1. Utviklingspsykologi.
• Faget Psykologi - vitenskapen om mennesket.
• Hvorfor vi gjør som vi gjør?
• Hvilke egenskaper mennesker har
• Hvorfor vi blir som vi blir?
•
• Hvorfor lære om psykologi?
• Kunnskap om mennesket. Menneskekunnskap
• Hva kjennetegner mennesket? ”På seg selv kjenner
• Hva skiller det fra andre? man andre.’

2. Utviklingspsykologi.
• Hva er utvikling?
• Det som skjer med alt levende mens det beveger seg framover i tid.
• Alle livserfaringer utvikler oss.
• Sensitive perioder – ’sårbare.’
• Arv og miljø. -- Barns utvikling er avhengig av arv og miljø.
• Miljø.
– Det vi vokser opp i, - omgivelsene våre.
• Arv.
– Det som ligger i genene våre – fra befruktningsøyeblikket.
• Øyefarge, hårfarge, kroppsbygging osv..

3. Psykologiske teorier.
• Gode og dårlige erfaringer fra barndommen.
• Faseteorier – deler utviklingen opp i perioder
eller stadium.
• Etter alder og / eller utviklingsområder.
– Fysisk, motorisk, sosialt, intellektuelt, følelsesmessing.
• Hver fase har sine særtrekk – eller sine
bestemte utfordringer!

4. Psykodynamisk teori.
• Sigmund Freud. (1856 – 1939) - Psykoanalysens far.
Lege, naturvitenskapsmann og senere terapeut.
Lystprinsippet.
• Menneske opplevde lyst, som var knyttet til forskjellige kroppsdeler
i ulike perioder i utviklingen.
Faseteori.
• Fasene har navn etter hvilket kroppsområde lyst - følelsen er
knyttet til.
---------------
• Freud mente at de behovene vi har er forankret i kroppen, - har
kroppslig forankring.

5. Freud:
• Alle handlinger har bestemte årsaker, - er basert på tidligere erfaringer.
• Årsakene kan ligge skjult, i underbevisstheten vår.
• Vi fortrenger det ubehagelige.
• Vi er født med en rekke drifter og behov. ( størst: seksualdriften.)
• Uten tilfredsstillelse – fortrenges dette, - og vi får dermed udekkede behov som
påvirker hvordan vi handler.
• Barndomsopplevelser er årsaken til vår spesielle måte å handle på.
• 5 utviklingsfaser:
• Oral stadiet, (munnen) – smake, kjenne og teste.(0 – 1 år)
• Anal stadiet, (endetarm – pottetrening). (1 – 3 år)
• Det falliske, (ødipale) – stadiet. Kjønnsorganer, kjønnsidentifisering.(3 – 6 år)
• Latensstadiet, - hvilestadiet. (6 – 12 år)
• Det genitale stadiet, (puberteten, fokus på seksualitet annet kjønn.)(12 år +)

6. ID
EGO
SUPER -EGO

7. Følelsesmessig utvikling, - psykodynamisk teori. ( Freud)
• Hvordan samspillet med voksne er gjennom disse ulikefasene,
bestemmer utfallet av utviklingen.
Den orale fasen. – (0 – 1 år)
• Lyst / ulyst – differensiert.
• Lystfølelse knyttet til munnen.
• Lyst = mett / varm. Voksne tilfredsstiller
barnets behov.
• Ulyst = sulten / våt. Barnet utvikler trygghet /
tillit.
• Grunnlag for godt samspill.

8. Mistillit.
– Behovene blir ikke ivaretatt.
• Apati, ikke god følelsesmessig utvikling.
• Voksnes evne og vilje til å ivareta barnets
behov.
• Dette er særdeles viktig for barnet.

9. Den anale fasen. – (1 – 4 år)
• Barnet vil klare seg selv. (selvstendighetstrening.)
– Hva er lov – og hva er ikke lov?
• Voksne må tilrettelegge for barns muligheter til å prøve seg ut.
• Være bevisst på reaksjonsmåtene på barns adferd.
• 3 år.
• Voksne setter større krav til barnet, men må være tilpasset barnets utviklingsnivå
• Det er viktig at vi opplever mestring, - tror på egne krefter / ferdigheter.
• Pottetrening / renslighetstrening.
• Dette er en særdeles sårbar fase for barnet.
• Er barnet fysisk modent? – utvikle lukkemuskler.
• Toalettrening må være en positiv ting.
• Voksne må være oppmerksom på signaler.(do – signaler)
• Barn som plasseres på potte eller helst toalett må få ros.
• Kjefting, straff, latterliggjørelse og hån må unngås!!

10. Fallisk fase – 4 – 6/7 år.
• Kjønnsorganene i fokus – kjønnsidentifisering.
• Sentral i forhold til lystfølelse.
• Fokus på å lære å forholde seg til andre.
• Regler og normer.
• Utvikler kjønnsroller.
• Spenningsforhold mellom far og mor.
• Det blir en type emosjonell konflikt, (Ødipal Elekra)
• Barnet identifiserer seg med den av foreldrene som har samme kjønn, -
går inn i sin egen kjønnsrolle.
• Uløste konflikter på dette stadiet kan føre til at et barn kan føle seg utilpass i et
senere stadium. Ifølge Freud kan barn utvikle mann/kvinne hat. – Seksuelle avvik.
– Mangelfull kjønnsidentitet. – Avstår/unngår fra sex. Dette kan være mulige
problemer, - ifølge Freud.
• Rundt 6 – års alder Ustabil følelsesmessig periode. Store humørsvingninger.

