Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Det wikipedianske klasserommet Ved Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold
Web 2.0: En revolusjon på internett?  <ul><li>Nettet er blitt brukervennlig og ”skrivbart”. </li></ul><ul><li>Barn og unge...
Demokratiet vil drukne i nettdebattenes kloakk <ul><li>Artikkel i Dagbladet:  Professor Bernt Hagtvedt sier følgende på et...
Er det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia best i verden? <ul><li>Jim Giles (2005) i tidsskriftet Nature :  ” Wikipedia ...
12 millioner Wikipediaartikler (mars 09) <ul><li>http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias#Grand_Total </li></ul>
Kjenntegn ved artikkelutviklingen i Wikipedia <ul><li>Radikal synlighet: ”Alle ser alt” </li></ul><ul><li>Lett å komme i g...
Gleden ved å se din egen tekst leve videre <ul><li>En wikipedianer forteller:  (...)  Hvis man lager sin egen artikkel, bl...
Det globale nyttefellesskapet? <ul><li>Klaus:  Ja, han synes det er  kjempestas  at vi har oversatt artikkelen hans. </li>...
The Working Man's Barnstar  The Working Man's Barnstar  may be awarded to those who work tirelessly and endlessly on the m...
Radikalt synlig hjelpeatferd? <ul><li>Intervjuer:   Men hvorfor fikk du den stjernen da? </li></ul><ul><li>Klaus:  (…) Det...
Har høyere utdanning noe å lære av Wikipedia?  <ul><li>&quot; Det burde bli obligatorisk for viderekomne bachelorstudenter...
Kan lærerstudenter være faglig seriøse innholdsprodusenter?  Bildet er modifisert fra denne kilden:  http://www.flickr.com...
Lærerst udenter lager egen lærebok om  IKT i utdanning  på nettstedet  Wikibøker  (vår 08 – vår 09)
Pedagogisk og faglig merverdi med bruk av wikibøker? <ul><li>Nye former for  samarbeidslæring . Erfaring med samskriving. ...
Vår 08 – Fase 1: Oppstart <ul><li>Lærer definerer noen temaområder på forhånd. </li></ul><ul><li>40 deltidsstudenter produ...
Vår 09 – fase 2: Revisjon av eksisterende innhold <ul><li>Gruppene skulle: </li></ul><ul><ul><li>Bearbeide eksisterende in...
En student skriver om revisjonsarbeidet  <ul><li>” Det var en  helt ny opplevelse  å jobbe med å revidere Wikibøker. Det v...
Videre utvikling: Må sprenge institusjonsgrensene? <ul><li>Få med flere høgskoler i prosjektet? </li></ul><ul><li>Rekrutte...
Digital kompetanse som en kommunikativ og kulturell kompetanse? Baltzersen (2009)
Litteratur <ul><li>- Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasse...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Det wikipedianske klasserommet. Kjennetegn ved digitale læringsomgivelser preget av radikal synlighet

2,223 views

Published on

Innlegg på konferanse til Norgesuniversitetet 240309 i Oslo om de nye muligheter for kollektiv kunnskapsutvikling som web 2.0 gir. Særlig fokus på gjenbruk av tekst. Presentasjon av hvordan wikipedianere jobber. Deretter fokus på om man kan bruke dette til utvikling av en ny pedagogisk tenkning. Eksempel er studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold

Published in: Education, Technology
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Det wikipedianske klasserommet. Kjennetegn ved digitale læringsomgivelser preget av radikal synlighet

