Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Skriving som grunnleggende ferdighet
Similar to Skriving som grunnleggende ferdighet (15)
Skriving som grunnleggende ferdighet
- 2. Målsetting • Forankre en forståelse for skriving som grunnleggende ferdighet hos hver enkelt lærer • Ufarliggjøre idéen om skriving som grunnleggende ferdighet • Få en forståelse av forskjellen på tenkeskriving og presentasjonsskriving
- 3. Snakk med sidemannen: Hva bruker elevene skriving til i dine fag? Hvordan driver du med skriveopplæring i dine fag?
- 4. Hvorfor er skriving så viktig? • Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag • Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene
- 6. Skriftsamfunnet • ”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet • Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert tekstkompetanse i alle sektorer i samfunnet
- 7. Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören ”Lilla röda boken” Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv… Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armerings- spesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat
- 8. St.mld. Nr 30, 2003–2004: Kultur for læring • 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30, 2003– 2004, Kultur for læring): • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne lese • å kunne regne • å kunne bruke digitale ferdigheter • De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er innarbeidet i kompetansemålene i fagene
- 9. Skriving som grunnleggende ferdighet Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på, og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster, som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon, og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster, som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
- 11. 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling. 3. Gjør elevene til strategiske skrivere. 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving. 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving. http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/BS-2- 13_web_Kringstad_Kvithyld.pdf
- 12. SKRIV-prosjektet • Formålsrette skriveaktivitetene • Sluttføring av skriveprosjekter
- 14. Skrivehjulet Skrivehandlinger: • Å samhandle • Å reflektere • Å beskrive • Å utforske • Å forestille seg • Å overbevise
- 15. Skrivehandling: Å overbevise Idrettshall i Sjetnemarka Jeg ønsker meg hall i Sjetnemarka. Her er mine grunner for det. For det første får vi kortere vei til trening. Jeg trenger ikke å sykle så langt og jeg får mer tid til lekser. Jeg kjenner veien til hallen og det er tryggere for meg. Det er også mer miljøvennlig å sykle enn å kjøre bil. For det andre blir det større plass i gymen. Det blir mer plass å røre seg på og større plass å ha aktiviteter. Det blir også større plass til å ha større lag. For det tredje kan vi trene på vinteren. Vi kan trene i hallen i stede for og sitte inne å spille FIFA 15. Vi tar bedre vare på kroppen vår. Vi kan trene fotball inne til fotball sesongen starter. Her har dere lest om argumentene mine for å ha idrettshall i sjetnemarka. Håper dere bygger hallen
- 16. Å planlegge skrivesituasjoner Formål: Hvorfor skriver elevene? Hvem skal lese tekstene? Skal de publiseres? Innhold: Hva må jeg som lærer gjøre for at elevene skal ha noe meningsfylt å skrive om? Form: Hvordan må jeg legge undervisninga til rette for at elevene skal få uttrykke seg på en formålstjenlig måte?
- 18. Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - Skriving for meg selv - Forberedelse til muntlig aktivitet - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form, orden, rettskriving og innhold er viktig - Teksttyper som finnes i faget Kan alle mestre Behov for mye støtte
- 19. Hva er tenkeskriving? (Skrive for å lære) • Skriv ned alle tanker • Umulig å gjøre feil • Hold blyanten i bevegelse • Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) • Del med sidemann (les høyt for sidemannen eller fortell) • Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
- 20. Skriv ned alle tanker: Skriving
- 21. Når kan vi bruke tenkeskriving? • Introduksjon til nytt tema • Oppsummering av tema/sammendrag • Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa • Som igangsetter for skriving av lengre tekst • For å bearbeide tanker og følelser • For å få til hyppige skriveaktiviteter • Læringslogg • I forbindelse med tekstlesing; både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ • Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
- 22. Tenkeskriving i Kunst og Håndverk Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame
- 23. Hvilket tall skal ut? 1532 2531 2135 5213 Tenkeskriving i matematikk
