Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (17)
Similar to Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
Similar to Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3. (20)
Språkløyper: Skriving som grunnleggende ferdighet, Økt 3.
- 1. Erfaringsutveksling i plenum: • Del erfaringer fra «skriving på fagets premisser»
- 3. Målsetting • Bli bevisst hvilke skriveoppgaver vi gir elevene. • Forankre en forståelse for at skriveopplæringa avhenger av hvilke oppgaver vi gir til elevene. • Forankre en forståelse for at elevene trenger mye støtte i større skriveoppgaver, og at slike oppgaver derfor ikke skal gis i lekse.
- 4. • Utvikler elevene den skrivekompetanse, fagkunnskap og evne til refleksjon som læreplanen krever? (Maagerø og Skjelbred,2010) Snakk med sidemannen Form Hvordan vil du si det? Formål Hvorfor vil du si noe, og til hvem? Innhold Hva vil du si?
- 5. Skriveoppgaver hentet fra ulike læreverk i naturfag: • Tegn eller skriv en historie om et blåbær. • Skriv en fortelling om en som har gått seg bort og får bruk for kompasset sitt. • Lag en fortelling om reisen til en rød blodcelle som bringer oksygen til stortåa. • Skriv en kort fortelling om hvordan ei stjerne utvikler seg fra hun blir dannet til hun dør. Illustrer med figurer som du finner på Internett. Maagerø & Skjelbred, 2012, hentet fra: http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/OM_SKRIVING_I_LÆREMIDLER-_til_skrivesenteret_Gjenopprettet.pdf Er dette oppgaver som inviterer til å skrive på fagets premisser? LK-06: «Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon …»
- 6. En øyeåpner • Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? • Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave. (Bakken, 2009)
- 7. Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva elevene trenger av støtte. Dette kan være: • emnehjelp (jobbe grundig med et tema slik at elevene har noe faglig å skrive om) • begrepsbank (arbeid med fagbegrepene er sentralt i alle fag) • rammer for skriving (stillas som gir elevene støtte) • modellering • avklaring av formål
- 9. Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Utdrag fra LK-06: Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer: - Å kunne uttrykke, grunngi og argumentere for standpunkt. - Å formidle og dele kunnskap skriftlig. - Å sammenligne og drøfte årsaker, virkninger og sammenhenger. - Å vurdere kilder, hypoteser og modeller, og kunne presentere resultat av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig.
- 10. Tre ulike typer oppgaver Type 1: Hvilke to byer er verdens største? Type 2: Hvilket land kunne du ha tenkt deg å bo i, hvis du skulle bodd i et land utenfor Europa? Hvorfor ville du ha bodd i dette landet? (Tenkeskriv) Type 3: Skriv en fagtekst der du sammenligner Norge med et annet land utenfor Europa. Du skal bruke relevante fagbegreper og kildehenvisninger i teksten din. LK-06, kompetansemål etter 7.årstrinn: … samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar.
- 11. Skriveoppgave: Du skal skrive en fagtekst der du sammenligner Norge med Brasil. Du skal sammenligne følgende områder i de to landene: levekår, klima, historie og språk. Du skal bruke relevante fagbegreper og kildehenvisninger i teksten din. Teksten din skal brukes som eksempel og inspirasjon for neste års 7. trinn når de skal gå i gang med samme tema. LK-06, kompetansemål i samfunnsfag etter 7.årstrinn: … samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar …
- 12. Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen • Avkode oppgaveteksten. • Klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker. • Sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet. • Aktivere bakgrunnskunnskap. • Bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet. • Bruke læringsstrategier (venn- diagram) for å sammenligne landene. • Presentere støttestrukturer (for å strukturere tekst) og skriveramme for å skrive tematiske avsnitt. • Arbeide med modelltekster. • Benytte skriverammer. • Skrive teksten i deler. • Lærer modellerer skriveprosessen, • Revidere teksten ut i fra respons. • Revidere teksten sammen med læringspartner. • Bruke tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten. • Sammenligne med modelltekst. • Lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus, alene eller sammen. • Tekstbehandlingsverktøy. • Søke bevisst etter gjengangerfeil (bruke ordkort som støtte). • Publisere teksten. For eksempel:
- 13. Finne forskjeller og ulikheter mellom Norge og Brasil. Bruke fagbegreper i teksten. Oppgi kilder. Form Hvordan vil du si det? Innhold Hva vil du si? Formål Hvorfor vil du si noe, og til hvem? Formål: Å lære om forskjeller og likheter mellom Norge og Brasil. Å lage en fagtekst som kan brukes som en modelltekst. Avkode oppgaven: Innhold: Form: Samfunnsfaglig tekst. Levevilkår, klima, historie og språk i de to landene.
