Forelesning på studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold som tar opp temaer som IKT-didaktikk og IKT og skoleutvikling

3. IKT-didaktikk 1. IKT og læringseffekt: - Generelle undersøkelser gir ikke utslag. - Må vurderes opp mot hvilken type pedagogisk praksis man vil utvikle. IKT er kanskje en enda bedre støtte for kreative og prosjektrelaterte læringsaktiviteter enn for tradisjonell formidling? 2. IKT som katalysator for nye arbeidsformer? Mer bruk av digitale mapper? Mer elevaktive arbeidsformer? Mer samarbeid. Wikibooks som en kollektiv mappe for alle? 3. Hvor mye betyr forskjeller i selve maskinene? Digital fortelling om den historiske utviklingen av datmaskiner i skolen. Her

5. IKT OG SKOLEUTVIKLING Konklusjon: Cuban (2001) mener modellen om kontekstuelt begrensende valg og den økologiske modellen sammen har reell forklaringsverdi. En rekke faktorer innvirker der læreren sannsynligvis er den mest sentrale faktoren. Baltzersen (2007): Modeller på villspor . Cuban foutsier følgende utvikling i 2001: “ I predict that the slow revolution in technology access, fueled by popular support and continuing as long as there is economic prosperity will eventually yield exactly what promoters have sought: every student, like every worker, will eventually have a personal computer. But no fundamental changes in teaching practices will occur. I can imagine a time, for example, when all students use portable computers the way they use notebooks today. The teacher would post math assignments from the text and appropriate links on her Website , which students would access from home . Such access, however, will only marginally reshape the deeply anchored structures of the self-contained classroom, parental expectations of what teachers should be doing, time schedules, and teacher`s disciplinary training that help account for the dominant teaching practices.” (Cuban 2001: 195-196) Er det der vi er nå?

6. IKT og skoleutvikling innenfor en økologisk modelltenkning Ytre rammefaktorer Indre rammefaktorer - Infrastruktur: Bærbare eller stasjonære? Trådløst nettverk? - Grad av stillingsressurs: IKT-ansvarlig. - Budsjett: hvor mye penger har man til utstyr. - Plassering av maskiner: I klasserom eller på spesialrom - Læreplanen: Krav til bruk av digitale verktøy i fag - Skoleier: Kvalitet på tekniske og pedagogisk støtte til kommunen - Delingskultur: Arena for deling av erfaringer. Jmf. Lærende nettverk eller mininettverk - Skolelederen: Vært trukket frem som den sentrale suksessfaktoren. Egen skolelederkonferanse om IKT. - Opinionens meninger: Både positive (ITU) og negative til å bruke data i skolen?

7. Et helhetlig (økologisk) perspektiv på IKT og skoleutvikling - Organisering av undervisningen. Egne fagdager : Stovner vgs, Kastellet skole i Oslo Radikal systemendring? Tilpasning av teknologi til eksisterende organisering? - Bruk av lærere og elevers kompetanse - Endret forhold mellom lærer og elev Eleven som superbruker . Støtte for læreren Læreren som veileder : Jmf. rapportresultater på side 78 i Modeller på villspor Lærere som superbrukere : Wikibooksartikkel Schofieldartikkel

9. Hvor viktig er hvilken teknologi man bruker? Eksempel med ulike læringsplattformer. (Hentet fra Baltzersen, Rolf K. 2007: Iboende pedagogikk eller black box). Blackboard Fronter Moodle Bruker- vennlighet Mer komplisert. Lang avstand mellom bruk og redigering for visse funksjoner for lærere. Enkel . Kort avstand mellom bruk og redigering. Enkel. Kort avstand mellom bruk og redigering. Samarbeids- læring Lite tilfredstillende. Lite bortsett fra noen verktøy i eget grupperom. God. Bra diskusjonsverktøy og fildelingsverktøy for samarbeid. Litt for enkelt samskrivingsverktøy. God. Bra på samskriving (wiki). Tilbyr blogg og RSS. Tradisjonell under- visning God. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Har avansert testverktøy med mange muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredstillende. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Enkelt testverktøy med ganske få muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredstillende. Fungerer tilfredstillende i forhold til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Ganske avansert testverktøy med en del muligheter. Aktivitetsstyrt organisering av informasjon. Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Student- styrte aktiviteter Lite tilfredstillende. Mangler mange funksjoner for studentmedvirkning. Tilfredstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter ved spesiell tilpasning. Studentene får eget privat mappeområde i plattformen. Tilfredstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter. Kan skreddersy studentrettigheter i klasserom. Studentene har ikke privat mappområde i plattformen.

10. Hvor går veien videre? Digital kompetanse Baltzersen, Rolf K (2007): IKT-mirakelkur eller tynn suppe.