11. Emosjonell modenhet.
• Får litt mer livserfaring.
• Livet går litt opp og ned.
• Konflikter og frustrasjoner hører med.
• Må allikevel lære seg til å takle det på akseptable
måter.
• Dersom vi voksne er klar over disse
svingningene og ikke blir for kategoriske og
faste i reaksjonene våre, vil barnet komme
gjennom fasen på en positiv måte.
•

12. Latensperioden. – 6/7 – 13 år.
• Dette er en periode av stillstand.
• Det skjer ikke så mye.
• Det er en sosial modning.
• Følelseslivet er mer stabilt.
• Opptatt av venner, mer løsrivelse fra foreldrene.
• Vurderer seg selv opp mot vennene.
• Sammenligner seg selv med andre.
• Leker med samme kjønn.
• Sterkt ønske om å bety noe for andre.

13. Den genitale fasen – fra 13
år.
• Det er nå barnet lærer om seksuell tilfredsstillelse knyttet til kjønnsorganene og
voksenseksualitet. – de unge blir fysisk modne for seksualliv.
• Kjønnsforskjellen på gutter og jenter: gutter – på topp i tenårene.
• Jenter – etter 30 år.
• Vekst og utvikling skjer så fort at den unge nesten har problemer med å følge med.
• Stemmeskifte, hårvekst, organvekst, innvendig og utvendige forandringer skjer i
tenårene.
• Menneskets seksualdrift er sterk.
• Følelsesmessig løsrivelse fra foreldre, - man vil rett og slett bygge sin egen
identitet. (identitet i motsetning til rolleforvirring, - Erikson)
• De skal også funger sammen med andre.

14. FORSVARSMEKANISMER
Forsvarsmekanismer hjelper ego å håntere angst ubevisst:
• • Fortrengning: En prosess som involverer å holde en ide/impuls i det ubevisste.
• • Benektelse: Man nekter å tro at virkelige hendelser har skjedd - man
rekonstruerer.
• • Projeksjon: Å tilskrive noe truende i seg selv over på andre.
• • Rasjonalisering: Finne akseptabel men feilaktig forklaring på en
handling/hendelse.
• • Intellektualisering: Å tenke på trusler kaldt, analytisk og adskilt fra det
emosjonelle.
• • Reaksjonsdannelse: Å handle motsatt av det impulsene tilsier.
• • Regresjon: Tilbakevending til mestringsstrategier på et tidligere
utviklingsstadie.
• • Sublimering: Endringen av en id impuls til en sosialt akseptert handling.

15. ERIKSONS
PERSONLIGHETS-
UTVIKLINGSTEORI
15

16. Den emosjonelle, (følelsesmessig)
– utviklingen
• Alle følelser er OK, - men måten vi viser dem
på må tilpasses normer og regler.
• God utvikling starter med en trygg
følelsesmessing tilknytning til
omsorgspersoner. (tillit vs. mistillit – Erikson.)

17. Erik H. Erikson. (1902 – 1980)
• Erik Homburger Erikson (1902-1994) var en amerikansk
psykolog, med gener fra Danmark og Tyskland
• Kjent for ”menneskets åtte aldre”
• Teorien hans deler livsløpet til et menneske inn i perioder, og
er derfor en teori om personlighetsutvikling
• Regnes også som grunnleggeren av moderne identitetsteori
• Ble kjent med ”Freud” og utdannet seg til barneanalytiker.
• Utvandret til USA i 1933, ble professor v/Harvard University.
• Han arbeidet med barn og unge.
• Han laget en syntese.

18. Erik H. Erikson. (1902 – 1980)
• Psykoanalyse + sosial psykologi = helhetsbilde av barns sosiale og
emosjonelle utvikling.
•
• Barndommen bestemmer ikke alt som skjer videre i livet!!
•
• Iflg. Erikson:
• Hver fase i livet har sine utviklingskriser og utviklingsmuligheter.
•
•
18

19. Grunntrekk i hans teori:
• Mennesket er et sosialt vesen, og utviklingen er forutbestemt
av den beredskap mennesker har for å samhandle
• Samfunnet ”inviterer” og imøtekommer de anleggene for
samhandling som barnet har  opprettholdelsen av den
menneskelige verden
19

20. Eriksons livsløp:
• Livsløpet deles inn i 8 faser hvorav hver fase har et
karakteristisk personlighetsaspekt – et ”problem”
• Dette er ikke en trussel, men en ny dimensjon/perspektiv i
selvet. Får positive eller negative følger for utviklingen
• ”Krisen” fra hver periode vil alltid være med personen videre i
livet
20

21. De åtte stadiene:
• Spedbarnsalder – første leveår
• Tidlig barndom – 1-3 år
• Småbarnsalder – 3-6 år
• Skolealder – 6 år til pubertet
• Pubertet
• Ungdomsalder/tidlig voksen alder
• Voksen alder
• Sen voksen alder og alderdommen
21

22. 22
Eriksons 8 aldre
Livsperiode Positivt utfall Negativt utfall
Spedbarnsalder Grunnleggende tillit Grunnleggende mistillit
Tidlig barndom Selvstendighet, autonomi Uselvstendighet, skam/tvil
Småbarnsalder Initiativ Passivitet, skyld
Skolealder Dyktighet, flid Underlegenhet
Pubertet Identitet Identitetsforvirring
Ungdomsalder Vennskap, intimitet Isolasjon
Tidlig voksenalder Produktivitet Unyttighet, stagnasjon
Modenhet Personlig integritet Fortvilelse, selvoppgivelse

