1. Digital skole – noen
erfaringer og noen innspill
Eva Bratvold

2. Digital
kompetanse
bare å kunne touch,
chatte og installere
programvare

3. Hva er digital kompetanse?

4. Rammeverk digitale ferdigheter (udir)

5. Tilegne og
behandle Søke, finne
og gjenfinne
Informasjonsmengden på Internett er stor. For å arbeide
effektivt må man:
• ha strategier for hvordan man finner informasjon
(filtrere)
• vite om det man finner er troverdig og egnet
(kildekritikk)
• ha strategier for å gjenfinne informasjon (organisere)
Å lese digitalt gjør at man ikke leser lineært, men hopper
fram og tilbake. Uten strategier for å navigere,
gjenfinne og organisere tar dette veldig lang tid og blir
uoversiktlig.

6. Produsere og
bearbeide Skape og
formidle
Dette området handler om at man går fra å være
konsument til å være produsent. Men hovedfokuset må
være at man skal lære å framstille informasjon på en slik
måte at den er lett å oppfatte for andre – man må ikke
glemme formidlingen her. Reklamefilm er et typisk
eksempel på hvordan man forenkler framstillingen og
understreker eller forsterker budskapet.
Det handler derfor ikke om f.eks. å bli flink til å sette inn
bilder i presentasjoner, men at man vurderer hva slags
bilder som vil være fornuftige å bruke, hvordan de
støtter budskapet, hva slags utsnitt man skal ha osv.

7. Kommunisere
Samhandle og
samarbeide
En viktig ferdighet for arbeidslivet er å samarbeide med andre. Dette
kan foregå asynkront (ikke til samme tid) eller synkront (sanntid).
Samhandling via digitale medier kan føre til at man kan samarbeide,
lære av hverandre, få tak i eksperter og i forbindelse med møter er
det effektivt å møtes i en videosamtale framfor å f.eks. ha lang
kjøretid. I dag må man også tenke på at man samhandler globalt –
det er derfor en tøff konkurransesituasjon. Det handler ikke bare om
å beherske verktøyet, men også hva som er passende oppførsel –
både i forhold til hva man forteller, hvordan man forteller og hvordan
man oppfører seg i en samtale. Det er mange eksempler på at man
saboterer andres arbeid (samskriving), at man bruker stygt språk
(chat) og kler av seg foran kamera.

8. Digital
dømmekraft Nettvett og
nettikette
Nettvett handler både om å beskytte seg selv (sikkerhet)
og vite noe om hvordan man presenterer seg selv på en
god måte. I framtiden må man regne med at den
profilen man har på nett vil være svært viktig, og det å
gi et godt førsteinntrykk er derfor essensielt. Det vil også
være viktig å vite hvordan man bygger og vedlikeholder
gode nettverk. Nettikette handler om hvordan man
oppfører seg i forhold til andre. Det handler både om
språkbruk og hva man publiserer om andre – og hvorvidt
det er juridiske eller etiske hensyn som må/bør tas.
Digital mobbing er et økende problem, og holdninger for
å unngå slike hendelser må innarbeides tidlig.

9. Kunnskap
Kompetanse

10. Behovet for ferdigheter
endrer seg
40
45
50
55
60
65
1960 1970 1980 1990 2002
Ikke rutine, interaktivt
Ikke-rutine, analytisk
Rutine, manuelt
Rutine, kognitivt
Ikke-rutine, manuelt
Skolenes dilemma
Ferdighetene som er lettest å lære
bort og teste er de ferdighetene
som lettest digitaliseres,
automatiseres og som settes bort
til andre i arbeidslivet

