Den digitale skolen i HFK Case Hordaland Presentasjon  Flesland 22.9.2009
Forankring ” Læring og digital kompetanse 2006-2010. Program for e-læring i Hordaland fylkeskommune” ble vedtatt i fylkestinget i juni 2006.  I tillegg har fylkesutvalget vedtatt strategiplan ”Verktøy for framtida” IT strategi 2005-08.
Visjon for HFK De videregående skolene i Hordaland skal være lærende regionale kraftsentra.
Hovedmål for 2010: I 2010 skal bruk av IKT i undervisning skje i alle fag, på alle nivå på alle videregående skoler i Hordaland. Målet er at innføring av den digitale skole skal føre til mer tilpasset opplæring som skal føre til økt læringsutbytte for elevene. Skolene skal legge til rette for å nå sentrale mål om digital kompetanse hos elevene i tråd med målene i Kunnskapsløftet .
Rammer for prosjektet Tidsramme: 2007- 2010 Viktigste faktor:  egen bærbar pc for alle elever i videregående opplæring (vg1)
Hva er utfordringen? Flere utfordringer på ulike nivå: Digital kompetanse trenger tilgang til nødvendig utstyr og der må være nødvendig infrastruktur  Der må være adekvat innhold som møter skolens og de enkelte fags behov Der må være adekvat kunnskap og kompetanse Der må tas nødvendige organisasjonsmessige grep
Desentralisert skolestruktur 46 skoler, 16 500 elever 6 regioner
Den digitale skole Opplæringsdirektøren  (på bestilling av politikerne) Prosjektleder Innhold infrastruktur Kompetanse Styringsgruppen Opplæringsdirektøren, personaldirektøren,  Økonomidirektør, skolesjef, prosjektleder Prosjektansvarlige, tillitsvalgte
IKT-infrastruktur IKT-infrastruktur – ansvarsdeling. Ansvar og roller for utvikling av IKT-infrastruktur er i hovedsak lagt i fylkeskommunen sin IT-strategi. Det er et skille mellom tiltak som har som mål å etablere en samordnet IKT-infrastruktur og tiltak på hver skole for å ha tilstrekkelig lokalt IT utstyr, og lokal oppfølging på hver skole  Oppgavene er mer kompleks enn det som kommer frem her.  Tekniske løsninger finner IT, men det er opplæringsavdelingen som må ta policyvalg.  Valgene får og ulike, ofte utilsiktete konsekvenser eks. lagring og tilgang til elevarbeider
Infrastruktur Berbare pc’er Nettbasert undervisning – etablere system for videokonferanse Drift av ikt-system på skolene FEIDE Bredbånd til skolene Nettverk/Trådløst nett på store skoler Printløsninger Gjestenett Bygningsmessige konsekvenser Brukerkataloger og Skoleportalen ISA-server Extens IT-service for e-læringsplattform
Kompetanse Den mest utfordrende og vanskelige delen Stor organisasjon (16 500 elever, 3500 lærere, andre tilsatte, politikere, eksterne aktører, departement, direktorat, m.v)
Kompetanse ” Digital kompetanse  er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. (Fra Digital skole hver dag, ITU) Bevegelig mål
Viktigste rammer i skolen Lærere – digital immigrants Skoleledere – dype kulturelle tradisjoner Skolen/organisasjonen  ett-talls tyranniet Mentale forestillinger læring Sette strøm på gamle læremidler (tavle, penn og papir, bok)
Utfordring Ikke ta selvtilliten fra stolte lektorer Vilje til nytenkning Kunnskap Lærende organisasjoner Sikre informasjon
Skolen har fått en ny hverdag Krav om formidling av digital kompetanse Krav om pedagogisk bruk av IKT Undervisning ved bruk av nettjenester Elevene har forandret seg Skolen skal levere et nytt produkt Gamle produkter skal leveres i ny innpakning Produktene skal ha ny leveringsform Alle kundene er nye
Men……. Produksjonsapparatet er det samme Produksjonsapparatet kan ikke byttes ut, det må endres……… MEN Hvordan kan produksjonsapparatet på en skole endres???
 
