Successfully reported this slideshow.
Utvikling av  vurderingskompetanse  og  vurderingskultur Ringve vgs 17.06.2010
Innhold <ul><li>Vurdering og læring </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring </li></ul><ul><li>Opplæringsloven m/forskrifter ...
Fokus på elevenes læring <ul><li>Ulike rapporter de seneste årene hevder at norske elever har dårlige kunnskaper i mange f...
Fokus på elevenes læring  (forts.)   <ul><li>Oppgave: </li></ul><ul><li>Hvordan øker vi elevenes læringsutbytte? </li></ul...
Fokus på elevenes læring  (forts.) <ul><li>Gå et år om igjen </li></ul><ul><li>Skifte skole </li></ul><ul><li>Testing </li...
Fokus på elevenes læring  (forts.) <ul><li>Egenvurdering ( >1.44) </li></ul><ul><li>God feedback praksis ( >0.72) </li></u...
Vurdering og læring <ul><li>Hva som bidrar mest til elevenes læringsutbytte </li></ul><ul><li>Læreren involverer elevene i...
Vurdering og læring <ul><li>Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det </li></ul><ul><li>(Clarke m.fl 2006) </...
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger <ul><li>Opplæringsloven § 1-3 </li></ul><ul><li>Opplæringa skal...
Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger   (forts.) <ul><li>Konstruktivismen </li></ul><ul><li>Bourdieu ...
Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre   (forts.)   <ul><li>Sosiokulturell læring </li></ul><ul><li>Vygot...
<ul><li>Kierkegaard 1859 </li></ul><ul><li>Forholdet mellom hjælperen og den der  </li></ul><ul><li>skal hjælpes, maa være...
Hva er vurdering? <ul><li>Vurdering kan utdypes som </li></ul><ul><li>Vurdering for læring </li></ul><ul><li>Vurdering som...
Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi pla...
Forskning   Hvorfor vurdere? <ul><li>Manglende vurderingskultur  </li></ul><ul><li>har ført til at elevene ikke blir  </li...
Forskning (forts.)  Hvorfor vurdere? <ul><li>Etableringen av ny evalueringskultur  </li></ul><ul><li>er antakelig den vikt...
Hvorfor gi tilbakemeldinger? <ul><li>Lærerens fravær av eksplisitte og  </li></ul><ul><li>klare tilbakemeldinger på eleven...
Forskning (forts.) Hvordan gi tilbakemelding? <ul><li>Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring </li>...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter 1.8.2009 §  3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) <ul><li>§ 3-2.  Formålet med vurdering  (forts .) </li></ul><...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) <ul><li>§ 3–3.  Grunnlaget for vurdering i fag </li></ul><ul>...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) <ul><li>§  3-11.   Undervegsvurdering  </li></ul><ul><li>Unde...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter   (forts.) <ul><li>§ 3-12.   Eigenvurdering   </li></ul><ul><li>Eigenvur...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) <ul><li>§ 3-13.   Halvårsvurdering i fag for elevar   </li></u...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) <ul><li>§ 3-14.   Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandid...
Hvorfor vurdere?  Opplæringsloven med forskrifter  (forts.) <ul><li>§ 3-16.   Kravet til dokumentering av undervegsvurderi...
Vurderingskultur <ul><li>Def.: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer  vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot o...
Hva kjennetegner en god vurderingskultur? <ul><li>Lærere er villige til å  </li></ul><ul><li>samarbeide om vurdering </li>...
<ul><li>Vurdering i praksis </li></ul><ul><li>Å arbeide med et      undervisningsforløp </li></ul>
Planlegging av undervisning og vurdering for læring   <ul><li>1 Tema/emne </li></ul><ul><li>2 Relevante kompetansemål </li...
Fra kompetansemål til delmål <ul><li>Kompetanse  er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene.  </li><...
Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål <ul><li>Kompetansemål  angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ul...
Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål  (forts.) <ul><li>Målet for opplæringen er at eleven skal kunne </li></ul><ul><...
Fra kompetansemål til delmål Delmål <ul><li>-  etapper på veien mot kompetansemålene.  </li></ul><ul><li>Elevene kan bare ...
Fra kompetansemål til delmål Delmål  (forts.) <ul><li>I timen, da stilene skulle deles ut, var Stålberg i villrede.  </li>...
Å formulere delmål  (forts.) <ul><li>Ikke slik </li></ul><ul><li>Jeg  vet  et hva et kvadrattall er </li></ul><ul><li>Jeg ...
Kompetansemål:  Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:  - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner  - forstå og ...
Sammenhengen mellom  vurdering og motivasjon <ul><li>Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor...
Fra delmål til kjennetegn <ul><li>Kjennetegn   på   kompetanse/måloppnåelse </li></ul><ul><li>gir elevene individuelle mål...
Gradering av kjennetegn Kan beskrive hvorfor Kan beskrive hvordan Kan beskrive hva Spørreord  Kan alle Kan mange Kan noen ...
Fra delmål til kjennetegn Taksonomier <ul><li>Hjelpemiddel i graderingen: </li></ul><ul><li>Taksonomier kan være en hjelp ...