23. Spedbarnsalder:
• GRUNNLEGGENDE TILLIT ELLER MISTILLIT
• Det hjelpeløse barnet trenger en omsorgsperson – gjerne mor
i første omgang. Miljøet har MYE å si for utviklingen
• Tillit utvikles dersom barnet opplever at noen imøtekommer
dets behov
• I motsatt tilfelle vil barnet få en sosial grunnholdning preget
av tilbaketrekning og mistenksomhet
23

24. Tidlig barndom:
• SELVSTENDIGHET - AUTONOMI ELLER SKAM OG TVIL
• Barnets ego inntrer – ”vil gjøre det selv!”
• Må skapes en balanse mellom beskyttelse og hjelp slik at
barnet kan få en følelse av å være selvstendig
• Negativt utfall av fasen vil gi en grunnholdning av tom
skamfølelse, tvil og usikkerhet
24

25. Småbarnsalder:
• INITIATIV ELLER SKYLDFØLELSE
• Kjønnsrollene formes
• Superego: foreldrenes normer og verdier plantes i barnet 
moralsk oppdragelse
• Barnet utvikler skyldfølelse og får dårlig samvittighet når det
har gjort noe galt. I verste fall kan det gi følelse av nederlag og
skyld, og føre til passivitet.
25

26. Skolealder:
• ARBEIDSEVNE ELLER UNDERLEGENHET
• Barnet er kritisk til egne ytelser. Følelsen av anerkjennelse
knyttes til det å mestre eller produsere ting
• Omgivelsenes reaksjoner på prestasjonene blir avgjørende for
om barnet utvikler en følelse av kompetanse og dyktighet
eller av utilstrekkelighet og mindreverd
26

27. Pubertet:
• IDENTITET ELLER ROLLEFORVIRRING
• Den mest omfattende av alle periodene. Kroppslige endringer
må aksepteres. Man må finne seg selv – hvis ikke så ”mister”
man seg selv
• Personligheten prøves og stadfestes på nytt; nye tilpasninger
av ”gamle” erfaringer og perspektiver. Man oppnår sin
identitet
• Negativt utfall; rolleforvirring – føler ikke tilhørighet noen
sted
27

28. Ungdomsalder/tidlig voksen:
• INTIMITET ELLER ISOLASJON
• Utviklingen av evnen til intimitet omfatter evnen til å gi og
motta kjærlighet
• Isolasjon forekommer når nærhet oppleves som
skremmende, en personlig trussel – frykt for å miste seg
selv
28

29. Voksen alder:
• GENERATIVITET ELLER STAGNASJON
• Man møter en økende forpliktelse til å dra omsorg for de
personer, produkter og ideer som en har lært å sette pris på
• Lykkes en ikke i dette, havner en i selvopptatthet og
stagnasjon – ”null-vekst”
29

30. Sen voksen alder og
alderdommen:
• INTEGRITET ELLER FORTVILELSE
• Man ser på livet i et større perspektiv og godtar det som det
er/har blitt. Ser sammenheng og mening i det en har gjort og
vært
• Motpolen er frustrasjon og tomhetsfølelse over at livet har
gått fra en og at det nå er for sent å gå nye veier
30

31. Kognitiv teori , (intellektuell og
tankemessig utvikling)
• Jean Piaget. – (1896 – 1980)
• Individ og miljø påvirker utvikling.
• Alle av individets erfaringer blir bearbeidet.
• Vi lærer å bruke erfaringer i samsvar med viljen.
• Hvordan vi oppfatter verden.
• Hvordan vi lærer å forstå verden/samfunnet/virkeligheten stadig bedre.
• Mennesket har et behov for å forstå.
» Vi er ikke bare passive, men vi bearbeider inntrykkene og bruker dem aktivt til
stadig å forstå mer og bruke dem bedre.
• Mennesket er født med muligheter, (tidlig i livet – reflekser)
» Refleksene skaffer oss erfaringer
» Erfaringer skaffer oss stadig nye erfaringer.
» Erfaringene våre danner et mønster – kognitive strukturer.

32. KOGNITIV/KONSTRUKTIVISTISK TEORI
• Tankemessig utvikling, - et resultat av et
kontinuerlig samspill mellom gamle og nye
erfaringer.
• Kognitive strukturer bygges ut – det skjer stadig
utvikling av tanker og kunnskaper.

33. Den tankemessige utviklingen. – (kognitiv)
• Dette handler rett og slett om å tenke og løse problemer.
• Språkutvikling.
• Et begrep, - utsagn om noe eks ”snekke”
•
• Et mentalt bilde av tingen.
• Et bilde av tingens egenskaper.
• Hvordan den ser ut.
• Lydassosiasjoner.
• Kunnskap.
• Erfaring – opplevelser.
• Sansing.+ Persepsjon. + Hukommelsen. + Forestilling.
= Gir Begrepsdannelse

34. KOGNITIV/KONSTRUKTIVISTISK TEORI
• Adapsjonsprosessen:
• Tilpassning.
• Får erfaringer, bearbeider dem og gjør dem til sine egne.
– Assimilasjon:
• Tar ny kunnskap og legger til gammel kunnskap, (tilpasser
det nye til det gamle).
• Barnet tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har.
Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna.
Assimilasjonen driver barnets utforskning.