- 24. Fjellreven – en truet dyreart i Norge. Fjellreven har bodd i Norge i mange tusen år. Før var det tusenvis av dem i fjellet, men nå er det ikke så mange igjen av dem. Du skal få høre om fjellreven og hva forskere har gjort for og prøve og redde den. Fjellreven er et pattedyr. Et pattedyr er et dyr som føder levende unger. Den er også et rovdyr. Det betyr at den spiser andre dyr. I Norge er fjellreven utrydningstrua og med det menes at det ikke finnes så mange av den. Mennesker har ikke lov til og jakte på fjellreven fordi den er fredet. Forskere har laget en slags fabrikk på Dovre. Dem har fanga fjellrev og da har de fått mat og hi der. Tispa og hannen har parret seg og fått valper. Etter at de har fått valper har valpene blitt sluppet fri. Så nå er det flere fjellrev i Norge enn før. Fjellreven lever i nordlige strøk. I Norge lever den på fjellet og den nærmeste plassen herfra er på Dovrefjell. Det finnes to forskjellige farger av fjellreven, nemlig hvitrev og blårev. Hvitreven er hvit om vinteren og brun om sommeren.Den har gulhvite flekker på deler av kroppen. Blåreven er stålblå om vinteren og brun om sommeren. Den skifter farge for å være lik fargene i fjellet. Fjellreven er ikke så stor som sin verste fiende som er rødreven. Den er faktisk ca. bare halvparten så stor. Fjellreven er et rovdyr og spiser smågnagere. Det er for eksempel mus og lemen. Den spiser også fugler harer og frosker. Hvisdet ikke er så mye lemen et år får fjellreven ikke så mange valper. Tispa kan få mange valper i hvert kull. Det er vanlig at den får 6-8 valper. Hun føder valpene i et hi under bakken. Fjellreven passer på området rundt hiet og beskytter seg mot andre fjellrever. De urinerer rundt på området rundt hiet fordi andre skal skjønne at det er dem sitt område. Et område rundt hiet kalles revir. Fjellreven er en vandrer. Det betyr at den kan løpe over lange områder. Det lengste er 4000 kilometer. Den løper nesten bestandig. Fjellreven tåler mye kulde fordi den har verdens varmeste pels. Det er viktig å ta vare på fjellreven som er utrydningstrua dyr sånn at de ikke skal komme bort fra naturen.
- 25. Snakk sammen i grupper: • Hva innebærer det å være skrivelærer i dine fag?
- 26. Oppsummering i plenum • Hva snakket dere om?
- 27. Oppgaver til personalet 1.Prøv ut tenkeskriving i et eller flere av fagene du underviser i.
Editor's Notes
- Målsettinga for denne første økta i denne kompetansepakken er å etablere en felles forståelse for skriving som grunnleggende ferdighet og samtidig ufarliggjøre ideen om skriving som grunnleggende ferdighet. Det handler ikke om at hver enkelt faglærer skal begynne å gjøre noe ekstra, men om at hver enkelt blir mer bevisst hvordan skriving kan inngå som en naturlig del av faget og som verktøy for å nå kompetansemålene. Skriving er en integrert del av hvert enkelt fag – ikke noe som kommer i tillegg. På slutten av økta skal vi se på hva som kjennetegner tenkeskriving og presentasjonsskriving, som er de to typene vi deler skriving inn i.
- Vi vil at dere starter denne første økta med å snakke sammen med sidemannen i tre minutter. Snakk sammen om hva elevene bruker skriving til i dine fag og hvordan du driver med skriveopplæring i dine fag.
- Avhengig av hvem dere har hatt som samtalepartner nå, vil dere kanskje ha erfart at dere driver ulik skriveopplæring. Skriveopplæringa vil være forskjellig fra fag til fag, men mye av det dere har snakket om kan kanskje oppsummeres gjennom disse to punktene: Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag og skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene.
- Men først er det viktig å se litt på bakgrunnen for innføringen av grunnleggende ferdigheter og hvilken betydning det har for deg som lærer.
- Som en inngang til dette har vi valgt å trekke fram den svenske forskeren, Anna-Malin Karlsson, som har skrevet boka «En arbeidsdag i skriftsamhallet». I boka følger hun en rekke yrkesutøvere i løpet av flere arbeidsdager. Mens hun følger dem, skriver hun nitid ned ved hvilke anledninger yrkesutøverne trenger lese- og skrivekompetanse i løpet av arbeidsdagen. Det viser seg at disse yrkesutøverne trenger denne kompetansen hele tiden i ulike sammenhenger. Dette synliggjør at dagens arbeidsmarked innebærer økte krav til avansert skrivekompetanse innenfor alle sektorer i samfunnet.
- Eksempelvis må betongarbeideren forholde seg til tegninger, til etiketter rundt armeringsjern, osv. Lastebilsjåføren må forholde seg til lasteinformasjon, til fakturaer, til fraktsedler. Konklusjonen til Anna Malin Karlsson er at i dagens skriftbaserte samfunn finnes det ikke yrker hvor man ikke har krav til en avansert lese- og skrivekompetanse
- Kunnskapsløftet kom jo i 2006, men det som innevarslet LK-06 var Stortingsmelding 30, Kultur for læring. Der står det at det skal innføres 5 grunnleggende ferdigheter i den nye læreplanen. De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og skal være innarbeidet i kompetansemålene i fagene. Den samme stortingsmeldinga inneholder også en tabell som dere ser her. Den illustrerer veldig godt at de grunnleggende ferdighetene er noe som skal være gjennomgående, og vektlegges i hele det 13-årige utd.løpet. Grunnleggende ferdigheter er altså IKKE noe som kun tilhører de første skoleårene.