11. Evaluering
•Konkludere
•Ta avgjørelser
•Sammenligne og kontrastere
to relaterte ideer
Syntese
•Løse et ikke-rutine problem
•Lage hypotese
•Komme med nye ideer
Analyse
•Sammenligne
•Årsak-effekt
•Beskrive hva som skjer
Anvendelse
•Bruke
•Kalkulere
•Poengtere
Forståelse
•Forklare
•Tolke
•Klassifisere
Kunnskap
•Fastslå
•Gjengi
•Beskrive
Ferdigheter
Kan
anvendes
direkte, men
ikke nok i seg
selv. Krever
ikke dyp
forståelse
Funksjonell
kunnskap.
Høyere
ordens-
tenking.
Krever dyp
forståelse og
å trekke
forbindelser.
Høye
kognitive
krav
Elevene må
tenke og
lage
mening av
materialet
basert på
tidligere
lært
kunnskap
Lave
kognitive
krav
Ikke krav til
mye
tenking,
læring kan
foregå
isolert

12. Hvor bor dubridene?
Hva gjør dubridene på dagtid?
Hva kjøper de til duredimlene?
Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene?
Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen?
Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?
I Dibrastan bor dubrider som
drapler og drugler hele dagen.
Dubridene kjøper dalager til sine
duredimler.

13. Problem
Utfordring

14. Hvorfor er det så vanskelig å få til
pedagogisk bruk av IKT i skolen?
Hvilke utfordringer er det i skolen,
både for ledelse, pedagoger, elever og
foresatte når det gjelder bruk av IKT?
Hvordan ønsker man seg at det skal
fungere i praksis – både nå og i tiden
framover?

15. Hva vet vi?
Bruk av digitale verktøy regnes som en basiskompetanse i
Kunnskapsløftet
Det er store forskjeller mellom skoler både i forhold til ressurser og
i forhold til bruk av IKT
De aller fleste norske hjem har tilgang til Internett og har
datamaskin
De fleste barn har mobiltelefon
De fleste barn er på Internett hver dag

16. Vi vet også
Stor uenighet om bruk av IKT i skolen
At man er mye på nett betyr ikke nødvendigvis at man har digital
kompetanse
Samfunnet blir stadig mer digitalisert
Det digitale skillet handler ikke lenger om tilgang,
men om bruk
Manglende kompetanse på pedagogisk bruk (SMIL-rapporten)

17. Tilstanden på en del grunnskoler
Datalab
Klassesett med PC’er
• 30 PC’er som er 2-5 år gamle
• Lang påloggingstid
• Ikke mulig å installere programvare
• Ikke mulig å gjøre personlige innstillinger
• Nettsteder som er sperret
• Varierende lagringskapasitet
Nett og utstyr som kanskje fungerer

18. Noen
skoleledere
tror
situasjonen er
annerledes og
at alt er «fryd
og gammen»
http://1.bp.blogspot.com/-
YpbMmUHDqmk/Ts3jpekUVaI/AAAAAAAAEJ8/taXS8lTptms/s1600/Face+Upside+Down.

19. Man tager hvad man haver….
Det handler om å gjøre det beste ut av de
ressursene man har tilgjengelig.
Og det virker på
et vis….men det
er ikke alltid det
blir like
funksjonelt
http://www.funnyjunkz.com/funny/funny-pictures/page/2/

20. Noen utfordringer
Manglende engasjement hos ledelse
Infrastruktur og systemarkitektur
Skille mellom innkjøp, drift og bruk?
Manglende kompetanse
Standarder
Ressurser (økonomi, tid)

21. To mulige tilnærminger
(teknisk løsning og utstyr)
Den vanlige – dette er det vi har, hva kan vi
bruke det til?

22. En alternativ tenkemåte
Dette er brukerkrav og
ønsker fra pedagoger,
skoleledelse, elever og
foresatte – hva slags
løsning må til for å
tilfredsstille kravene?
Ønsker
og
behov

23. Ledelse er viktig
«Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i
videregående skole», ITU
Hvordan sørger dere for;
- At visjonen er tydelig og godt kjent
- At forventningene er forstått
- At skolene får hjelp med implementering
- At bruk av IKT blir integrert i undervisningen
- At det tekniske ikke er et problem
- Å følge opp

24. Det handler om dem –
ikke om oss
Gi elevene mulighet til å
nå sitt fulle potensiale