Successfully reported this slideshow.

Foredrag220109

1,165 views

Published on

Foredrag om pedagogisk bruk av IKT på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Ble holdt 22.jan 2009 av Rolf K. Baltzersen

Published in: Education
  • Be the first to comment

Foredrag220109

  1. 1. Lite bruk av IKT i undervisningen <ul><li>ITU Monitor (Arnseth med flere 2008) </li></ul><ul><li>Satsningen på IKT delvis mislykket? </li></ul><ul><li>IKT som katalysator (PILOT) Teknologideterministiske retorikk? </li></ul><ul><li>Vil det komme en pedagogiske revolusjon med innføring av datamaskiner? </li></ul><ul><li>Læringseffekt av IKT. Et umulig forskningsprosjekt? </li></ul>
  2. 2. Har overdreven teknologioptimisme preget IKT-forskningen? <ul><li>Eksempler hentet fra spørreskjemaet i den store undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med PILOT-prosjektet (2000-2003) </li></ul><ul><li>«IKT gjør læring mer motiverende» </li></ul><ul><li>«IKT bidrar til at læreren kan hjelpe enkeltelevene mer» </li></ul><ul><li>«IKT bidrar til at elevene tar mer ansvar for egen læring» </li></ul><ul><li>«IKT kan forsterke elevers kritiske tenkning» </li></ul><ul><li>«IKT skaper økt differensiering i opplæringen» </li></ul><ul><li>«IKT skaper mer fleksibilitet i læringsarbeidet» </li></ul><ul><li>«Elevenes prestasjoner blir bedre når IKT blir brukt i undervisningen» </li></ul><ul><li>Erstad (2004: 97,102) PILOT-studiet </li></ul>
  3. 3. Kunnskapsløftet: Bruk av digitale verktøy er ny basisferdighet Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge , vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene og lærlingene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et sentralt element av digitale ferdigheter. En bevissthet rundt sikker bruk av digitale medier og krav til personvern må også være sentralt i det pedagogiske arbeidet.
  4. 4. Eksempler på krav til bruk av digitale verktøy i fremmedspråk <ul><li>I læreplanen for fremmedspråk etter 10.årstrinn står det at ” målet for opplæringen er at eleven skal kunne bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk”. </li></ul>
  5. 5. Eksempler på krav til bruk av digitale verktøy i norsk <ul><li>Etter 7.årstrinn er ” målet for opplæringen at eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy .” </li></ul>
  6. 6. Grunnleggende ferdigheter i læreplan for fremmedspråk <ul><li>Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. </li></ul>
  7. 7. Eksempler på krav til bruk av digitale verktøy i norsk <ul><li>Etter 7.årstrinn er ” målet for opplæringen at eleven skal forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. ” </li></ul>
  8. 8. Barn og unges digitale hverdag i Norge <ul><li>De fleste hustander har tilgang til internett hjemme. Blant de beste i verden </li></ul><ul><li>I gjennomsnitt bruker gruppen 2 timer pr dag og internett er nå den mediekanalen som de unge bruker mest tid. </li></ul><ul><li>Klart mest brukt til kommunikasjon </li></ul><ul><li>Dataspill er også veldig populært. Noe mer blant gutter </li></ul>
  9. 9. Fremveksten av web 2.0 <ul><li>Millioner av mennesker kan kommunisere med hverandre på en utrolig enkel måte. </li></ul><ul><li>De fleste i den vestlige verden har internett hjemme. </li></ul><ul><li>Langt flere brukere produserer og deler innhold på nettet. </li></ul><ul><li>Stor frihet til å være aktiv og synliggjøre eget arbeid eller meninger. </li></ul><ul><li>Fremveksten av gigantiske kollektive kunnskapsutviklingsprosjekt. </li></ul><ul><li>Flickr (Wikipedia, YouTube) </li></ul>
  10. 10. Digital kompetanse i skolen
  11. 11. Grunnleggende digitale ferdigheter <ul><li>Enkle ferdigheter. Eks. Å kunne melde seg inn på et nettsted. </li></ul><ul><li>Hvem definerer: skolen, fagene eller Microsoft? </li></ul><ul><li>Lære å bruke en konkret programvare vs å lære å lære hvordan man skal ta i bruk ny programvare </li></ul><ul><li>Hvilke verktøyprogram bør man kunne? </li></ul><ul><li>Hvor avanserte må verktøyprogrammene være? Må man kunne alt i programmet eller bare noe? </li></ul><ul><li>Ikke bare PC-bruk? Hva med bruk av interaktive tavler og mobiltelefoner? </li></ul>
  12. 12. Opplæring i grunnleggende ferdigheter <ul><li>Bruk av screencast? Selvinstruerende undervisningsvideoer </li></ul><ul><li>Hva synes dere om dette? Sammenlignet med mer tradisjonell opplæring </li></ul>