- Hvis vi går inn i læreplanen, finner vi en beskrivelse av hva som kjennetegner skriving som grunnleggende ferdigheter for hvert enkelt fag. Det er viktig at faglærerne har kjennskap til hvilken skriving som er relevant innenfor hvert enkelt fag. Som vi ser av dette lysarket, er det å skrive i naturfag noe helt annet enn å skrive i norskfaget. Jeg som skrivelærer må være bevisst på hva som kjennetegner skriving i mitt fag.
- Hva har så dette å si for undervisninga di? Jo, det innebærer at du som faglærer er skrivelærer i ditt fag.
- Hvordan kan vi så utvikle elevene til kompetente skrivere? Det finnes ikke ett fasitsvar på dette spørsmålet, men Trude Kringstad og Trygve Kvithyld har skrevet artikkelen «Fem prinsipper for god skriveopplæring» hvor de sammenfatter det vi vet om god skriveopplæring. Vi vil understreke at det IKKE er snakk om isolerte prinsipp. Prinsippene har glidende overganger. Det ene prinsippet forutsetter det andre, men prinsippene er i ulik grad til stede i god skriveopplæring. Hvert prinsipp er utdypet i artikkelen, men du vil kjenne igjen elementer fra alle prinsippene i denne pakken.
- I norsk sammenheng har SKRIV-prosjektet gitt viktige bidrag, som Skrivesenteret har støttet seg på i utarbeidelsen av de fem prinsippene. SKRIV-prosjektet er et Trondheimsbasert forskingsprosjekt, ledet av professor Jon Smidt. I prosjektet gikk forskerne ut i skolen for å finne ut hva slags skriveundervisning som foregikk i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet. De observerte undervisning fra begynneropplæringa til og med vgs. Forskerne ønsket å finne ut hva slags kunnskap om tekst og skriving lærere og førskolelærere trenger for å kunne støtte barn- og unges utvikling av skrivekompetanse og faglig kompetanse i ulike fag (Smidt, 2010). En forutsetning for dette var å finne ut hva som kjennetegner skriving og skriveopplæringen i alle fag etter at skriving ble en grunnleggende ferdighet. Skrivetrekanten er en modell som SKRIV-prosjektet utviklet for å kunne analysere skrivesituasjoner i skolen. Den er en visualisering av tre aspekter ved en skrivesituasjon: Skrivinga har ei innholdsside (det teksten handler om), ei formside (tekstens form) og et formål (det teksten skal brukes til). I autentiske skrivesituasjoner har skrivinga alltid et formål. Vi skriver fordi vi vil oppnå noe, enten skrivinga er rettet innover mot egen læring, eller utover mot en eller flere mottakere (Evensen, 2010). Hovedfunnet i SKRIV-prosjektet var at formålet med skriveoppgavene ofte er underkommunisert til elevene. Vi lærere har gjerne formeninger om hva formålet er, uten at dette blir godt nok kommunisert til elevene. I tillegg så forskerne mye fragmentert skriving (korte svar på spørsmål), og at skriveprosjekt ikke ble sluttført. Man har ikke alltid reelle mottakere, og det trenger man heller ikke å ha. I de fleste situasjoner er læreren mottakeren, og det er helt greit. Men da kan man kanskje uttrykke dette for elevene.
- Nå skal dere få se et kort videoforedrag med professor Jon Smidt som snakker om skrivetrekanten.
- Denne modellen, som kalles Skrivehjulet, kan hjelpe oss til å forstå formålsrettinga. Skrivinga har en funksjon og denne funksjonen kan man si = skrivehandling + formål. Når vi skriver, ønsker vi å oppnå noe, altså vi skriver for et formål. Hvordan vi skriver avhenger av formålet vårt med å skrive. Et eksempel på dette er teksten vi skriver når vi setter opp et budsjett. Vi stiller opp teksten på en bestemt måte, og vi velger egnede ord. Måten vi handler på når vi skriver budsjett, skiller seg fra måten vi handler på når vi chatter med noen på Facebook, eller skriver en debattartikkel. Skrivehjulet er delt inn i seks skrivehandlinger: Å samhandle, å reflektere, å beskrive, å utforske, å forestille seg, å overbevise. Handlingen vi velger, avhenger av hvilket mål vi ønsker å oppnå. Vil vi påvirke noen, velger vi ofte å utføre en overbevisende skrivehandling hvor vi uttrykker synspunkter, oppfordrer, argumenterer, kommer med motargumenter osv. I mange tilfeller kan vi også utføre flere skrivehandlinger i én og samme tekst. Men én skrivehandling vil nesten alltid være dominerende
- Her ser vi eksempel på en elevtekst fra 6.trinn, hvor formålet med teksten er å overbevise politikere om at det bør bygges en idrettshall i elevens nærmiljø. Skrivehandlingen er Å OVERBEVISE
- Denne figuren illustrerer hvordan lærere kan tenke når de skal planlegge skrivesituasjoner som ivaretar de tre komponentene i skrivetrekanten. Å formålsrette skrivingen er en del av det å drive eksplisitt skriveopplæring.