- 14. Sammenligning av levevilkår: Norge Brasil Boforhold Skole/utdanning Fritid Eksempel på hvordan elevene kan sammenligne to land:
- 15. Hvordan teksten skal struktureres Innledning I innledninga bør du si noe om hva teksten dreier seg om. Eks: I denne fagteksten skal jeg sammenligne Brasil og Norge, og jeg vil se på likheter og forskjeller mellom landene når det gjelder levekår, historie og språk. Hoveddel Hoveddelen skal organiseres i avsnitt. Eksempelvis kan du ha tre avsnitt som omhandler levekår, to avsnitt som omhandler historie og ett avsnitt som handler om språk. I hvert avsnitt skal du si noe om likheter og forskjeller. Det vil si at du ikke skal skrive om først det ene landet, så det andre landet, men at du hele tiden sammenligner de to landene. Avslutning Her skal du oppsummere noe av innholdet. Eks: Jeg har i denne teksten sammenlignet Brasil og Norge. Jeg har sett at på noen områder, som for eksempel … er det ikke store forskjeller, mens de på andre områder, som for eksempel … er det større forskjeller mellom landene.
- 16. Bruk av modelltekst i arbeidet med avsnitt I Norge og Brasil har alle barn rett til skolegang. I Norge er alle sikret 13 år på skole, mens i Brasil har barna bare rett til åtte års skolegang. Mange barn i Brasil lever i fattigdom og de får ikke gå på skole, fordi de må tjene penger til familien. Barna i Norge har rett på utdanning og slipper å jobbe. Hvis man får seg en utdanning vil man også få seg en jobb. I Brasil vil ikke barna som ikke går på skolen få seg en jobb og mange lever hele livet i fattigdom. http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-avsnitt/
- 20. Definer læringsmålet. Identifiser det som skal vurderes for å nå læringsmålet. Planlegg læringsfremmende aktiviteter og oppgaver. Steg 1 Steg 2 Steg 3
- 21. Gode skriveoppgaver • Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. • Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». • Oppgavene bør invitere til å skrive teksttyper som har status i faget. • Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. • Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk.
- 22. Snakk sammen i grupper: 1. Hvilke skriveoppgaver legger du til rette for i din klasse? 2. Hvordan kan du videreutvikle skriveoppgavene du gir elevene? 3. Hvordan kan du tilpasse oppgavene i lærebøkene slik at de er i tråd med å skrive på fagets premisser?
- 23. Oppsummering i plenum • Hva snakket dere om?
Editor's Notes
- Å lage gode skriveoppgaver som inviterer til å skrive for å lære et fag, eller det å lære å skrive på fagets premisser, kan være en utfordring. I denne økta skal vi se nærmere på hva som kjennetegner gode skriveoppgaver.
- Målsettinga for denne siste økta i kompetansepakken «Skriving som grunnleggende ferdighet» har sammenheng med de to foregående øktene. Hvis vi skal drive eksplisitt skriveopplæring må oppgavene vi gir elevene invitere til å skrive på fagets premisser, og de må kunne brukes når de lærer.
- Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred (Høgskolen i Vestfold) har forsket på lærebøker. De har kommet fram til at lærebøkene har svært få skriveoppgaver som utvikler elevene til skrivere, og som vektlegger skriving på fagets premisser. I forbindelse med dette lysarket har dere fått utdelt et eksempel på oppgaver hentet fra ei lærebok. Gå sammen med en kollega eller i grupper og snakk sammen: Utvikler elevene den skrivekompetanse, fagkunnskap og evne til refleksjon som læreplanen krever, gjennom disse oppgavene? Når dere snakker sammen, vil vi også at dere tenker på skrivetrekanten og formålsretting av skriving.
