2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•1,093 views
Økt 2 i kompetanseutviklingspakken Skriving som grunnleggende ferdighet. Laget i forbindelse med Språkløyper.
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (14)
Similar to 2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
Similar to 2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen (20)
More from Lesesenteret
More from Lesesenteret (10)
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
- 2. 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
- 3. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskaps- tilegnelsen. • Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter (Berge, 2005). • Elevene må lære å uttrykke seg skriftlig på måter som oppfattes som faglig relevant innenfor hvert enkelt fag. • Det er den enkelte faglærer som kjenner sitt fag best og er derfor den som kan drive god skriveopplæring på fagets premisser. LK06: Alle lærere er skrivelærere
- 4. • Les artikkelen: Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen • Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket mens du leser Oppgave
- 6. Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Blå: sjangere som har status i faget Oransje: skriveprosessen Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i naturfag
- 8. Undervisningsopplegg-2.trinn Formål: Skrive en beskrivende tekst om høns (LK-06,kompetansemål etter 4.årstrinn: …gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper…)
- 9. Begreper og førforståelse Utprøving Modellering Tekststruktur og sjangertrekk Bygge kunnskap • Aktivere bakgrunnskunnskap om høns • Arbeide eksplisitt med begreper om emnet • Lese tekster om emnet • Lærer modellerer hvordan elevene kan finne ekspertord og hvordan disse kan kategoriseres • Vurdering for læring- lærer observerer elevdeltagelse og gir eksplisitt tilbakemelding Dekonstruere modelltekst • Lærer og elever undersøker en modelltekst. Modellteksten er en fagtekst som ligner teksten elevene selv skal skrive • Lærer og elever diskuterer formål og mottaker for teksten • Plukker modellteksten fra hverandre ved å se på hvordan teksten er strukturert i tematiske avsnitt • Vurdering for læring-lærer og elever utarbeider kriterier for egen tekst ved å se på kjennetegn ved modellteksten Konstruere tekst i fellesskap • Lærer og elever skrive hele eller deler av en tekst i fellesskap • Tekstkonstruksjonen ledsages av et dialogbasert klasserom hvor læreren styrer samtalen som dreier seg om de språklige og innholdsmessige valgene som tas underveis. • Vurdering for læring- lærer og elever vurderer om teksten er i tråd med vurderingskriteriene Skrive individuelt eller sammen med læringsvenn • Elevene arbeider selvstendig eller sammen med læringspartner og skriver egen tekst • Vurdering for læring-læreren gir tilbakemeldinger gjennom hele prosessen Sirkelen er inspirert av: http://www.education.vic.gov.au/school/teachers/ teachingresources/discipline/english/proflearn/pages/velswrite4.aspx
- 11. Ekspertord som lærer og elever sammen har funnet i teksten
- 12. http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-avsnitt/ Ordene blir sortert i et kategoriseringsskjema
- 13. Klassifiseringsskjemaet brukes som støtte for elevenes skriving. Hver rute kan utgjøre ett avsnitt. Art Utseende Adferd
- 16. Skriving knyttet til praktisk aktivitet Illustrasjonen er en meningsbærende del av denne teksten.
- 17. Eksempel på en naturfagrapport på 8.trinn
- 19. Grubletegninger - å begrunne en hypotese ved hjelp av tenkeskriving
- 20. Faglig forklaring LK-06 etter 4. årstrinn: …samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter. Hverdagsforestillingen er at man tror at egget er helt tett. Faglig forklaring: Denne situasjonen reiser spørsmål om bevaring av masse, som blir komplisert fordi kyllingen vokser og har stoffskifte. Det er usannsynlig at egget vil bli tyngre, fordi mengden av næringsstoff i egget er gitt når egget blir lagt. Etter hvert som kyllingen vokser, vil noe av næringen bli omdannet til karbondioksid og vann. I denne prosessen blir energi frigitt til vekst. Karbondioksid er en gass som forsvinner gjennom skallet. Derfor blir egget lettere med tiden. http://www.naturfag.no/grubleoppgave/vis.html?tid=1265934
- 21. Snakk sammen i grupper: 1.Snakk sammen om disse eksemplene fra naturfag 2. Har dette overføringsverdi til egen praksis?
- 22. Oppsummering i plenum • Hva snakket dere om?
- 23. Oppgaver til personalet 1. Ta utgangspunkt i et aktuelt læringsmål. 2. Lag et helhetlig undervisningsopplegg som ivaretar det å skrive på fagets premisser.