35. • Akkommodasjon:
• Omformer/tilpasser den gamle kunnskapen
(skjemaene) for å få den nye kunnskapen til å bli den
rådende.
• Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye
handlinger. Ex. Esset i kortstokken

36. Magne Jensen 2008 36
Likevekt
• Når barnet møter nye inntrykk som han/hun ikke forstår,
dvs. ikke får til å stemme med sine allerede etablerte
skjemaer oppstår det en ubalanse.
• Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke å løse kognitive
konflikter. Det er denne prosessen som driver utviklingen.

37. Magne Jensen 2008 37
UTVIKLINGSPROSESSEN
• Utvikling av det kognitive er en grunnleggende
livsfunksjon og en tilpasningsprosess
• Barnet søker å forstå verden
• Kunnskap blir konstruert av barn når de blir stilt overfor
ting og oppgaver de selv kan handle med
• Piaget skiller mellom operativ og figurativ kunnskap

38. Magne Jensen 2008 38
Utviklingsprosessen
• Den intellektuelle utviklingen skjer gjennom endring i de
kognitive strukturene mot stadig høyere grad av
abstraksjon i tenkningen.
F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en sinna
mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått
• Denne mentale tilpasningen bygger på de samme
prosessene gjennom hele livet:
Assimilasjon, akkommodasjon og organisering

39. Magne Jensen 2008 39
Utviklingsprosessen
• Ubalansen – kan oppstå spontant ut fra biologisk modning
eller erfaring
• Ut fra sin medfødte trang til indre likevekt søker barnet å
gjenopprette balansen ved å akkommodere
• Strukturene endrer seg gradvis gjennom tendensen til å
gjenopprette kognitiv likevekt

40. Magne Jensen 2008 40
Stadie-tenkningen
• Helhetlig omorganisering av barnets kognitive ferdigheter
gir grunnlag for å dele utviklingen inn i stadier med hver
sin karakteristiske tenkemåte.
• En kvalitativ endring i barnets tenkemåte
• Piaget mente at alle barn uavhengig av kultur går
igjennom de samme stadiene og i samme rekkefølge.
Dette betyr at senere stadier bygger på de tidligere.

41. Magne Jensen 2008 41
Stadiene
• Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
• Formell operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)

42. Magne Jensen 2008 42
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Barnets erkjennelse foregår gjennom sansning og
motorikk
• Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun kan se
og gjøre med tingene
• Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun kan
manipulere med indre representasjoner av ytre ting og
hendelser

43. Sansemotorisk periode 0 – 2 år.
Jean Piaget. - (4 fasene)
• Sansing + bevegelse = opplevelser.
• Reflekser er med på slik at barnet bruker sin egen kropp til å utforske omgivelsene.
• Barnet tilpasser kroppen sin til omgivelsene.
• En penn. – først å sutte på – se på den – teste ut – tegne med pennen.
• Barnet utvikler nye bevegelsesmønstre, - krabbe, heise seg opp, gå…
• Dette fører til stadig nye erfaringer.
• Samtidig med dette utvikler barnet hukommelsen bedre, og etter hvert som hukommelsen
utvikles kan barnet bruke erfaringene fra tidligere.
• 3 – 4 mnd – da kombinerer barnet ulike typer adferd.

44. Magne Jensen 2008 44
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire
erkjennelsesmessige kategorier objekt, rom, kausalitet
(årsak/virkning) og tid
• Først som handlingskategorier, etter hvert som
begrepskategorier
• Utviklingen av objektpermanens
• Barnets viten er knyttet til egne handlinger. Kan ikke løse
problemer i tanken alene

45. Ca 1år – objekt permanens.
• Å lete etter noe som de har hatt tidligere, etter hukommelsens bilde. Å vite / tro på
at ting eksisterer fortsatt selv om det ikke er synlig.
• 1 – 1,5 år – opptatt av hvordan ting påviker hverandre.
• Å eksperimentere med ting er spennende.
• Hvordan kan jeg selv påvirke omgivelsene?
• Redd for fremmende, begynner å gråte om de løftes opp – de påvirker situasjonen.
• Begynner å få forståelse av tiden, hukommelsen utvikles + aktiv utforskning av
omgivelser og ting rundt seg.
• Begynnende forståelse av årsaker/virkninger – se en ball trille om jeg slår til en ball,
også må jeg hente, osv…
• Bevegelsesområdet utvides, krabbe, gå. – dette kalles et utvidet erfaringsgrunnlag.
• Barnet vil i denne perioden få erfaringer med avstander.
• Barnet vil gjøre ting om og om igjen – gjentar ting. Er opptatt av å undersøke
tingenes egenskaper.
• Kan nå få en begynnende forståelse av begrepet ”vente”.(tid)

46. 2 års alder.
• Da vil barnet kunne løse problemer basert på hukommelse og erfaringer/ egne
opplevelser i nye situasjoner.
• De husker situasjoner og handlingsrekkefølge. Husker erfaringer ut fra konkrete
situasjoner.
• Viktig her er:
•
– Å tilrettelegge for allsidig stimulering av sansene.
– Vite hva som kjennetegner barns utvikling samt og støtte dette.
– Mot slutten av denne perioden utvikles barnets evne til å danne forstillinger,
(hukommelsesbilde) – dette danner grunnlaget for begrepslæring og
språklæring.