Fra delmål til kjennetegn Taksonomier  (forts.) <ul><li>Taksonomier må ikke brukes ukritisk. </li></ul><ul><li>Den hjelpen...
Taksonomi for kunnskapsmål  (Bloom) 17.01.2010 ©  Å huske; faktakunnskap, gjenkalle og gjenkjenne Å forstå; oversette, tol...
Taksonomi for ferdighetsmål (Simpson) 17.01.2010 Oppmerksomhet Handlingsberedskap Utprøvende handlinger Vanemessige handli...
Taksonomi for holdningsmål (Krathwohl) 17.01.2010 Oppmerksom på noe Forholder seg til og gjør noe Gjør seg opp en oppfatni...
Å formulere kjennetegn <ul><li>Vi formulerer kjennetegn i  </li></ul><ul><li>et språk eleven forstår </li></ul><ul><li>et ...
Eks. skjema kjennetegn 2 Lærers vurdering  Egen vurdering  Høy kompetanse Lærers vurdering  Egen vurdering  Middels kompet...
Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår <ul><li>Elevene kommer med forslag til viktige momenter som bør med i produ...
Å formulere kjennetegn Et presist språk <ul><li>Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo lettere er det å forholde seg t...
Å formulere kjennetegn Et positivt språk <ul><li>Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte...
Grunnleggende ferdigheter <ul><li>å kunne uttrykke seg muntlig </li></ul><ul><li>å kunne uttrykke seg skriftlig </li></ul>...
Framføre muntlig Jeg snakker høyt og tydelig Jeg kan svare på  spørsmål   fra tilhørerne Jeg kan i noen grad svare på spør...
Skrive en faktatekst Jeg kan dele teksten min inn i hensiktsmessige avsnitt Jeg kan plassere mange avsnitt korrekt Jeg for...
Læringsstrategier <ul><li>Prinsipper for opplæringen: </li></ul><ul><li>” Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruk...
Dette kan være: I forhold til grad av måloppnåelse…. <ul><li>Hva har jeg lært? </li></ul><ul><li>Hva er bra? Hvorfor? </li...
Planlegging – gjennomføring - vurdering For eksempel: Bruk av kilder/lærestoff Tidsplan Mine mål Arbeidsmåter  Egner seg k...
Vurdering og tilbakemelding <ul><li>Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst be...
Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? <ul><li>Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har st...
Dette gjelder også for utvikling av sosiale ferdigheter <ul><li>Elevene bør kontinuerlig få tilbakemelding på sine sosiale...
Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? William 2008 Ulike hensikter – hva gjør vi når og hvorfor? Tilbakemelding ...
Hvorfor gi tilbakemeldinger? Erfaringer <ul><li>Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som &quot;skrift i sand”.  </l...
Anerkjennelse  <ul><li>Tilbakemeldinger er  </li></ul><ul><li>&quot;et ritual for identitetskonstruksjon hos  </li></ul><u...
Oppgave <ul><li>Er dere enige? </li></ul><ul><li>Tenk på en tilbakemelding dere nylig har fått som </li></ul><ul><li>hadde...
Tilbakemeldinger Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010 © G...
Å formulere kjennetegn   Elevmedvirkning <ul><li>Læreren må ”kvalitetssikre” kjennetegnene.   </li></ul><ul><li>Det kan gj...
Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning  (forts.) <ul><li>Læreren må ”kvalitetssikre” kjennetegnene (forts.)   </li></ul><u...
Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon <ul><li>Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon <...
Egenvurdering <ul><li>Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av ...
Kameratvurdering <ul><li>Elever får større forståelse for målene ved å gi hverandre tilbakemelding </li></ul><ul><li>Eleve...
Kameratvurdering <ul><li>Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi k...
Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet <ul><li>Kjennetegnene hjelper elevene til å </li></ul><ul><li>for...
Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis   <ul><li>Læreren er samtalepartner og bruker kjenneteg...
Å avslutte et undervisningsforløp <ul><li>Vi skal vurdere elevenes kompetanse </li></ul><ul><li>Hvis det i kompetansemålen...
Oppgave <ul><li>Velg et tema/emne </li></ul><ul><li>Finn relevante kompetansemål </li></ul><ul><li>Formuler en konkret opp...
Dokumentasjon <ul><li>Kjennetegnsarbeidet kan </li></ul><ul><li>dokumentere mål og innhold i undervisningen </li></ul><ul>...
Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Undervei...
Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet <ul><ul><li>Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? </li></ul...
Alt dreier seg om elevenes læring   <ul><li>God underveisvurdering = God planlegging! </li></ul><ul><li>God underveisvurde...
Alt dreier seg om elevenes læring  (forts.)   <ul><li>Den viktigste holdning </li></ul><ul><li>som kan  skapes,  </li></ul...
Hva husker elevene mine? <ul><li>La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. </li></ul><ul><li>Gjør oss bedre enn...