- I boka «Skrive for å lære» definerer forfatterne Olga Dysthe og Torlaug Løkensgard Hoel to typer skriving: Tenkeskriving og presentasjonsskriving. God skriveopplæring henter elementer fra begge disse retningene.
- Tenkeskriving er en utforskende form for skriving, hvor formålet er å reflektere, å få ideer, eller å arbeide seg gjennom et fagstoff. Den utforskende skrivingen (tenkeskrivingen) er en hjelp til å forstå det faglige stoffet. Mottakeren av teksten er først og fremst skriveren selv. I tillegg er et viktig trekk med disse tekstene at de ikke er rettet mot andre lesere enn skriveren selv. Det handler om å gi rom for nye tanker og ideer, refleksjon og kreativitet. Elevene skriver for å lage oversikt og sortere tanker og for å formulere seg gjennom ideer, uten å ta større hensyn til en mottaker. Poenget er at skriveren skal slippe å tenke på struktur, sjangerkrav, rettskriving og form, men kun konsentrere seg om innholdet og arbeide med egne tanker. Presentasjonsskrivingen er en formell form for skriving, der formålet er å kommunisere og presentere et gitt tema for en leser. Presentasjonsskriving vektlegger at det å skrive innenfor ett fag, skiller seg fra det å skrive i et annet fag. Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter. Å lære et fag betyr å uttrykke seg på fagets premisser. Hvert enkelt fag har sine egne tekster som er relevante og gyldige innenfor fagets rammer. I presentasjonsskriving er form og innhold viktig. Presentasjonstekster skal kommunisere med en mottaker på en faglig relevant måte. Når elevene jobber med presentasjonsskriving, har de bruk for mye støtte gjennom hele skriveprosessen.
- Her er en liten «oppskrift» på hvordan man kan gjennomføre tenkeskriving.
- Nå skal dere få lov til å prøve ut tenkeskriving. Ta fram blyanten og skriv ned det du tenker på når du hører ordet ”skriving”.
- Noen skrev sikkert lister, noen skrev sikkert fullstendige setninger. Husk at alt er lov i tenkeskriving, og at det viktigste er å holde blyanten i bevegelse!
- «MELANKOLI» Her ser dere et eksempel hentet fra en barneskole. 4.trinnselever er på utstilling hvor 7.trinnselever presenterer bilder som de har malt. 4.trinnselevene fikk i oppdrag å tenkeskrive om bildene. Her ser dere et eksempel på at tenkeskrivinga er brukt for å uttrykke inntrykk, kunnskap, tanker og følelser. Skrivinga er knyttet til et tema elevene på 4.trinn og 7.trinn har jobbet mye med, nemlig Edvard Munch. Alle elevene hadde dermed noe å skrive om. Elevene leste opp tekstene sine etter hver tenkeskrivingsrunde. Slik ble tenkeskrivinga et godt utgangspunkt for å samtale om bildene, jf. kompetansemål. Tankene blir synliggjort gjennom SKRIVINGA
- Her er et eksempel på tenkeskriving i matematikk, hvor elevene fikk i oppgave å tenkeskrive om hvilket tall som ikke passer sammen med de andre. De fikk presentert fire tall, og ett passet altså ikke sammen med de andre. I denne oppgavetypen er det en fordel at elevene vet at det fins flere løsninger. Nettopp fordi terskelen for å skrive da blir ganske lav, og sjansen for at flere elever tør å komme med løsninger øker. Vi ser her helt tydelig at eleven gjentar setninger, mest sannsynlig for å overbevise seg selv. Eleven prøver også ut nye ideer gjennom skrivinga.
- Her ser vi et eksempel på presentasjonsskriving. Elever på 4.trinn har skrevet en fagtekst i naturfag om fjellreven, altså et gitt tema som presenteres for en leser. I teksten brukes naturfaglige begrep, og teksten kommuniserer med en leser på en faglig relevant måte.