- La oss se litt på disse oppgavene, som er hentet fra lærebøker i naturfag. Er oppgavene i samsvar med det som sies om skriving som grunnleggende ferdigheter i faget? Neppe, når vi ser at det er norskfagets teksttyper som dominerer også i andre fag. Det er du som faglærer som vet best hvilke oppgaver som fremmer læring og hvilke teksttyper som kjennetegner ditt fag. Derfor skal vi ikke la læreboka planlegge vår undervisning, men bruke den på en hensiktsmessig måte.
- En fin måte å bli bevisst hvilke oppgaver vi gir til elevene, er å prøve å selv besvare oppgavene. Hvis vi som lærere opplever at vi har problemer med å løse oppgaven, er det helt sikkert at elevene vil få problemer. Hvis dette er tilfellet, må vi derfor finne andre oppgaver.
- Når du selv løser oppgaven vil du nødvendigvis oppdage hva elevene trenger av støtte. Har elevene bakgrunnskunnskap nok til å ha noe å skrive om? Kan elevene finne støtte i en begrepsbank (avhengig av oppgave og fag, selvsagt)? Hvilke stillas kan være hensiktsmessige å bruke? Hvordan kan modellering bidra til at elevene lettere greier å gjennomføre en skriveoppgave? Er det et tydelig formål med oppgaven? Det trenger ikke være reelle mottakere – i de fleste situasjoner er læreren mottakeren.
- Vi skal videre nå se på noen eksempel på skriveoppgaver i samfunnsfag.
- På barnetrinnet vil skriving i faget kjennetegnes for eksempel ved skriving av enkle faktasetninger og det å skrive en oppsummering, et sammendrag av tekster og lærestoff. Men det er også naturlig at elevene får opplæring i å skrive sammenhengende tekster der de gjør rede for ulike emner og har fokus på kildebruk. Når elevene får lengre skriveoppgaver, trenger de tydelig og eksplisitt opplæring i hvordan denne teksttypen skal skrives.
- Her har vi tre ulike skriveoppgaver i samfunnsfag på mellomtrinnet. Vi kan se at i den første oppgaven (type 1) er det snakk om fragmentert skriving (svar på spørsmål), i den andre oppgaven (type 2) innbys elevene til refleksjon, mens i den tredje oppgaven (type 3) ivaretas den fagspesifikke skrivingen. I skolen skal vi jobbe med alle disse oppgavetypene, men vi ønsker at vi i større grad arbeider med type 2- og type 3-oppgaver, og ikke kun med oppgaver som legger opp til svar med ufullstendige setninger. Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger. Hvis vi ser på oppgave 3, kan vi med en gang si at dette er en større skriveoppgave som krever at læreren veileder elevene, og gir dem ulike stillaser underveis i hele skriveprosessen. På vår hjemmeside kan du finne en detaljert beskrivelse av hvordan en slik oppgave kan løses. Temaet ”Verden” er ofte utgangspunkt for større skriveoppgaver på 7.trinn.
- Her er et eksempel på hvordan man kan formulere en skriveoppgave i samfunnsfag på 6.trinn eller på 7.trinn som er i tråd med kompetansemålet, og som ivaretar den fagspesifikke skrivinga.