Kilder <ul><li>Sentrale kilder: </li></ul><ul><li>Black and William (1998) Inside the Black Box  </li></ul><ul><li>Black a...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Ringve vurderingsfoiler.juni2010

3,233 views

Published on

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Ringve vurderingsfoiler.juni2010

  1. 1. Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Ringve vgs 17.06.2010
  2. 2. Innhold <ul><li>Vurdering og læring </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring </li></ul><ul><li>Opplæringsloven m/forskrifter </li></ul><ul><li>Fra kompetansemål til delmål til kjennetegn på måloppnåelse – språk og taksonomier </li></ul><ul><li>Tilbakemeldinger som fremmer læring </li></ul><ul><li>Elevmedvirkning og egenvurdering </li></ul><ul><li>Dokumentasjon </li></ul>
  3. 3. Fokus på elevenes læring <ul><li>Ulike rapporter de seneste årene hevder at norske elever har dårlige kunnskaper i mange fag enn elever i land som det er naturlig å sammenligne seg med. </li></ul><ul><li>En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. </li></ul><ul><li>Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, 30.01.07 </li></ul>
  4. 4. Fokus på elevenes læring (forts.) <ul><li>Oppgave: </li></ul><ul><li>Hvordan øker vi elevenes læringsutbytte? </li></ul><ul><li>Hva er dine erfaringer? </li></ul><ul><li>Ranger punktene nedenfor. </li></ul><ul><li>Drøft med sidemann. </li></ul><ul><li>3 min. </li></ul>
  5. 5. Fokus på elevenes læring (forts.) <ul><li>Gå et år om igjen </li></ul><ul><li>Skifte skole </li></ul><ul><li>Testing </li></ul><ul><li>Lekser </li></ul><ul><li>Egenvurdering </li></ul><ul><li>Nivåinndeling </li></ul><ul><li>Åpne vs lukkede romløsninger </li></ul><ul><li>God feedback praksis </li></ul><ul><li>Vise eksempler på gode presentasjoner </li></ul><ul><li>Etterutdanning av lærere </li></ul><ul><li>Ros til elevene </li></ul><ul><li>( Basert på Hattie & TImperley 2007) </li></ul>
  6. 6. Fokus på elevenes læring (forts.) <ul><li>Egenvurdering ( >1.44) </li></ul><ul><li>God feedback praksis ( >0.72) </li></ul><ul><li>Etterutdanning av lærere (>0.64) </li></ul><ul><li>Vise eksempler på gode prestasjoner (>0,57) </li></ul><ul><li>Effekt av testing (>0.46) </li></ul><ul><li>Lekser (>0.30) </li></ul><ul><li>Gi elever ros (>0,14) </li></ul><ul><li>Nivådeling ( > 0,10) </li></ul><ul><li>Åpen vs lukkede romløsning( >0,00) </li></ul><ul><li>Gå opp igjen ett år ( > - 0,16) </li></ul><ul><li>Skifte skole ( > - 0,34) </li></ul>
  7. 7. Vurdering og læring <ul><li>Hva som bidrar mest til elevenes læringsutbytte </li></ul><ul><li>Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid </li></ul><ul><li>Elevene får formativ vurdering i direkte kommunikasjon med læreren </li></ul><ul><li>Framovermeldingen tydelig viser veien framover </li></ul><ul><li>(Hattie 2007) </li></ul>
  8. 8. Vurdering og læring <ul><li>Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det </li></ul><ul><li>(Clarke m.fl 2006) </li></ul>
  9. 9. Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger <ul><li>Opplæringsloven § 1-3 </li></ul><ul><li>Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven … </li></ul>” Departementet vil understreke at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon.” St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen s. 74
  10. 10. Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) <ul><li>Konstruktivismen </li></ul><ul><li>Bourdieu 1930-2002 </li></ul><ul><li>Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital </li></ul>
  11. 11. Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.) <ul><li>Sosiokulturell læring </li></ul><ul><li>Vygotskij 1886-1934 </li></ul><ul><li>Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. </li></ul>Hvor er ”den nærmeste utviklingssonen”?
  12. 12. <ul><li>Kierkegaard 1859 </li></ul><ul><li>Forholdet mellom hjælperen og den der </li></ul><ul><li>skal hjælpes, maa være saadan at man, </li></ul><ul><li>naar det i sandhed skal lykkes en, at føre </li></ul><ul><li>et menneske hen til et bestemt sted, </li></ul><ul><li>først og fremst maa passe paa at finde </li></ul><ul><li>ham der, hvor han er, og begynde der. </li></ul><ul><li>Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. </li></ul><ul><li>  </li></ul>Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.)