47. Magne Jensen 2008 47
Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Utvikling av symbolfunksjonen.
• Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og
hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan.
• I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter
situasjonen, f eks månen eller månene.
• Fra 4 års alderen - tenkningen er nært knyttet til den direkte
persepsjonen. Den er intuitiv.

48. Preoperasjonell periode. – 2 – 7 år.
--- pre = før – operasjon = i funksjon.
• Stadig nye erfaringer og begrepsforståelse gjennom egenaktivitet.
•
• Abstraksjon – å abstrahere --- en tankevirksomhet.
• Se likheter og ulikheter.
• Hvilke fellestrekk har ulike gjenstander. Biler har hjul, - det samme har en sykkel.
• Barnet har fått en forståelse for hva en gruppe gjenstander er.
– En gruppe gjenstander betyr i denne sammenhengen det som en gjenstand
har felles.
• Generalisering – gjør noe allmenngyldig.
– ”tar alle over en kam, - alt med fire hjul er bil”
• Differensiere. – må være konkret.
– En bil har motor, kan sitte flere inni enn på en sykkel.
– Hvilke egenskaper hører til akkurat den tingen barnet beskrevet.

49. • Barnet blir da i stand til å peke ut forskjeller på egenskaper en bil og en sykkel .
• Perioden kjennetegnes av en mengde inntrykk og erfaringer.
•
• Begrepsforståelse blir bedre.
• Ordforrådet øker.
• Alderen kjennetegnes likevel av mangelfull indre / logikk. ( mangler sammenheng i
tenkning)
• Svak utvikling når det gjelder samordning og opprydding av forestillinger og
oppfatninger, dvs. at mann ikke ser motsetningene i forestillingene.(en historie blir
til to helt ulike fortellinger fra barnemunnen.)
• Tankegangen er knyttet til konkrete opplevelser.
• En beskrivelse er delvis avhengig av at gjenstanden er tilstede for å kunne si noe
konkret

50. Magne Jensen 2008 50
Egosentrisk tenkning
• Barnet tenker det han/hun selv ser.
• Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar
utgangspunkt i seg selv og egen situasjon.
• Fjelltesten med dukke.

51. Egosentrisk tenkning
Å se ting ut fra sitt eget ståsted / synsvinkel.
Ser ikke andres synsvinkler. – en dukke som er vendt mot barnet, der vil barnet beskrive at
dukken ser det barnet selv ser. ( bak dukken)
Barnet er bundet av sine egne begrensninger i tenkningen.
Tenkingen er intuitiv.
Betyr at en ikke kan holde på flere dimensjoner samtidig, barnet ser på det som er
mest iøynefallende.
Et glass som er høyt og smalt vil virke mer fullt enn et glass som er lavt og bredt.
Ungen vil her konkludere med at det er mest vann i det høye selv om det er like
mye i begge – synet bestemmer.
Barnet har en begrenset evne til å tenke reversibelt. (tilbake til utgangspunktet)
Tenke en handlingsrekke tilbake til utgangspunktet

52. Magne Jensen 2008 52
Eksempler
• En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne
legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall
brikker.Et barn som er 3 – 5 år vil her trekke stutningen at det er
flest klosser i rekke b. pga at den rekken er lengst.
Ser på det som er mest iøynefallende, og trekker sine
slutninger ut fra det barnet ser.

53. Barn mellom 3 – 5 år.
• Vannglass – A og B like store glass og like mye
vann, heller vann fra A over til glass C som er
lavere, men bredere. Barnet vil si at det er
mest vann i glass B og minst i C, fordi han
bruker det mest synlige, høyden på vannet,
som vurderingsgrunnlag.

54. Magne Jensen 2008 54
• Animisme (resultat av egosentrisme,
døde ting er lik en selv, de slår seg,
sover etc)
• Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu
tankerekkene)
• Klarer ikke å konservere
Flere kjennetegn ved førskolealderen

55. Magne Jensen 2008 55
Konkret-operasjonelt (7-11 år)
• Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt
• Konkret - kun ved tingene foran seg at barnet klarer å
kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger
• Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret
materiale

56. Konkretoperasjonelle perioden
• Barn kan her resonere.
• Barn kan desentrere,(ser ting fra andres synsvinkel).
• Samarbeids moral.
• De samme reglene gjelder selv om den ytre
situasjonen endres.
• Likhet og rettferd.

57. Konkretoperasjonell periode
7 – 11 år.
• (Konkretoperasjonell vil si at barnet har konkrete tankeoperasjoner.)
• Tenkningen er bundet av konkrete ting/hendelser.
• Autentiske og autoritative erfaringer.
• Barn trenger støtte av konkrete ting for å kunne tenke om tingene/hendelser.
• Et barn lærer mest av å se eller kjenne på kroppen selv hva oppgavene forteller.
• Autoritative erfaringer vil si at men overtar erfaringer andre har gjort.
– I denne perioden kan barn lære av det andre har erfart.
• Begynner å bli mer objektive, (kan lære mer av å kun observere) – barna får større
forståelse for omverdenen.

58. Formaloperasjonelt stadiet. 11 år og oppover.
• Barn vil her ha økte krav om rettferdighet.
• Barn kan tenke om tenkte ting, - hypotetisk tenkning.
• Finne forklaringer på andres adferd, - unnskylde umoralske
handlinger.
• Finne formildende omstendigheter, er i stand til å ha et mer
nyansert rettferdighetsbegrep. – tar individuelle forutsetninger i
betraktning.