  1. 1. Det wikipedianske klasserommet Ved Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold
  2. 2. Web 2.0: En revolusjon på internett? <ul><li>Nettet er blitt brukervennlig og ”skrivbart”. </li></ul><ul><li>Barn og unge bruker nå internett mer enn TV. Snitt på 2 timer per dag (8-18 år). </li></ul><ul><li>Massene entrer nettet. Eks: 112 000 000 blogger på nettet (des 07). </li></ul><ul><li>http://en.wikipedia.org/wiki/Blog </li></ul>
  3. 3. Demokratiet vil drukne i nettdebattenes kloakk <ul><li>Artikkel i Dagbladet: Professor Bernt Hagtvedt sier følgende på et debattmøte i Litteraturhuset i Oslo: ” Det liberale demokratiet vil ikke felles av en Hitler eller Pol Pot, men drukne i kloakk ” (…) Hagtvedt er ikke alene. Også i gårsdagens debatt lot teknologiskeptikerne til å være i et lite flertall, og debatten ble dessverre like polarisert som vi har opplevd ved en del anledninger tidligere (Omdahl 2009) </li></ul><ul><li>Kilde: Omdahl, Jan (Dagbladet 0302 2009), http://www.dagbladet.no/2009/02/03/kultur/tekno/nettsamfunn/internett/nettdebatt/4671103/ </li></ul>
  4. 4. Er det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia best i verden? <ul><li>Jim Giles (2005) i tidsskriftet Nature : ” Wikipedia comes close to Britannica in terms of the accuracy of its science entries.” </li></ul><ul><li>Nature 438, 900-901 (15 December 2005) </li></ul>
  5. 5. 12 millioner Wikipediaartikler (mars 09) <ul><li>http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias#Grand_Total </li></ul>
  6. 6. Kjenntegn ved artikkelutviklingen i Wikipedia <ul><li>Radikal synlighet: ”Alle ser alt” </li></ul><ul><li>Lett å komme i gang </li></ul><ul><li>Hvem som helst kan bidra </li></ul><ul><li>” Alle bidrag blir verdsatt” </li></ul><ul><li>Ikke personlig opphavsrett til artikkelteksten. </li></ul><ul><li>Velger selv om man vil være anonym. </li></ul><ul><li>Aktive wikipedianere overvåker nettstedet </li></ul><ul><li>Læringmiljø som er totalt forskjellig fra det vi kjenner fra før? </li></ul>
  7. 7. Gleden ved å se din egen tekst leve videre <ul><li>En wikipedianer forteller: (...) Hvis man lager sin egen artikkel, blir den på en måte din. Du får litt kjærlighet for den også. Du må sjekke om noen har endret den. Det er det som er fascinerende med Wikipedia. En kan lage en artikkel og så kan noen andre redigere den til det bedre . (Baltzersen og Tolsby 2008) </li></ul>
  8. 8. Det globale nyttefellesskapet? <ul><li>Klaus: Ja, han synes det er kjempestas at vi har oversatt artikkelen hans. </li></ul><ul><li>Intervjuer: Ja, hvorfor tror du det? </li></ul><ul><li>Klaus: Når du skriver noe, så føler du at det er ikke nyttig for bare de som kan ditt språk, men at det blir nyttig for folk i andre steder i verden . Så er det en svenske som igjen har oversatt deler av denne artikkelen fra norsk og til svensk. </li></ul><ul><li>(Baltzersen og Tolsby 2008) </li></ul>
  9. 9. The Working Man's Barnstar The Working Man's Barnstar may be awarded to those who work tirelessly and endlessly on the more laborious or repetitive of Wikipedia tasks. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Barnstars_on_Wikipedia
  10. 10. Radikalt synlig hjelpeatferd? <ul><li>Intervjuer: Men hvorfor fikk du den stjernen da? </li></ul><ul><li>Klaus: (…) Det var for å hjelpe nye brukere til rette. Står det da . </li></ul><ul><li>Intervjuer: Hvordan får man en sånn stjerne? Hva skal til? </li></ul><ul><li>Klaus: Det er ingenting som skal til. Bare hvis den ene føler at den andre fortjener det. Så får man en sånn stjerne . </li></ul><ul><li>Intervjuer: Å ja, så det var en som du hjalp som ga deg en slik stjerne? </li></ul><ul><li>Klaus: Nei, nei, det var ikke en som hjalp meg, men det var en som så at jeg hjalp ham . </li></ul><ul><li>(Baltzersen og Tolsby 2008) </li></ul>
  11. 11. Har høyere utdanning noe å lære av Wikipedia? <ul><li>&quot; Det burde bli obligatorisk for viderekomne bachelorstudenter og mastergradsstudenter i hele verden å delta i Wikipedia ”. </li></ul><ul><li>Steve Fuller, Professor i sosiologi ved University of Warwick i Storbritannia </li></ul>http://en.wikipedia.org/wiki/File:Fuller3.jpg http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070074167&tag=item&words=wikipedia