  13. 13. Hva er vurdering? <ul><li>Vurdering kan utdypes som </li></ul><ul><li>Vurdering for læring </li></ul><ul><li>Vurdering som læring </li></ul><ul><li>Vurdering av læring </li></ul><ul><li>Etter ” Assessment is for learning ” fra det skotske skolesystemet </li></ul>
  14. 14. Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006
  15. 15. Forskning Hvorfor vurdere? <ul><li>Manglende vurderingskultur </li></ul><ul><li>har ført til at elevene ikke blir </li></ul><ul><li>fulgt opp i tilstrekkelig grad. </li></ul><ul><li>Dette har redusert deres faglige </li></ul><ul><li>utviklingsmuligheter. </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>Fra OECD-rapporten 2004 </li></ul>
  16. 16. Forskning (forts.) Hvorfor vurdere? <ul><li>Etableringen av ny evalueringskultur </li></ul><ul><li>er antakelig den viktigste </li></ul><ul><li>enkeltstående forandring </li></ul><ul><li>som må gjennomføres for </li></ul><ul><li>å heve standarden i </li></ul><ul><li>undervisningen </li></ul><ul><li>Fra OECD-rapporten 2004 </li></ul>
  17. 17. Hvorfor gi tilbakemeldinger? <ul><li>Lærerens fravær av eksplisitte og </li></ul><ul><li>klare tilbakemeldinger på elevenes </li></ul><ul><li>arbeid bidrar til uklarheter og delvis </li></ul><ul><li>fravær av faglige standarder og krav </li></ul><ul><li>i klasserommet </li></ul><ul><li>Klette 2003 </li></ul>Forskning (forts.)
  18. 18. Forskning (forts.) Hvordan gi tilbakemelding? <ul><li>Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring </li></ul><ul><li>Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte </li></ul><ul><li>Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte </li></ul><ul><li>Black and Wiliam 1998 </li></ul>http://www.qca.org.uk/libraryAssets/media/beyond_black_box2.pdf Hvordan gir jeg tilbakemelding?
  19. 19. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter 1.8.2009 § 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.       
  20. 20. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-2. Formålet med vurdering (forts .) </li></ul><ul><li>Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. </li></ul><ul><li>Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd. </li></ul>
  21. 21. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3–3. Grunnlaget for vurdering i fag </li></ul><ul><li>Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. </li></ul><ul><li>Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. </li></ul><ul><li>Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. </li></ul>
  22. 22. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-11. Undervegsvurdering </li></ul><ul><li>Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. </li></ul><ul><li>Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. </li></ul><ul><li>Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 </li></ul>
  23. 23. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-12. Eigenvurdering </li></ul><ul><li>Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. </li></ul>
  24. 24. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar </li></ul><ul><li>Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. </li></ul><ul><li>Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. </li></ul>
  25. 25. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift </li></ul><ul><li>Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter. </li></ul>
  26. 26. Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter (forts.) <ul><li>§ 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga </li></ul><ul><li>Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15. </li></ul>
  27. 27. Vurderingskultur <ul><li>Def.: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. </li></ul><ul><li>Den enkelte skole må utvikle en felles vurderingskultur. </li></ul><ul><li>Udir. </li></ul>Hva kjennetegner vurderingskulturen på min skole?
  28. 28. Hva kjennetegner en god vurderingskultur? <ul><li>Lærere er villige til å </li></ul><ul><li>samarbeide om vurdering </li></ul><ul><li>benytte ulike former for vurdering </li></ul><ul><li>bruke data om elevenes resultater til å vurdere egen undervisning opp mot elevutbytte </li></ul><ul><li>bruke data om elevenes resultater konstruktivt i tilbakemelding til elevene </li></ul><ul><li>Og ikke minst: Lærerne må ha tro på at vurdering fremmer læring! </li></ul>
  29. 29. <ul><li>Vurdering i praksis </li></ul><ul><li>Å arbeide med et undervisningsforløp </li></ul>
  30. 30. Planlegging av undervisning og vurdering for læring <ul><li>1 Tema/emne </li></ul><ul><li>2 Relevante kompetansemål </li></ul><ul><li>3 Formulere delmål/læringsmål som elevene kan forstå (dette kan være i form av en oppgave, aktivitet eller et produkt) </li></ul><ul><li>4 Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse </li></ul><ul><li>5 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse </li></ul><ul><li>6 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering) </li></ul><ul><li>7 Planlegge hvordan vi ser at elevene er på rett vei </li></ul>
  31. 31. Fra kompetansemål til delmål <ul><li>Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. </li></ul><ul><li>Denne definisjonen har støtte i OECDs prosjekt DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), som beskriver kompetanse som «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave ”. </li></ul><ul><li>St.meld.30, Kultur for læring </li></ul><ul><li>LK06 – Naturfag VG1 </li></ul><ul><li>Målet for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere </li></ul>Hvordan vil dere vurdere disse kriteriene?