59. Formaloperasjonell periode
(fra ca 11 år)
• Kan nå løsrive seg fra konkrete gjenstander og hendelser.
• Nå kan barnet tenke logisk om abstrakte, (tenkte) – situasjoner.
• De tar ulike muligheter og teorier i betraktning.
• Tenke om tenkte ting .Ser ting fra ulike vinkler.
• Utvidet forståelse for tid, (historie) - og rom. (geografi)

60. • Tenkningen blir stadig mer målbevisst, eller logisk.
• Barna kan utføre logiske handlinger på det indre plan.
• Tankeoperasjon.
• Barn må til en viss grad ha konkret støtte.
• Ungene kan i denne perioden/alderen kunne tenke reversibelt.
• Tenke tilbake til utgangspunktet.
• Barn i alder 7 år kan forstå at en mengde er noe stort eller lite.
• Barn i alder 8 år kan forstå at vekt kan vurderes.
• Barn i alder 9 – 10 år kan forstå at volum har en betydning.
• Uavhengig av ytre form i alle tre ovenfornevnte setninger.
• De kan konversere om at det betyr noe, de må ikke vise det.

61. Magne Jensen 2008 61
Formelt-operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
• kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene
blir formal logiske.
• kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og
trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte
antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning.

62. • Evne til å systematisere og klassifisere i overordnede og underordnede kategorier.
• Setter i båser eller grupper.
• I denne gruppen, (spesielt i 7 – 9 år) – er barna fortsatt bundet i konkrete ting for å kunne
systematisere og klassifisere.
• Læring i denne alderen øker ofte hvis en bruker konkrete hjelpemidler, - penger,
tommestokk, kuleramme.
• Læring og forståelse kjer gjennom konkrete arbeidsoppgaver.
• I denne alderen er barn veldig opptatt med å prøve å finne ut hvorfor ting henger sammen,
årsak og virkninger… spørsmål på spørsmål.
• Barn omtolker verden /virkeligheten slik at den passer med egen oppfatning. (en type
skrytealder.)

63. • Barn trekker noen logiske slutninger som er
basert / knyttet til konkrete ting / situasjoner.
• Barn i denne alderen tenker reversibelt
(baklengs)
• De kan konversere mengde, vekt og volum.
• De kan systematisere og klassifisere.
• Barn er mer nøktern innstilling til livet, - men
vet ofte best selv.

64. Magne Jensen 2008 64
Formelt-operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
• Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en
systematisk måte
• Det er nettopp denne evnen til reell
”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det
formelt-operasjonelle stadiet
• Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den
kognitive utviklingen

65. Magne Jensen 2008 65
Formelt-operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
• Tenkningen blir mer avansert og kompleks også etter 15
år men bare økt kunnskap, ikke kvalitative endringer i den
kognitive strukturen
• Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne,
manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur

66. Magne Jensen 2008 66
Kritikk av Piaget
• Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver
frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i
omgivelsene.
• Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de
sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial
interaksjon.
• Utelater mening og motivasjon som betydningsfullt ved
oppgaveløsning.

67. Kritikk av Piaget
• Lite opptatt av miljøets betydning for barnets utvikling.
• Lite opptatt av mellommenneskelig kommunikasjon i læringssituasjoner.
• For fokusert på individet alene, ikke i samspill med andre mennesker.
• Et godt pedagogisk prinsipp fra Piaget:
• Barn lærer best ved å være i egenaktivitet.
• Ved handling og utprøving tilegner barnet seg kunnskap nye
erfaringer.

68. Magne Jensen 2008 68
PIAGETS TEORI -OPPSUMMERING
• Teorien handler om oppbygging av kunnskapsstrukturer
gjennom tilpasning
• Dette skjer gjennom konkrete fysiske handlinger som blir
internaliserte
• Språklig påvirkning har liten betydning
• Handling med ting i stedet for sosial samhandling

69. Magne Jensen 2008 69
Piaget - Pedagogiske konsekvenser
• Operativ kunnskap kan ikke formidles direkte fra lærer til
elev
• Hver elev må selv bygge opp sin egen kunnskapsstruktur,
kognitive skjemaer
• Prosessen krever aktivitet
• Læreren ikke bare formidler - i like stor grad tilrettelegger
• Læreprosessen: Ledet selvutvikling

70. Den motoriske og sansemessige
utviklingen.
• Barn er i bevegelse hele tiden.
• Fysisk.
– Kropp.
• Motorisk.
– Bevegelser, kroppsholdning, balanse.
• Kontrolleres gjennom nerveimpulser,
(sentralnervesystemet).
• Omtales som fysisk – motorisk utvikling.

71. Fysisk – motorisk utvikling:
• Dette er grunnleggende for all utvikling.
• Alle utviklingsområdene spiller sammen.
• Bevegelsesevnen:
• Skaper oppfattelse av egen kropp.
• Gjør at man kan uttrykke seg.
• Avreagere følelsesmessig.
• Kommunisere.
• Motorisk utvikling.
• Bevegelse.
• Kroppsholdning.

72. To hovedområder
• Grovmotorisk.
• Alle store kroppsdeler, kroppsholdning.
• Finmotorisk.
• Alle fine bevegelser, hender / fingre, øye – hånd
koordinasjon. Bevegelse av taleorganer.

73. Reflekser
• Grunnleggende motorisk utvikling har utspring
i medfødte reflekser.
• En refleks.
• En ufrivillig og ubevisst bevegelse utløst av en
bestemt påvirkning.
• Noen reflekser forsvinner.
• Manglende reflekser, (medfødte) – er et tegn
på feilutvikling – reflekser blir værende.

