Strategiplan for ungdomstrinnet 2

443 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
443
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Strategiplan for ungdomstrinnet 2

  1. 1. Strategiplan for ungdomstrinnetMål, rammer, indikatorer, organisering, roller,faglige innholdselementer
  2. 2. Stortingsmelding 22• Fleksibel disponering av fag og timefordeling• valgfag• klasseledelse, regning, l esing og skriving• KD strategi for ungdomstrinnet
  3. 3. Strategi for ungdomstrinnet
  4. 4. Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?• Få med svært gode lese- og regneferdigheter• Synkende motivasjon• Frafall i videregående skole
  5. 5. Hvorfor en egen strategi?• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale forskere: – Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører – Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene – Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal ivaretas av ulike aktører• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og ansvarsområder for de ulike aktørene.
  6. 6. Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017• Ulike tiltak for å gjøre opplæringen – mer praktisk og variert – mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene
  7. 7. Indikatorer for å følge opp måloppnåelse
  8. 8. Rammeverket
  9. 9. Fra Rammeverket• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjonDette forutsetter:• En systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid• Det er skoleleders oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen
  10. 10. Universitets- og høgskolesektorens rolle• Tilbydere av skolebasert kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene• Utvikle kunnskap i fag og fagdidaktikk• Dokumentere god praksis og samarbeide med de nasjonale sentrene• Legge til rette for at lærerstudenter bringer perspektiver fra UH sektoren med seg inn i sin praksis
  11. 11. Skoleeiers rolle• Ansvar for implementering i egen kommune• Analysere skolenes behov og legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling• Legge til rette for arbeid i nettverk, erfaringsutveksling• støtte skoleledere, rapportere om erfaringer• delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien
  12. 12. Skoleleders rolle• Lede utviklingsarbeidet på skolen, være prosjektleder• Informere og skape motivasjon hos lærere slik at de får et eieforhold til innholdet i strategien• Legge til rette for arbeid med strategien• Etablere arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling• legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell
  13. 13. Lærernes rolle• Delta aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen• samarbeide med kollegaer og dele erfaringer• samarbeide med foreldrene om elevenes motivasjon og læring• bevisstgjøre lærerrollen i forhold til praksis dom er forsknings- og erfairngbasert• legge til rette for elevmedvirkning
  14. 14. Skolebasert kompetanseu• Nasjonale støttetiltak tvikling Tilrettelegging Pedagogiske• Nasjonale støttetiltak ressurser for bruk av nettverk Nasjonale støttetiltak
  15. 15. Skolebasert kompetanseutvikling• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
  16. 16. Erfaring fra implementering av statlige satsinger• Gi rom for lesing! (2003-07)• Lærende nettverk 2004-09)• Kunnskapsløftet fra ord til handling 20006-10)• Bedre vurderingspraksis (2007-09)• Vurdering for læring (2010-14)• Bedre læringsmiljø (2009-14)• NyGiv (2010-13)• Veilederkorps og skole og kommuneutviklingsprogrammet (2010-
  17. 17. Hva virker?• Vurdering og analyse av situasjonen• Bruk av analyseverktøyene• Felles mål for utvikling av skolen• Erfaringsdeling og refleksjon• Knytte kompetanseutviklingen tett opp til praksis som skal endres• Tydelig ledelse• Reforhandling av innhold og prosess gjennom perioden• Veiledning av erfarne kompetansemiljøer• Veksling mellom faglig påfyll og erfaringsutveksling
  18. 18. 6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling• Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå• Innsats over tid• Differensiert tilbud til skolene• Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene• Lett tilgjengelig materiell• Kunnskapsutvikling på alle nivåer
  19. 19. Bakgrunnsdokumenter til rammeverket
  20. 20. Mangfoldig aktørbilde • Faggruppe på vurdering, klasseledelse, • organisasjonslæring • KD- GNIST nasjonalt • GNIST regionalt • UDIR • 6 UH-institusjoner • Fylkesmannen • Skoleeiere • Skoler (ledere, lærere, elever, foreldre)
  21. 21. Mange aktører på flere nivåer… …med endring i klasserommet som felles siktemål
  22. 22. Hargreaves og Fullan (2012)• Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15)• Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21)• Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)
  23. 23. NyGivHvordan nyttiggjør skoler seg kompetanse? • Hovedfunn: Spredning lite implementert i skolene. Ny GIV metodikk slår igjennom i intensivundervisning, men i liten grad i ordinær undervisning. • Hvordan forklare dette? - Skoleeierne er i ulik grad involvert i skolenes undervisningspraksis. - Få retningslinjer og verktøy for hvordan metodikk kan spres, liten tradisjon for spredning - Spredning av nye metoder – innebærer kritikk av de gamle? Kræsj i autonomien - Skepsis mot metodikk i pensumorientert undervisning. - Janteloven - Liten vilje til organisering av spredning • Ny GIV legges ”utenpå” skoleorganisasjonen – kan fort forsvinne…
  24. 24. Flere erfaringer fra NyGiv• «Lærere står mye alene uten ledelsen. Ledelsen leder ikke prosjektet for skolen»• «Kunnskapsdeling på skolenivå i liten grad gjennomført»• Der det er bærekraftig- er skoleledelsen til stede.
  25. 25. Eirik Irgens, NTNU
  26. 26. Eirik Irgens, NTNU
  27. 27. Pilotering av skolebasert kompetanseutvikling22 kommuner og 37 skoler med ungdomstrinner valgt ut til å delta i pilotering av skolebasertkompetanseutvikling skoleåret 2012/2013.
  28. 28. Pilotering• Tilbydernettverk – dele erfaringer, faglig påfyll – fire samlinger skoleåret 2012-2013• Tilbakemeldinger fra Gnist regionalt og ressursgruppene, våren 2013 – Hvordan arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling fungerer – Forståelse/bruk/tilgjengelighet pedagogiske ressurser• Evalueringsrapport fra NTNU juni 2013
  29. 29. Skolebasert kompetanseutviklingKlasseledelse, regning, lesingKlasseledelse, regning, lesing• Kl
  30. 30. Eksempel på tema som behandles Tema somKommune Skole Hovedtema også behandles Klasseledelse Stokke Vear Lesing og vurdering Klasseledelse Askim Grødtvedt Regning og vurdering Slemmestad Lesing og Klasseledelse Røyken regning og vurdering
  31. 31. Ungdomstrinn i utvikling
  32. 32. Ungdomstrinn i utvikling
  33. 33. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/
  34. 34. Hvordan forberede for skolebasertkompetanseutvikling i stor skala?Tilbud om støtte til Høst 2012-alle skoler med Klasseledelse, vår 2017ungdomstrinn regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Vurdering for organisasjonslæring læring
  35. 35. UtfordringTilbydere SkoleeiereTrenger oversikt over Trenger oversikt overskoleeiers/skolers behov hvilken kompetanse ogog forventninger til kapasitet som finnes i UHuniversiteter og høgskoler sektoren
  36. 36. Kompetanse, erfaring og kapasitet hos tilbydere• NTNU kartlegger (rapport mars 2013)• Hensikten: Kunne bidra med støtte i LU- regioner som har behov for bedre/bredere faglig kompetanse• Mål: Robuste kompetansemiljøer som tilbydere i gjennomføring i fullskala h2013- v2017
  37. 37. Skoleeiers/skolers behov for veiledning og støtte• Prosjektleder GNIST Vestfold skal bistå kommuner i kartlegging av behov for kompetanseutvikling innenfor satsingsområdene• GNIST partnerskapet skal sammen med skoleeier legge opp til en prosess om hvilke skoler/kommuner som bør komme med i første pulje

×