  12. 12. Kan lærerstudenter være faglig seriøse innholdsprodusenter? Bildet er modifisert fra denne kilden: http://www.flickr.com/photos/jark/256924741/
  13. 13. Lærerst udenter lager egen lærebok om IKT i utdanning på nettstedet Wikibøker (vår 08 – vår 09)
  14. 14. Pedagogisk og faglig merverdi med bruk av wikibøker? <ul><li>Nye former for samarbeidslæring . Erfaring med samskriving. </li></ul><ul><li>Lære seg kildekritikk ved selv å finne og bruke ulike kilder aktivt. Lære noe om opphavsrett. </li></ul><ul><li>Erfare deltakelse i åpne og synlig læringsfellesskap . Viktig supplement til lukkede læringsplattformer. </li></ul><ul><li>Utvikle en lærebok med relevans og nytte for praksisfeltet. </li></ul>
  15. 15. Vår 08 – Fase 1: Oppstart <ul><li>Lærer definerer noen temaområder på forhånd. </li></ul><ul><li>40 deltidsstudenter produserer 3500 ord til ulike artikler i læreboken. Kamp om områder? Privatisert tekstproduksjon. </li></ul><ul><li>Begrenset arbeidsperiode: 3 uker. Hastverksarbeid? Begrenset bruk av gode kilder. </li></ul><ul><li>Arbeidskrav som må være bestått. Teller ikke direkte for karaktervurderingen. Begrenser innsatsen noe? </li></ul><ul><li>Må snakke om arbeidsprosessen og utvalgte tema i læreboken på muntlig eksamen. Felles lærebokprodukt inngår som anbefalt litteratur. For dårlig kvalitet? </li></ul>
  16. 16. Vår 09 – fase 2: Revisjon av eksisterende innhold <ul><li>Gruppene skulle: </li></ul><ul><ul><li>Bearbeide eksisterende innhold ved å trekke inn mer faglitteratur. </li></ul></ul><ul><ul><li>Legge inn flere bilder (minimum 2 nye bilder). </li></ul></ul><ul><ul><li>Forbedre tekststrukturen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Forbedre hyperteksten (minimum 8 hyperlenker). </li></ul></ul><ul><ul><li>Forbedre språkføringen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Forbedre bruk av kildehenvisninger og litteraturliste. </li></ul></ul><ul><li>Må begrunne endringene på artikkelens diskusjonsside: ” I utgangspunktet synes vi ikke artikkelen var spesielt god . Det ble derfor en mer omfattende redigeringsjobb enn vi hadde tenkt med hensyn til innhold og språk. Artikkelen bar preg av mye gjentakelse, dårlig struktur og et muntlig språk. Vi har endret innholdsfortegnelsen, fjernet deler av artikkelen og satt den opp på en annen måte”. </li></ul>
  17. 17. En student skriver om revisjonsarbeidet <ul><li>” Det var en helt ny opplevelse å jobbe med å revidere Wikibøker. Det var uvant å skulle rette på hva andre har skrevet. (...) Det var veldig tydelig at de som hadde skrevet før oss hadde et stort ordkrav, for det ble alt for mye informasjon, men det gjorde vår jobb mye enklere da. (...) Det blir spennende å se hva som skjer videre med tekstene våre. Ideen med Wikipedia og Wikibøker er veldig god, det er klart at man må være på vakt i forhold til feilinformasjon, men det må man uansett. Jeg har hørt at det kan forkomme ganske mange feil i tradisjonelle leksikon og bøker også, men der er det jo ikke så mange som sjekker til en hver tid. Man bør kanskje alltid være litt kildekritisk. Jeg har i alle fall lært masse av å jobbe med å revidere Wikibøker og har skikkelig sans for måten å jobbe på og det at vi deler informasjon med hverandre på denne måten” . </li></ul><ul><li>http://gruppebloggiktforlaerere.blogspot.com/2009/03/wikibker-frie-lremidler.html?showComment=1237933740000#c8521285907246915028 </li></ul>
  18. 18. Videre utvikling: Må sprenge institusjonsgrensene? <ul><li>Få med flere høgskoler i prosjektet? </li></ul><ul><li>Rekruttere wikipedianere eller andre frivillige? </li></ul>
  19. 19. Digital kompetanse som en kommunikativ og kulturell kompetanse? Baltzersen (2009)
  20. 20. Litteratur <ul><li>- Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning . Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) http://norgesuniversitetet.no/filearchive/NUV-skrift-nr2-2008.pdf </li></ul><ul><li>- Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red). La stå . Oslo: Gyldendal. Under publisering. </li></ul>

×