74. Griperefleksen:
• Griperefleksen aktiviseres når et aller annet
påvirker håndflaten.
• Lukker fingrene rundt det som berører håndflaten deres.
• Refleksen forsvinner etter ca 2 – 3 mnd.
• Den går over fra å være ubevisst til å bli bevisst, -
viljestyrt.
• Tommel og fingergrep utvikles, pinsettgrepet.

75. Grovmotorisk utvikling.
Utviklingen skjer i et bestemt mønster.
Utviklingen skjer med kontroll ovenfra og nedover.
2 -3 mnd, kan barnet løfte eller holde hodet oppe selv.
4 mnd. kan barnet å sitte med støtte.
6 – 7 mnd. kan barnet sitte uten støtte.
8 – 9 mnd. kan barnet krabbe.
12 – 13 mnd. – går barnet.
Innenfra og utover.
Fra kroppens midtlinje.
Skuldre, albue, håndledd, fingre.
• Bevegelsene blir stadig mer samordnet.
• Barn trener opp motorikken.
• Blir mer presise med alderen.

76. Utviklingstrinn
• 4. års alder:
•
• Veldig grovmotorisk periode.
• Sykle, hoppe, balanse, hinke, klatre, løpe, utforsker kroppsmuligheter.
• God kontroll og beherskelse over kroppen.
• Mestringsopplevelser – selvbilde.
•
•
• 6. års alder:
•
• Vekstfase, - armer og bein blir lengre.
• Tilbakegang i de motoriske ferdighetene, - klossete.
• Må bli kjent med den nye kroppen. – beherske på nytt.
• Veldig fysisk aktive, - de må få anledning til å bli kjent med kroppen.
•
• 1. klasse: - motorisk uro.

77. Finmotorisk utvikling

78. Finmotoriske aktiviteter
Finmotoristiske aktivitet. – 4 – 5 års alder -Klippe,Sy.Perle.
6 års alder, da vil barnet ha litt tilbakegang i finmotoriske
ferdigheter.
7 års alder – finmotorikk utviklet - Former bokstaver og tall.
9 års alder, - jevne bokstaver.
Penskrift. Høyre og venstrehåndsdominans. --- rundt 10 % er
venstrehendte.
2 – 3 års alder, – kan vise håndpreferanse.
5 – 6 års alder, - håndpreferanse er stabil

79. Den sosiale utviklingen
• Vi lærer sosial adferd gjennom erfaringer.
– Et barn kan komme i en situasjon der det utfører en gal handling.
• Stjeling – ødelegge noe – frekk med mer..
• Her kan det være rett å gi barnet en passende konsekvens slik at barnet ser og
erfarer at dette ikke var så lurt.
• Barnet tar noe fra butikken.
• Da vil det være svært riktig og viktig å ta barnet med tilbake til butikken for å selv
måtte levere gjenstanden tilbake. På den måten kan barnet ”gjøre opp for seg” og
se at handlingen fikk en ubehagelig konsekvens.

80. Hva er grunnlaget for god sosial og emosjonell
utvikling?
–Grunnlaget kommer gjennom den
kunnskapen barnet tilegner seg gitt fra
familie og de som barnet omgåes. – regler,
verdier, - positive opplevelser for barnet. Og
negative gitt på en slik måte at barnet tar
lærdom av det på en positiv måte.

81. Prososial utvikling.
• Riktig adferd er den som kan oppfylle egne ønsker.
– Barnet hjelper andre på en helt enkel måte, - flere om å fylle en bøtte, -
hjelpe mor og far i hjemmet. Morsomme ting for barnet.
– Barn handler for å få reaksjoner. – se på meg, - rydder rommet sitt, forventer
skryt. Har her fått en egenoppfattning av at det kan vanke en positiv
opplevelse / belønning etter å ha funnet på og gjennomført noe på eget
initiativ.
– ’Slikt kan du ikke si’ – ’det har mamma og pappa sagt..’ barn kan ofte komme
med irettesettende strofer ovenfor andre unger, de vil gjerne være den som
har innrettet seg etter regler, normer og lover. De er opptatt av å fordele
skyld og skryt.
– Det er større glede i å gi enn i å få – dette og andre ordtrykk kan være med
på å gi barnet tanker om at det vil glede andre. – gi en klem, og få en tilbake –
smil, og få et smil tilbake. Utviklingen hit kommer an på barnets alder og
miljøet ungen har rundt seg. Pluss ikke minst familien.

82. SOSIALE STADIER
– Det ikke sosiale stadiet…
– … kjennetegnes gjennom det stadiet i livet der barnet ikke kan være i stand til
å forstå at det må tilpasse seg ovenfor andre. – ego nivå, det forstår ikke at
det forventes ting av seg eller at barnet må tilpasse seg under regler. 0 -3 år.
•
– Det egosentriske eller presosiale stadiet er på barnets 3 – 7 års alder.
– Her bestemmer barnet at det skal være sammen med andre, men at barnet
oppfatter seg selv i sentrum. Det kan være at barnet vil ha grenser og klare
regler gjennom å være egen og i det vi kaller trassalder.
•
– Stadiet for sosial utforskning.
– Perioden i barnets oppvekst der det først blir klar over at det faktisk er nyttig
og hensiktsmessig med regler, lover og normer.
•
– Stadiet for bevisst organisering av sosiale kontakter.
– – de unge kan leve i samsvar med andre samtidig som de fungerer som
selvstendig individer med egne meninger.