  13. 13. Digital navigeringskompetanse <ul><li>Å kunne søke etter informasjon på en effektiv måte : For eksempel bruk av avanserte søkefunksjoner </li></ul><ul><li>Å kunne lese internetttekst på en effektiv måte: Å ikke la seg distrahere av hyperlenker osv. Målrettet lesning. </li></ul><ul><li>Å vite hvor man finner gode kilder: Databasen til VG nett eller bibliotekets database for tidsskrifter på nettet? </li></ul>
  14. 14. Digital vurderingskompetanse <ul><li>Å kunne vurdere nettinformasjon på en kritisk måte: </li></ul><ul><li>Hvem? </li></ul><ul><li>Hva? </li></ul><ul><li>Hvorfor? </li></ul><ul><li>Når? </li></ul><ul><li>Vurdere ren tekstinformasjon, multimodal tekst og ytringer fra andre nettbrukere </li></ul><ul><li>Historikere er særlig opptatt av dette. Også biblioteket med begrepet informasjonskompetanse </li></ul>
  15. 15. Digital samarbeidskompetanse <ul><li>To hovedområder: En som er innenfor skolens kontroll (læringsplattform) og en som er utenfor skolens kontroll. </li></ul><ul><li>Ulike læringsplattformer kan legge ulike pedagogiske føringer (Baltzersen og Tolsby 2008) </li></ul>
  16. 16. Vurdering av to læringsplattformer Baltzersen og Tolsby 2008 Blackboard Moodle Brukervennlighet , student Enkel. Lett å navigering og oversiktelig presentasjon. Enkel. Lett å navigere og oversiktelig, men kan lett overfylles med informasjon. Brukervennlighet, lærer Mer komplisert. Lang avstand mellom bruk og redigering for visse funksjoner for lærere. Mange avanserte innstillinger. Enkel. Kort avstand mellom bruk og redigering. Man ser direkte hvilke endringer som er gjort. Samarbeidslæring Lite tilfredsstillende. Lærerstyrte verktøy. Grupperom med få verktøy og funksjoner. God. Bra på samskriving (wiki). Tilbyr blogg og RSS. Studentadministrert. Formidlingsbasert undervisning God. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Har avanserte testverktøy med mange muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredsstillende. Fungerer tilfredsstillende i forhold til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Ganske avansert testverktøy med en del muligheter. Aktivitetsstyrt organisering av informasjon. Gir delvis støtte for en lærerstyrt undervisningsform. Studentstyrte aktiviteter Lite tilfredsstillende. Mangler mange funksjoner for studentmedvirkning. Tilfredsstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter. Kan skreddersy studentrettigheter i klasserom. Studentene har ikke privat mappeområde i plattformen.
  17. 17. Nettbaserte samarbeidsområder utenfor skolens kontroll <ul><li>Nettsted for deling av videofilmer: YouTube </li></ul><ul><li>Nettsted for samskriving: wikispaces </li></ul><ul><li>Nettsted for deling av elevbesvarelser: daria </li></ul><ul><li>Nettsted for fagrelaterte spill. Tutpup </li></ul><ul><li>Blogg som kommunikasjonskanal for elever fra ulike land </li></ul>
  18. 18. Digital samarbeidskompetanse <ul><li>Ferdighetskomponent. Hvilken spesifikk programvare må man kunne akkurat nå? …wiki, google docs, Youtube… </li></ul><ul><li>Kunnskapskomponent </li></ul><ul><li>Holdningskomponent </li></ul>
  19. 19. Kunnskapskomponenten i den digital samarbeidskompetansen <ul><li>Å vite noe om nettfellesskap som kan motivere elevene? ( Hvor ) </li></ul><ul><li>Å ha kjennskap til kulturen i de nettfellsskap elevene allerede bruker ( Hva ) </li></ul><ul><li>Å vite noe om forskjellen i å bruke lukkede og åpne digitale samarbeidsarenaer ( Velge riktig ) </li></ul><ul><li>Å vite noe om hvordan digital samarbeidslæring kan supplere tradisjonelt samarbeid ansikt-til-ansikt ( Velge riktig ). Blir noen studenter mer synlige på nettet? </li></ul>
  20. 20. Digital dannelse <ul><li>Å kunne kommunisere med andre. </li></ul><ul><li>Å kunne bruke nettet til å fremme egne meninger (ytringsfrihet). </li></ul><ul><li>Å respektere andre (personvern, nettvett) </li></ul><ul><li>Å kunne delta i det globale internettfellesskapet. </li></ul><ul><li>Å kunne produsere netttekst (multimodal tekst). </li></ul><ul><li>Å kunne gjenbruke og videreutvikle nettinnhold. </li></ul>
  21. 21. Bruk av IKT og didaktisk tenkning <ul><li>IKT blir bare brukt dersom det forsterker eksisterende undervisningspraksis (Cuban 2001). </li></ul><ul><li>Hvordan er det på lærerutdanningen hos oss? </li></ul>
  22. 22. Hvor mye innvirker rammefaktorer på bruk av IKT <ul><li>Eksamensform </li></ul><ul><li>Organisering av undervisningen </li></ul><ul><li>Lærerrollen </li></ul><ul><li>Muligheten for tidseffektiv gjennomføring (maskiner i klasserom eller datarom i nærheten) </li></ul><ul><li>Vise digital fortelling om datamaskinens historie </li></ul>
  23. 23. Resultater fra samfunnslæreundersøkelse <ul><li>Se korrelasjonstabell i Baltzersen (2007) Modeller på villspor </li></ul>

×