Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner

1. lesesenteret.no
21.10.2015
Skriving 1
-skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner
Iris Hansson Myran og Anne Håland

2. 2
Formål med økta
 Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling
og hvilke konsekvenser det får for meg som skrivelærer
 Reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike
skrivesituasjoner
 Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Dele i plenum.
Hva vet du om elevenes skriveferdigheter?
Hvordan tenker du å legge til rette for skriving?

3. Fra tidlig skriving til ortografisk skriving
Skriveutvikling

4. 4
Tidlig skriving
Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn
begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere.
Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene
egentlig ser ut og utforsker dem. Barna er ikke så nøye med skriveretningen og de
speilvender ofte når de skriver.
Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker
dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke
forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav.
Her er det ingenting som heter rett eller galt!

5. 5
Semifonografisk skriving
Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere
og flere bokstaver, og de kan nå koble lyd og bokstav. Barnet
prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de
høres, eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er det
heller ingenting som heter rett eller galt.

6. Fonografisk skriving
Ordene staves lydrett, og de har mellomrom mellom ordene.
Teksten er leselig for andre.
Overgangsskriving
Barna prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en
del skrivefeil. Noen er her allerede på 1. og 2. trinn, mens andre
ikke når dette nivået for langt senere.
Ortografisk skriving
Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået
skriver barna forholdsvis ortografisk rett.

7. 7
Bokstavlyden
Barna må møte bokstavlyden så tidlig som mulig. Det er
bokstavlydene (fonemene) elevene bruker når de skal skrive og
lese. Å arbeide med fonologisk bevissthet må være en sentral del
av skriveopplæringa. Læreren må modellere hvordan en
analyserer lydene i det talte ordet og koble det til skrifttegnet.
Elever som ikke har automatisert lydene, utelater ofte vokalene
når de skriver.
(For noen er det vanskelig å avlære bokstavnavnene dersom det er kun disse de
har lært seg.)
kåpe

8. 8
Skriveprosessen
 For de yngste skriverne består skriveprosessen av mange små
skriveprosesser, og det er lærerens oppgave å lede elevene
gjennom disse.
 Elevene er på ulike nivåer i sin skriftspråklige utvikling, og det
er derfor viktig at læreren gir råd og veiledning knyttet til
elevenes nivå.
 Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Dele i plenum.
Hvordan møter du Ove som har skrevet mye (fonografisk skriver) og som kan
lese og gjerne vil skrive fagtekster?
Hvordan møter du Lise som har lært seg noen bokstaver, men er usikker på
lydene (semifonografisk skriver)?

9. 9
Veiledning og respons
Modellering av lærer
Lærer tett på hele tiden
Lærer veileder gjennom dialog
spørsmål som fremmer refleksjon og utfordrer eleven
Respons
Underveis, kan gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset
elevens nivå
På sluttprodukt, lærer og elever bør kun gi positive
tilbakemeldinger
Elevene kan gi respons til hverandre

10. 10
Veiledning og respons- Eksempel
 Modellering av lærer
 Lise: modellere hvordan du lyderer et ord og prøver å skille ut de ulike lydene.
 Ove: lærer kan vise eksempler fra bøker eller andre modelltekster.
 Lærer veileder gjennom dialog
 Lise: «Kan du høre den første lyden i ordet du vil skrive? Skal vi si det høyt
sammen?»
 Ove: «Hva vil du skrive om?» «Hvilke ord tror du er viktige i en slik tekst?»
 Respons
 Underveis
Lise kan veiledes på det å skrive fine bokstaver og utfordres til å bruke alle
bokstavene hun kan, og hun kan eventuelt bruke bokstavhjelper som støtte.
Ove kan veiledes både på struktur og ortografi.
 Sluttrespons
Både Lise og Ove må ha positive tilbakemeldinger på sluttproduktet sitt.
 Elevene skriver tekst sammen
 Ove og Lise samarbeider om å skrive. Ove er sekretær og Lise kommer med innspill til
innhold og får observere hvordan Ove gjør de muntlige innspillene om til skrift.

