Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.

1. lesesenteret.no
21.10.2015
Skriving 4
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Skriving i ulike fag

2. 2
Formål med økta
 Hva er forskjellen mellom tenkeskriving og
presentasjonsskriving?
 Få kjennskap til hva som kjennetegner skriving
i ulike fag.
 Reflektere over hva du som lærer må gjøre for
å sikre at elevene får utvikle seg som skrivere i
ulike fag, og hvordan du kan legge til rette for
skriving i de ulike fagene.

3. 3
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving.
Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens
presentasjonsskriving er mer formell.
Tenkeskriving Presentasjonsskriving
- Utforske og prøve ut
tanker
- Alt er lov
- Få fram ideer
- Skriving for meg selv
- Forberedelse til
muntlig aktivitet
- Teksttyper som finnes i
faget
- For en mottaker
- Form, orden og
rettskriving er viktig
Kan alle mestre Behov for mye støtte

4. 4
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Presentasjonsskriving:
Fagtekst i naturfag
Tenkeskriving:
Mine første 100 dager på skolen
Hypotesen
min var …

5. 5
Noe å reflektere over
Hvordan kan du legge til rette for
tenkeskriving og presentasjonsskriving
på 1. og 2. trinn?

6. Presentasjonsskriving i ulike fag

7. 7
Skriving i naturfag
Kompetansemål 1.- 2. årstrinn:
 beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
 sette navn på og beskrive funksjonene til noen ytre og indre deler av
menneskekroppen

8. 8
Forskeroppgaver engasjerer

9. En helhetlig skriveprosess i mange små deler og hvor begrepsarbeidet er
sentralt.
Kroppen, 1. trinn

10. 10

11. K06: sette navn på og beskrive funksjonene til noen ytre og indre deler av
menneskekroppen
På sikt er det
nødvendig å
vise elevene
hvordan en
kan skrive som
naturviter-
fra jeg til
man.

12. Beskrivende fagtekst i naturfag, 2. trinn
Kunnskapsløftet, naturfag etter 2. trinn:
- gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper
Bygge kunnskap
 Idemyldring: hva vet vi om bjørnen?
 Emnehjelp: dyreleksikon for barn
Dekonstruere modelltekst
 Samtale og undersøke en modellteksten om bjørnen
 Finne fagbegreper i teksten
Konstruere tekst i fellesskap
 Lærer og elever setter fagbegrepene fra bjørneteksten inn i et klassifiseringsskjema (bosted,
utseende, atferd, familie, føde, noe spesielt med dyret)
 Sammen konstruerer de en ny tekst om bjørnen ( basert på klassifiseringsskjemaet)
Utprøving
 Elevene velger seg et nytt dyr. Sammen med en medelev bruker de dyreleksikonet som
modelltekst for sitt dyr. De finner fagbegreper som de skriver i et skjema.
 Fagbegrepene blir plassert i klassifiseringsskjemaet. Hver rubrikk kan utgjøre et avsnitt i
teksten elevene selv skal skrive.
 Elevene samskriver en tekst om det dyret de har valgt med modelltekst og
klassifiseringsskjema som støtte.

13. 13

15. 15
Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på
en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som
er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige
begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og
strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har
et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge,
utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er
tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige
ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med
formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike
skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig
større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.
Hva kan det bety
at norskfaget har
særlig ansvar for å
utvikle elevenes
skrivekompetanse?
Hvilke teksttyper er
relevante i
norskfaget på 1. og
2. trinn?

16. «Hva gjør de voksne når vi ikke ser?»
av Terje Borg og Inger Lise Belsvik
K06:
-skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og andre kilder for
skriving.
-arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing.

17. «Hva gjør de voksne når vi ikke ser?»

18. 18
Argumenterende skriving
Kompetansemål etter 2. trinn: sette ord på egne følelser og
meninger
Kompetansemål etter etter 4. trinn: skrive argumenterende
tekster
Hva er argumenterende skriving?
Argumenterende tekster har som hensikt å påvirke eller overbevise
en leser. Dette er en teksttype som en har behov for å beherske
som skolelev, og som deltager i et samfunn.
Barn er ofte meget gode på å argumentere muntlig, og de ønsker
gjerne da å se saken kun fra sin side.
Gjennom å arbeide med argumenterende skriving i skolen, viser en
elevene at en sak kan ha flere sider.

19. 19
Hva er bra med å ha med egne leker på skolen?
Hva er ikke bra med å ha med egne leker på skolen?
1. trinn

20. 20
Argumenterende skriving om utebukse
Kriterier:
 Jeg har en innledning som forklarer hva teksten handler om
 Jeg har minst to argumenter for bruk av utebukse
 Jeg har minst et argumenter mot bruk av utebukse
 Jeg har en avslutning der jeg sier hva jeg mener om bruk av utebukse
Bruk av skriveramme
som støtte.

21. 21
Å overbevise rektor

22. 22
Skriving i engelsk
Kompetansemål 1. -2. trinn: eksperimentere med å lese og skrive
engelske ord, utrykk og enkle setninger knyttet til nære
omgivelser og egne interesser
Hva det kan bety
for deg som
skrivelærer i
engelskfaget?

23. 23
Skriving som grunnleggende ferdighet i RLE
Kunnskapsløftet:
Å kunne utrykke seg skriftlig i RLE innebærer å kunne utrykke
kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og
filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en
hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE
innebærer også å møte ulike estetiske skriftutrykk og gjøre bruk
av dem.

24. Klargjøre tanker- gjenfortelle Uttrykke kunnskap

25. 25
Skriving i samfunnsfag
Kompetansemål 1.-4. årssteg: skrive enkle tekstar om
samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep
Skriving som grunnleggjande ferdigheit … Utvikling av
skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving frå å
formulerer enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over
evne til å kunne gje att å oppsummere tekstar, til å kunne
formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med
kjeldetilvisningar …
Kva betyr dette
for deg som
skrivelærar?

26. 26
Skriving som grunnleggende ferdighet i
matematikk
Kunnskapsløftet:
Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein
tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å
bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket
til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å
lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er
tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein
reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å
skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til
gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis
fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og
systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald
til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring
komplekse samanhengar.
Hvordan legge til
rette for skriving i
matematikkfaget?
Tenkeskriving

27. Noe å tenke over og veien videre
Kven skal lesa tekstane?
Skal dei publiserast?
Kva må eg som lærar gjera
for at elevane skal ha noko
meiningsfylt å skriva om ?
Korleis må eg leggja
undervisninga til rette for at
elevane skal få utrykkja seg
på ein formålstenleg måte?
-Hvordan legge til rette for
tenkeskriving og
presentasjonsskriving i dine fag?
-Hvordan kan du lede dine elever
gjennom helhetlige skriveprosesser
slik at de utvikler seg som skrivere?