Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (13)
Similar to Risikovurderinger
Similar to Risikovurderinger (19)
More from Svein Øverland
More from Svein Øverland (20)
Risikovurderinger
- 1. Risikovurderinger av generell vold, seksuell vold, stalking og internett-relaterte overgrep mot barn Svein Øverland Seksjon for rettspsykiatriske funksjoner, avd. Brøset, st. Olavs hospital
- 3. 3
- 6. Risikovurdering i et nøtteskall • På mange måter er risikovurdering av ny vold et eget fagfelt, da som oftest plassert innen retts, fengsels, - og sikkerhetspsykiatri • Men risikovurderinger avhenger også av god kunnskap innen allmenn klinisk psykologi • Fordelen med risikovurderinger og rettspsykologi for øvrig er at vurderingen skal være transparent – konklusjonen bygger på dokumenterte premisser og er feil dersom premissene er feil
- 8. Aktuariske verktøy • Static 99/2002 • RRASOR (Rapid Risk Assessment for Sex Offence Recidivism) • Antall tidligere seksualforbrytelser • Alder (under 25) • Forholdet til offeret (ikke i familie) • Offerets kjønn (gutt)
- 9. Strukturerte kliniske vurderinger • HCR- 20 Historical-Clinical-Risk Management (Norsk versjon ved Rasmussen, Jakobsen & Urheim, 2002) • SVR- 20 Sexual Violence Risk (Norsk versjon ved Nøttestad & Goksøyr, 2004) • CPORT (Child pornography offender risk tool) (Norsk foreløpig oversettelse av Øverland for Politiet i Trøndelag) • ARMIDILLO •(Norsk versjon av Øverland og Tsakem, 2011)
- 11. Risikohåndtering • Skåring kan få frem momenter som ingen har tenkt på • Skåring kan få frem momenter som noen har tenkt på, men som ikke er tatt videre • Skåring kan få frem momenter som noen vet og som brukes av og til • Skåring kan få frem momenter som alle vet om, men som man ikke gjør noe aktivt med
- 12. Risikovurderings-prosessen 1. Beskriv scenarier 2. Håndterings strategi 3. Prioritering Type vold Risikofaktorer Innsatsnivå Alvorlighet Registrering Umiddelbare skritt Hvor nær i tid Behandling Rutiner for ny gjennomgang Frekvens/ varighet Overvåking Sannsynlighet Offersikkerhet
- 13. Fenomenkunnskap • Kategorier er støtte for tanken • De gir et kart som gjør det lettere å manøvrere etter • Men det krever at kartet er riktig og at vi vet hvordan vi skal bruke det • Risikovurderinger krever kunnskap om prosess, metode, verktøy, volden vi skal vurdere (overgrep, drap, stalking, nedlasting) og populasjonene den vi skal vurdere representerer (f.eks utviklingshemming, psykose, ungdom)
- 14. Somnofili • Seksuell tenning på sovende og forsvarsløse jenter • Trending på porno-sidene (for eksempel pornhub) og egne søkeord (sleeping beauty) • for risikovurdering gir det både økt risiko og tydelige risikoscenario • (og for offer er det vesentlig for behandling at overgriper trålet og jaktet etter offer heller enn at han bare våknet mer ereksjon og ikke forsto hva han gjorde)
- 15. Juridiske og medisinske definisjoner • ICD10 inndeler i normalvarians (50 prosent innen to standardavvik) • Borderline intellektuelt område (85 – 69) og derfra og nedover i lett (69 – 50) • moderat (49 – 35) • alvorlig (34 – 20) • og dyp (<20) psykisk utviklingshemming
- 16. Juridiske og medisinske definisjoner • Straffeloven deler i to: Lettere (75 – 55) og høygradig (<55) • Med andre ord kan du være Høygradig utviklingshemmet (juridisk) og samtidig Lett utviklingshemmet (medisinsk) med en IQ mellom 55 og 50
- 18. Hvem er i fengsel? Lærevansker Ikke lærevansker Skulket skolen 57,1 % 31,7 % Trengte hjelp på skolen 85,7 % 46,0 % Fullført yrkesrettet utdanning 6,7 % 37,4 % Dyslexi 46,7 % 19,4 % Var hyperaktiv 46,7 % 30,6 % Antall fengselsdommer 6,3 2,8 Blir mobbet under soning 13,3 % 8,1 % Rusavhengighet 40 % 57,3 % Psykisk lidelse 40 % 39 % Medisinert for psykisk lidelse 66,7 % 13,1 % Psykiske problemer som barn 46,7 % 17,7 %
- 19. Hvem er i fengsel? • 30 % har vært barnevernsklienter • 30 % har opplevd å ha nær familie i fengsel • 40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte • utdanning • 70 % er arbeidsledige • 40 % lever under fattigdomsgrensen • 30 % er bostedsløse • 50 % har kroniske sykdommer • 60 % er rusmisbrukere
