Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
2. Tekstskaping som metode
• Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
• Eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av
språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
• Rutt Trøyte Lorentzen har utvikla Leimar sine teoriar (2000).
• Tekstskaping som metode
• «innhylla i dialog»
• Tekst som elevar har laga sjølv er ”lettlest” i eigentleg forstand fordi elevane kjenner
innhaldet i teksten før lesinga startar.
• I lesesamanheng er det eit poeng å bruka tekstar med gjentakingsmønster.
Gjentakingsmønsteret gir ein struktur som gjer teksten lett å lesa, lett å skriva/dikta (Håland,
2005).
3. Ulike fasar i tekstskaping
• 1. Opplevingsfasen
• Felles fagleg emne, høgtlesingsbok/tekst, erfaringar etc.
• 2. Samtale- og forteljefasen
• Samtalar om den felles opplevinga
• 3. Nedskrivingsfasen
• Læraren er sekretær og skriv ned elevane sine utsegner. Læraren lyderer samstundes med skrivinga.
• Kan også fokusera på fonologisk medvit, stavingar, rimord, setningsstruktur osv.
• 4. Etterarbeidsfasen
• Teksten som arbeidstekst
• Fokus på bestemte lesebestillingar:
• markera utvalde ord og bokstavar i teksten som elevane kjenner.
• Markera rimord, finna adjektiv etc. alt etter kva ein tidlegare har fokusert på i undervisninga (tilpassa den einskilde eleven).
• 5. Gjenlesingsfasen
• Gjera stas på tekstane