Editor's Notes
- I den forrige økta snakket vi om innføringen av de grunnleggende ferdighetene, formålsrettet skriving og vi så også nærmere på forskjellen på tenkeskriving og presentasjonsskriving. I den her økta skal vi se nærmere på viktigheten av å skrive mye i alle fag og hva det innebærer å skrive på fagets premisser.
- I sist økt nevnte vi fem prinsipper for god skriveopplæring. Det første prinsippet er et overordna prinsipp og helt ufravikelig skal vi imøtekomme intensjonen i LK06 om å utvikle skriving som grunnleggende ferdighet og det er dette prinsippet som er sentralt i denne økta. Elevene må få: Bruke skriving som et verktøy for utforsking, læring og refleksjon i alle fag og få eksplisitt skriveopplæring. Dere vil i denne økta få seg eksempel på hvordan man kan lede en slik skriveprosess.
- Som vi ser her er det er det den enkelte faglærer som kjenner sitt fag best og derfor den som kan drive god skriveopplæring.
- Nå vil vi at dere leser artikkelen: «Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen». Mens du leser kan det være lurt å notere ned nøkkelord i hver boks på lesearket du har fått utdelt.
- For å synliggjøre viktigheten av at systematisk og aktivt arbeid med barns skriveferdigheter er en sentral del av å lære et fag har vi valgt å bruke naturfag som eksempel.
- Det som er merket med blått viser hvilke teksttyper som har status i faget, mens det som er merket med oransje viser hvordan skriveprosessen i faget innebærer: å bruke naturfaglige begreper, figurer og symboler som er naturlige i faget og som er tilpasset formål og mottaker. Det som er merket med grønt viser at det å utvikle skriveferdighetene i naturfag er nettopp å utvikle seg faglig. Som dere ser, betyr ikke dette at vi skal begynne å gjøre noe nytt, men være mer bevisst på å lære elevene hva som kjennetegner fagets språklige egenart
- Dette første eksempelet viser en helhetlig skriveprosess hvor læreren veileder elevene gjennom skriveprosessen og elevene får opplæring i å skrive på fagets premisser. Arbeidet med begreper står sentralt.
- Oppgaven var at elevene skulle skrive en beskrivende tekst om høns
- Formålet er å skrive en beskrivende tekst om et dyr, i dette tilfellet høns for å lære om dyret.. Sirkelen for undervisning og læring er en modell av et undervisningsforløp som bygger stillaser for elevenes skriving gjennom fire faser. Sirkelen viser at skrivingen er en prosess. Denne sirkelen kan være et godt utgangspunkt når man skal planlegge og gjennomføre skriveoppgaver som vi nå skal se eksempel på. De fire fasene kan bytte plass innbyrdes og man trenger ikke å gå gjennom alle fasene hver gang elevene skal arbeide med en ny tekst. Bygge kunnskap: Læreren jobber med å aktivere elevenes bakgrunnskunnskap og bygger kunnskap hos elevene ved å lese bøker og se på tekster om emnet(emnehjelp). Arbeidet med begreper står sentralt i denne fasen. I mange svenske skoler bruker de begrepet ekspertord fremfor begrepet nøkkelord som er mest vanlig i norsk skole. Fordelen med begrepet ekspertord er at det er enklere å forklare ordenes funksjon til elevene fordi de allerede har en forståelse av hva det vil si å være en ekspert på noe. Og i dette undervisningsopplegget bruker læreren begrepet EKSPERTORD. I denne fasen får eleven også et konkret stillas, i dette tilfellet et skjema som hjelper dem til å kategorisere ekspertordene elevene finner sammen med læreren. Dekonstruere modelltekst: I denne fasen lærer elevene om hva som kjennetegner en beskrivende fagtekst om dyr ved å se på modelltekster. På denne måten bygger læreren ikke bare kunnskap om emnet dem skal skrive om, men også om fagets språklige egenart, altså eksplisitt skriveopplæring. Konstruere tekst i fellesskap:. De språklige og innholdsmessige valgene som læreren tar sammen med elevene i denne fasen gir elevene viktig støtte før de skal skrive egen tekst. Modelleringen og samtalen er av stor verdi. Skrive individuelt: Elevene har nå gjennom de ulike stillasene et godt utgangspunkt for å skrive tekst, men vi vil understreke at de trenger veiledning og støtte også i denne fasen. Vurdering for læring: Vurdering for læring går igjen i alle fasene og som lærer vil det være en fordel å dele skrivingen inn i ulike faser, nettopp fordi det da åpner for læringsfremmende tilbakemeldinger med utgangspunkt i stillasene som er gitt og at man har et felles språk for hvordan den ferdige teksten skal se ut.