Utfordringer kompetanse Digital kompetanse Bedre læringsutbytte Tilpasset opplæring Endret og ny type kompetanse Pedagogikk i krise Lærende organisasjoner Kultur for deling Paradigmeskifte Ny lærer-/elevrolle Lærer-/lærer rolle Lærer-/lederrolle Ledelse Skole-hjemsamarbeid Skole-samfunn Elevmedvirkning Vurdering
Nettverk  Støttesystemer  Systemarbeid
2 grep Lokal satsning Internasjonal forankring
Kompetanse Fagdidagtikk og vurdering SIKT Langsiktige IKT-strategier Skolelederopplæring PDS Kursvirksomhet Deltakelse på kurs og konferanser, nasjonalt og internasjonalt Studieturer Organisasjonsutvikling Kultur for deling Samarbeid med eksterne aktører, SINTEF, NTNU, UiB, m.fl. NDLA Dei gode døma
PDS  system for kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling ePedagoger eKoordinatorer NDLA kontakter Superbrukere IT-konsulenter FAU’ene og faggruppene Skolebibliotekarene Skolelederne
PDS Pedagogoisk-digitalt støttesystem Opplæringsavdelinga IKT-konsulenter på hver skole 6 ePedagoger: en i hver region 46 eKoordinatorer: en på hver skole, har frikjøp
PDS Opplæringsavd. ePedagog  En i hver region, 6 regioner eKoordinator En på hver skole, 45 skoler
eKoordinatorene Ressurspersoner på skolene Nettverk lokalt Halvårlige samlinger – erfaringsutveksling og idemyldring Viktig lyttepost
Dei gode døma,  Skape felles arenaer Gi kompetanseheving
Ramme 2 dager Få fellesforedrag Fagspesifikke parallellsesjoner Inntil 10 lærere fra hver skole (450) skoler med mer enn 600 elever kunne sende flere
Resultat 500 deltakere Gjennomsnitt score på evalueringsskjema  4,2 på en skala fra 1-5 Logistikk lå i snitt på 4,5 og foredrag på 4 Synergieffekter  Vekkelse
 
 
Innhold  Mål for 2010: Alle våre videregående skoler bruker digital læremidler som en integrert del av undervisningen i alle fag – i kombinasjon med trykte læremidler eller som selvstendige læremidler
Innhold Læremidler for VG1 og Vg2 for skoleåret 2007/08 og Vg3 fra skoleåret 2008/09 Veien fram Læremiddelsamling IT’s learning Fag for nettbasert undervisning Fellesinnkjøp av digitale læringsressurser/rammeavtaler Skoleportalen Outlook Web access Oppfølging av elevpc’ene Fag- og temabanken It’s learning EPI-server NDLA
NDLA – digitale læremidler Boklig analogi Forventninger til læremidler Læreren og elevens mentale kart
 
 
 
 
 
 
 
Lærernes rapportering av bruk av IKT
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Takk for oppmerksomheten.  