- 20. Eks: seksuell vold ved utviklingshemming • Ofrene er i hovedsak barn eller andre mennesker med utviklingshemming • Ofrene er som oftest kjente av overgriperen • Overgrepene er mer tilfeldige og impulsive (mindre planlagt og beregnende) • Alle typer overgrep begås, men færre overgrep med penetrering • Overgriperne har ofte en lang historie av seksuelle problemer og sammensatte vansker
- 21. Derfor • DM-ID anbefaler forsiktighet med diagnostisering av seksuelle avvik hos utviklingshemmede ettersom ”de ofte ikke har tilgang til seksuell aktivitet som andre personer og fordi de kan mistolke situasjoner i større grad” • DC-LD bruker heller kategorien Sexually inappropiate behaviour”: minst tre tilfeller av seksuell atferd inkludert blant annet uønsket kyssing og obskøn atferd i løpet av de siste seks månedene
- 22. Diagnostisk overskygging • Personer med utviklingshemming har en overhyppighet av psykiske lidelser, men disse underdiagnostiseres ofte • Personer med rusmisbruk og psykose får ofte diagnosen rusutløst psykose selv om de har en tilgrunnliggende schizofren lidelse • Kvinner med personlighetsforstyrrelse blir risikovurdert forskjellig fra menn dersom det er menn som vurderer
- 23. Meland-utvalget • 15 av de 17 dømte hadde komorbide psykiske lidelser • Rapporten konkluderte med at den somatiske oversykeligheten gjennomgående ikke ble diagnostisert på domstidspunktet og at den psykiatrisk tilleggsproblematikk var underdiagnostisert på domstidspunktet • Samt at de sakkyndige har lite kunnskap om utviklingsforstyrrelser og utviklingshemming
- 26. Partnervold-typologier • Kun familievold type Lavfrekvent vold Sjelden vold utenfor forholdet Lite psykopatologi Stressrelatert •Borderlinepreget type Moderat til alvorlig vold Lite vold utenfor forholdet Ustabile relasjoner, utrygge, sjalu Ulykkelige og impulsive • Voldelige og antisosial type Moderat til alvorlig vold Dyssosialitet, rus, generell psykopatologi Nedsatt empati og anger
- 27. Typologi av barneovergripere Seksualitet Metode Personlighet Hebefili Regressiv ”normal” Pedofili Opportunistisk Introvert/asosial Nepiofili Organisert (trawling/grooming) Personlighets- forstyrrelse Omniofili Sadistisk
- 28. Typologi av barneovergripere Seksualitet Metode Personlighet Hebefili Regressiv ”normal” Pedofili Opportunistisk Introvert/asosial Nepiofili Organisert (trawling/grooming) Personlighets- forstyrrelse Omniofili Sadistisk
- 30. Risikovurderinger = reduksjon i risiko
- 31. KAOS og ARMIDILO
- 33. Risikohåndtering • Bilde av popemobile
- 34. TID K O N T R O L L 1 2 3 Dagdrømming, trawling Kontakt, Grooming ”det er lov å kikke” Overgrep Seksuell fantasi Frustrasjon ”hun har ikke vondt av det” 4 Stopp og tenk Time out Bruk venn/hjelper Kom deg vekkrisks Løs problemet Innrøm problem
- 35. Ofte blandes sinne og aggresjon • Man kan være sint uten å være aggressiv • og man kan være aggressiv uten å være sint • Målet er å hjelpe pasientene til å bli sint på en mer effektiv måte • Eks: trusler ved psykopati
- 36. Sinne er en følelse
- 37. Aggresjon er en handling
- 38. Aggresjon er effektivt • ”..its teaching is repetitive, its succes is frequent, its rewards are generous, and its punishments are few” (Goldstein 1987)
- 39. Aggresjon "Enhver kan bli sint - det er lett. Men å være sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid, av riktig årsak og på riktig måte – det er ikke lett.” (Aristoteles, den Nikomakhiske etikk)
- 40. Aggresjon avhenger av funksjon Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse, "rettferdig harme", nedsatte sosiale ferdigheter Instrumentell type Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk Kombinasjon "nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til identitet
- 41. Atferd må forståes i samspill A Petter ser og hører personalet le på vaktrommet Personalet trekker igjen gardinen og rister på hodet til Petter C B Petter tolker at de ler av ham ”Typisk, de ler av meg bak min rygg” Personalet tolker Petter som masete. ”Typisk, han maser igjen” B C Petter stirrer inn og banker på døren til vaktrommet Personalet ser at han er oppjaget og forstyrrer rapporten A
- 42. ”Risk, Need, Responsivity” Need Response Sexual Interests Behavior Therapy Medication Mindfulness Relational Style Conflict Skills Schema Medication Self-Management Criminal Thinking Problem-solving training Mindfulness Cool self-talk Medication
- 43. Den sinte, unge mannen
- 44. Hvem er de?