- Her ser dere at læreren har en tekst om et dyr, i det her tilfellet, høns, oppe på smartboard og modellerer for eleven hvordan man finner ekspertordene i teksten.
- Læreren har samlet alle ekspertordene elevene og læreren fant sammen i en ekspertordliste.
- Elevene bruker lista når de skal kategorisere ordene i et skjema (kategorisering/sortering av ekspertordene). Et slikt skjema kan brukes i beskrivende tekster om alle dyr. Skjemaet brukes deretter som en støtte når elevene skal skrive en individuell fagtekst. Hver kategori blir da et avsnitt i teksten, slik lærer de samtidig å strukturere en tekst i tematiske avsnitt. Tematiske avsnitt kan du lese mer om på vår hjemmeside.
- Grundig arbeid i den første fasen og skjemaet bidrar til at elevene har noe å skrive om.
- Grundig arbeid i den første fasen og skjemaet bidrar til at elevene har noe å skrive om.
- Det ligger et stort potensiale i å knytte skriving til praktiske aktiviteter – Alle elevene har da noe å skrive om, og kunnskapen blir mer varig når den bearbeides i skrift. Skriving gir dybdelæring. Å sette ord på det vi har sett og forstått, gjør også at vi lettere kan avdekke det elevene ikke har forstått.
- Her ser vi et eksempel på tidlig naturfaglig skriving. 1.trinnselever har arbeidet med å skrive naturfagrapport etter at de har utført et forsøk med papirspinnere. Vi ser at eleven tar i bruk fagspesifikke ord, som for eksempel hypotese. Dette er også et eksempel på en multimodal tekst. En multimodal tekst er en sammensatt tekst hvor flere modaliteter benyttes for å få frem et budskap. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon av bilde og verbaltekst til kombinasjoner av verbaltekst, film og lyd. Alle disse delene kalles modaliteter. Det er viktig å verdsette denne dimensjonen, nettopp fordi illustrasjonen er en viktig meningsbærende del av teksten. I hjørnene på illustrasjonen ser vi at eleven har tegnet papirspinneren slik den ser ut før den spinner. Eleven viser også spinnerens rotasjon.
- Har man begynt tidlig med eksplisitt skriveopplæring, vil ikke det for eksempel skrive naturfagsrapport på 8. trinn oppleves så fremmed. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn er prisgitt den skriveopplæringa eleven har hatt tidligere.
- Nå skal vi se hvordan dere kan bruke grubletegninger i naturfag for å lære faget. Mange elever kvier seg for å ta ordet i klasserommet. Ved å legge til rette for tenkeskivivng omkring emner som skal diskuteres i plenum, kan også de stille elevene få en mulighet til å komme fram med sine tanker og standpunkt. Når elever gis mulighet til å skrive ned tankene sine, kan de lettere ta ordet. Det er verdt å merke seg at denne arbeidsmetoden egner seg til arbeid med ulike tema i alle fag. Grubletegningene består av noen elever som diskuterer en problemstilling og der den enkeltes synspunkt kommer til uttrykk som korte tekster i snakkebobler. Før disse synspunktene (hverdagsforestillingene) diskuteres i plenum, er det lurt å la elevene individuelt skrive ned hvilke tanker de gjør seg om problemstillingene. Tenkeskriving blir en god metode for å gi alle mulighet til å gjøre seg opp en mening. Slike grubletegninger egner seg også som timestarter for å skape engasjement.
- Her ser dere en fuglemor som ser på eggene sine. De tre barna undrer seg over hva som egentlig skjer inni egget før det klekkes. Hva tror du? Bruk tre minutter til å skrive ned hva du tror er riktig og finn argumenter for ditt forslag. Først en og en. Drøft så med sidemannen Det er lov å ombestemme seg etter at du har drøftet med sidemannen.
- Vi vil tro at denne oppgaven skapte engasjement og det lover vi at den også vil gjøre i klasserommet. Her kan dere se den faglige forklaringen. Eksempler på grubletegninger finner du på naturfag.no. Hver grubletegning på naturfag.no er knyttet til et kompetansemål i LK-06. Ved å jobbe på denne måten vil elevene også få utviklet begrepsapparatet i faget, som igjen fører til læring. Nå har dere sett eksempel, både på hvordan presentasjonsskriving og tenkeskriving kan bukes i naturfag, for å skrive på fagets premisser og for å bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
- Nå har dere sett eksempel, både på hvordan presentasjonsskriving og tenkeskriving kan bukes i naturfag, for å skrive på fagets premisser og for å bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. Snakk sammen i grupper