Foredrag NDLA - samling 21.9.2009

  • 1.
    Den digitale skoleni HFK Case Hordaland Presentasjon Flesland 22.9.2009
  • 2.
    Forankring ” Læringog digital kompetanse 2006-2010. Program for e-læring i Hordaland fylkeskommune” ble vedtatt i fylkestinget i juni 2006. I tillegg har fylkesutvalget vedtatt strategiplan ”Verktøy for framtida” IT strategi 2005-08.
  • 3.
    Visjon for HFKDe videregående skolene i Hordaland skal være lærende regionale kraftsentra.
  • 4.
    Hovedmål for 2010:I 2010 skal bruk av IKT i undervisning skje i alle fag, på alle nivå på alle videregående skoler i Hordaland. Målet er at innføring av den digitale skole skal føre til mer tilpasset opplæring som skal føre til økt læringsutbytte for elevene. Skolene skal legge til rette for å nå sentrale mål om digital kompetanse hos elevene i tråd med målene i Kunnskapsløftet .
  • 5.
    Rammer for prosjektetTidsramme: 2007- 2010 Viktigste faktor: egen bærbar pc for alle elever i videregående opplæring (vg1)
  • 6.
    Hva er utfordringen?Flere utfordringer på ulike nivå: Digital kompetanse trenger tilgang til nødvendig utstyr og der må være nødvendig infrastruktur Der må være adekvat innhold som møter skolens og de enkelte fags behov Der må være adekvat kunnskap og kompetanse Der må tas nødvendige organisasjonsmessige grep
  • 7.
    Desentralisert skolestruktur 46skoler, 16 500 elever 6 regioner
  • 8.
    Den digitale skoleOpplæringsdirektøren (på bestilling av politikerne) Prosjektleder Innhold infrastruktur Kompetanse Styringsgruppen Opplæringsdirektøren, personaldirektøren, Økonomidirektør, skolesjef, prosjektleder Prosjektansvarlige, tillitsvalgte
  • 9.
    IKT-infrastruktur IKT-infrastruktur –ansvarsdeling. Ansvar og roller for utvikling av IKT-infrastruktur er i hovedsak lagt i fylkeskommunen sin IT-strategi. Det er et skille mellom tiltak som har som mål å etablere en samordnet IKT-infrastruktur og tiltak på hver skole for å ha tilstrekkelig lokalt IT utstyr, og lokal oppfølging på hver skole Oppgavene er mer kompleks enn det som kommer frem her. Tekniske løsninger finner IT, men det er opplæringsavdelingen som må ta policyvalg. Valgene får og ulike, ofte utilsiktete konsekvenser eks. lagring og tilgang til elevarbeider
  • 10.
    Infrastruktur Berbare pc’erNettbasert undervisning – etablere system for videokonferanse Drift av ikt-system på skolene FEIDE Bredbånd til skolene Nettverk/Trådløst nett på store skoler Printløsninger Gjestenett Bygningsmessige konsekvenser Brukerkataloger og Skoleportalen ISA-server Extens IT-service for e-læringsplattform
  • 11.
    Kompetanse Den mestutfordrende og vanskelige delen Stor organisasjon (16 500 elever, 3500 lærere, andre tilsatte, politikere, eksterne aktører, departement, direktorat, m.v)
  • 12.
    Kompetanse ” Digitalkompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. (Fra Digital skole hver dag, ITU) Bevegelig mål
  • 13.
    Viktigste rammer iskolen Lærere – digital immigrants Skoleledere – dype kulturelle tradisjoner Skolen/organisasjonen ett-talls tyranniet Mentale forestillinger læring Sette strøm på gamle læremidler (tavle, penn og papir, bok)
  • 14.
    Utfordring Ikke taselvtilliten fra stolte lektorer Vilje til nytenkning Kunnskap Lærende organisasjoner Sikre informasjon
  • 15.
    Skolen har fåtten ny hverdag Krav om formidling av digital kompetanse Krav om pedagogisk bruk av IKT Undervisning ved bruk av nettjenester Elevene har forandret seg Skolen skal levere et nytt produkt Gamle produkter skal leveres i ny innpakning Produktene skal ha ny leveringsform Alle kundene er nye
  • 16.
    Men……. Produksjonsapparatet erdet samme Produksjonsapparatet kan ikke byttes ut, det må endres……… MEN Hvordan kan produksjonsapparatet på en skole endres???
  • 17.
  • 18.
    Utfordringer kompetanse Digitalkompetanse Bedre læringsutbytte Tilpasset opplæring Endret og ny type kompetanse Pedagogikk i krise Lærende organisasjoner Kultur for deling Paradigmeskifte Ny lærer-/elevrolle Lærer-/lærer rolle Lærer-/lederrolle Ledelse Skole-hjemsamarbeid Skole-samfunn Elevmedvirkning Vurdering
  • 19.
  • 20.
    2 grep Lokalsatsning Internasjonal forankring
  • 21.
    Kompetanse Fagdidagtikk ogvurdering SIKT Langsiktige IKT-strategier Skolelederopplæring PDS Kursvirksomhet Deltakelse på kurs og konferanser, nasjonalt og internasjonalt Studieturer Organisasjonsutvikling Kultur for deling Samarbeid med eksterne aktører, SINTEF, NTNU, UiB, m.fl. NDLA Dei gode døma
  • 22.
    PDS systemfor kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling ePedagoger eKoordinatorer NDLA kontakter Superbrukere IT-konsulenter FAU’ene og faggruppene Skolebibliotekarene Skolelederne
  • 23.
    PDS Pedagogoisk-digitalt støttesystemOpplæringsavdelinga IKT-konsulenter på hver skole 6 ePedagoger: en i hver region 46 eKoordinatorer: en på hver skole, har frikjøp
  • 24.
    PDS Opplæringsavd. ePedagog En i hver region, 6 regioner eKoordinator En på hver skole, 45 skoler
  • 25.
    eKoordinatorene Ressurspersoner påskolene Nettverk lokalt Halvårlige samlinger – erfaringsutveksling og idemyldring Viktig lyttepost
  • 26.
    Dei gode døma, Skape felles arenaer Gi kompetanseheving
  • 27.
    Ramme 2 dagerFå fellesforedrag Fagspesifikke parallellsesjoner Inntil 10 lærere fra hver skole (450) skoler med mer enn 600 elever kunne sende flere
  • 28.
    Resultat 500 deltakereGjennomsnitt score på evalueringsskjema 4,2 på en skala fra 1-5 Logistikk lå i snitt på 4,5 og foredrag på 4 Synergieffekter Vekkelse
  • 29.
  • 30.
  • 31.
    Innhold Målfor 2010: Alle våre videregående skoler bruker digital læremidler som en integrert del av undervisningen i alle fag – i kombinasjon med trykte læremidler eller som selvstendige læremidler
  • 32.
    Innhold Læremidler forVG1 og Vg2 for skoleåret 2007/08 og Vg3 fra skoleåret 2008/09 Veien fram Læremiddelsamling IT’s learning Fag for nettbasert undervisning Fellesinnkjøp av digitale læringsressurser/rammeavtaler Skoleportalen Outlook Web access Oppfølging av elevpc’ene Fag- og temabanken It’s learning EPI-server NDLA
  • 33.
    NDLA – digitalelæremidler Boklig analogi Forventninger til læremidler Læreren og elevens mentale kart
  • 34.
  • 35.
  • 36.
  • 37.
  • 38.
  • 39.
  • 40.
  • 41.
  • 42.
  • 43.
  • 44.
  • 45.
  • 46.
  • 47.
  • 48.
  • 49.
  • 50.
  • 51.

Editor's Notes

  • #14 Hva er læriing, elev rolle, lærerrolle, elev-lærerrolle, lærer-lærer rolle, lærer-ledelse, ledelse