regning som grunnleggende ferdigheter i norsk og KRLE

1. Regning som
grunnleggende
ferdighet i RLE
Av Kine Houmark og Jeanette Sagen.

2. Problemstilling:
Hvilken modalitet legger elevene på 6.trinn mest vekt på
for å skape en multimodal tekst?

3. Vi tok utgangspunkt i disse
kompetansemålene:
Kompetansemål etter 7. trinn
RLE:
 Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom
kjønnene.
Matematikk:
 Planlegge og samle data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser
og eksperiment.
 Representere data i tabeller og diagram som er framstilte med digitalt verktøy.
REGNING I RLE ER:
- Å kunne regne i RLE innebærer å kunne tolke og bruke statistikk.

4. Læringsmålene for
undervisningsopplegget:
 Lære å innhente informasjon ved å bruke og gjennomføre en
spørreundersøkelse
 Presentere resultatene fra spørreundersøkelsen ved hjelp av en tabell og et
diagram.
 Trekke ut viktige elementer fra tabellen og skrive en kort reflekterende tekst
 Finne et bilde som passer til teksten.
 Sette disse elementene( diagram, bilde og tekst) sammen til en digital
sammensatt tekst på et A4 ark.

5. Oppgaven til elevene:
- Gjennomfør en spørreundersøkelse hjemme.
- Bruke dataene som kom inn til å fylle ut en tabell
- Lage diagram på Excel.
- Tolk tabellen og diagrammet og kom med egne tanker om hva
de viser.
- På ett A4 ark skal dere vise hva dere har kommet fram til.
Kriterier:
* lage diagram ut fra innholdet i tabellen.
* lage en tekst ut fra tabell og digram
* ha med et bilde som passer til teksten og diagrammet.

6. Gjennomføringen
 Undervisningsopplegget ble gjennomført på en
6. klasse på 19 elever og gikk over 4 timer
fordelt på to økter.

7. Tabellen:
Elevene fikk i hjemmelekse å fylle ut skjema «hvem gjør
hva hjemme».
 Her er resultatet
Navn Går med
søpla
Lager
mat
Inn og ut av
oppvask-
maskin
Vasker
klær
Klipper
gress
Støv-
suger
Vasker
bil
Mamma 11 14 10 14 2 13 4
Pappa 8 12 10 1 12 5 9
Elev 10 5 11 0 2 12 4

8. I følgeenundersøkelsei6.klassevedTorsnesskolegjør
mammaenemest ifamilien.
Bare1pappaav15vasker klær. Elevenetar mest tar innogut av
oppvaskmaskinenogstøvsuger.Flest pappaer klipper gresset.
Flest mammaer lager mat ifamilien.

9. Hvem gjør hva hjemme.
15 elever var med i
denne
spørreundersøkelsen.
I spørre undersøkelsen på Torsnes skole 6.trinn,
fant vi ut at flest mammaer vasker klær. De fleste
pappaene klipper gress.
Det er ingen elever som vasker klær, men tar det igjen
med å gå ut med søpla. Vi har også funnet ut at
pappaene ikke liker å vaske klær og mammaene ikke
liker å klippe gresset. Det familien deler oppgavene likt
på, totalt: å ta u av oppvask maskinen og støvsuge.

10. 15 elever i 6.klasse på Torsnes skole har funnet ut bare en pappa vasker klær og null elever.
De har også funnet ut at flest pappaer klipper gress, og to mammaer klipper gresset. Det er bare fire
elever som vasker bil. Og fire mammaer som vasker bil.
De har også funnet ut at flest mammaer lager mat og 12 pappaer lager mat.

11. HVEM GJØR HVA HJEMME I 6.KL!
Barn støvsuger og går ut med søpla mest. Mamma vasker mest klær
og lager mest mat. Pappa vasker bilen mest. Til

12. Ut ifra denne undersøkelsen av 15 elever på Torsnes skole så var det:
*pappa gjør minst.
*mamma gjør mest.
Elever i 6klasse gjør minst. Mamma klipper lite gress.
Pappaer vasker ikke klær det er bare en pappa som vasker klær.
Pappa lager mat.
Elevene i 6.klasse vasker ikke klær.
totalt er det 319 ting som gjøres til sammen.
Går med søpla er det totalt 29.
Lager mat er det totalt 31.

13. Bare én pappa
vasker klær …
Vi tokk en spørre undersøkelse i 6.kl
Torsnes skole, der fant vi ut at det er
ingen elever i 6.kl vaske klær, det er flere
elever som tar ut av oppvask maskinen
enn det er foreldre og det er bare to
mammaer om klipper gress.
(Det var bare 15 elever som var med i denne
spørreundersøkelsen)

14. Refleksjon
For å løse denne oppgave bør elevene inneha ferdigheter i å og tolke og bruke
statistikk og møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk, som er regning i RLE
Elevene henter inn, arbeider med og vurderer tall knyttet til spørreundersøkelsen. De
fremstiller tallmaterialet i tabeller og diagrammer. For å vise forståelse og
sammenheng, må elevene skrive en tekst som er knyttet til tallmaterialet.
Gjennkjenne og beskrive: Elevene ser hvordan de kan bruke tabeller og
diagrammer som en matematisk modell når de skal fremstille hvem som gjør hva
hjemme. Elevene må tolke og lese av informasjonen de finner.
Bruke og bearbeide: De bearbeider tallmaterialet og bruker det til å skrive en tekst
som er knyttet til tallmaterialet.
Reflektere og vurdere : Elevene må vurdere hvilken informasjon som gir et riktig
bilde av det de ønsker å formidle.
Kommunisere : Elevene formidler, både muntlig, med støtte av digitale hjelpemidler
og skriftlig, en oversikt over hvem som gjør hva hjemme.

15. Konklusjon:
Ingen av gruppene hadde lik balanse mellom de ulike
modalitetene. Alle gruppene hadde diagram og bilde som den
viktigste modaliteten.
Vi tror at de velger å ta fram bilder og lite tekst, da dette er den
mest karakteristiske uttrykksmåten i dagens mediemangfold.
Det er slik ungene liker å lese. De er tydelig sterkt preget av
digitaliseringen som de leser til daglig.

16. Etter dette arbeidet dukket det opp nye
«forskningsspørsmål» man kan gå videre med:
- Er det da tilfeldig hva elevene velger eller er det slik elevene ønsker å lese?
- Er det tilfeldig at de har blitt slik eller er det fordi vi i kriteriene ikke har lagt
vekt på hvor mye de skal skrive?
- Er ikke elever på 6.trinn modne nok til å tolke og trekke ut viktig informasjon,
eller kan man begynne enda tidligere med slike oppgaver?