83. Sosial og prososial.
– Hvordan lærer vi å bli sosial?
– Gjennom foreldre som gir barnet av sin egen erfaring.
– Et smil gir et smil, høflighet, (takke for maten, neie, bukke) –
– Signalene fra andre vil være et signal om at det er gode valg
du, (barnet) – har gjort.
– Hva er prososial adferd?
– … er handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være
til nytte for andre mennesker.

84. – Positiv handling.
» En handling som er til nytte, - rent generelt. (spiser is, og
automatisk kaster pinnen.
– Prososial handling.
– Du hjelper noen uten å forvente noe tilbake, - kanskje kun et
lite takk.
– Altruistisk handling.
– Å være hjelpsom alltid. Man bare er sånn. Den hjelpsomme
adferden er blitt en del av en selv slik at man er blitt en som
alltid stiller opp. – en positiv person.
•

85. Moral og etikk.
• Etikk.
• Verdiene som ligger bakenfor.
• Læren om det gode.
• Læren om rett og galt.
• Moralen.
• Hvordan vi handler.
•
• Et internalisert system av vurderinger som styrer handlingene våre og som gjør at
vi kan bedømme egne og andres sosiale handlinger. (internalisering = gjøre til vårt
eget.)
• Moral læres gjennom å imitere andre samt å observere dem.
• Vi lærer også gjennom å se konsekvensene som andres handlinger får.
• En del av sosialiseringen vår. (sosialisering = å tilegne seg normer og regler.)

86. • Læring av moralsk adferd er en viktig del av oppdragelsen.
• Denne læringen tar tid.
• Moralsk adferd læres i samspill med andre.
•
• Ulike tilnærmingsmåter for hvordan moralsk utvikling skjer.
• Fokus på moralsk adferd.
• Følelsesmessing side av moral, evne til å føle skyld. (Freud / Erikson)
• Kognitiv side, (Piaget) – kunnskaper / tenking påvirker handlingsmønster.

87. Læringsteori.
• Moralsk adferd er lært.
• Barn befinner seg på ulike moralske stadier.
– Undersøkes ved å skape ulike fristelsessituasjoner.
• Hva vet vi?
• Ærlighet er ikke alltid en stabil del av en personlighet.
• Det er vanskelig å si at noen alltid er ærlig
• Ærligheten er situasjonsbetinget.
• Faren for å bli oppdaget, selvfølgelig er her unntak.

88. • Det er bare en viss sammenheng mellom moralsk kunnskap og moralsk
adferd.
• Situasjonsbetinget.
• Mange mener at det ikke er mulig å se sammenhenger mellom moralsk
adferd og moralsk utvikling.
• Adferden vår har stort sett med de ytre forholdene å gjøre.
• Selv om det ikke kommer noen ytre konsekvenser ut fra våre handlinger,
kan vi fortsatt føle skyldfølelse

89. • Moral og skyldfølelse.
• Freud – personligheten vår er del i tre deler.
• Lystprinsippet.
Id
– Umiddelbar tilfredsstillelse. ego
– Rask oppnåelse av behov. superego
– Ikke opptatt av konsekvenser.

90. Fornuft.
• Logikk.
• Rasjonalitet.
• Ego styrer id.
• Regler må følges og behov må utsettes.
• Barnet møter påbud fra voksne og innretter seg etter dette.
• Samvittigheten vår er lært og utviklet i samspill med foreldre.
• Etter hvert så utvikler vi vår egen moral, - krav om handlemåte internaliseres.
• Superego vurderer tanker, handlinger og ønsker.
• Hvis de indre kravene er sterke nok, så handler du moralsk selv om du ikke blir
observert eller at handlingene dine ikke får konsekvenser.
• Bryter du kravene fra superego, gir dette dårlig samvittighet.

91. • Ideal – jeget.
•
• Krav og idealer som har blitt mine egne.
•
• Samvittigheten.
•
• Der er når vi bryter disse kravene og idealene.
• Når vi handler i strid med forbud og påbud knyttet til ideal jeget.
•
• Utvikle i samspill med personer som står deg nær.
•
• Voksen belønner, straffer eller gir konsekvenser for riktig og gal adferd i
oppdragelsen. (styrke ideal jeget.)

93. Moral og tenkning.
• Utvikling av begrepene rett og galt.
•
• Heteronom moral 4 – 8 år (knyttet til ytre formål, og gjenspeiler normer hos
voksne.)
•
• Vurderer handlingen etter resultatet, uavhengig av motivet.
• Effekten av handling blir vurdert.
Moralsk realisme.
• ”Å være snill er å være lydig” – mener barn at voksne mener.
• En handling er gal fordi en blir straffet.

94. • Immant rettferdig. – straff er knyttet til handling.
• Straff er knyttet til handling, noe man har brakt på seg selv.
• Barn ser ikke sammenhengen mellom straff og læring.
• Autonom moral – 7 – 8 år.
• Egne moralske begrunnelser og begreper.
• Mindre avhengig av voksnes vurderinger.
• Barnet vurderer selv,
• Situasjoner.
• Handlinger.
• Konsekvenser.
• Man fortjener ikke straff hvis man er uheldig.
• Kan nå vurdere hensikten bak handling.

95. Lawrence Kohlbergs undersøkelser.

96. Konvensjonelt nivå

97. Prinsipielt nivå.