2. Skjult mobbing
• Den består gjerne av indirekte former som
kan gjøre den vanskelig å oppdage.
Eksempler er utestenging, blikk,
baksnakking, ryktespredning, bruke
kroppsspråk og lignende ting og meldinger
på telefonen og mobbing via sosiale
medier
3. Hvordan skjer digital mobbing?
• Sende tekstmeldinger og bildemeldinger via mobil
(krenkende innhold)
• Sende lynmeldinger (IM) på f.eks MSN (krenkende,
plaging)
• Hatsider på blogg/hjemmeside
• Hatgrupper i sosiale nettverk
• Stjele brukernavn/passord og utgi seg for å være den
man mobber og gjennom dette lage problemer
• Opprette nye konti i offerets navn og gjennom dette
skape problemer
• Lage offentlige avstemminger om hvem som er
penest/styggest osv.
• Falsk RT i f.eks Twitter
7. Mobbing eller bare tøff?
• Nei, vi mobbet ikke – vi bare kranglet.
• Skriver rett ut hva man mener i øyeblikket.
• Håndtering av mobbing; de fleste vet ikke hva de skal gjøre, prøver å fikse det selv uten å
ha verktøyene eller håper det går over av seg selv. Lite hjelp å hente hos nett- og
tjenesteleverandører.
• Hva synes barna hjelper; blokkere person, slette meldinger, slutte å bruke Internett for en
stund osv.
• Barn føler seg veldig opprørt, og de gjør det lenge sammenlignet med andre typer
trakassering (f.eks. seksuell).
• De viktigste indikatorene for at man blir mobbet er at man mobber selv.
• Hva gjør en mobber til nettmobber?
– 4 ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på nett
– nesten 1,9 ganger større sannsynlighet for å ha høye tanker om egen IKT-ferdighet
– 1,6 ganger mer sannsynlig at de er jente enn gutt.
– ofte sensasjonssøkende
– sier de vil ta igjen, hevn det vanligste motivet – er ofte en utveksling mellom de samme barna. Det
er en konflikt, men de vet ikke hvordan de skal komme ut av den – ingen voksne for å korrigere.
8. Hvor bruker barn Internett; de fleste hjemme,
Før og nå
på skolen, hjemme hos en venn. I snitt 4,4
tilgangspunkter. De har sin egen laptop, iPad,
mobil.
«Gamle» medier «Nye» medier
• Tv og radio plasseres • PC plasseres på et
sentralt i fellesrommene avskjermet område hjemme
• Isolert individuell
• TV: en familie- og medieaktivitet
fellesaktivitet (soveromskultur)
• Presseetikk, normer og • Bærbar
regler • Ikke samme lover og regler
som resten av
• Samfunnet, venner og medieutbudet
familie som korrigerende • Ingen korrigerende
faktor faktorer?
9. Hva vet vi?
• Vi vet mye om barn og nettbruk
(gjennomsnittsalderen synker, nå 8 år, og den vil
synke videre. Har dere sett hvor mange
babyapp’er som finnes? )
• Det går stort sett bra
• Dess tidligere barn bruker Internett og dess mer
de kan, dess bedre går det
• Risiko er ikke farlig. Skade er farlig
• Mye av risiko – og skade – på nett kommer fra
andre barn
10. Hva vet vi?
• Mer enn halvparten av alle norske barn sier at de er mer seg
selv på nett enn i virkeligheten, samtidig som de ikke vet
hvordan de beskytter seg selv.
• Mobbing og trakassering. Norge ligger på 3.plass i Europa –
stygg statistikk. Vi har jobbet med dette i mange år, hvorfor er
det fortsatt et så stort problem?
• En økende trend er å ta over personopplysningene til andre,
f.eks. hvis man glemmer å logge av -> andre går inn og
endrer passord og bruker så denne profilen til å mobbe en
tredjeperson.
• Jenter mellom 13-16 år er gruppen hvor mobbingen er mest
utbredt.
11. Hva vet vi?
• Det spesielle med digital mobbing er at man bruker audio-
visuelt materiale.
• Det er lettere for den som mobber å være anonym.
• Mobbingen kan lettere dokumenteres.
• Nye former for sosial ekskludering i form av digital isolering
(ikke hjelp å være på FB hvis ingen vil være vennen din).
• Mobbingen kan være mer sosialt synlig.
– Paradoksalt nok; mobbingen blir mindre synlig for foreldre,
lærere og andre – vi er ikke på de samme arenaene. I en
undersøkelse hvor man har intervjuet foreldre til barn som har
blitt mobbet er det mange foreldre som ikke har forstått at
barnet blir mobbet.
12. Brukergenerert innhold
• Hatsider som angriper enkelte mennesker eller
grupper
• Sider som promoterer selvskading (måter man kan
skade seg selv på)
• Skadelig slanking (pro-ana, nærmest
hjernevasking)
• Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta
narkotika
• Sider som viser måter man kan begå selvmord på.
13. Hva kan vi gjøre?
• Være positiv til nye medier
• Være der for de som faller utenfor
• Ha det morsomt/digital lek er også kreativ lek
• Akseptere en viss grad av risiko
• Lære personvern og kildekritikk
• Tydelige regler for personvern på skolen,
være tydelig med regler på skolen..
14. Hva vet vi?
• Aktiv mediering. Snakke om hva man gjør på nettet, være i
nærheten, oppfordre til å utforske og lære, sitte sammen med
barna, gjøre ting sammen.
• Restriktiv mediering; gi regler og begresninger for bruk -> gis ikke
muligheter, får “dårlige” kort. Det er ingen andre i Europa som er så
gode på aktiv mediering som norske foreldre. Norske barn hører
også stort sett på hva foreldrene sier, bare 3% sier de ignorerer
foreldre. Også på lærerfronten er Norge på topp når det gjelder
aktiv mediering.
• Risiko. Ulike typer; kommersiell, aggresjonsrelatert, seksuelt
relatert, holdninger og verdier. Vi er litt opptatt av å sperre nett “så
ikke pornoen kommer og tar barnet mitt” – ser på barna som
passive mottakere, men de er egentlig aktive deltakere og da er
dette feil strategi.