  32. 32. Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål <ul><li>Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. </li></ul><ul><li>Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter (output) </li></ul>
  33. 33. Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål (forts.) <ul><li>Målet for opplæringen er at eleven skal kunne </li></ul><ul><li>drøfte </li></ul><ul><li>formidle et budskap </li></ul><ul><li>velge </li></ul><ul><li>beskrive </li></ul><ul><li>gjøre rede for </li></ul><ul><li>planlegge, produsere og presentere </li></ul><ul><li>beregne </li></ul><ul><li>forklare </li></ul><ul><li>analysere </li></ul><ul><li>finne fram til </li></ul><ul><li>utarbeide </li></ul><ul><li>behandle og vedlikeholde </li></ul><ul><li>lagre </li></ul><ul><li>tilrettelegge </li></ul>
  34. 34. Fra kompetansemål til delmål Delmål <ul><li>- etapper på veien mot kompetansemålene. </li></ul><ul><li>Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam </li></ul>Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland
  35. 35. Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) <ul><li>I timen, da stilene skulle deles ut, var Stålberg i villrede. </li></ul><ul><li>- Sidner, sa han, da han hadde gått igjennom de andre elevenes elendige stiler, Sidner du har her… </li></ul><ul><li>Og Sidner spratt opp fra pulten, sto blikk stille og så tvers igjennom læreren, ikke en muskel rørte seg i ansiktet på ham. </li></ul><ul><li>Du har her skrevet en litt underlig stil. Språket er riktig bra, men er det egentlig et juleminne? Du har da selv ikke vært med på dette? </li></ul><ul><li>Det står ikke noe om at man skal ha vært med på det selv. </li></ul><ul><li>Stålberg svelget: </li></ul><ul><li>Nei, det har du jo rett i. Man går bare liksom ut fra at det skal være sånn. Og hvorfor det egentlig? tenkte han, gutten har jo rett. </li></ul><ul><li>Juleoratoriet, Gøran Tunstrøm </li></ul>
  36. 36. Å formulere delmål (forts.) <ul><li>Ikke slik </li></ul><ul><li>Jeg vet et hva et kvadrattall er </li></ul><ul><li>Jeg skal lære klokka på tysk </li></ul><ul><li>Jeg kjenner til de viktigste årsakene til 2. verdenskrig </li></ul><ul><li>Men slik </li></ul><ul><li>Jeg kan regne oppgaver med kvadrattall </li></ul><ul><li>Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk </li></ul><ul><li>Jeg kan forklare de viktigste årsakene til 2. verdenskrig </li></ul>Nyttig huskeregel: Et mål skal kunne vurderes, dvs. at det må formuleres slik at man i neste omgang kan si i hvilken grad har eleven har nådd målet.
  37. 37. Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner - forstå og bruke tall i praktiske situasjoner - kommunisere med forståelig uttale - forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Delmål: Eleven kan delta i en samtale om klokka på tysk Absurd eller genialt? Diskuter Jeg kan uttale alle ord og setninger korrekt og med riktig intonasjon Jeg kan uttale de fleste ord og setninger korrekt Jeg kan uttale mange ord slik at de blir forstått Jeg kan lytte aktivt og tar ansvar for at samtalen om klokka på tysk føres videre Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk med andre Jeg kan delta i en samtale om klokka på tysk, men trenger noe hjelp Jeg kan stille og svare på spørsmål om hva klokka er med hele setninger Jeg kan stille og svare på de fleste spørsmål om hva klokka er Jeg kan svare på spørsmål om noen klokkeslett med enkeltord/tall Jeg kan si alle klokkeslett med hele setninger Jeg kan si hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan som regel si hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si alle tall fra 0 til 100 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 50 på tysk Jeg kan si alle tall fra 0 til 20 på tysk Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse
  38. 38. Sammenhengen mellom vurdering og motivasjon <ul><li>Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon </li></ul><ul><li>Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) </li></ul><ul><li>” Dette er noe jeg kan klare” skaper motivasjon </li></ul>
  39. 39. Fra delmål til kjennetegn <ul><li>Kjennetegn på kompetanse/måloppnåelse </li></ul><ul><li>gir elevene individuelle mål å arbeide mot </li></ul><ul><li>sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til de overordnede målene (delmål, kompetansemål) </li></ul><ul><li>gir grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene </li></ul><ul><li>Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. </li></ul>
  40. 40. Gradering av kjennetegn Kan beskrive hvorfor Kan beskrive hvordan Kan beskrive hva Spørreord Kan alle Kan mange Kan noen Kan 30 Kan 20 Kan 10 Mengde Kan sammenligne og begrunne Kan fortelle om Kan beskrive Kan vurdere Kan anvende Kan gjengi Verb Høy Middels Lav
  41. 41. Fra delmål til kjennetegn Taksonomier <ul><li>Hjelpemiddel i graderingen: </li></ul><ul><li>Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. </li></ul><ul><li>Vi kan benytte </li></ul><ul><li>Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap </li></ul><ul><li>Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier </li></ul><ul><li>Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter </li></ul>