- 45. ”Ensomme ulver” og ”lonere” • Det er en ubehagelig sammenheng mellom skolemassakre, skolemiljø og mobbing • Ensomme ulver har oftere enn andre opplevd tap, avvising og mobbing (Heitmeyer m.fl. 2013) • Videre viser forskning at skoler med lav gruppefølelser hos elevene og dårlig tilknytning mellom lærere og elever, har økt risiko for skolemassakrer (Wike og Fraser, 2009) • Skolemassakrer er drap-selvdrap
- 49. Manglende innsikt og rettferdiggjøring
- 51. Lovtekst • § 266 a. Alvorlig personforfølgelse. • Den som gjentatte ganger truer, følger etter, • iakttar, kontakter eller gjennom andre • sammenlignbare handlinger forfølger en • annen på en måte som er egnet til å fremkalle • frykt eller engstelse, straffes med fengsel • inntil 4 år.
- 53. Pedofili og pedoseksualitet • Det folk flest ser på pedofili er egentlig Hebefili (peribubertale - tenåringer) Pedofili (prebubertale – barn) Nepiofile (spedbarn og barn) • Det er dessuten mulig å overgripe seg uten å ha spesifikk tenning på barn, men at tenningen skyldes Omniofili (at kjønn og alder ikke spiller rolle) Homofili heller enn alder Sadisme – tenning på ydmykelser
- 54. Pedofile og overgripere • Ofte blandes begrepene ”pedofile” og ”overgripere” • Ikke alle pedofile er overgripere og ikke alle barneovergrep gjøres av pedofile • ”One of the best indicators of the continuing lack of of understanding of the nature of pedophilia is that the media and society still view as a contradiction the fact that someone could be caring, dedicated teacher (e.g clergy, doctor) and sexually victimize a child in his care” (Lanning, 2001)
- 55. “Ekte” pedofili • Mange pedofile tenner på den barnslige renheten hos barn heller enn det seksuelle • ”Det du driver med handler om sæd og spytt og slim og svette og lukt. Det jeg gjør er vakkert. Det er berøring, varme og kjærlighet”
- 56. Barne-sexdukker
- 58. KRIPOS-undersøkelsen (2015) • Av de siktede, tiltalte eller dømte for besittelse av overgrepsmateriale er 35 % i tillegg mistenkt, siktet eller domfelt for fysiske, seksuelle overgrep og 30 % i tillegg mistenkt, siktet eller dømt for seksuelle overgrep mot barn under 16 år
- 59. Sammenheng on og off-offence avhenger av hvordan man spør • 17 % av nedlasterne i den norske Kripos- undersøkelsen innrømmer fysiske overgrep • 10 % basert på strafferegisteret • 50 % basert på selvrapportering (Seto, Hanson og Babchishin, 2010)
- 60. Konklusjon fra Kripos • ”…har de fleste som utfører fysiske overgrep mot barn også overgrepsbilder tilgjengelig hjemme. Slik dokumentasjon av egen eller andres overgrep mot barn er viktig for mange. For noen kan det å gjenoppleve egne overgrep og/eller å ha materiale som benyttes til egne seksuelle fantasier være motivasjonen, mens det for andre brukes som ”valuta” (s.44).
- 61. Biastofili – rape, forced, humiliation
- 62. Overgreps-prosessen • Fra fantasi via utprøving til overgrep • Trawling og Grooming • Holdninger, benekting, bagatellisering og kognitiv fordreining
- 63. Hva er risiko? • Sannsynligheten for at en gitt hendelse/atferd vil opptre • og hvilke konsekvens/alvorlighetsgrad det vil ha
- 64. Gratulerer med jubileum og Lykke til