11. 11
Etter 2. årstrinn forventes det at elevene skal kunne:
 vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom
talespråk og skriftspråk
 trekke lyder sammen til ord
 skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og
på tastatur
 skrive enkle beskrivende og fortellende tekster
 arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
 skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for
skriving
(Utdanningsdirektoratet, 2015)
 Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Dele i plenum.
Med utgangspunkt i disse kompetansemålene hva tenker du om din rolle som
skrivelærer på 1. og 2. trinn?

12. Å planlegge skrivesituasjoner

13. 13
Å planleggja skrivesituasjonar
Kven skal lesa
tekstane?
Skal dei publiserast?
Kva må eg som lærar gjera
for at elevane skal ha noko
meiningsfylt å skriva om ?
Korleis må eg leggja
undervisninga til rette for at
elevane skal få utrykkja seg
på ein formålstenleg måte?

14. 14
Planlegging i heil klasse og mot einskildleven
stillasbygging
Makronivå
iscenesettelse av
undervisninga
Mikronivå
rettleiing av eleven
Bruk av
PC
Modelltekstar
Samskriving
Kva treng
Ove?
Kva treng
Lise?
Kva for lyd høyrer du
først i ordet…?

15. Å byggja stillas i skriveprosessen:
1. Emnebygging/ byggja kunnskap
 Elevane må ha noko å skriva om- skriveoverskot
 Kjennskap til dei tekstane dei skal skriva
2. Modellering
 Læraren modellerer skriving og korleis ho tenkjer når ho skriv
 «Eg trur eg vil starta med å skriva at…»
 «Her må eg hugsa på mellomrom mellom orda.»
 «Her passar det med eit nytt avsnitt fordi no byrjar eg på noko nytt…»
 « Eg må hugsa å ha med ei helsing til slutt sidan dette er eit brev…»
3. Samskriving av felles tekst: lærar og elevar
 Lærar og elevar skriv tekst saman og diskueter korleis ein kan skriva teksten
 Samtalane kan både fokusera på formål med skrivinga, teksttype, komposisjon,
setningsstruktur, ordval og ortografi
4. Parskriving/samskriving
 Samskriving er når elevane arbeider saman om å skriva ein felles tekst
 Samskriving gir moglegheiter til viktige samtalar om tekst og skriving
 Samskriving har god effekt på elevane si skriveutvikling (Graham, 2007)
5. Sjølvstendig skriving
(Sylvia Read (2010): A Model for Scaffolding Writing Instruction: IMSCI)

16. Bygge kunnskap
• Idemyldre og diskutere emnet
som elevene skal skrive om
• Arbeide med begreper
• Innhente informasjon/
emnehjelp
• Vurdering for læring- lærer
observerer elevdeltagelse og gir
eksplisitt tilbakemelding
Dekonstruere modelltekst
• Undersøke en modelltekst for å
identifisere tekststruktur og
språklige kjennetegn
• Plukke teksten fra hverandre i
mindre deler for å se på innhold
og språk
• Vurdering for læring- lærer og
elever utarbeider kriterier for
skriveoppgaven
Skrive individuelt
• Tenke over hva teksten skal handle
om og hvordan den skal publiseres
med utgangspunkt i tidligere
modelleringer
• Elevene skriver selv eller
samskriver med en medelev
• Vurdering for læring- læreren gir
tilbakemeldinger og veiledning
gjennom hele skriveprosessen
Konstruere tekst i fellesskap
• Lærer og elever skriver en tekst eller
deler av en tekst i fellesskap
• Gjennom samtalen om teksten
synliggjør læreren skriveprosessen
• Vurdering for læring- læreren og
elevene vurderer i fellesskap om
teksten er i tråd med kriteriene
Begreper og
førforståelse
Utprøving Modellering
Tekststruktur og
sjangertrekk
(Sirkelen for læring og undervisning)

17. 17
Noe å tenke over før neste leksjon
Noe å tenke over
- hvordan du veileder de ulike elevene i skriveprosessen?
- hvordan du bygger stillaser rundt elevenes skriving både på
makronivå og mikronivå?
Noe å prøve ut
- modellere skriving av felles tekst sammen med elevene
- snakk høyt mens du skriver, hvordan synes du det fungerer?