  42. 42. Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) <ul><li>Taksonomier må ikke brukes ukritisk. </li></ul><ul><li>Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. </li></ul><ul><li>Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. </li></ul><ul><li>Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon </li></ul><ul><li>Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst </li></ul><ul><li>Vurdere noe enkelt/komplekst </li></ul>
  43. 43. Taksonomi for kunnskapsmål (Bloom) 17.01.2010 © Å huske; faktakunnskap, gjenkalle og gjenkjenne Å forstå; oversette, tolke, vise forståelse Å anvende; Bruke tilegnet informasjon i andre (kjente) situasjoner Å analysere; dele opp i deler for å undersøke grundigere Å evaluere; bedømme noe, bruke kriterier Å skape; kombinere informa-sjon til nye situasjoner for å lage nye produkter, idéer etc
  44. 44. Taksonomi for ferdighetsmål (Simpson) 17.01.2010 Oppmerksomhet Handlingsberedskap Utprøvende handlinger Vanemessige handlinger beherskes Komplekse ferdighetsmønstre Egenbaserte, kreative ferdighetsmønstre
  45. 45. Taksonomi for holdningsmål (Krathwohl) 17.01.2010 Oppmerksom på noe Forholder seg til og gjør noe Gjør seg opp en oppfatning Ser sine egne og andres oppfatninger Bygger et totalt verdisystem
  46. 46. Å formulere kjennetegn <ul><li>Vi formulerer kjennetegn i </li></ul><ul><li>et språk eleven forstår </li></ul><ul><li>et presist språk </li></ul><ul><li>et positivt språk </li></ul>Nyttig huskeregel: Et kjennetegn skal gi svar på formuleringen: ” Det er godt nok når …”
  47. 47. Eks. skjema kjennetegn 2 Lærers vurdering Egen vurdering Høy kompetanse Lærers vurdering Egen vurdering Middels kompetanse Lærers vurdering Egen vurdering Lav kompetanse Mål 1
  48. 48. Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår <ul><li>Elevene kommer med forslag til viktige momenter som bør med i produktet, idémyldring. </li></ul><ul><li>Momentene noteres på tavla </li></ul><ul><li>Momentene diskuteres, det strykes og legges til </li></ul><ul><li>Elevene kommer med forslag til hva som skal kjennetegne grader av måloppnåelse, idémyldring </li></ul>
  49. 49. Å formulere kjennetegn Et presist språk <ul><li>Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo lettere er det å forholde seg til det – både for elev og lærer. </li></ul><ul><li>Men … </li></ul><ul><li>Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer begrenser vi elevenes mulighet til å kommet til målet langs ulike veier. </li></ul><ul><li>Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer får det preg av å være ”teaching to test”. </li></ul>
  50. 50. Å formulere kjennetegn Et positivt språk <ul><li>Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… </li></ul><ul><li>Utdanningsdirektoratet </li></ul>
  51. 51. Grunnleggende ferdigheter <ul><li>å kunne uttrykke seg muntlig </li></ul><ul><li>å kunne uttrykke seg skriftlig </li></ul><ul><li>å kunne lese </li></ul><ul><li>å kunne regne </li></ul><ul><li>å kunne bruke digitale verktøy </li></ul><ul><li>I forhold til grad av måloppnåelse….. </li></ul>
  52. 52. Framføre muntlig Jeg snakker høyt og tydelig Jeg kan svare på spørsmål fra tilhørerne Jeg kan i noen grad svare på spørsmål fra tilhørerne Den muntlige framføringen min har tydelig og ryddig visuell støtte Jeg kan bruke ulike hjelpemidler som visuell støtte Jeg kan bruke hjelpe- midler i framføringen min Jeg snakker ved hjelp av noen få støtteord Jeg snakker med noe støtte fra manuskript Jeg snakker med mye støtte fra manuskript Framføringen min er saklig og har en rød tråd Framføringen min har en begynnelse og en avslutning Jeg kan presentere noen enkelte elementer fra det valgte temaet Høy E L Middels E L Lav E L Kjennetegn på måloppnåelse
  53. 53. Skrive en faktatekst Jeg kan dele teksten min inn i hensiktsmessige avsnitt Jeg kan plassere mange avsnitt korrekt Jeg forsøker å dele teksten min i avsnitt Jeg kan skrive en tekst med god og presis oppbygging Jeg kan skrive en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg kan skrive noe sammenhengende tekst Jeg skriver bortimot alle ord riktig Jeg skriver mange ord riktig Jeg skriver noen ord riktig Jeg kan skrive varierte og korrekte setninger med god flyt Jeg behersker stort sett bruk av komma og punktum Jeg kan skrive stor bokstav etter punktum Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse
  54. 54. Læringsstrategier <ul><li>Prinsipper for opplæringen: </li></ul><ul><li>” Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå… kompetansemål.” </li></ul><ul><li>I forhold til grad av måloppnåelse… </li></ul>
  55. 55. Dette kan være: I forhold til grad av måloppnåelse…. <ul><li>Hva har jeg lært? </li></ul><ul><li>Hva er bra? Hvorfor? </li></ul><ul><li>Hva bør jeg arbeide mer med? </li></ul><ul><li>Hva bør jeg tenke over til neste tema el. arbeidsøkt? </li></ul><ul><li>Hvordan lærer jeg? </li></ul><ul><li>Skal jeg samarbeide med andre? </li></ul><ul><li>Hva gjør jeg hvis jeg står fast? </li></ul><ul><li>Hente opp førkunnskap </li></ul><ul><li>Sette meg mål </li></ul><ul><li>Lage en tidsplan </li></ul><ul><li>Finne relevant stoff </li></ul>Vurdere eget arbeid Gjennomføre et arbeid Planlegge eget arbeid
