Kompetanseutvikling 17609, Nyen, Fafo

334 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
334
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kompetanseutvikling 17609, Nyen, Fafo

  1. 1. Sluttrapport fra evalueringen av ”Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008”. Spredningskonferanse 17.06.2009
  2. 2. Hovedelementer i strategien  Midlene går til skoleeier, ikke tilbyderne  Lokale prosesser  kompetanseutvikling tettere knyttet til behov? Sterkere eierskapsfølelse?  bedre forutsetninger for at kompetanseutvikling fører til endringer av praksis?  Sterkere vektlegging av læring i organisasjoner og organisatorisk læring  skoleorganisasjonen som ramme for læring  læring på organisatorisk nivå 2
  3. 3. Forutsetninger og faser i strategien Lokal plan for Definering av kompetanse- kompetanse- utvikling behov Gjennomføring Læringsutbytte av kompetanse- for elever og tiltak lærlinger Kompetanse- Individuell og heving organisatorisk praksis 3
  4. 4. Deltar flere i kompetanseutviklingstiltak? 4
  5. 5. Deltar flere i kompetanseutviklingstiltak? 5
  6. 6. Mer uformell læring? 6
  7. 7. Prosessene for å definere og prioritere behov og velge tiltak  Innfallsvinkel for å vurdere prosesser  interesseperspektiv: hvem får gjennomslag?  læringsperspektiv: integrerende?  Funn i evalueringen:  ganske toppstyrte prosesser, særlig i starten  skolelederne har hatt mulighet for å påvirke  lærerne ganske lite involvert  prosessene som oftest lite integrerende  likevel: sterkere grad av bevisstgjøring om kompetanseutvikling 7
  8. 8. Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling  Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling på skole- og skoleeiernivå  Mer systematisk arbeid  Kompetanseutvikling er i større grad blitt et kollektivt anliggende, ikke et individuelt gode 8
  9. 9. Tildeling av midler lokalt  To modeller:  Mesteparten av midlene brukes på skoleeiernivå  Mesteparten av midlene fordeles direkte til skolene  Seks av ti kroner brukes på skoleeiernivå 9
  10. 10. Tiltak  Kommunalt/fylkeskommunalt kurstilbud for ulike fag og trinn  Nettverk  Noen satser på videreutdanning - lite i vgs: 10 prosent av midlene  Tiltak på skolenivå 10
  11. 11. Mer relevante tilbud – bedre samarbeid  Strategien har ført til et klart styrket samarbeid med høyskolene  mer omfattende samarbeid  bedre samarbeidsforhold – tettere samarbeid  mer gjensidig respekt for hverandres kompetanse  Mer relevante og praksisnære tilbud  Styrker lærerutdanningen (tar med seg erfaringer inn i grunnutdanningen) 11
  12. 12. Effekter av tiltak på praksis – caseskolene  Grunnskolen: mange konkrete eksempler på praksisendringer som følge av kompetanseutviklingstiltak, både individuelle og kollektive  Videregående: økt bruk av IKT i undervisningen, økt grad av samarbeid mellom lærere 12
  13. 13. Effekter på praksis 13
  14. 14. Effekter på praksis av utdanning og opplæring  Videreutdanning gir sterkere praksiseffekter enn kurs – men bare når de er tilrettelagt spesielt for lærere  Kurs for lærere i videregående skole gir sjeldnere praksiseffekter enn kurs for lærere i grunnskolen, særlig kurs som har karakter av faglig oppdatering/utvikling 14
  15. 15. Effekter på praksis av kurs 15
  16. 16. Effekter på lærernes kompetanse 16
  17. 17. Tidsklemme som motkraft  Lite tid til å delta  Lite tid til oppfølging og innarbeiding av endringer i praksis etterpå  Begrenser effekten av kompetanseutvikling- strategier, særlig av litt åpne strategier som Kompetanse for utvikling 17
  18. 18. Fagopplæring i bedrift 18
  19. 19. Fagopplæring i bedrift  Ikke lett å involvere instruktører og faglige ledere i de lokale planleggingsprosessene - mangel på tid  Få føler at Kunnskapsløftet krever at de må skaffe seg ny kompetanse  Uformell læring og nettverk viktige læringsformer for instruktører  Samarbeid skole og arbeidsliv – positivt at en del av opplæringen er felles for instruktører og yrkesfag- lærere  Fagopplæring i bedrift en ”attpåklatt” i strategien 19
  20. 20. Har Kompetanse for utvikling vært en vellykket strategi?  Ja?: å gi midler til skoleeierne har gitt bedre tiltak, bedre samarbeid, mer systematisk arbeid, litt mer praksiseffekter, har trolig skapt bedre forutsetninger for framtidig kompetanseutvikling  Nei?: ikke økt deltakelse, de kvantifiserbare positive effektene er ikke så store  Konklusjon: har vært positivt å stimulere til lokale prosesser rundt kompetanseutvikling 20

×