- I økt to så vi hvordan sirkelen for læring og undervisning kan brukes som utgangspunkt ved større skriveoppgaver. Her ser dere et annet eksempel på hvordan man kan tenke når man skal bygge stillas rundt elevenes skriving. Skriveprosessen er også her delt inn fire faser (jf. tabellen). Skriveprosessen er ikke en lineær prosess. Den er reversibel, og i enhver skriveprosess vil skriveren bevege seg fram og tilbake mellom disse fasene. Fasene glir med andre ord over i hverandre, men vi tror likevel det kan være et godt didaktisk grep å dele skriveprosessen inn i faser. Dette gjør en slik skriveoppgave som vi nå har sett eksempel på mer håndterbar, ved at den deles opp i mindre deler. Å dele den inn i faser gjør det i større grad mulig å sette ord på hva vi faktisk gjør når vi skriver. Det vil være ulike strategier som tas i bruk i de ulike fasene, mens noen strategier er nødvendig i flere faser. I både de store og de små skriveoppgavene går elevene i større eller mindre grad gjennom disse fire fasene. Hvilke strategier det er hensiktsmessig å gi elevene i de ulike fasene kan du lese mer om i boka ”Gode skrivestrategier” av Trygve Kvithyld og Trude Kringstad. Vi vil framheve noen også her i denne presentasjonen. Disse strategiene er det læreren som gjør synlig for elevene. Det er først når elevene selv evner å se og ta i bruk de ulike strategiene at vi kan snakke om elevene som strategiske skrivere. Det er viktig at vi som lærere modellerer strategiene, og at vi snakker med elevene om hvorfor vi tar i bruk de strategiene vi gjør, og om når det er hensiktsmessig å bruke de ulike strategiene. Mange skoler har innarbeidede rutiner for hvordan de arbeider med teamet ”Verden”. Dette er gjerne store og omfattende prosjekt som tar mye tid, og der læringsutbyttet ofte ikke er tråd i med kompetansemålene eller utvikling av grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing og muntlighet. Elevene har en tendens til å klippe og lime rett frå internett, uten å reflektere over om det de bruker er relevant for oppgaven, eller om det er riktig kildebruk. I dette eksempelet skulle elevene sammenligne Norge og Brasil, men det går også an å la elevene velge to andre land de skal sammenligne. Dette må tilpasses elevene på trinnet, Undervisningsopplegget som er beskrevet i denne ressursen er i tråd med revidert læreplan, og har som formål å utvikle elevenes lese- og skrivekompetanse. Læreren må tilpasse opplegget til sin elevgruppe. Men det viktigste er at skriveoppgaven er delt opp i deler, og at elevene får tilstrekkelig med støtte underveis. Vi vil presisere at større skriveoppgaver skal gjøres på skolen. Slike skriveoppgaver skal IKKE gis som hjemmelekse. Læreren skal lede elevene gjennom skriveprosessen. Dette nettopp fordi elevene trenger mye støtte og veiledning ved slike typer oppgaver. Det handler om å ta skriveopplæringa tilbake til klasserommet!
- Læreren må avkode denne oppgaven sammen med elevene. Avkodinga vil gi elevene retning for hva teksten skal inneholde, hvilken form den skal ha og hvordan den kan struktureres. I denne fasen tydeliggjøres også formålet med oppgaven.
- Her er et eksempel på hvordan elevene kan sammenligne de to landene. Læreren må modellere hvordan disse stillasene kan brukes og hvorfor det er hensiktsmessig å bruke disse stillasene.
- Denne støttestrukturen synliggjør for elevene hvordan den ferdige teksten kan se ut. Den kan også hjelpe elevene til å strukturere innholdet i teksten. Læreren må modellere og veilede i bruk av slike støttestrukturer. Det innebærer å diskutere formål og nytte av den sammen med elevene, før de selv bruker den som støtte i egen skriving. I tillegg får elevene eksempel på setninger som kan hjelpe dem i gang med innledning og avslutning. Noen vil nok oppleve at elever nærmest skriver av det samme som læreren. Det eneste de endrer er navnet på landet. Men det er helt greit, fordi disse elevene vil ha behov for denne støtten og vi møter dem i deres nærmeste utviklingssone.
- Elevene må ikke få denne skriverammen utdelt uten at den er modellert. Læreren må i denne oppgaven også modellere for elevene hvordan avsnittene kan bygges opp. Dette er det viktig å bruke tid på. Det samme gjelder for innledningen og avslutninga. Bruk tid på modelltekster og modellering. Her ser dere et eksempel på en modelltekst for et avsnitt. Læreren peker på hvordan avsnittet er bygd opp med temasetning, som er merket med rød skrift. Temasetningen gir leseren en ide om hva avsnittet skal handle om. Læreren viser også hvordan avsnittet videre er bygd ut, med kommentarsetninger (merket med grønn skrift) som kommer med detaljer rundt fokusområdet avsnittet handler om. Tematiske avsnitt finner dere ressurser om på vår hjemmeside.