  56. 56. Planlegging – gjennomføring - vurdering For eksempel: Bruk av kilder/lærestoff Tidsplan Mine mål Arbeidsmåter Egner seg kanskje best som egenvurdering? <ul><li>- Jeg bruker mange ulike </li></ul><ul><li>kilder og kan begrunne </li></ul><ul><li>valg av kilder </li></ul><ul><li>- Jeg setter opp en detaljert </li></ul><ul><li>og realistisk tidsplan og </li></ul><ul><li>følger, evt. justerer den </li></ul><ul><li>etter behov </li></ul><ul><li>Jeg velger hensikts- </li></ul><ul><li>messige arbeidsmåter </li></ul><ul><li>og kan begrunne valgene </li></ul><ul><li>- Jeg kan begrunne valg av kjennetegn (mål) </li></ul><ul><li>- Jeg når målene mine </li></ul>- Jeg bruker mer enn 1 kilde - Jeg setter opp en detaljert tidsplan og følger den stort sett - Jeg velger ulike arbeids- måter og kan forklare hvorfor - Jeg velger realistiske kjennetegn (mål) og kan forklare hvorfor - Jeg når de fleste målene mine - Jeg bruker 1 kilde - Jeg setter opp en - tidsplan med noe hjelp - Jeg velger en arbeidsmåte - Jeg velger mine kjennetegn (mål) Høy E Middels E Lav E
  57. 57. Vurdering og tilbakemelding <ul><li>Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. </li></ul><ul><li>Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. </li></ul><ul><li>Forutsetninger: </li></ul><ul><li>det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer </li></ul><ul><li>læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg </li></ul><ul><li>Black og William (1998) </li></ul>Forskning
  58. 58. Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? <ul><li>Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring </li></ul><ul><li>Wiliam 2008 </li></ul><ul><li>Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. </li></ul><ul><li>St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008 </li></ul>
  59. 59. Dette gjelder også for utvikling av sosiale ferdigheter <ul><li>Elevene bør kontinuerlig få tilbakemelding på sine sosiale ferdigheter. Tilbakemeldinger som kan nyttes til konkrete situasjoner og er spesifikke har størst betydning for elevenes læring og utvikling. </li></ul><ul><li>T Nordahl 2002 </li></ul>
  60. 60. Forskning (forts.) Hvor ofte gi tilbakemelding? William 2008 Ulike hensikter – hva gjør vi når og hvorfor? Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning et mellomlangt (periode) Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning
  61. 61. Hvorfor gi tilbakemeldinger? Erfaringer <ul><li>Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som &quot;skrift i sand”. </li></ul><ul><li>Dewey </li></ul>
  62. 62. Anerkjennelse <ul><li>Tilbakemeldinger er </li></ul><ul><li>&quot;et ritual for identitetskonstruksjon hos </li></ul><ul><li>eleven&quot; </li></ul><ul><li>(Peter Dahler-Larsen) </li></ul><ul><li>At eleven møter personlig anerkjennelse er essensielt for å kunne realisere hans eller hennes potensial </li></ul>Har du fått en tilbakemelding du husker? Hvorfor husker du den?
  63. 63. Oppgave <ul><li>Er dere enige? </li></ul><ul><li>Tenk på en tilbakemelding dere nylig har fått som </li></ul><ul><li>hadde betydning for dere. </li></ul><ul><li>Hvem ga den? </li></ul><ul><li>Hva var situasjonen? </li></ul><ul><li>Hva var innholdet? </li></ul><ul><li>Tenk, fortell 3 min. </li></ul>
  64. 64. Tilbakemeldinger Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010 © Gustafson (trine.gustafson@aschehoug.no) & Guldahl (tone.guldahl@imtec.org)                          
  65. 65. Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning <ul><li>Læreren må ”kvalitetssikre” kjennetegnene. </li></ul><ul><li>Det kan gjøres ved å svare ”ja” på disse spørsmålene: </li></ul><ul><li>Kan alle elevene finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra meg? </li></ul><ul><li>Hjelper kjennetegnene elevene til å se ”neste trinn”? </li></ul><ul><li>Hjelper kjennetegnene elevene til å se et de er på rett vei mot målet? </li></ul><ul><li>Kan elevene benytte kjennetegnene til å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? </li></ul>
  66. 66. Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning (forts.) <ul><li>Læreren må ”kvalitetssikre” kjennetegnene (forts.) </li></ul><ul><li>Det kan gjøres ved å svare ”ja” på disse spørsmålene: </li></ul><ul><li>Kan jeg bruke kjennetegnene når jeg skal få eleven til å reflektere over egen læring? </li></ul><ul><li>Kan jeg ta utgangspunkt i kjennetegne når jeg gir elevene underveisvurdering og når deg vurderer hva de har lært av undervisningsforløpet? </li></ul><ul><li>Hjelper kjennetegnene meg til å gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? </li></ul><ul><li>Hjelper kjennetegnene meg til å dokumentere elevenes læring? </li></ul>
  67. 67. Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon <ul><li>Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon </li></ul><ul><li>og egenvurdering underveis: </li></ul><ul><li>Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? </li></ul><ul><li>Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? </li></ul><ul><li>Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette – hva da? </li></ul><ul><li>Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? </li></ul>Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet?
  68. 68. Egenvurdering <ul><li>Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av å utvikle egne ferdigheter i egenvurdering </li></ul><ul><li>I egen klasse: </li></ul><ul><li>1 stopp og reflekter - ”hvor er vi nå” </li></ul><ul><li>2 se etter egne fremskritt - ”hva har vi lært” </li></ul><ul><li>3 vurder arbeidet opp mot kjennetegn - ”hvordan vet vi dette” </li></ul>
  69. 69. Kameratvurdering <ul><li>Elever får større forståelse for målene ved å gi hverandre tilbakemelding </li></ul><ul><li>Elever liker å få tilbakemelding fra medelever </li></ul><ul><li>Kameratvurdering kan være: </li></ul><ul><li>Fortell om noe du likte </li></ul><ul><li>Still et spørsmål </li></ul><ul><li>Gi et råd eller forslag knyttet til kjennetegnene </li></ul>
  70. 70. Kameratvurdering <ul><li>Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering </li></ul><ul><li>(Black and William) </li></ul><ul><li>Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger </li></ul><ul><li>(Shona Muller, lærer Edmonton) </li></ul>
  71. 71. Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet <ul><li>Kjennetegnene hjelper elevene til å </li></ul><ul><li>forstå hva de skal lære </li></ul><ul><li>arbeide mot målet </li></ul><ul><li>justere mål underveis </li></ul><ul><li>se hva de kan gjøre for å lære mer </li></ul><ul><li>vurdere eget arbeid underveis </li></ul><ul><li>” Kjennetegnene viser meg hva jeg skal øve på” </li></ul>
  72. 72. Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis <ul><li>Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å </li></ul><ul><li>finne ut om elevene henger med </li></ul><ul><li>gir spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med </li></ul><ul><li>veileder dem i det videre arbeidet. </li></ul><ul><li>stiller spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring </li></ul><ul><li>Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding </li></ul><ul><li>som har størst påvirkning på elevenes læring. (Wiliam 2008) </li></ul>
  73. 73. Å avslutte et undervisningsforløp <ul><li>Vi skal vurdere elevenes kompetanse </li></ul><ul><li>Hvis det i kompetansemålene forventes mer enn bare kunnskap, skal også dette vurderes. Det må i tilfelle komme frem i delmålene. </li></ul><ul><li>LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne </li></ul><ul><li>planleggje , gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen </li></ul>
  74. 74. Oppgave <ul><li>Velg et tema/emne </li></ul><ul><li>Finn relevante kompetansemål </li></ul><ul><li>Formuler en konkret oppgave til elevene </li></ul><ul><li>Lag kjennetegn på måloppnåelse </li></ul><ul><li>Hvordan kan elevene involveres </li></ul>
  75. 75. Dokumentasjon <ul><li>Kjennetegnsarbeidet kan </li></ul><ul><li>dokumentere mål og innhold i undervisningen </li></ul><ul><li>dokumentere elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt </li></ul><ul><li>gjøre det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner </li></ul><ul><li>gjøre det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning </li></ul>
  76. 76. Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Underveisvurdering Underveisvurdering Elevsamtalen Elevsamtalen Halvårsvurdering Halvårsvurdering Kartlegging Kartlegging
  77. 77. Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet <ul><ul><li>Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan gjør jeg målene kjent for elevene? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan involverer jeg elevene i arbeidet med utvikling av kjennetegn? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan setter elevene seg egne mål for perioden? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et undervisningsforløp gir jeg underveisvurdering? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan dokumenterer jeg underveisvurderingen? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kameratvurdering)? </li></ul></ul><ul><ul><li>Hvordan skal jeg vurdere og dokumentere, etter avslutter undervisningsforløp, hvilke resultater elevene har oppnådd, og hva elevene skal arbeide videre med? </li></ul></ul>
  78. 78. Alt dreier seg om elevenes læring <ul><li>God underveisvurdering = God planlegging! </li></ul><ul><li>God underveisvurdering er motiverende! </li></ul><ul><li>God underveisvurdering er bevisstgjørende! </li></ul><ul><li>God underveisvurdering er læringsfremmende! </li></ul>
  79. 79. Alt dreier seg om elevenes læring (forts.) <ul><li>Den viktigste holdning </li></ul><ul><li>som kan skapes, </li></ul><ul><li>er ønsket om </li></ul><ul><li>å fortsette </li></ul><ul><li>å lære. </li></ul><ul><li>Dewey </li></ul>
  80. 80. Hva husker elevene mine? <ul><li>La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. </li></ul><ul><li>Gjør oss bedre enn vi er. Som viser oss at vi kanskje </li></ul><ul><li>tross alt, er mer i slekt med englene enn dyrene. Som </li></ul><ul><li>får oss til å tro at vi kan overskride våre egne grenser. </li></ul><ul><li>J Kjærstad. Takketale for N R. litteraturpris 2001 </li></ul>
  81. 81. Kilder <ul><li>Sentrale kilder: </li></ul><ul><li>Black and William (1998) Inside the Black Box </li></ul><ul><li>Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom </li></ul><ul><li>Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback </li></ul><ul><li>Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid </li></ul><ul><li>Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen </li></ul><ul><li>OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills </li></ul><ul><li>Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole </li></ul><ul><li>Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis </li></ul>

×