgrunn
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Andel elever med vedtak om særskilt
norskopplæring jf. § 2-8
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Andel årstimer til særskilt norskopplæring for
minoritetsspråklige elever
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Gjennomsnittskostnad per elev
0 %
2 %
4 %
6 %
8 %
10 %
Gran Svarttjern Bjøråsen Møllergata Tøyen
Elevfravær
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
25,0 %
30,0 %
2008 2009 2010 2011
Andel lærere som slutter i etaten
Tøyen
Gj. Oslo
5
6. Resultater fra nasjonale prøver per skole sammenlignet med gjennomsnitt Oslo:
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
2008 2009 2010 2011
Nasjonal prøve i norsk lesing 5. trinn, nivå 1
Tøyen Skole
Oslo
0 %
20 %
40 %
60 %
2008 2009 2010 2011
Nasjonal prøve i norsk lesing 5. trinn, nivå 3
Tøyen Skole
Oslo
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
2008 2009 2010 2011
Kartlegging av regneferdigheter 2. trinn
(Andel elever under kritisk grense)
Tøyen Skole
Oslo
6
9. Undervisning
Oversikt over observasjoner
Det er observert 14 undervisningsøkter på Tøyen skole. Figuren under viser hvordan disse er
vurdert i forhold til klasseledelse og læringstrykk. Begrepene klasseledelse og læringstrykk defineres
på følgende måte:
Klasseledelse
Klasseledelse omhandler lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Følgende kriterier
legges til grunn for god klasseledelse:
• Læreren evner å administrere og lede de pedagogiske prosessene på en slik måte at elevene
trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger
• Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet
• Læreren formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø
• Læreren har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger
• Læreren gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt
• Læreren bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen
• Læreren skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene
• Læreren utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent
• Læreren bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid
• Læreren involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning
Læringstrykk
• Lærerens evne til å formidle forventninger og krav om at elevene kan og skal lære
• Lærerens evne til å engasjere og motivere eleven til kompetanseutvikling og kompetansebruk
• Lærerens evne til å øke elevens forståelse av temaet som opplæringen er knyttet til gjennom
nivå tilpasset pedagogisk opplegg og utviklende oppgaver
9
14. 5. Rotårsaksanalyse og ambisjonsnivå
Ståstedsanalysen dannet grunnlaget for å identifisere rotårsaker som kan forklare dagens situasjon.
Rotårsakene ble identifisert og strukturert av prosjektgruppen på skolen. Rotårsak benyttes som
begrep for å tydeliggjøre at det finnes en årsakssammenheng og for å sikre at symptomer på en
situasjon ikke forveksles med årsaken til det samme.
I tillegg til rotårsaksanalysen ble skolens ambisjon definert. Ambisjonen er retningsgivende for
tiltakene og overordnet det videre arbeidet. Følgende ambisjon er definert for Tøyen skole:
Tøyen skole har en ambisjon om at alle elevene skal oppnå læringsutbytte i hver læringsøkt
6. Tiltak
På grunnlag av rotårsaksanalyse og ambisjonsnivå identifiserte prosjektgruppen på Tøyen skole
tiltak. Det anbefales at skolen foretar en prioritering og velger ett eller to tiltak til å begynne med.
Tiltak 1: Effektiv planlegging, bedre gjennomføring, systematisk oppfølging av læringsøkten
Tiltak 2: Sikre riktig kompetansebeholdning
Tiltak 3: Bedre kunnskap om den enkelte elev
Tiltak 4: Lik definisjon og etterlevelse av lærerstandard
Tiltak 5: Lik definisjon og forståelse av tilpasset opplæring
Tiltak 6: Nulltolleranse for vold og krenkende elevatferd
14