- Elevene skal skrive en sammenhengende tekst. Da kan det være nyttig å bruke et tekstbinderarkiv. Et tekstbinderarkiv kan hjelpe elevene til å binde sammen setninger og skape en god sammenheng i teksten.
- I skriveopplæringa er det vanlig å skille mellom kunnskapsfeil og utføringsfeil. Elevene kan ha mange utføringsfeil når de skriver, fordi det foregår så mange kognitive prosesser samtidig. I sluttføringsfasen kan eleven få i oppdrag å luke vekk disse utføringsfeilene. Dette kan gjøres på mange måter. En god sluttføringsstrategi kan være at elevene jobber ut i fra et ordkort med «vanlige feil», hvor de går på jakt etter disse feilene i teksten. Læreren tilpasser ordkortene til hver enkelt elev. Listene er dynamiske, ved at læreren kan ta bort elementer elevene mestrer og samtidig tilføye nye momenter. Tekstene i denne oppgaven skulle brukes som modellekster. Det er hensiktsmessig å la elevene skrive på data ved slike større oppgaver. Dette kan tilpasses hver elev.
- Det er ikke sånn at vi alltid skal gjennomføre større skriveprosjekt når vi skriver. Det er også hensiktsmessig å la elevene få jobbe med skriveoppgaver som i større grad er kortsvarsoppgaver. Kortsvarsoppgaver betyr IKKE svar på spørsmål fra læreboka, altså type 1-spørsmål, men ulike oppgaver som ikke krever en mer langvarig skriveprosess. Hovedsaken er at elevene tilegner seg kunnskap gjennom skrivinga og får vist hvilke kunnskaper de har. I samfunnsfag er det blant annet relevant å lære elevene å skrive sammendrag. Elevene bør lære å skrive sammendrag fordi: Det er en ferdighet elevene trenger gjennom hele utdanningsløpet. Det hjelper elevene med å trekke ut essensen av en tekst. Det gir bedre leseferdigheter og øker leseforståelsen. Det gir økt ordforråd og bedre forståelse av ord og begreper. Det øver kritisk tenkning. Når vi skal lære elevene å skrive sammendrag er det også viktig med modellering, blant annet fordi det å kunne trekke ut nøkkelord fra en tekst må læres. På bildet til venstre ser vi hvordan elever bruker post-it lapper til å notere nøkkelord, som de senere bruker når de skriver sammendraget. På hjemmesiden vår kan du lese mer om hvordan dere kan jobbe med sammendrag. En annen fin skriveoppgave i samfunnsfag er å bruke grubletegninger, slik vi så eksempel på i økt 2. Det samme prinsippet gjelder, men nå kommer personene på tegningene med påstander som er relevante å diskutere i dette faget.
- Det kan være en utfordring å finne oppgaver som kan hjelpe elevene til å nå læringsmålene. En støtte for læreren kan være å starte med kompetansemålene (K-06), for så å definere læringsmålet. Når dette er gjort, vil det være enklere å lage tilpassede skriveoppgaver som ivaretar både det å lære et fag og det å skrive teksttyper som er relevante i faget. Elevene vil lære både å skrive fagtekster og faglig innhold gjennom å skrive.
- En oppsummering: Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred holder fram disse kriteriene for gode skriveoppgaver (fra et foredrag om skriveoppgaver i lærebøker, holdt ved HiST våren 2012). Det er ikke enkelt å lage gode skriveoppgaver, men disse kriteriene kan kanskje bidra til å vite hva en bør fokusere på: 1. Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. 2. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». 3. Oppgavene bør invitere til å skrive teksttyper som har status i faget. 4. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. Altså flere meningsskapende ressurser enn verbalspråket. For eksempel tabeller og illustrasjoner. 5. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk.